Barnehagen: Gi de ansatte tid og tillit

Barnehagen må prioritere tillit framfor målstyrt læring

Barnehagen må prioritere tillit framfor målstyrt læring

Som politiker vil jeg gi ansatte og pedagoger i barnehagen mer tid og tillit. Som far for en fireåring har jeg allerede sett at de trenger og fortjener begge deler.

Denne uken leverte jeg minstejenten i barnehagen for første gang. Det ble som forventet en del tårer. Jenten min gråt også, men jeg visste av erfaring fra storebroren at hun er i de beste hender. Jeg var også i de beste hender. Da hun hadde tørket tårene fikk jeg tilsendt et bilde fra barnehagen som gjorde klumpen i magen litt mindre.

Viktigst at barna har det bra

Jeg vet at hun vil få det bra i barnehagen, og det er det viktigste for meg som far: At barnehagen ikke bare er en oppsamlingsplass mens vi er på jobb. Jeg vil at barna skal være trygge, føle omsorg, oppleve at de blir sett og forstått som den de er, og at de finner seg til rette sosialt.

Jeg har tenkt med gru på et mulig utfall av en øvelse. Hva hvis de ansatte i en barnehage blir spurt om hvilke barn de føler de har en ekstra god kontakt med? Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort om jeg fant ut at ingen av de barnehageansatte følte de hadde spesielt god kontakt med mitt barn, men jeg vet hva jeg som politiker ønsker å bidra med for at alle barn skal kunne ha voksne rundt seg de har god kontakt med. Jeg vil gi de ansatte tid og tillit.

Læring et virkemiddel, ikke et mål i seg selv

Læring gjennom lek er viktig, men jeg liker ikke at det er blitt et mantra. Skal egentlig læring være målet, og lek virkemiddelet? Hos meg kommer trygghet først, foran omsorg, lek og sosialisering. Læring henger selvsagt sammen med de nevnte, men som selvstendige mål for barnehagen havner det bak. Derfor reagerer jeg på at stadig flere omtaler barnehagen i vendinger som får det til å høres ut som første steg på veien til å bli en god og produktiv skattebetaler. I en slik verden forstår jeg at noen mener vi trenger rapporter og kartlegging. Da må vi jo sikre oss at de ender opp som «ordentlige folk», som brannmestere, bakere eller sirkusdirektører, ikke røvere.

Men skal vi ikke være ganske kalde kynikere for å trenge vikarierende motiver for å gjøre barnehagen best mulig for barna? Kan vi ikke bare gjøre at barna har det bra, fordi de er barn? Heldigvis er barnehagene i Bergen av god kvalitet, men vi vil gjøre dem enda bedre. Det gjør vi ved å gi de ansatte tid til å kjenne barna inn og ut, og ved å gi dem tillit til at de bruker den tiden til det beste for barna.

Venstre ønsker færre rapporteringskrav

Vi gir tid og tillit ved å redusere kommunale rapporteringskrav, kutte ned på kartleggingsverktøy og sikre nok ansatte og pedagoger i barnehagen gjennom en bemanningsnorm. Vi gjør det ikke ved å sette målstyrt læring som førsteprioritet for barnehagene, ha høye rapporteringskrav for å følge opp målene, og bruke tid og millioner på kartlegging for å finne ut om barna har normal læringskurve.

Jeg er selvsagt opptatt av at barna mine lærer det de bør, men vi må kunne stole på at de ansatte er kompetente, og at de har så god kontakt med barna at de oppdager om fireåringen «bruker språket relevant i forhold til situasjon», som det heter i kartleggingsverktøyet TRAS. Skjemaeksperter er vel og bra, men det gjør de ikke bedre til å se det unike ved hvert enkelt barn. Jeg vil for all del ikke ha en ansvarlig voksen som vet hva som skal til for å score «delvis» på om barnet forstår negasjon i innføyde setninger, men samtidig ikke vet når mitt barn bør ta seg en tur på do, bli hjulpet inn i en rollelek eller bare trenger en ekstra god klem.

Som politiker vil jeg gi ansatte og pedagoger mer tid og tillit. Som far for en fireåring har jeg allerede sett at de trenger og fortjener begge deler.

Per-Arne Larsen
3. kandidat for Venstre i Bergen

Innlegget er publisert hos Dagbladet her.

Viktigst: Barna våre

For meg som politiker er barna, og barns beste, det viktigste. Å alltid tenke på hva som er best for barna er noe vi burde bli flinkere til.

Åsane Tidende har en spalte hvor de spør utvalgte personer om hva det viktigste akkurat nå er. Da jeg ble spurt synes jeg derfor det var enkelt å svare: Barna våre. Det er ikke bar viktigst akkurat nå, det er alltid viktigst. Og det får konsekvenser for den politikken jeg mener vi skal føre. Her er det jeg skrev til Åsane Tidende:

Barns beste

Vi skal sørge for å gi barna en tryggest mulig oppvekst i gode nærmiljø, og vi skal gjøre vårt for at vi etterlater en bærekraftig by, land og jordklode til den oppvoksende generasjon.

Det viktigste akkurat nå er barna. Det gjelder enten det er mitt eget nærmiljø på Rolland, eller om vi snakker om Åsane, Bergen, Norge eller verden. Vårt mål må være å skape både en god oppvekst og en god fremtid for barna våre.

Satser på oppvekst og miljø

For meg, og oss i Bergen Venstre, betyr dette at vi skal satse på to områder: Oppvekst og miljø. Vi skal sikre gode oppvekstvilkår i trygge og stimulerende nærmiljø, og vi skal skape en grønn og bærekraftig by, med frisk luft å puste i og god samvittighet for jordklodens klimaregnskap.

Gode nærbarnehager

Noe av det viktigste i mine øyne er å skape komplette bydeler, slik at det er mulig å både bo og jobbe i Åsane. Og jeg synes ikke det er godt  med et mål om at barna skal gå i barnehage i egen bydel. Åsane er stort, og vi i Venstre vil jobbe for at barna skal få tilbud i sin nærmeste barnehage. Dette vil være bra for miljøet, og det vil være bra for barna som kan være mer med foreldrene sine.

 Mer enn et oppholdssted

Jeg synes barnehager er noe mer enn et oppholdssted mens foreldrene er på jobb. En barnehage skal være for barna. De skal være trygg og kunne utfolde seg i fri, kreativ og stimulerende lek. Det viktigste for å sikre dette er det pedagogiske personalet, og de må bruke tiden sammen med barna og ikke på rapportering og kontroll. Vi må gi de tid til å se hvert enkelt barn, og skape den tryggheten de trenger. Da trenger vi minstekrav til antall ansatte og pedagoger i barnehagen.

Fattigdom er ikke barnas feil

De fleste barn har det bra i Norge i dag, men ikke alle, og jeg mener vi politikere skal måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. Det er aldri barnas feil at de er fattige. Barn skal for eksempel ikke miste barnehageplassen som straff for at foreldrene ikke kan betale. Vi trenger gratis kjernetid og differensierte satser i barnehagen, og innteksgradere barnetrygd med mer til de som trenger det mest. Dette er to av Venstres 35 tiltak for færre fattige barn.

Flere arenaer for lek og aktivitet

Aktivitet er viktig for barn, og idrett skaper trivsel, sosialt nettverk og folkehelse. Det er derfor viktig å sikre gode forhold for breddeidrett og legge til rette for mest mulig uorganisert aktivitet. På barnas premisser! Vi trenger flere arenaer for lek og aktivitet i Åsane, som flere ballbinger, skateparker, trampoliner, klatrestativ og hinderløyper, og bygge videre på suksessen med «Åpen hall» i idrettshaller ved å åpne enda flere haller og gymsaler for slik aktivitet. Spesielt nord i Åsane må vi bygge ut dette tilbudet.

 Grønn, urban og aktiv bydel

Det er ingen motsetning mellom et Åsane i sterk, urban vekst, og et Åsane med gode bokvaliteter for barn, en aktiv befolkning og trygge, grønne rom. Vi trenger skoleveier som er tilrettelagt for sykling og gåing, og når vi bygger Åsane større må vi bygge flere turstier og samtidig ta vare på snarveiene, lekeplassene og de blågrønne strukturene med elver, vann, badeplasser og friluftsområder.

De store pengene på de viktigste oppgavene

For å få til alt dette må vi ha barnas beste som overordnet prinsipp, vi må tenke lengre og vi må prioritere de store pengene til de viktigste oppgavene. Vi skal satse stort på barnehage og skole, men dette er allerede det dyreste en kommune gjør. Vi må dermed ha folkevalgte som tør å prioritere i stedet for å smøre pengene tynt utover.

barnas beste

 

Barnehageplass der folk bor!

Det må være et mål at de som ønsker det, skal få barnehageplass så nærme hjemmet som mulig, ikke bare i den bydelen de bor» sa jeg da jeg kommenterte barnehageplanen i bystyret. Jeg fremmet på vegne av Bergen Venstre flere merknader til planen. En av de bekrefter og utvider flertallet vi fikk i høstens budsjettforhandlinger om å jobber for at Bergen skal tilby barnehageplass fra barnet er ett år, uavhengig av når på året de er født.

Her kan du se talen jeg holdt i bystyret, og under kan du lese hele talen og alle våre merknader:Barnehageplass og barnehagepolitikk i bystyret

 

Først vil jeg takke for en interessant og god kvalitetsmelding. Det er åpenbart at det blir gjort my godt arbeid i og med barnehagene i kommunen. Det blir systematisk arbeidet med økt kvalitet, men som saksutredningen selv slår fast har ikke barnehagene de samme målbare resultatene for kvalitet som skolen har. Det mener vi på mange måter bare er bra. Barnehage er ikke skole, og må beholde sin egenart der barns lyst til å lære først og fremst blir stimulert gjennom fri lek.

Det pedagogiske personalet er den viktigste faktoren for et godt, trygt og stimulerende miljø for barna i barnehagen. Det er viktig at de voksne får bruke mest mulig av tiden sin sammen med barna, og ikke til administrativt arbeid. Derfor mener Venstre at byrådet må sørge for at bruken av observasjonsverktøyet TRAS ikke går på bekostning av det pedagogiske nærværet i barnehagene.

Venstre har lenge ment at verken dagens regelverk om rett til barnehageplass, eller forslag om to årlige barnehageopptak er gode nok løsninger for barnefamilier eller barna selv. Derfor har vi tidligere fremmet et privat forslag om en utvidet rett til barnehageplass fra barnet fyller ett år. Dette ligger inne i budsjettavtalen som Venstre, KrF og Byluftlisten inngikk med byrådspartiene i desember i fjor. Vi er glade for at også Arbeiderpartiet nå er med på en fellesmerknad som bekrefter avtalen fra budsjettforliket.

En utvidet rett til barnehageplass samsvarer mye bedre med reglene om fødselspermisjon, og tar familiene og barna sine ulike behov på alvor.

Bergen har i flere år oppfylt lovens krav til barnehagetilbud, men mange barn får tilbud om barnehageplass langt vekke fra både hjem og foreldrenes arbeidsplass. Derfor mener Venstre at vi dessverre fremdeles er et stykke fra målet. Flere bydeler strekker seg over et stort geografisk område, og det må være et mål at de som ønsker det, skal få barnehageplass så nærme hjemmet som mulig, ikke bare i den bydelen de bor.
Venstre mener det bør bygges ut flere barnehageplasser, og ber om informasjon om tomter der det tidligere var barnehageparker, med sikte på å etablere nærmiljøbarnehager med noe reduserte krav til infrastruktur.

Ordfører,
For Venstre er det avgjørende at ingen barn mister tilbudet om gratis kjernetid, og ber byrådet fjerne kravet om aktivitetsplikt for foreldrene. Barna skal ha tilbud om gratis kjernetid fordi dette er viktig for barna, ikke som belønning for at foreldrene tar norskkurs. Hensynet til barna er viktigst for Venstre.

Behandling av saken og merknader:

Venstre stør innstillinga, samt tilleggsforslag 1,2, 4 og 5 frå Arbeidarpartiet og merknad 1 frå Ap. Venstre fremmar følgande merknader:

Merknad 1
«Bystyret ber byrådet sørge for at bruken av observasjonsverktøyet TRAS ikke går på bekostning av det pedagogiske nærværet i barnehagene. Verktøy for observasjon og/eller kartlegging i barnehagene skal ikke medføre at arbeidsinnsats flyttes fra tiden de ansatte bruker med barna, til administrativt arbeid.»

(NY) Merknad 2
«Det skal være en langsiktig målsetning at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass så nært hjemmet som mulig, ikke bare i den bydelen de bor i. Bystyret ber byrådet supplere fremtidige kvalitetsmeldinger og nye planer for barnehageutbygging med informasjon om hvor mange søkere som får tilbud om barnehageplass i nærområdet.»

(NY) Merknad 3
Bystyret mener den langsiktige løsningen på denne utfordringen ligger i bosetningspolitikken i Bergen, og understreker igjen viktigheten av å spre kommunale boliger der blant annet flyktninger og asylsøkere ofte blir bosatt og unngå at disse konsentreres slik det er gjort i det aktuelle området for prøveprosjektet

(NY) Merknad felles med Arbeidarpartiet
«Bystyret ber byrådet ved rullering av barnehageutbyggingsplanen ha som mål at Bergen kommune kan tilby en utvidet rett til barnehageplass for ettåringer.»

Barnehage der folk bor

Mens vi venter på dyrepoliti

I dag har jeg holdt en appell på Torgallmenningen på til NOAHs markering for dyrepoliti. Her er hva jeg uttalte til BA i den forbindelse, og under kan deres se appellen jeg holdt:

Per Arne Larsen, nestleder i Bergen Venstre, mener det må mer koordinering til, slik at mattilsynet, politiet og helsevesenet i større grad samarbeider om å oppklare dyreplageri. – Derfor ønsker vi en egen dyrevelferdskoordinator i Bergen, sier han. Foto: RUNE JOHANSEN, Bergensavisen

Venstre mener dyr har en verdi i seg selv. Dyr er levende individer som deler de samme sanseinntrykkene som mennesker. De kan føle frykt, stress og smerte. Dyr skal derfor behandles med respekt. Husdyrhold skal ta hensyn til dyrenes naturlige adferd og behov. Dessverre er det ikke alltid slik, og ofte ser vi dyr utsatt for grusom behandling, mens mange dyrearter er truet. Derfor mener jeg det er klart at vi må ha en enhet som er bedre i stand til å følge opp slik kriminalitet enn vi har i dag.

Siden så mye bra allerede er sagt om behovet for dyrepoliti, tenkte jeg å nevne at mens vi er avhengig av både bedre lovverk og at dyrepoliti vedtas av stortinget, er det mye vi kan gjøre lokalt mens vi venter utålmodig. I disse dager jobber byens politikere og partier med sine program for neste lokalvalg. Jeg ser ingen grunn til at disse ikke skal handle om dyrevelferd.

Vi i Venstre foreslår nå at Bergen skal være en foregangskommune når det kommer til å ta lokalt ansvar for dyrevern og dyrevelferd. Det ansvaret ingen tar nasjonalt, bør vi ta lokalt. Noe av det viktigste byen kan bidra med for dyrevelferden er å sikre at det finnes et apparat som kan forebygge, oppdage og forfølge dyremishandling, og selvsagt hjelpe de mishandlede dyrene. Det er ikke tilfredsstillende at det eneste tilbudet til dem som oppdager dyr som lider, er at de kan kontakte en veterinær som kan avlive dyret på statens regning.

Bergen Venstre ønsker å bidra til å etablere et lokalt ressurs- og kompetansesenter for dyrevelferd i Bergen. Senteret må ha stor kapasitet, og sentrale dyrevelferdsfunksjoner som dyrevelferdskoorinator og permanent veterinærvakt legges dit. Senteret bør også tildeles ressurser og ansvar for det holdningsskapende arbeidet i kommunen.

Så synes vi det er positivt at Mattilsynet og Politiet samarbeider tettere her i Bergen. Dette er et samarbeid som vil bedre den lokale dyrevernberedskapen og må videreutvikles enten det blir etablert et eget dyrepoliti eller ikke. Men uansett bør ikke engasjementet til kommunen stoppe der. Vi mener Bergen kommune bør ta initiativ til et enda tettere tverrfaglig samarbeid om dyrevelferd mellom flere forskjellige offentlige instanser, herunder de som jobber med fysisk og psykisk helse, veterinærer, dyrevelferdsorganisasjoner og kommunen selv. Dette vil ikke bare dyrene tjene på. Personer som mishandler dyr, har også kortere vei til å mishandle andre mennesker. Personer som misligholder dyr kan lide av psykiske problemer som ikke fanges opp av resten av hjelpeapparatet.
Vi håper kampen for dyrepoliti leder frem, i mellomtiden er det mye vi kan gjøre for å bedre forholdene for dyrene i byen vår. De tingene bør vi gjøre. Med en gang.

Dyrevelferd: Bergen bør bli foregangskommune

Dyr skal behandles bra

Det ansvaret som ikke tas nasjonalt, bør vi ta lokalt. Bergen kommune må aktivt forhindre dyremishandling.

Det skriver jeg om i et debattinnlegg i Bergens Tidende lørdag 16. august. Du finner det på side 34 i BT og her på bt.no. Gjengitt under; 

2014 vil huskes for sin varme sommer, men sommeren vil ikke huskes for sin hjertevarme. 2014 er igjen et eksempel på at katter og andre kjæledyr dumpes, drepes eller etterlates når ferien står for døren. Da er plutselig vinterens nye søte kattepus blitt en pest og en plage, og står i veien for strandferie og sangria på solkysten. Og medias historier om hvordan folk kvitter seg med sine dyr er en sørgelig bestialsk kavalkade. Sommer etter sommer. Dette vil fortsette om det ikke gjøres noe.  Å støtte en holdningskampanje er det minste Bergen kommune burde gjøre. Flertallet i bystyret ønsker ikke å gjøre dette og mener dyrevelferd er et nasjonalt anliggende. Dette er ikke godt nok, spesielt ikke når staten gjør for lite. Problemene er lokale og vi har mange virkemidler her i byen.

Det ansvaret ingen tar nasjonalt, bør vi ta lokalt. Bergen bør bli en foregangskommune og ta lokalt ansvar for dyrevern og dyrevelferd.

Noe av det viktigste Bergen kan bidra med for dyrevelferden er å sikre at det finnes et apparat som kan forebygge, oppdage dyremishandling og hjelpe de mishandlede dyrene. Det er ikke tilfredsstillende at eneste tilbudet til de som oppdager dyr som lider, er at de kan kontakte en veterinær som kan avlive dyret mot at staten betaler.

Kapasiteten blant dyrevernorganisasjonene i Bergen er sprengt. Det gjelder også Dyrenes hus i Bergen som driftes av Dyrebeskyttelsen Norge avd. Bergen og Hordaland. De sørger for at flere hundre mishandlede dyr får behandling hvert år, og de chipper, kastrerer/steriliserer alle kattene de får inn. De besitter en enorm kompetanse på dyrevelferd som Bergen må støtte og benytte seg av. Vi ønsker å bidra til at Dyrenes hus blir et lokalt ressurs- og kompetansesenter for dyrevelferd i Bergen. Da må kapasiteten økes, tilbudet utvides og sentrale dyrevelferdsfunksjoner som dyrevelferdskoorinator og permanent veterinærvakt legges dit. Dyrenes hus bør også tildeles ressurser og ansvar for det holdningsskapende arbeidet i kommunen. Også de andre dyreveferdsorganisasjonene i Bergen bidrar med avgjørende innsats for dyrevelferden i Bergen og må støttes.

Men Bergen kommune må også selv ta aktiv del i arbeidet med dyrevelferd. Dette kan gjøres ved å ta initiativ til et enda tettere tverrfaglig samarbeid om dyrevelferd mellom Mattilsynet og politiet samt forskjellige offentlige instanser, herunder de som jobber med fysisk og psykisk helse, veterinærer, dyrevelferdsorganisasjoner og kommunen selv. Vi må heller ikke glemme at Bergen er en stor innkjøper av varer og tjenester. Det gir kommunen stor forbrukermakt, for eksempel ved å ta avgjørende hensyn til dyrevelferd ved innkjøp. Hvis Venstre får gjennomslag nasjonalt for egen dyrevelferdsmerking, bør Bergen velge dyrevelferdsmerket mat der hvor det er et alternativ.

Men av alle små og store ting, Bergen bør i det minste kunne støtte en holdningskampanje slik at vi slipper oppslag om katter som dumpes på bestialsk vis også i 2015, 2016 og 2017.

——

Det er selvsagt flere ting en kommune kan gjøre, men ikke alt får plass i et slikt innlegg. Andre ting er jo, som Bergen Venstre har foreslått, å ikke leie ut arealer til sirkus med ville dyr. Vi bør for eksempel heller ikke bidra til at det etableres pelsdyrfarmer i vår kommune. Selv om det meste innen dyrevelferd styres nasjonal og ved lovgivning har vi handlingsrom lokalt. Ingenting forbyr oss å bedre dyrevelferden. Har du andre forslag til hva vi kan gjøre lokalt så hører jeg gjerne fra deg! Jeg er i dag leder av programkomiteen som skal forberede programmet Bergen Venstre skal gå til valg på i 2015. Alle innspill som kommer tar jeg med inn i den prosessen. Håper å høre fra deg!

Advarte bystyret om dumping av katter

Før sommeren i fjor stod jeg på talerstolen i bystyret og varslet om at hvis ikke kommunen snart støttet holdningsskapende arbeid, for eksempel i regi av Dyrenes hus på Tertnes og Dyrebeskyttelsen Norge avd. Bergen og Hordaland, ville vi på ny få en rekke saker om katter og andre dyr som ble drept, dumpet eller forlatt når ferien kom, og kjæledyret stod i veien for sand og sangria på solkysten. Se klippet under, eller klikk på denne lenken.

Det var riktignok ikke en veldig dristig påstand jeg kom med. Det har skjedd alle de foregående år, det skjedde i 2013, og det skjedde i 2014 med kattene som var lagt i en papp-presse for å presses til døde som siste grelle eksempel. Dette vil skje igjen i 2015, 2016 og 2017 om det ikke gjøres noe. Bergen Venstre har vist gjennom alle budsjettene denne perioden at det er mulig å styrke arbeidet med dyrevelferd selv i trange budsjett. Det vil vi fortsette å gjøre. Nå lager vi programmet for neste periode, og der er jeg leder av komiteen. Har du innspill til hvordan vi kan styrke arbeidet med dyrevelferd? Da vil jeg gjerne høre fra deg, enten du er medlem, Venstre-velger eller ikke! Men bli gjerne med å kjemp dyrenes sak, enten som velger eller medlem 🙂

Bilde

Uten bil i Åsane

Inspirert av kommentator i Bergens Tidende, Sigvald Sveinbjørnsson som har skrevet om sin tilværelse i Åsane uten førerkort (les den), tenkte jeg at jeg skulle dele noen bilder fra en av mine handleturer i Åsane – med førerkort, men uten bil. For det er som han sier

«Alle samfunnets funksjoner i Åsane er konstruert rundt ideen om å ta seg frem i egen bil.(…) I den samme følelsen hver gang: Bussholdeplasser og overganger er sjelden planlagt for å kunne brukes sammen. De virker nøye utplassert for å få meg til å gå lengst mulig. Uten bil må du ha solide lårmuskler, gode sko og en sterk rygg – om du skal komme hjem med mat til familien».

Dette vil jo selvsagt vi gjøre noe med, og det understreker hvor trist det er at byens politikere ikke kunne enes om den gjennomførbare løsningen til og gjennom Åsane, men det skal jeg ikke plage dere for mye med nå (les heller noen av disse Åsane-ytringene mine siste året: Åsane fortjener et nytt hjerteEt nytt sentrum for ÅsaneKrever Bybanen regulert til VågsbotnEn skandale for bydelen, Uviss fremtid for Åsane sentrum, Reagerer på at AP vil fjerne ekspressbusseneNyborg er blitt et veikryss, Byrådet bør høre på Victor Norman, Slaget er tapt, men krigen for Åsane fortsetter, Nei til nytt varehus på Myrdal), for nå er det tid for å kose seg med bilder fra en gåtur i Åsane for å handle litt diverse. Turen går fra Åmundsleitet Borettslag, via Litleåsveien til Nyborg og videre til Åsane senter. Spill gjerne av denne lydfilen på full guffe underveis for best mulig inntrykk:

 

Reagerer på at Ap vil fjerne ekspressbussene

Jeg håper noen sindige åsabuer i partiet hans kan tale Harald Schjelderup til fornuft, sier Per- Arne Larsen, leder av Åsane Venstre og nestleder i Bergen Venstre.

Åsane Venstre mener at ekspressbusstilbudet mellom Åsane og sentrum vil være det raskeste alternativet for de aller fleste, også etter at Bybanen kommer til Åsane. Arbeiderpartiets Harald Schjelderup mener derimot at ekspressbussene bør fjernes når Bybanen kommer.

Rasering av kollektivtilbudet
– Å legge ned ekspressbusstilbudet til og fra Åsane vil være å rasere kollektivtilbudet til Åsane, og vil spesielt gå utover de tettest befolkede områdene som Flaktveit, Toppe og Mjølkeråen, sier Per-Arne Larsen, som reagerer sterkt på uttalelsene fra Harald Schjelderup (Ap).

– Jeg synes dette vitner om manglende kompetanse på byutvikling og dårlig kjennskap til Åsane, og håper noen sindige åsabuer i partiet hans kan tale han til fornuft.

Larsen får støtte fra partikollega Julie Andersland, som sitter som nestleder i byutviklingskomiteen. Hun har lenge vært bekymret for at de store driftskostnadene med tunnelløsning vil gå på bekostning av det resterende kollektivtilbudet, og spesielt ekspressbussene fra Åsane.

ÅsaneBybane betyr byutvikling
– At det nå også skorter på viljen til å opprettholde ekspressbusstilbudet til og fra Åsane, overrasker oss, sier hun, og hevder at Schjelderup tar feil når han sier at vitsen med bybane til Åsane er borte hvis folk velger ekspressbussen.

– Da glemmer han jo at det bor folk mellom sentrum og Åsane som trenger et solid kollektivtilbud, utdyper hun.

– Han glemmer også at det kanskje viktigste for Åsane er å få en bybane gjennom bydelen, som kan bidra til en grønn, urban og kollektivbasert utvikling av en bydel som har vært forsømt i flere tiår.

Åsanepolitikere ønsker dagløsning
Per-Arne Larsen på sin side tviler på Schjelderups motiver når han, på åsabuens vegne, argumenterer for en tunnelløsning gjennom sentrum.

– Hvem er det som egentlig ønsker tunnel? spør han retorisk.

– Det er jo interessant at de som taler for en tunnelbane for Åsanes del, faktisk ikke kommer fra Åsane. Marte Mjøs Persen derimot, som selv er fra Åsane og leder i Arbeiderpartiet, har tatt til orde for dagløsningen langs Bryggen. En slik løsning henger også bedre sammen med planene om å opprettholde ekspressbussene.

– Åsane Arbeiderparti ønsker også en dagløsning, og er tydeligvis ikke blitt hørt i sitt eget parti, sier han.

Tunnelforkjempere fra sør
Høyre er delt på lignende måte i synet på hvilken løsning som vil være den beste gjennom sentrum. Larsen viser til at Dag Skansen, leder av bystyregruppen til Høyre og fremste talsperson for Bryggenløsningen, er fra Åsane, mens fremste talsperson for bybanetunnel gjennom sentrum er sentrumsbeboer Frølich.

– Også Åsane Høyre støtter dagløsningen, påpeker Larsen.

Andersland og Larsen ber nå tunnelforkjemperne om å slutte å late som om tunnelløsningen bygges for Åsanes del.

Venstres gruppeleder er tydelig på at fagetatens anbefalte løsning for Bybanen er det alternativet som er best for Åsane. Venstres gruppeleder er tydelig på at fagetatens anbefalte løsning for Bybanen er det alternativet som er best for Åsane. Frykter for ekspresstilbudet
– Tunnelløsningen vil føre til at ekspressbusstilbudet står i fare, at det ikke blir noe av gjennomgående sykkelvei og at det kanskje ikke er midler til å bygge Bybanen gjennom sentrale Åsane, sier de.

– Vårt alternativ er flere milliarder billigere, kan bygges gjennom Åsane, henger bedre sammen med ekspressbusstilbudet, har gjennomgående sykkelvei, og er ikke et dårligere alternativ med hensyn til verken reisetid, frekvens eller dekningsgrad. Det burde være opplagt hva som er å bygge for både Sandviken, Åsane, og fremtiden.

Les hele saken og intervjuet med Arbeiderpartiet på side 4 – 5 i Åsane Tidende tirsdag 25. februar. I samme avis kan du også lese Åsane Tidendes lederartikkel, hvor de støtter Venstre i denne saken.

Er morgenkaffe unødvendig slik «hjerneforsker» hevder?

Nedslående nyheter for kaffetørste morgenfugler: En kopp kaffe om morgenen gjør deg ikke piggere.I hvert fall ikke om du drikker den før 09.30. Hjerneforsker Steven Miller har ifølge magasinet Kollega forsket på kroppens kortisolnivå osv.. (Morgenkaffe er unødvendig (fra VG)

Jeg fikk en umiddelbar motvilje i meg da jeg så denne saken om at Morgenkaffe er unødvendig (fra VG), og tenkte at denne hjerneforskeren ikke kunne ha rett. VG (og Aftenposten) siterer «Kollega» (medlemsbladet til det største fagforbundet i Sverige) som ikke siterer noen. Googling leder meg til en artikkel i Telegraph som lenker til en artikkel fra 2008 som den omtalte kaffeskeptiske forskeren/ph.d-studenten ikke har vært med på skrive, men derimot visstnok (i følge Telegraph) kommenterte på sin blogg i oktober 2013. Artikkelen handler om hvordan koffein påvirker kortisolnivået, men det er faktisk ikke denne artikkelen som bloggeren/ph.d/hjerneforskeren (han forsker egentlig på behandling av skader påført av kjemiske våpen) kommenterer, men på bloggen fremkommer det at han kommentere en litt mer relevant artikkel om kortisolnivåets variasjon gjennom døgnet. Denne artikkelen handler typisk nok ikke om det bloggeren skriver om, men bloggeren konkluderer med at det ikke er lurt/unødvendig å drikke kaffe (som påvirker kortisolnivået) når kortisolnivået er høyest. Denne konklusjonen er uavhengig av artikkelen og baserer seg på et (forholdsvis logisk) farmasøytisk prinsipp om å bruke medisin når man trenger det. En snurt forståsegpåer (en annen enn meg) som poengterer i kommentarfeltet til bloggen at forskeren ikke refererer til relevant forskning, blir bedt om å slå det opp selv, før forskeren gjør en innsats for å begrunne sitt syn og lenker til en artikkel som viser at det er bra for oppmerksomheten/konsentrasjonen å drikke kaffe etter lunsj.

Så til poenget: disse klokkeslettene som er oppgitt i VG-saken (ikke vits i å drikke kaffe mellom 8 – 9, 12 – 13 og 17.30 – 18.30) er alle avhengig av når du står opp på dagen, noe bloggeren innrømmer i kommentarfeltet sitt (ikke prøv å lese slikt på vanlige nettaviser eller lignende). Tidspunktene kan også påvirkes hvis man tar på seg solbrillene på vei til jobb (utsette dagslysets påvirkning på kortisolnivået og ikke våkne skikkelig før han kommer på jobb – bekymringsfullt siden han kjører bil), men det gjør han ikke hvis det er overskyet, fordi da er det greit å føle seg litt mer våken. Bloggeren er også inneforstått med at det finnes land i verden som ikke har samme lysforhold som der hvor eksperimentene er utført …

Så hva blir konklusjonen av dette? Kildekritikk av enten VG, Aftenposten eller Kollega kunne ledet til en overskrift alá: «Blogger som verken forsker på kaffe, kortisol eller noe i nærheten hevder kaffe ikke hjelper om morgenen hvis man bor der han bor, står opp når han står opp og av og til har på solbriller på vei til jobb».

Jeg sier ikke at bloggeren tar feil, jeg bare vagt antyder at jeg ikke kommer til å følge bloggerens råd før jeg får bedre bevis.

Bybane til Åsane: Mine tanker

Dette er mitt svar til Filip Ryggs «Fire viktige føringer for ny Bybanetrasé«. Jeg klarte ikke legge svaret i bloggen hans da det ble tolket som en for lang html-kode. Så da kommer svaret her:

Jeg er av den oppfatning av at Bybane-arbeidet som er gjort er veldig bra. Alle alternativene er gode på sin måte, utfra de prioriteringene som er lagt til grunn for hvert alternativ. Jeg tror nesten ikke vi skal klare å sette sammen alternativene på en måte som forhindrer at Bybanen blir en suksess i antall reisende. Utfordringen ligger slik jeg ser det i a) å sørge for at flest mulig parkerer bilen og velger kollektivt og b) få en bane som forbedrer kollektivtilbudet både for Sandviken og Åsane på en gang. Det beste i mine øyne er 1A, 3B (ev. 1B), 2C til 1C i Åsane. Minst suksessfulle alternativet ville i mine øyne være 2A, 1Bb og 1C: tunnel i sentrum og deretter mange stopp.

Til dine føringer.

1. Ny trase må gi bergenserne et bedre kollektivtilbud

Jeg vil tilføye to ting til dine momenter under denne overskriften.

A) Som Åsabu føler jeg også en forpliktelse til å stadig påpeke at det bor flere potensielle Bybane-brukere nord, øst og vest for Åsane terminal, enn langs hele traseen frem dit. For ikke alle alternativene er gode for Åsane. Jeg er sånn passelig overbevist om at trasévalg som bare tar hensyn til de som bor langs traseen (og glemmer de som bor hinsides traseen) vil mislykkes med kanskje det viktigste oppdraget, nemlig å få flere til å velge kollektivt fremfor bil på denne innfarten. I mitt hode betyr det at alle gevinster (høyere dekningsgrad) med «forsinkelser» underveis, må veies opp mot potensielle konsekvenser av økt reisetid fra nord. Og når jeg snakker reisetid, så tenker jeg på hele reisen fra hjemmet og til jobb, og ikke bare Bybanens kjøretid.

B) Selv går jeg 1,5 km hver vei til Åsane terminal hvor vi nå har veldig bra tilbud med busser annethvert minutt, men antar at 600 meter er rimelig vurdering for de fleste som bor langs traseen. De som bor nord/øst/vest for traseen vil jo selvsagt ha mye lengre til Bybane-stoppet. Dette tror jeg er akseptabelt. Folk har nok mer toleranse for reisetid fra hjemmet til et kollektivtilbud (løses med gåing, sykling, bil, korresponderende buss) enn de har for reisetid fra kollektivtilbudets endestopp og til jobb. Kanskje nettopp fordi resien fra hjemmet til Bybanen kan løses på flere måter, mens reisen fra endestasjon i sentrum til jobb stort sett jobb kun kan løses til fots. For meg betyr det å prioritere høyere tetthet/dekningdrad der hvor arbeidsplassene ligger (først og fremst sentrum), enn ellers. Kanskje også noe høyere tetthet i andre enden når det planlegges arbeidsplassintensive næringer på Nyborg.

2. Traseen må være gjennomførbar, uten stopp i byggingen

Dette er jeg enig i. Her er jeg jo en svoren tilhenger av alternativ 3, det såkalte midtre alternativ. Men dette må kunne realiseres uten forsinkelser, hvis ikke er ikke dette mitt foretrukne alternativ. Fordelen med 3 er jo virkningen dette vil ha for tilværelsen i Ytre Sandviken, og at det muliggjør et stopp ved Sandviken sykehus uten like dramatisk påvirkning på reisetid som et i Nyhavn. Sårbarheten på denne viktige innfartsåren mener jeg fortsatt er et godt argument selv etter E39 går om Arna. Jeg innser at dette alternativet henger i en tråd like tynn som tilliten til Statens Vegvesen, og jeg har ikke noe i mot alternativ 1Ba heller.

3. Valg av trase må også utløse byutvikling

Dette er jeg helt enig i. Her syns jeg fagetaten har gode vurderinger på hvor det er godt potensial og hvor det ikke er det. Jeg er glad for at man ikke anbefaler stopp på Nedre Åstveit (Golfbanen) som følge av lite potensial til byutvikling (mer om det senere).

4. Endelig løsning bør ha et størst mulig politisk flertall

Dette blir spennende å følge, håper det blir som du sier, men frontene er jo steile spesielt når det gjelder Bryggen vs tunnel. Årsaken er vel at ingen av løsningene er helt optimal, og da blir kanskje motstanden mot det man syns er dårligere kraftigere enn iveren for det man syns er best.

Valg av trasé

Jeg har lyst til å dele hvordan jeg mener disse føringene bør få utslag i valg av trasé:

A Sentrum – Sandviken: 1A
1Aa over Bryggen. Jeg tror rett og slett ikke tunnelalternativene gir hensiktsmessige holdeplasser i sentrum. Christie-alternativet langt under bakkenivå i 2Aa vil oppleves svært utilgjengelig for mange tor jeg. Ikke bra for en hovedholdeplass. Stopp i fjell bak Vetrlidsallmenningen er også utilgjengelig, men også litt malplassert hvis det er meningen å betjene arbeidsplasser. Da er Gamle brannstasjon og Torget i alternativ 1Aa langt bedre. Farten i tunnelalternativet kan selvsagt kompensere for utilgjengeligheten, men det er jo like naturlig å se det omvendt: At «tregheten» i Bryggen-alternativet kompenseres av større nærhet til arbeidsplasser både for de som kommer nordfra og sørfra. Hvis Bryggen-alternativene skulle «falle» bort, ville jeg gå for alternativ 2b (altså ikke undergrunnsstopp i Christiesgate).

B Sandviken – NHH: 3 (subsidiært 1Ba)
Her er jeg som sagt tilhenger av alternativ 3, men dette har jo altså sine utfordringer med Vegvesenet. Jeg liker også det øvre alternativet av disse to (3Ba), men 3Bb (som stort sett er likt 1Ba frem til Sandviken Brygge) er ikke så galt det heller. 3Ba gir en hensiktsmessig fordeling av stoppene, er vel noe raskere og tillater at Sjøgaten benyttes som matevei til en fremtidig Skansentunnel (?). Minus for 3Ba er jo at det ikke vil være en like konstruktiv bidragsyter til byutvikling, siden den da går i et satt område med lite utviklingsmulighet. I så måte er 3Bb/1Ba bedre.

Når det gjelder 1Bb med stopp i Nyhavn har du et eksempel hvor jeg mener vinningen (større dekningsgrad) går opp i spinningen (potensielt stort frafall av brukere fra nord) på grunn av den kraftige økningen i reisetid dette gir.

C NHH – Åsane: 2C til 1C (og kanskje Skansensvingen?)
2C frem til Åsane Terminal med stopp i Tertneskrysset. Det gir hurtig reise fra Eidsvåg til Åsane terminal (forbi områder hvor det ikke bor folk, og ikke er særlig utviklingspotensiale). 2C har holdeplass på østsiden av motorveien, men kan også kombineres med stopp på vestsiden i følge utredningen. Her er jeg usikker, men et stopp på vestsiden vil lettere kunne kombineres med matebusser (siden det det er her veien går og bussen naturlig vil passere). Holdeplass på vestsiden vil også ligge nærmere dagens bebyggelse, skole og idrettsanlegg og fremtidig boligfortetting. Østsiden vil dog ligge nærmere fremtidig næringsutbygging.

En sløyfe om Nedre Åstveit (golfbanen) og Øvre Åstveit (Åstveitskogen) er en vinningen opp i spinningen-sak igjen. Lite befolkningsgrunnlag, og lite utviklingspotensial, men veildig mye mer tid. Folkene man tjener på dette vil defintitivt kunne ramle av i andre enden. Her er kanskje trasévalget som jeg har sterkest meninger om, sammen med Nyhavn. Et stopp i Prestestien er i dette tilfellet ikke tilstrekkelig til å argumentere for de to andre.

Skansen har lansert et alternativ som ikke er så dumt, med stopp i Tertneskrysset, og en ekstra sving i tunnelen med stopp nærmere Prestestien. Dette gir en bedre fordeling av stoppene i bydelen. Ekstra kostnader og noe ekstra tid må vi vel regne med, men noe kan kanskje tas igjen ved at det er en mer hensiktsmessig kryssing av E39 enn et rent 2C + 1C alternativ? Forslaget er i hvert fall veldig interessant!

C Åsane – Vågsbotn: 1C
For Åsanes del har jeg konkludert med at det er like viktig å få Bybanen gjennom Åsane, som å fo den til Åsane. Vi har allerede et svært godt kollektivtilbud i den delen av Åsane som vil dekeks av Bybanen, med busser og ekspressbusser med få minutters mellomrom. I de fleste tilfeller går bussene raskere enn de raskeste estimatene til Bybanen. Frekvens, tilgjengelighet og reisetid er dermed veldig god, og det som Bybanen kan bidra med er enda høyere forutsigbarhet, da ulykker i Ytre Sandviken ikke vil ramme like hardt. Men den største fordelen er altså at Bybanen kan bidra til en utvikling av Åsane i positiv retning om den strekkes til Nyborg og Vågsbotn.

1C. I Åsane er det to forskjellige hovedalternativer. 2C som går gjennom dagens Åsane senter (snart Åsane sentrum), og 1C som går opp nye marker via det såkalte felt C og til Nyborg. Jeg mener 1C har klart størst potensial for Åsane siden det kan sørge for utvikling av en uutviklet del av Åsane. Åsane senter/Åsane sentrum er allerede under utvikling, og et stopp på C vil medføre en overgang som i realiteten gir stoppet stor nærhet til Åsane sentrum. Dette er også det foretrukne valget til utbyggerne av Åsane sentrum (selv om jeg ikke er enig med deres argumenter for hvorfor, jeg mener bybanen også ville vært et godt tilskudd her). Med et stopp på felt C vil vi få et påskudd til å gjøre noe fornuftig her. Og vi vil få en mulighet til å binde bydelens to sentrum sammen i større grad. I hvert fall mer enn man gjør med en tunnel fra ene sentrum til det andre.

Åsane sentrum som bygges nå vil sannsynligvis bli en relativt isolert øy der det ligger mellom firefelts veier i nord, øst og sør, mens det er avgrenset av fjell/skog i vest. Med et stopp på C som «tvinger frem» overganger mellom østsiden og vestsiden av motorveien, overkommer man noe av denne isolasjonen og todelingen. Et stopp som i 2C vil sannsynligvis ikke være en like stor pådriver for å binde bydelen sammen, og det vil nok ikke føre til en at vi får løst lokk/bro-problematikken like raskt. Dermed tenker jeg at et stopp på felt C vil være i umiddelbar nærhet til Åsane sentrum, men et stopp i Åsane sentrum ikke vil være i nærhet til felt C (og omkringliggende bebyggelse, Selegrend/Åslia, Storåsen, Rolland).

Et stopp på C som binder øst og vest sammen, og en trasé fra C til Nyborg som binder disse to sentrumsområdene sammen, vil gi et helt annet Åsane enn vi ser i dag. Da kan vi få et sammenhengende sentrum i Åsane som er tilgjengelig uten bil. Vi får da et utviklet område langs Forvatnet som ikke er tilgjengelig i dag. Dette vil være en akse øst for motorveien og øst for alle de planlagte trafikksystemene mellom gamle og nye IKEA. Tunnelalternativet i Åsane vil sannsynligvis opprettholde dagens barrierer i lang tid.

Når det gjelder felt C har jeg likevel vært skeptisk til å ha dette som hovedterminal, rett og slett fordi det ligger «midt i» Åsanes sentrale deler, og at alle som skal benytte dette til innfartsparkering og lignende vil måtte kjøre gjennom mye av Åsane og generere for mye trafikk inn i sentrum. Det er også en noe uhensiktsmessig plassering for bytte mellom buss og bane fordi det er en omvei for alle fra Vest (Morvik, Haukedalen, Mjølkeråen, Toppe). Brukere fra nord (Hylkje, Haukås etc.) og øst (Arna og Flaktveit) vil også mer naturlig benytte Nyborg og Vågsbotn som bytte. Så lenge busstopp opprettholdes i umiddelbar nærhet av stoppene på Åsane terminal/Prestestien og på Nyborg (som også begge får innfartsparkering) vil dette likevel ikke være et stort problem for brukerne. Da gjenstår spørsmålet om det er nødvendig og ønskelig med stor innfartsparkering på C? Svaret på det kan jo selvsagt bli ja, men jeg mener at behovet er større for dette sør og nord for C. Oppi det hele må vi også selvsagt tenke på bomiljøet på Selegrend og Storåsen, og C bør utvikles på en skånsom måte samt forhåpentligvis ivareta og tilgjengeliggjøre deler av grøntområdet som er på felt C og ved Forvatnet.

Dalaelven-løsningen
Vil også nevne et annet positivt trekk med Skansens forslag, og det er at traseen i Åsane da vil følge Dalaelven fra Prestestien (hvor den er en åpen men ennå ikke fullt utnyttet perle) til felt C (hvor den ligger i rør under) til Forvatnet og Liavatnet. Gir det oss en unik mulighet til endelig å gjøre noe med den?

Battenfeld-Spanier Estate Riesling: En vin til pesto?

Battenfeld-Spanier er sammen med Leitz nærmest en garantist for gode kjøp. Battenfeld-Spanier Estate Riesling er et slikt utmerket kjøp. Herlig syre som gir vann i munnen bare med tanken. Forestill deg at du tar en stor bit av en sitron, eller et kraftig tygg av et syrlig grønt eple. Kjenner du at dine tre par med spyttkjertler settes i sving? Sånn har jeg det når jeg tenker på å la denne godsaken sirkulere rundt i munnhulen. Andre assosiasjoner som kommer er hvite blomster og stein. Du får den for 143 kroner, og den er i basisutvalget.

En svært matvennlig og anvendelig vin er det også. Litt fet sjømat eller sushi bør være godt følge. Selv har vi benyttet denne vinen til alt mulig, og den står seg veldig bra til det meste. Har du et variert bord med mye rart; forskjellig sjømat, oster, tapas, snacks osv. så kan dette være et godt kompromiss!

Vin til Pesto alla Genovese

Personlig, og langt fra kvalitetsikret av forståsegpåere, vil jeg slå et slag for Battenfeld-Spanier Estate Riesling til hjemmelaget Pesto alla Genovese. Det er sikkert ikke lov med tysk vin til italiensk mat, men la gå – dette funker. Kanskje er det vinens livlighet (små krusinger når du heller den i glasset, dens «grønnhet», dens renhet og samtidig dens relativt fyldige karakteristikk, men mest av alt tror jeg mye fruktighet kombinert med restsødmen gjør at den tar utfordringen som snerten (skapt av hvitløk og mye basilikum) skaper i pestoen. Noen viner ville bukket under. Ikke Battenfeld-Spanier Estate Riesling i mine øyne.

Vår oppskrift er som følger:

  • Knus litt hvitløk
  • Mos inn tre never ristede pinjekjerner (vær forsiktig, de svir plutselig. Hvis det skjer kan du erstatte det med valnøtter)
  • Rør inn masse raspet parmesan
  • Rør inn en stor potte hakket basilikum
  • Gi alt en omgang med stavmikseren eller lignende om det er altfor grovt
  • Hell over masse god italiensk olivenolje til du får ønsket konsistens
  • Saften av en kvart sitron gjør seg også spør du meg

Se noen litt mer nøyaktige oppskrifter her. Og hvis du vil være litt mer korrekt i din framferd kan du jo vurdere en god Soave til pestoen? Fra basisutvalget kan du kanskje prøve Pra Soave Classico Superiore 2012 til 116 kroner. Også den litt ukjente og spennende Arneis fra Piemonte er klart «innenfor» det korrekte. Da kan Giacosa Roero Arneis 2012 kanskje være et godt tips (også den i basisutvalget, kroner 129). Vermentino er også et alternativ, men der er jeg på gyngende grunn når det gjelder anbefalinger. Er du i pasta og pesto-hjørnet er det kanskje en av disse to italienske du skal gå for, men dette er noe spinklere viner så vær forsiktig med doseringen av hvitløk og basilikum. Det samme gjelder for de følgende spekulasjonene som går over i det ukorrekte igjen. En noenlunde kvalifisert gjetning være å bevege seg nord-vestover til en annen berømt «grønn vin», nemlig Sauvignon Blanc fra øvre Loire – Sancerre eller Pouilly-Fumé. Fra basis ville jeg kanskje gått for Joseph Mellot Pouilly Fumé le Chant des Vignes 2012 (159) eller Bourgeois Sancerre Grande Réserve (185). Men dette er ikke noe jeg har testet selv. En annen vin som faktisk heter grønn vin er jo Vinho Verde, og en Alvarinho derfra (Alvarinho Deu la Deu Vinho Verde) eller en Albarino fra Galicia nord-vest i Spania (Gaba do Xil) kan jo ikke gjøre store skaden.

Nå ble det mye jeg ikke har prøvd til pesto her – kanskje dette burde være en egen vinsmaking? Noen som vil være med?

Battenfeld-Spanier Estate Riesling

Battenfeld-Spanier Estate Riesling

En skitten kokebok: Familiekokeboka

Den skitne kokeboken: FamiliekokebokaDenne omtalen av en kokebok har ikke så mye med vin å gjøre i utgangspunktet, men mange av våre vinanbefalinger har en medfølgende matoppskrift. De er hentet fra mange kilder, men for tiden er det én bok som blir mer brukt enn de andre: Familiekokeboka av Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen.  Sammen står de også bak boken Mat og Drikke som er en veldig leseverdig bok for vininteresserte. Men bøkene er tiltalende i hver sin klasse. Mens Mat og Drikke står sammen med alle de andre mat- og vinbøkene i hyllen i stuen, rett ved siden av vinglassene og karaflene, så er Familiekokeboka plassert lett tilgjengelig på kjøkkenet. Den har rett og slett tatt plassen som «brukskokeboken». Det er derfor den er så skitten.

Mange av mine kokebøker blir aldri brukt på denne måten. De leses i sofaen som godt lesestoff, eller på jakt etter inspirasjon. Mange av de er veldig gode, og gir nyttig inspirasjon, men det er sjelden de fiskes med til kjøkkenet for å brukes. For på kjøkkenet står en innholdsrik og brukervennlig familiekokebok. Den er enkel, oversiktlig og har tydelige merkelapper for om dette er hurtigmat eller god-tid-mat. De forskjellige kapitlene er også innledet med fine guider og beskrivelser, uten at det blir uthalende. Spesielt guidene er nyttige: pastaguiden og risottoskolen har gjort alt så mye bedre! Som tittelen indikerer er dette en bok for hele familien, og det er en kokebok med ingredienser fra de norske butikkene. Det er sjelden du må tråle eksotiske forretninger for å lage maten din. Du har alltid litt igjen for å gå innom en godt assortert butikk, og en og annen spesialforretning innimellom, for litt må vi gjøre for de gode råvarene.

Dette er den beste og mest anvendelige kokeboken i husholdningen vår. Denne kan anbefales stort sett alle. Fra de som syns matlaging er noe tidkrevende herk, via de som vil utfordre seg selv, til småseriøse hobbykokker som vil ta det et steg videre. Da får det heller stå sin prøve at vi skitner den til.

Frokostmøte om død og dødelighet

I forbindelse med at jeg skal på frokostmøtet til Bergen Ressurssenter for internasjonal utvikling og snakke om døden og dødelighet  legger jeg ut litt informasjon og noen lenker her. Det kan jo hende noen er interessert…

Jeg er religionsviter med mastergrad i religionsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Mastergraden, og emnene frem til mastergraden, har vært av det religionsteoretiske slaget. Det vil si at jeg for det meste har arbeidet med spørsmål omkring hvorfor folk er religiøse (eventuelt hvorfor ikke) og hvilken rolle religion har i samfunnet. Min oppfattelse av det religionsteoretiske feltet, i det minste i tiden etter de første religionsteoretiske «glansdagene», er at det alltid har vært lite oppmerksomhet omkring hvilke rolle frykt, angst, død og dødelighet har for religion og religiøsitet. Mitt prosjekt har derfor handlet om døden, og min konklusjon er at blant alt det religion gjør og alle roller religion har i samfunnet, er medvirkning til prosessering av død og dødelighet en helt sentral del.

Min masteroppgave heter Angst, død og religion: «Terror Management Theory som religionsteori – en kritisk diskusjon». Den kan lastes ned som pdf fra BORA (Bergen Open Research Archive).

Her kan dere lese mer om Terror Management Theory, og her om undersøkelsesparadigmet deres, Mortality Salience.

Jeg har skrevet en kronikk i BT om noen paradoksale effekter av dødelighetspåminnelser, nemlig økt risikoadferd.

Om Terror Management som religionsteori oppsummert hos store norske leksikon.

 

Druelig på Pinterest

Pinterest er et fint verktøy for mye rart. Vi bruker Pinterest for å samle vintips og annet fra den store verden. Her ser du bilder som vi har pinnet fast til tavlen vi har kalt Vintips:

[alpine-phototile-for-pinterest src=»board» uid=»Druelig» board=»Vintips» imgl=»pinterest» pinit=»1″ dl=»1″ dlstyle=»medium» style=»cascade» col=»3″ size=»192″ num=»20″ max=»100″]

Her ser du vintips og annet fra oss selv:

[alpine-phototile-for-pinterest src=»user» uid=»Druelig» imgl=»pinterest» pinit=»1″ dl=»1″ dlstyle=»medium» style=»cascade» col=»3″ size=»192″ num=»20″ max=»100″]

Vinstagram: Våre bilder

Trenger en vinanmeldelse å være komplisert? Nei, egentlig ikke. På Instagram prøver vi å gi deg et godt inntrykk av en vin med et enkelt bilde og en kort tekst. «Vinstagram» er våre bilder og vår aktivitet på Instagram. Klikk på bildene for å få tekst og større bilde. Du kan bla deg gjennom bildene med piltast eller å trykke på bildene.

[alpine-phototile-for-instagram user=»druelig» src=»user_recent» imgl=»fancybox» style=»wall» row=»4″ size=»L» num=»30″ border=»1″ align=»center» max=»100″]

Her er bilder som vi av en eller annen grunn har likt på Instagram. Her kan det være gjemt mange godsaker. Hvis du klikker på disse bildene vil du få se bildet på Instagram-brukerens side:

[alpine-phototile-for-instagram user=»druelig» src=»user_liked» imgl=»instagram» style=»wall» row=»4″ size=»L» num=»30″ border=»1″ align=»center» max=»100″]

Utvidet åpningstid på Vinmonopolet

UItvidet åpningstid på polet

I posten «Ja eller nei til Vinmonopolet» hadde vi en diskusjon om hva vi vil med polet, og hva de forskjellige partiene mener. Nå er Regjeringsplattformen og regjeringens avtale med Venstre og Krf klar, og vi er kanskje et lite steg nærmere å forstå hvor det bærer hen. Det som i hvert fall er sikkert, er at diskusjonen om «Ja eller nei til Vinmonopolet» fortsatt vil være relevant i flere år til.

Vi traff ikke så verst med våre spådommer. Avtalen mellom de fire borgerlige partiene uttrykker at «Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast» og bekrefter dermed antakelsen om at det ikke ville bli de store endringene. Nå er også Regjeringsplattformen klar. Der sies det ikke mye, men det sies at regjeringen vil: «La Vinmonopolet holde åpent de samme dager som butikkene kan ha ølsalg». 

Det betyr at vi kanskje får åpne Vinmonopol på julaften, nyttårsaften osv? Ikke store endringer, men de blir større hvis vi legger til grunn hva regjeringspartiene mener om salgstider for øl (fremfor å legge dagens salgstider til grunn). Da blir det kanskje øl i butikk til 22? Og tilsvarende på Vinmonopolet?

Vinmonopolet uttaler seg positivt om saken til VG:

– Dette tror jeg mange av våre kunder vil sette pris på, og vi er klare til å holde åpent på de tidspunktene som politikerne bestemmer, sier kommunikasjonsdirektør i Vinmonopolet, Halvor Bing Lorentzen til VG. (Klart for utvidet åpningstid på Polet – VG Nett.)

– Nå står det jo også i dokumentet at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal følges, slik at det blir for tidlig å si noe konkret om de nye åpningstidene. Vi kjenner ikke detaljene før forslaget blir behandlet i Stortinget, sier Halvor Bing Lorentzen. (Klart for utvidet åpningstid på Polet – VG Nett.)

Ja eller nei til Vinmonopolet?

En av Vinmopolets diskbutikker. Fra Vinmonopolet i Larvik 1950. Foto: Vinmonopolet.no

Velgerne satt i valget fire partier som alle har forskjellig syn på Vinmonopolet i posisjon til å danne ny regjering. Hva kan vi forvente av alkoholpolitikk fra kommende Storting og regjering? Og hva vil vi egentlig? Hva vil du? Er du for eller mot Vinmonopolet? 

OPPDATERING 31.09.2013: Avtalen mellom de fire borgerlige partiene bekrefter nå at «Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast.» Det er usikkert hvordan dette skal tolkes, og det blir nok klarere etter regjeirngsforhandlingene mellom Frp og Høyre er klare, men når det gjelder denne saken, kan det nok ikke bety annet enn at Vinmonopolet består (punkt 4n i avtalen). 

OPPDATERING 07.10.2013: Regjeringsplattformen foreligger og det er ikke blitt mye tydeligere hva som blir konsekvensene for Vinmonopolet. Siden «hovedlinjene skal ligge fast», betyr nok det at Vinmonopolet opprettholdes, og at det hvertfall er ganske lenge til vi får Vinmonopol i butikk. Men noen endringer blir det kanskje? Spesielt i åpningstidene (som diskutert lengre nede). Plattformen sier at Regjeringen vil: «La Vinmonopolet holde åpent de samme dager som butikkene kan ha ølsalg». Kanskje vi får åpne Vinmonopol på julaften, nyttårsaften osv? Ikke store endringer, men de blir større hvis vi legger til grunn hva regjeringspartiene mener om salgstider for øl (fremfor å legge dagens salgstider til grunn). Da blir det kanskje øl i butikk til 22? Og tilsvarende på Vinmonopolet? Vi får vente i spenning. 

Partiene og mulige kompromiss

Kristelig folkeparti vil beholde Vinmonopolet og i tillegg avgrense tilgangen til alkoholholdige varer i dagens butikker til egne avlukker. Høyre vil beholde Vinmonopolet – men tillate at Vinmonopolet står for vinsalg i butikker i områder uten VinmonopolVenstre vil tillate salg av sterkøl og vin i butikk. Fremskrittspartiet vil legge ned hele Vinmonopolet og selge vin og brennevin (med 18-årsgrense) i butikk. Det er også forskjell i politikk når det gjelder alkoholavgifter. Mens Krf vil ha høyere avgifter, vil Høyre og Frp ha lavere avgifter. I midten står Venstre som vil ha lavere avgifter på øl og vin, men høyere på brennevin.

Det er med andre ord ganske stor avstand fra Kristelig folkeparti på den ene siden, og Fremskrittspartiet på den andre, men også Høyre og Venstre står langt fra Krf. Tyngdepunktet heller definitivt mot en liberalisering av alkoholpolitikken. Resten av stortinget er mer restriktiv, og mens verken Venstre, Krf, Høyre eller Frp har en løsning som tilsvarer dagens ordning, vil AP og SV beholde den slik den er. «Tyngdepunktet» på stortinget totalt er dermed ikke udelt for en liberalisering, og hvis det blir en mindretallsregjering må den ta hensyn til det.

Bak vedtakene

Hvis vi ser bak de politiske vedtakene vet vi at for Fremskrittspartiet er alkohol- og avgiftspolitikken viktig prinsipielt (De er videreføring av partiet for «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» og hevder at «Statens omfang bør begrenses til det mest nødvendige»). For Høyres del vet vi at uenigheten går på om de skal gå enda lengre i liberaliseringen. Alle endringsforslag til programmet om Vinmonopol i butikk gikk i den retningen på Høyres landsmøte, men fikk ikke flertall. For Venstres del er det motsatt, og forslaget om salg av vin og sterkøl i butikk var ikke med i det opprinnelige forslaget til stortingsvalgsprogram, og tilleggsforslaget ble også avvist av landsstyret. På selve landsmøtet fikk vin i butikk likevel relativt klart flertall (127 mot 94).

Høyres løsning som kompromiss?

Det er mange mulige regjeringsalternativer. Det er foreløpig vanskelig å lese noe ut av uttalelsene til de fire borgerlige partilederne, men en mindretallsregjering med Frp og Høyre, eller bare kanskje Høyre, er mest realistisk. I begge disse tilfellene vil Venstre og Kristelig folkeparti være med å danne et parlamentarisk grunnlag for regjeringen i form av en avtale. Venstre og Krf vil dermed ha relativt stor innflytelse på regjeringen, selv om de ikke er del av den. I begge disse tilfellene tror jeg at Høyres løsning vinner, hvis ikke status quo blir et kompromiss (Oppdatering 31.09.2013; Avtalen mellom de borgerlige partiene sier «Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast»). En endring som Høyre ønsker ligger nok uansett et godt stykke inn i fremtiden, og man havner nok på en ganske snever definisjon av «områder uten Vinmonopol». Det er en liberalisering av dagens politikk, men den er ikke særlig omfattende og sannsynligvis enkel å gjennomføre. Den inneholder heller ikke noen trussel mot monopolets eksistens, eller tilhørende arbeidsplasser. Med et Krf som er imot liberalisering, og med tanke på at verken folket eller resten av stortinget skriker etter endring, vil det ikke være denne saken Erna Solberg kjemper for å trumfe gjennom.

Samtidig vil det kanskje være et kompromiss som Fremskrittspartiet vil være med på – det er jo definitivt i riktig retning for deres del og noe de kan «selge» som en seier. Det er jo ellers mange «små» seire som Høyre og Frp kan dra ut av dette, som utvidete åpningstider og lignende. (Oppdatering 07.13.2013: Regjeringsplattformen sier at Regjeringen vil: «La Vinmonopolet holde åpent de samme dager som butikkene kan ha ølsalg»). Venstre vil nok være rimelig tilfreds med en slik løsning, spesielt med tanke på motstanden mot ytterligere liberalisering som finnes internt, og Krf vil stå såpass alene i denne saken at de kanskje bare må bite i det sure eplet så lenge de er utenfor regjering.

Så hva vil vi egentlig med Vinmonopolet?

Uansett løsning er det interessant å diskutere hva vi vil med Vinmonopolet. Og om det ikke blir vin i butikk nå, så vil aldri denne debatten opphøre. På lang sikt, hva vil vi?

For min del er jeg usikker på hva jeg vil med Vinmonopolet, og jeg håper våre lesere er med på å komme med innspill. En grunn til min usikkerhet er at hva jeg vil står litt i konflikt med hva jeg mener er prinsipielt riktig. Kort fortalt frykter jeg at hvis Vinmonopolet forsvinner vil vår (min) gode tilgang på kvalitetsvin til en rimelig penge reduseres. Men denne «frykten» står i konflikt med mitt politiske syn om at det ikke er statens oppdrag å sikre borgerne god tilgang på billig kvalitetsvin. Hva skal jeg vektlegge? Og er det så enkelt? Jeg tviler meg frem til et standpunkt i bunnen av denne posten. Først resonnementene:

Vinmonopolet: Samfunnsoppdrag

Jeg vil først presisere at monopolet på vin ikke gjelder import. Det ble avskaffet i 1996 (etter at Esa, Eftas overvåkningsorgan, fastslo at det var i strid med EØS), og private aktører dukket opp ved sidenav Arcus. At det har ført til kvalitetsheving er det liten uenighet om. Det er dermed kun salget av vin til forbrukeren som er «rammet» av monopolet.

Men hva er egentlig poenget med Vinmonopolet i utgangspunktet? Det finner vi i formuleringen av samfunnsoppdraget deres:

Vinmonopolet er det viktigaste verkemiddelet i samfunnet vårt for å sikre ansvarleg sal av alkohol. Det skal vi etterleve gjennom god sosial kontroll og avgrensa tilgang. (ref Strategisk plan for Vinmonopolet)

Og i det alkoholpolitiske oppdraget:

Vinmonopolets enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med mer enn 4,7 volumprosent alkohol er begrunnet med selskapets alkoholpolitiske oppdrag. Gjennom regulert omsetning, ikke å stimulere til økt salg og strenge krav til kontroll med salget, bidrar Vinmonopolet til at totalkonsumet av alkohol i samfunnet begrenses. (ref: Etiske retningslinjer)

Vinmonopolet plasseres med andre ord rett i en klassisk konflikt mellom helsepolitiske mål og virkemiddel på den ene siden, og liberale hensyn i den andre. Som beskrevet av Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning):

Spørsmålet om vin skal kunne selges i dagligvarehandelen handler om tilsynelatende motstridende interesser. På den ene siden er forbrukerinteresser som god tilgjengelighet til en lovlig vare, og på den andre siden er hensynet til folkehelsen og ønsket om å begrense helsemessige og sosiale skader ved økt tilgjengelighet (Sirus: Vin i butikk – hva er de sannsynlige konsekvensene).

Slike konflikter er en klassisk kime til bråk i liberale partier som Venstre, og i det liberalkonservative Høyre: hvor går grensen mellom nødvendig og unødvendig statlig inngripen i borgernes liv? For Fremskittspartiet (og for så vidt i Venstre) er det liten tvil, dette er over grensen. For partiene på sosialistisk side (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) samt Kristelig folkeparti er det motsatt: dette er definitivt innenfor hva en stat kan foreta seg for å beskytte borgerne mot seg selv.

Til tross for at problemstillingen vedrørende Vinmonopol dreier seg om betimeligheten av et helsepolitisk tiltak, ser det ikke slik ut hvis vi ser på hvilken kontekst partiene plasserer deres standpunkt under i stortingsvalprogrammene. For Fremskrittspartiet ligger avsnittet under «Markedsøkonomi» hvor de har et eget dedikert avsnitt om «Alkohol og tobakk». Høyre har plassert sine litt løsrevne punkter i kapittelet «Økonomi og næringsliv» og deretter under seksjonen «Forenkling og mindre byråkrati».  Demokrati og forvaltning er hovedkapittelet vi finner Venstres alkoholpolitikk under, og det er plassert i seksjonen om «Lokaldemokrati». Kristelig folkeparti har dedikert et helt hovedkapittel til «Ruspolitikk». Det er riktignok et lite kapittel, men det er hevet opp på det mest overordnede nivået. Det er kanskje forståelig at det blir slik, for hadde partiene som ønsker liberalisering plassert dette under helse eller lignende, erkjenner de jo samtidig at en liberalisering har helsepolitiske implikasjoner. Utenom Krf er det bare Frp som tar inn over seg denne diskusjonen, og argumenterer imot den:

Dagens høye avgifter og omfattende reguleringer på salg av alkohol fører til smugling og ulovlig produksjon. Fremskrittspartiet tror en mer liberal alkoholpolitikk vil føre til et mer avslappet forhold til alkohol og til sunnere drikkevaner, samt få omsetning av alkohol inn i lovlige former. Den beste forebyggende alkohol- og tobakkspolitikken ligger i opplysningsvirksomhet og bevisstgjøring av den enkeltes ansvar for egne handlinger.

Argumentet er kanskje naivt i noens øyne, men uansett viktig å ha med, fordi det representerer det motsatte synspunktet av at bare restriksjoner vil hjelpe. Personlig stiller jeg meg sympatisk til denne tankegangen som er representert i argumentent, men står det sin prøve i møte med forskning?

Vinmonopolets posisjon i samfunnet

Det bemerkelsesverdige med dagens debatt om Vinmonopolet, også på Venstre og Høyres landsmøter, er at de helsepolitiske aspektene i for liten grad blir diskutert. Kristelig folkeparti og Senterpartiet er de fremste talspersonene for en restriktiv alkoholpolitikk som helsepolitisk virkemiddel. Likevel er som oftest motargumentet mot oppheving av Vinmonopolet, at Vinmonopolet er så bra at det ikke er grunn til å endre det. En undersøkelse av TNS Gallup for Arctis fra i sommer viser at 74 % er tilhengere av å beholde dagens ordning, og Vinmonopolet havner alltid høyt på Norsk kundebarometer (21 plass med omtrent 80 % tilfredshet i 2013). Også vinbransjen og vineksperter liker Vinmonopolet:

(…) Vi er prinsipielt for Vinmonopolet slik det forvaltes i dag, sier Generalsekretær i Vin og Brennevinleverandørenes Forening (foreningen representerer importører og produsenter av vin og brennevin), Ingunn Jordheim, til D2.

Ole Martin Alfsen, ved Kulinarisk Akademi i Oslo, sier videre:

Når jeg snakker med folk om vin, det være seg legfolk eller bransjefolk, sier de stadig det samme: ‘De er blitt så flinke på polet!’ Det er blitt et slags mantra (D2).

Robert Lie er sommelier og vinansvarlig på den Michelin-bestjernede restauranten Bagatelle i Oslo. Han bifaller Ole Martin Alfsens entusiasme.

Jeg hører absolutt til tilhengerne. De siste årene har Vinmonopolet hatt enormt mye å si for den jevne nordmanns vininteresse. Meg bekjent finnes det ingen vinbutikker i verden med samme utvalg. Det er dessuten nokså gode priser på dyrere viner. For veldig ettertraktede viner må du betale mye mer i London. (Fortsatt til D2)

Videre sier Torkjell Berulfsen:

I dag priser jeg Vinmonopolet opp i skyene. Velsigner det! Jeg tør ikke engang tenke på at en eller annen kvisete, halvhjertet 25-åring skal være «rødvinsansvarlig» på Rimi! (Fortsatt til D2)

Folk er så glad i Vinmonopolet at vi ikke kommer til en debatt om de helsepolitiske aspektene. Hvorfor diskutere om Vinmonopolet har en viktig helsefremmende funksjon, hvis man uansett syns at Vinmonopolet er en fortreffelig ting? Politikerne er jo valgt for å gjøre som folk vil, ikke for å ri prinsipper?

Berettiget statlig inngripen?

For min del mener jeg egentlig at hvis vi skal diskutere om Vinmonopolet fungerer eller ikke, så skal vi diskutere om Vinmonopolet fungerer i henhold til dets samfunnsoppdrag og alkoholpolitiske oppdrag. Det sentrale i mine øyne er 1) om Vinmonopolet oppfyller sitt helsepolitiske samfunnsoppdrag og 2) om dette helsepolitiske samfunnsoppdraget er en berettighet og nødvendig statlig inngripen.

Paradokset

Det store paradokset i denne saken er at skal vi tro på det offentlige ordskifte omkring Vinmonopol-ordningen, er svaret på spørsmål 1) om oppfyllelse av samfunnsoppdrag «Nei». Noe som leder til at spørsmål 2) oppfattes underlig: Man ser ikke på Vinmonopolet som en statlig inngipen man trenger å vurdere berettigelsen til. Ut i fra ordskiftet (forskning diskuteres senere) gjør kanskje de som kjemper for bedre tilgang til en kontraproduktiv jobb? Det vil definitivt bli bedre tilgang til vin hvis alle butikker  som i dag selger øl (4000 mot 281 Vinmonopol) begynner med vin i sine sortimenter, men vil man få tilgang til samme utvalg? Og vil kvalitetsvin bli like billig som den er i dag? Kanskje er det tvert om – at en nedleggelse av Vinmonopolet kan være en utilbørlig statlig inngripen i folks liv? For vin i butikk vil definitivt sparke beina under Vinmonopolets innteksgrunnlag: Det store volumet på lavt priset vin med høy avanse (Vinmonopolet har fast påslag og avgift per flaske, slik at dyrere vin blir relativt billigere). Vil vi ikke da miste en av verdens beste vinbutikker som mange omtaler Vinmonopolet som?

Når Høyres helsepolitiske talsmann, og sannsynligvis den nye helseministeren, Bent Høie, skal begrunne opprettholdelsen av Vinmonopolet (og Vinmonopolet i butikk-løsningen) sier han:

(…) Samtidig fremstår Vinmonopolet i dag som en tilgjengelig og serviceorientert kvalitetsbutikk. Det er ikke mulig å opprettholde en desentralisert Vinmonopolordning hvis vin og sterkøl flyttes over i ordinære butikker. (Politisk panel, politisk.no)

Å sikre landsbygden god tilgang på vin er altså ett av Høyres argumenter for å opprettholde Vinmonopolet. Ikke så dumt det, men prinsipielt og i tråd med samfunnsoppdraget? Vinmonopolet er kanskje det mest distriktsvennlige vi har i Norge i dag? Kommuner uten Vinmonopol kan nemlig få tilsendt vin i posten fra hele vareutvalget i nettbutikken helt uten fraktkostnader (Ikke en gang medisin sendes gratis i kommuner uten apotek).

Generalsekretær i Vin og Brennevinleverandørenes Forening, Ingunn Jordheim, påpeker også den gode tilgjengeligheten som årsak til Vinmonopolets popularitet:

– Det viser at vi i Norge har verdens beste produkter og mangfold tilgjengelig gjennom polet. Til tross for grensehandelen viser det seg at polet er populært blant folk flest. Hun presiserer at tilgjengeligheten hadde vært enda bedre dersom polet kunne informer bredt om sin netthandel. (Fornøyd med Vinmonopolet, Aftenposten)

Så; sørger egentlig Vinmonopolet for «avgrensa tilgang» og «at totalkonsumet av alkohol i samfunnet begrenses«? Og sørger Vinmonopolet for billigere eller dyrere vin?

Rosenrødt med Vinmonopol?

Så langt har Vinmonopolet blitt omtalt som den store helten i historien, vårt kjære barn, vidunderbutikken som sørger for en fri flyt av godsaker og en eneste stor bidragsyter til nordmenns vindannelse. Er det slik? Hva ville vi hatt uten Vinmonopol? Til D2 sier Knut-Espen Misje (vinimportør, restauratør og tidligere ansvarlig for vinutdannelsen ved nå nedlagte Gastronomisk Institutt):

Det er en påfallende utbredt oppfatning at Vinmonopolet er et bedre alternativ enn supermarkeder. Det må komme av en eller annen generell mistro til kjøpmannsstanden. Hvis butikkjeder tar over vinsalget, vil man bare bli solgt søl, synes å være inntrykket. De glemmer jo at det ville oppstått spesialbutikker. Slik situasjonen er nå, er utvalget veldig godt for noen, men ikke-eksisterende for andre. Hadde markedskreftene fått virke ordentlig, hadde folk fått bedre utvalg der de bor. At dyre viner er billige på polet er jo en positiv bieffekt av at markedet ikke virker, men dette kommer jo ikke den jevne forbruker til gode.

Det som kanskje pekes på som det største problemet for Vinmonopolet er innkjøpssystemet. Måten Vinmonopolet plukker ut vinene som skal være i henholdsvis basisutvalget (tilgjengelig i de fleste Vinmonopol) og hva som skal være tilgjengelig i bestillingsutvalget. Viner plukkes ut med tanke på at de skal selge, og dermed forsakes kanskje en kostbar knallgod vin til fordel fra en brukbar og billig. Dette gjør basisutvalget dørgenes kjedelig hevder noen. Samtidig er det jo slik markedskreftene virker, og vil virke sterker med vin i butikk. Kanskje er det verre at slik utvelgelse som gjøres av Vinmonopolets sensoriske prøveinstans (SPI) gjøres med det formålet å øke volumet på salget (fremfor å øke kvalitet) når Vinmonopolets alkoholpolitiske oppdrag er å bidra til at «totalkonsumet av alkohol i samfunnet begrenses«. Ett av argumentene mot privatisering er at private aktører vil mindre samfunnsbevisste enn et statlig utsalg, men om denne kritikken er korrekt opptrer kanskje også Vinmonopolet uansvarlig på dette området?

Annen kritikk går ut på det problematiske ved at det er nasjonale salgstall som bestemmer om en vin skal beholdes i butikkhyllene, fremfor at det er regionalt, lokalt eller til og med butikkens salg, som bestemmer dette. Med spesialbutikker kunne derimot sortimentet tilpasses etterspørselen i området. Og med spesialbutikker kunne vi kanskje også fått flere som var behjelpelig til å skaffe vin som i dag ikke er tilgjengelig i Norge? Det er systematiske forskjeller i hva nordmenn drikker fra region til region, og kanskje ville et privatisert system fanget dette opp bedre og forbedret tilbudet innen de populære sjangrene?

I tillegg er det jo ikke slik at kompetansen vil forsvinne med Vinmonopolene. Den blir kanskje mer spredd, men det vil kanskje lede til at flere får sjansen til å drive med interessen sin? Og de som allerede er rimelig oppegående når det gjelder vin, vil jo uansett klare å manøvrere i det nye markedet antar jeg. Men det vesentlige for diskusjonen om Vinmonopol eller ikke, bør altså ikke stå være om vinentusiaster liker ordningen eller ikke. Det handler om berettigelsen av en slik regulering og statlig styring. Det handler om helsepolitikk.

Konsekvensene av vin i butikk for folkehelsen

Selv om hovedinntrykket er at Vinmonopolet sørger for at nordmenn har solid og enkel tilgang til et omfattende vareutvalg, samtidig som Vinmonopolet sørger for lave priser, tyder forskning på at Vinmonopolet faktisk oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Spesielt hvis vi tar med det som handler om «sosial kontroll». For det er to sider av samfunnsoppdraget. Det ene er «tilgjengeligheten» som da Venstre, Høyre og Frp vil øke. Det andre er «sosial kontroll» som Høyre vil beholde med sin Vinmonopol i butikk-løsning, men som Frp og Venstre vil overlate til private.

Sirus har laget en oversikt over de sannsynlige konsekvensene av vin i butikk, i artikkelen Vin i butikk – hva er de sannsynlige konsekvensene, og lignende utredninger er gjort i Sverige (dette er kortfattet og god oversikt som bør leses). Når det gjelder sosial kontroll har Sirus mer tro på at Vinmonopolet, som ikke har privatøkonomiske interesser, vil utøve bedre alderskontroll. Vi ser at markedsmekanismene påvirker Vinmonopolet i vinutvelgelsen selv uten privatøkonomiske interesser, men når det gjelder alderskontroll baserer de seg på studier som støtter deres antagelse.

De forventede konsekvensene forøvrig er forholdsvis dramatiske, selv med moderate anslag. Det er også gjort forskjellige anslag for om man snakker om at vin gjøres tilgjengelig i alle butikker som i dag serverer øl, eller om det er en privatisering med mindre omfang i form av lisensierte forretninger. Jeg kan ikke se at de har vurdert konsekvensene av Høyres løsning, som det per i dag er vanskelig å vite rekkevidden av.

4000 vinutsalg?

Fullt frislipp ville i Norge i dag bety at omkring 4000 dagligvareforretninger ville kunne selge vin, mot dagens 281 Vinmonopol. Det 15 ganger flere utsalgssteder. Situs antar videre at salgstidene for vin blir de samme som for øl, og altså salg til 20.00 på hverdagene og 18.00 på lørdager. Deres innledende konklusjon er følgende:

En slik betydelig økning i tilgjengeligheten av vin vil med all sannsynlighet øke vinkonsumet og det totale alkoholkonsumet vesentlig. I alt 17 studier fra 7 delstater i USA, 3 provinser i Canada samt Finland og New Zealand, har vist entydig at en privatisering av alkoholomsetningen fra statlig monopol til omsetning i private butikker (oftest dagligvarebutikker), har ført til betydelige økninger i alkoholkonsumet. (Vin i butikk – hva er de sannsynlige konsekvensene)

Og det er en generell økning i alkoholkonsumet man ser, for salg av vin i butikk har i andre land ikke påvirket salget av øl eller sprit. Man drikker altså mer vin, men ikke mindre øl eller sprit. Oversikten viser også at vi kan forvente flere alkoholrelaterte dødsfall (+ 320 årlig) og mer alkoholrelatert vold (+ 200 årlig).

Lavere minimumspris på vin

Selv om helsepolitikk er viktig, er mange opptatt av om det blir billigere med vin i butikk. Det kommer kanskje som en overraskelse for noen, men det er ikke nødvendigvis slik at det blir billigere. Studier tyder tvert i mot at det meste blir dyrere uten monopol. Det er jo forståelig. Vinmonopolet er en gigantisk kunde og kan forhandle frem lave innkjøpspriser. I tillegg har de fast påslag i pris per flaske, noe som gjør at på en vin til 400 kroner forsvinner like mye i avanse og avgifter som i en flaske til 100 kroner. De enrome kvantaene som Vinmonopolet selger av den rimelige vinene, subsidierer på en måte de dyrere vinene. Slik vil det ikke nødvendigvis være i en privatisert ordning. Spesialforretningene skal skaffe hele sin fortjeneste på de dyre vinene (de billige selges i butikk), og desto dyrere de er, desto større er risikoen. Det er helt naturlig at dyre vinere har høyere avanse enn de billige, rett og slett fordi det er større risiko forbundet med å tilby de til sine kunder. De ordinære butikkene på sin side, vil nok også ha en prispolitikk med høyere avanse på dyrere flasker. Samtidig vil de nok også føre billige vin, som like mye er til for å lokke folk til butikken som det er for å tjene penger på den varen insolert sett.

Det som derfor er sannsynlig i følge Sirus at den billigste vinen blir billigere enn i dag:

De få store aktørene i norsk dagligvarehandel operer med egne lavprisvarer, og med vin i butikk er det godt mulig at vi vil kunne få nye og billigere produkter av typen «First Price rødvin». Uten endring i alkoholavgiftene, vil butikker da kunne tilby vin som er vesentlig billigere enn Vinmonopolets billigste viner, slik at minimumsprisen på vin i Norge blir senket.

Dette er i følge Sirus bekymringsverdig fordi forskning har vist at økt minimumspris fører til redusert alkoholkonsum og helse blant de som drikker mye (lenke), og vi derfor kan anta at en lavere minimumspris vil øke alkoholkonsumet og helseskadene blant dem som allerede drikker svært mye.

De fleste av oss vil altså kunne få høyere pris på vinene vi drikker, mens det er de som kanskje hadde hatt behov for høyere terskel for kjøp av alkohol som får billigere drikkevarer.

Mindre tilgjengelighet på god vin?

Og hva med alle oss som da plutselig må se seg nødt til å finne en spesialforretning for å få vinen vi ønsker? Hvor god tilgang får vi? Da kan vi jo spørre oss hvor vi ville fått slike spesialbutikker? I sentrum i de største byene kanskje? Oslo, Bergen, Stavanger? Kjøpesenterkulturen i Norge fører i hvert fall ikke til at  man har kultur for å gå på spesialforretninger, og de som gjør det er vant med å måtte innfinne seg i sentrum av byene. I Åsane i Bergen hvor vi holder til bor det nærmere 40.000, men det likevel finnes det ikke én brukbar restaurant, ikke én vinbar, ikke én kaffebar, ikke en gang en pub, og kun én spesialforretning (fiskebutikk) i det hele tatt. Skal vi tro at noen vil ta sjansen på å etablere en spesialbutikk for vin på slike steder? Eller vil noen av de mange megabutikkene stikke av med vinsalget? Hva med mindre steder? Vil spesialbutikker klare å overleve?

Vin i butikk og Vinmonopol?

Så over til spørsmålet om ikke vi kan både tillate vin i butikk, og opprettholde Vinmonopolet. I pose og sekk. Svaret på et slikt spørsmål er i følge Vinmonopolet ganske enkelt «nei»:

I dag står bordvin for 82 % av Vinmonopolets omsetning (årsberetning 2011), og direktøren i Vinmonopolet, Kai G. Henriksen, har uttalt at han ikke tror det er mulig at Vinmonopolet kan eksistere side om side med vin i butikk. Dette fordi konkurranse om bestselgere og kartongvin vil kunne medføre et underskudd for Vinmonopolet på opp mot 500 millioner kroner (årsberetning 2012). Vin i butikk kan dermed sparke beina bort under hele vinmonopolordningen.

Vi får dermed ikke i pose og sekk, som kanskje Venstre ønsker med sitt forslag. Men da havner vi egentlig tilbake til spørsmålet om Vinmonopolet er til for å tjene penger? Det er jo ikke det som er samfunnsoppdraget i utgangspunktet. Og de vil jo fortsatt ha monopol på brennevinsalg hvis det er bare vin og sterkøl som selges i butikk. For akkurat dét er det vel liten sjanse for at Fremskrittspartiet får gjennomslag for, mot de tre andre og resten av stortinget. Da har de fortsatt et alkoholpolitisk oppdrag, men sannsynligheten for at de klarer å opprettholde 281 brennevinutsalg med et underskudd på 500 millioner er liten. Men igjen: kan man la være å legge ned Vinmonopolet fordi det vil bli færre brennevinutsalg på den måten? Det hadde i hvert fall blitt et pussig samfunnsoppdrag: «Sørge for god tilgang på brennevin til folket». Så kan vi selvsagt i forlengelsen av dette spørre hva det vil bety for ukontrollert hjemmebrenning av sprit, men det er jo et argument som vanligvis møter døve ører hos de som er motstandere av en liberalisering av alkoholpoitikken.

Men i Danmark går det jo bra! Eller?

Dette blir et veldig subjeltivt avsnitt, men mitt forrige besøk i et land uten monopol på salg av vin var Danmark. Der fikk jeg både trigget mitt ønske om bedre tilgang på vin, men også økt min skepsis. Som gode nordmenn hadde vi uroet oss over vår dårlige planlegging. Vi ankom Danmark på en søndag, og dagen derpå var helligdag i Danmark (2. pinsedag). Både mat og drikke ble dermed kjøpt inn på Tax-Free’en på båten nedover, og det var ikke akkurat noe å juble over. Da vi kom frem til Danmark viste det seg selvsagt at alle våre bekymringer var ubegrunnet. Danmark har nemlig sin versjon av Brustad-bua. For fouten at butikkene kan ha åpent første og andre søndag i måneden, samt i desember og en liten bråte valgfrie søndager, har alle butikker under en viss omsetning lov til å holde åpen alle dager i uken. Og i Danmark selger de vin i butikk. Og sprit for den saks skyld. Da vi hentet nøklene våre på Dancenter i Gårslev kunne vi også handle våre tomater og vår musserende på Brugsen/bensinstasjonen over gaten. En ganske stor butikk, og den minnet ikke noe særlig om en Brustad-bu. Vi fikk dermed handlet alt vi ønsket av mat, og litt til. Vinutvalget var svært beskjedent, men det fikk duge overbegeistret som vi var over tilgjengeligheten og den tilliten vi var vist som borgere.

Dagen derpå ble riktignok en blåmandag. Ikke fordi vi drakk så mye, den litt dårlige musserende kom vi knapt halveis i. Det var i avisen at blåmandagen dukket opp. Både på forsiden og på mange spaltemeter inni visen kunne vi lese om danskenes «fall» og de store helseproblemene. Det var spesielt helseproblemene knyttet til alkohol og røyk som nå var kartlagt. Danmark var den nasjonen med prosentvis færrest personer som ikke drakk alkohol, og forkomsten av alkoholrelaterte sykdommer, som skrumplever, var blant de høyeste i hele Europa. Det var i det store og det hele ikke et særlig positivt bilde av Danmark og danskene som ble tegnet. Det som slo meg først, som oppvokst i det pietistiske Norge, var at ikke én eneste linje av avisens brede dekning var viet et skeptisk blikk på alkohollovgivningen i landet. Det var tiltak meg her, og tiltak meg der, men alt dreide seg om holdningsskapende kampanjer som skulle få folk til å drikke mindre. Det var derimot ikke ett eneste ord fra politikere som mente at å innføre restriksjoner på tilgjengeligheten av alkohol kunne være en mulighet. Ikke en eneste kristendemokrat som ville alkohol til livs, og ikke en eneste sosialist/sosialdemokrat som fant noe de kunne få gleden av å regulere.

Dette gav meg ambivalente følelser. For det første er det jo prisverdig og befriende at ikke spaltemeterne var fyllt opp med politikere hvis første tanke var «å stramme inn». For det andre var det derimot merkverdig og underlig at ingen pekte på at alkoholpolitikken kunne ha en finger med i spillet for den dystre statistikken. Fritt salg av alkohol til 16-åringer, i selv den minste bensinstasjon på landet, til alle døgnets tider, og til en særdeles rimelig penge. Dette taler for seg selv for oss pietistiske nordmenn.

Min egen opplevelse av for eksempel Danmark er at mange supermarkeder har godt utvalg vin, men ikke i nærheten av utvalget vi får på et Vinmonopol. Prisen er derimot lav, med «kjøp seks for 100» og lignende. Ikke alle disse supermarkedene var helt rederlige i sin reklame. En supermarkedkjede viste for eksemel bildet til en vin (en Cabernet Sauvignon) sammen med en bejublet anmeldelse, matanbefaling, terningkast seks og svært lav pris til den vinen å være. Under og bak stod det store sjokkselgere av en vin som lignet; en Zinfandel fra samme produsent som er langt lavere priset i utgangspunktet. En glipp? Sannsynligvis.

De fleste byene jeg har vært i har hatt flere spesialforretninger, og mange har vært store. Heller ikke disse er på linje med Vinmonopol, men de er som oftest mer spesialiserte. TIl gjengjeld er disse spesialforretningene ganske dyre, og vi skulle ikke høyt i pris (200 +) før det var lett å se at vinen ofte var billigere på mitt lokale Vinmonopol.

Konklusjon: Ja til Vinmonopol inntil videre

Vinmonopolet er opprettet for å begrense vinsalget og holde sosial kontroll med salget. Implisitt i stortingsprogrammene til de borgerlige partiene ligger det at Venstre og Fremskrittspartiet vil at staten skal slutte med begge deler («gevinsten» med Vinmonopol er ikke stor nok, eller nødvendig, til å legitimere den statlige inngripen), mens Høyre vil at staten skal løsne statens begrensinger på tilgjengelighet, men beholde den sosiale kontrollen. Kristelig folkeparti vil stramme inn på begge deler.

Før jeg går løs på Høyres forslag skal jeg si at jeg heller mot å være mest enig med de, men det betyr ikke at standpunktet ikke er problematisk.

Hva som ligger til grunn for at Høyre vil redusere viktigheten av det ene samfunnsoppdraget, men beholde det andre (og samtidig være forekjemper for et statlig monopol, noe som er ulikt Høyre) er usikkert. Min onde tunge vil kanskje påstå at liberaliteten i Høyres såkalte liberalkonservativisme er relativt egoistisk orientert, mens liberaliteten til Venstre er langt mer prinsipiell. Da kan Høyre beholde argumentere mot «monopoleffektene» og for bedre tilgjengelighet både i antall utsalgssteder og i lengre åpningstider (et udelt gode for folk), samtidig som de ønsker å beholde Vinmonopolet fordi det er en fortreffelig ordning som sikrer rimelig vin, høy kvalitet og bredt utvalg (altså et udelt gode det også). Både Frps og Venstres ordning er mer prinsipiell, hvor den negative konsekvensen av begges forslag er en nedleggelse av Vinmonopolet slik det er i dag – og dermed dårligere tilgang på rimelig og god vin (Den viktigste negative siden ved Venstre og Frps forslag er selvsagt den potensielle konsekvensen for folkehelsen). Høyres forslag blir ytterligere underlig av at det er veldig uklart (hva er egentlig et område uten Vinmonopol?), og av at det i dag er slik at personer som bor i kommuner uten Vinmonopol kan bestille vin og sprit fra Vinmonopolet og få det hjemsendt uten fraktkostnader.

Likevel mener jeg at Høyres forslag er det beste av de fire borgerlige partiene som nå forhandler om regjeringsplattform. Årsaken er at i mine øyne er forskningsresulatetene om de helsemessige konsekvensene i beste fall uklare, i verste fall dramatiske. I mine øyne virker forskningen tydelig nok, til at jeg mener det er legitimt å opprettholde et slikt helsepolitisk virkemiddel som Vinmonopolet er. Det er for mye som tyder på at helseproblemene og voldsproblemene vil øke med vin i butikk. For ikke å snakke om sprit i butikk som Frp ønsker. Ved å opprettholde Vinmonopolet, og la de være ansvarlig for salget i butikk, sørger man for to viktige ting i lys av forskningen til Sirus: Man sørger for å beholde en ikke-kommersiell kontroll av distribusjonen, og man forhindrer at minimunsprisen på alkohol blir lav. Dette er kanskje to av de viktigste faktorene for å forhindre økning i helseskader. Problemet er jo at Høyre ikke argumenterer slik i det hele tatt.

Hvis jeg skal se bort fra å vurdere hvilket stortingsprogram som er best på dette punktet, og se nærmere på hva jeg selv mener ville vært en bedre ordning, mener jeg at Høyres Vinmonopol i butikk er en merkelig ordning. Da syns jeg i så fall det er bedre at Vinmonopolet kan etableres på flere steder, og at man lokalt har større frihet til å regulere åpningstidene til utsalgene. På sikt burde jo målet være å «miste» polet, men foreløpig mener jeg det har sin eksistensberettigelse. Ved siden av dette mener jeg (som Venstre) at vi bør tillate produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne Internett-sider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til. Og jeg mener at vi bør tillate salg og servering av alkohol til besøkende i produksjonslokaler eller lokaler i tilknytning til disse, også på søndager.

Til sist mener jeg at grensen for hva som kan selges i butikk og på Vinmonopol kanskje er noe kunstig, og at sterkøl burde kunne selges i butikk. Der mener jeg at det ikke finnes tilstrekkelig nok grunner til å opprettholde den statlige reguleringen. Sterkøl er dyrere enn vanlig øl, og forskningen til Sirus viser at det er den lave minimumsprisen på vin som kan få mest dramatiske konsekvenser. Jeg kan ikke se at det finnes noe som tyder på at sårbare grupper vil betale mer for øl’en for å få høyere alkoholprosent. Det er vel også en kjennsgjerning at sterkere øl ofte er mer smaksrikt øl, og dermed mer krevende å lempe nedpå enn svakt øl. Dette er selvsagt bare synsing fra min side, men jeg mener at det er en statlig regulering som må begrunnes, og ikke fraværet av den. Hvis årsaken til opprettholdelsen av en statlig inngripen faller bort, så bør vel også virkemiddelet fjernes? Slik funker det i hvert fall i mitt hode.

Avrunding

Som forholdsvis liberal mann har jeg nå altså tatt til orde for opprettholdelsen av et monopol. Årsaken er at jeg mener at de statlige begrensningene er berettiget i lys av potensielle helsemessige konsekvenser. I mine øyne er ikke dette et problematisk standpunkt for en liberaler. I begynnelsen av min forholdsvis korte tid som bekjent liberaler diskuterte jeg monopol og statlig eierskap med en mindre pragmatisk Venstre-mann enn meg. Han sa at han var mot monopol, men det siste han ville fjerne var Vinmonopolet. I tillegg mente han at det fantes en lakmustest for monopoler og statlig eierskap: Hvis vi ikke hadde hatt monopol i dag, ville vi da opprettet et? Hvis ikke kommunen eide kinoen (vi nå ikke vil selge), ville vi da opprettet en kommunal kino? Hvis svaret er nei, så burde vi selge kinoen. Tilsvarende kan vi spørre oss om at hvis Vinmonopolet ikke hadde fantes i dag, ville vi da opprettet et monopol? Sannsynligvis ikke, men det er vanskelig å svare på. Hvis de helsemessige konsekvensene av et fravær av monopol hadde vært så dramatiske som forskningen antyder, så mener i hvert fall jeg at innstramminger hadde vært på sin plass. I Danmark var det ingen som tok til orde for den minste innstramming i lys av de foruroligende konsekvensene for folkehelsen, men det danske lynnet er kanskje ikke å sammenligne med det norske politiske klimaet?

Hva mener du?

Druelig vinanmeldelser og karakterskala

Vi har ikke noen spesiell poengskala eller lignende for våre vinanmeldelser. Først og fremst klarte vi ikke bestemme oss for hva som var best av terningkast, stjerner, smilefjes eller Parker points. Dernest fant vi ut at vi klarte oss fint uten, og håper at leserne tilgir oss at vi heller prøver å gi et inntrykk av vinen på andre måter. Vi innbiller oss faktisk at det hjelper leserne å holde fokus på de riktige tingene, og ikke stole blindt på våre karakterer. Om det ikke står noe annet, er alle vinene vi presenterer uansett anbefalinger og beskrivelser. I tillegg kategoriserer vi vinene i forskjellige kategorier som Beste kjøpfavoritter og Fredagsvin.

Sannsynligvis er det uansett sjelden vi kommer til å presentere vinanmeldelser fra den dårligste enden av skalaen, rett og slett fordi verken du eller vi ønsker å bruke tid på de. Vi fokuserer all vår druelighet på de gode vinenen. Og strengt tatt gjør vi alle våre vininnkjøp med tanke på å få en god opplevelse. Vi gjør dermed ofte solid research i forveien, og endre dermed ofte opp med gode viner til testing.

Ingen «Parker Points» på Druelig

Det er vanlig se på terningkast, stjerner og smilefjes som en samlet vurdering av hvor god vinen er og hva den koster. Vinens smaksmessige plassering i vinhierarkiet blir ellers ofte gitt på en poengskala som strekker seg opp til 100 poeng og kalles Parkerskalaen, eller «Parker Points» etter oppfinneren og ledende vineksperten Robert Parker. Vi holder oss foreløpig til smilefjesene, fordi vi tror at det betyr like mye for deg, så får vi se om vi ombestemmer oss. Men siden vi først har nevnt «Parker Points«, så kommer det en liten redegjørelse her:

«Parker Points» er dominerende i blindtesting av viner og benyttes over hele verden.
Poengsummene er rent kvalitative og uavhengig av pris.

Alle viner starter med en utgangsverdi på 50 poeng.
Til disse 50 legges følgende verdier:

Utseende: 0 – 5 poeng
Aroma: 0 – 15 poeng
Smak: 0 – 20 poeng
Totalvurdering: 0 – 10 poeng (inkluderer blant annet vinens lagringspotensial).

Slik tolkes poengene
50 – 59: En uakseptabel vin, dømt nord og ned.
60 – 69: En under gjennomsnittlig vin med merkbare mangler, som eksempelvis urein lukt og/eller smak.
70 – 79: En middels vin på alle måter. Uten særpreg.
80 – 89: God til meget god vin. Varierende grader av finesse og smak og med en karakter uten merkbare feil eller mangler.
90 – 95: En fremragende vin av eksepsjonell kompleksitet og karakter. Fantastiske viner.
96 – 100: Ekstraordinær vin med tydelig og kompleks karakter kvalitet. Skal ha alle egenskapene som forventes av en klassisk vin i sitt slag.

 

Trygve Slagsvold Vedums godnatthistorie

Elephant Herd at the Watering Hole

Her er landbruksminister for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedums, godnatthistorie;

Sov, elefantungen min

«Jeg vil ikke sove», sa elefantungen.
«Jeg vil at det skal være morgen nå!»
«Det er snart morgen», sa elefantmamma. «Bare lukke øynene litt, og så kommer morgenen.»

«Men jeg vil ikke lukke øynene», sa elefantungen og ristet på ørene. «Jeg vil leke i dammen».

Elefantmamma la snabelen sin godt rundt elefantungen sin og ga henne en klem. «Du kan leke i dammen om en liten stund», sa hun, «men først må du lukke øynene dine – bare et øyeblikk.»

Elefantungen sin så opp på mammaen sin.

«Hvis jeg lukker øynene mine et øyeblikk, får jeg leke i dammen da?» spurte hun med et stort og søvning smil. «Ja», sa elefantmamma.

Da lukket den vesle ungen øynene sine.

«Du kan leke i dammen når du åpner dem igjen», hvisket mamma.

Men elefantungen hadde allerede sovnet, og da den våknet igjen var den fanget, fjernet fra flokken, og på vei til Tyskland for å trenes opp til å bli sirkuselefant i Norge for resten av sitt lange liv. Innsiden av en lastebil ble hennes nye hjem. Leke i dammen, skulle den aldri oppleve igjen.

Krediteringer:

Historien, foruten den siste favorittdelen til Slagsvold Vedum, er hentet fra en veldig fin barnebok kalt «Mine beste godnatthistorier» fra Goboken.

Foto: Matthew Bietz, http://www.flickr.com/photos/mbietz/4550020516/

Musserende vin fra Limoux og Champagne på pensum gjennom Languedoc-Roussillion

Languedoc-Roussillion leder oss innom både ost og vin med historisk sus. Og når Tour de France feirer sin 100. utgave i debutsesongen til Tour de Vin, må vi selvsagt skåle i festdrikken over alle festivitasdrikker. Vi må derfor innom opphavet til den boblende fryd, Champagne. Nå har Champagne aldri vært i Languedoc-Roussillion, og vi skal derfor drikke en musserende vin fra Limoux som vi etter planen skal passere klokken 12.16 lørdag 6. juli, på siste dag i Languedoc-Roussillion, på dagen det tas sikte mot Pyreneene og første dag det begynner å bli virkelig bratt. Limoux er ingen dårlig erstatning, og som vi skal lære har Limoux en langt lengre musserende historie enn Champagne, og myten sier at Dom Pérignon lærte å lage Champagne i Limoux. Både det, og at Dom Pérignon har æren for Champagne er som vi skal se senere feil, historien er gøyere enn det.

Det er selvsagt mye annen vin vi passerer på vår vei gjennom Languedoc-Roussillion. Det er verdens største vinregion og vi trer inn i den allerede på sjette etappe fra Aix-en-Provence til Montpellier. Languedoc-Roussillion står faktisk for en tredjedel av all vinproduksjon i Frankrike, så deres bidrag til verdens vinkonsum har alltid vært betydelig når det gjelder kvantitet. I de siste årene er bidraget også i høyeste grad kvalitativt.

Mellom Provence og Languedoc

Domaine de Trévallon

Domaine de Trévallon

Som navnet antyder starter vi i Provence, hvor vi passerer vinområdene Coteaux d’Aix og Les Baux de Provence som ligger nord og vest for Cassis, Bandol og Marseille hvor vi endte forrige etappe i Tour de Vin- Det er verd å gjøre et lite stopp i Les Baux de Provence og produsenten 

  • Dom. de Trevallon som du finner flere årganger av i bestillingsutvalget til Vinmonopolet
  • . De har skapt internasjonal oppmerksomhet med sine røde viner, og samtidig skapt litt oppstandelse i klassifikasjonssystemet, enn så lenge deres vin er svært anerkjent og når høye priser – uten at den kvalifiserer som en AOC Les Baux de Provence. Deres høye andel Cabernet Sauvignon (50%, hvor de siste 50 er Syrah) «bare» kategoriseres som en Vin de Pays de Bouches-de-Rhône. Bestill deg en slik en, og nyt en vin som også har en dose opprørskhet i seg.

  • Når vi forlater Les Baux stryker vi gjennom de sørligste delene av Sør-Rhône og når grensen til Coteaux Languedoc sør og vest for Nimes. Vi ankommer Montpellier helt ute med kysten, sør for hovedinnfartsåren (A9) fra Nimes til Montpellier. Det er ikke akkurat der vinmarkene ligger, men vi er ikke langt unna vinmarker som produserer vin til AOC
  • Coteaux Languedoc som ligger rett nord for A9.

Montpellier – Albi

[alpine-phototile-for-instagram user=»druelig» src=»global_tag» tag=»faugeres» imgl=»fancybox» style=»wall» row=»4″ size=»M» num=»4″ border=»1″ align=»center» max=»100″]

På etappen fra Montpelliere til Albi er det også mye vin, selv om etappen tidlig tar en nordlig dreining og dermed reiser i overkant av de største vinområdene. En liten berømthet som vi passerer er vinen fra Faugeres. Dette er et tynt befolket og skogrikt område som begynner omtrent 15 kilometer inn i landet når feltet svinger bort fra kysten og innover i landet mot Albi. Dette er eneste appellasjonen i Languedoc med homogent jordsmonn. Det er skifer som dominerer, og Fugeres produserer fornemme rødviner. Vinene er etterspurt på grunn av sin kompleksitet, konsentrasjon og eleganse. På Vinmonopolet finner du tre slike viner, hvorav to fortsatt er på lager. De er produsert av Raymond Roque og finnes i en naturvinutgave, og en cuvée. Se omtalen som Aperitif har av disse vinene.

Raymond Roque Faugères

Raymond Roque Faugères

Vest for Faugeres ligger området Saint-Chinian. Her produseres det også gode rødviner, tanninrike og med stor kropp. Hvitvinene i Saint-Chinian, som i Faugeres, faller under Coteaux du Languedoc.

Når vi passerer Faugeres begynner vi å få ferten av blåmuggost. Vi er nemlig ikke langt unna  hulene til den berømte Roquefort-osten. Vi skal gjennom både større og mer varierende osteområder senere i Tour de Vin, men få oster er så berømt som Roquefort. Og hold Roquefort i mente. For på neste etappe stikker vi innom en vin som passer som hånd i hanske til denne osten.

Castres – Ax 3 Domaines: Sprett Limoux-korkene

Det er på etappen mellom Castres og Ax 3 Domaines at vi støter på den musserende vinen fra Limoux. Hvis syklistene er presis, kan vi etter tidstabellen sprette korken allerede klokken 12.16.  Vi har da beveget oss stadig nærmere vinmarkene i Minervois og Cabardès en stund allerede, men det er først når vi kommer til Corbières vi kommer i nærkontakt med vinen. Her er det rødvinen som dominerer stort, og disse er også å få tak i på Vinmonopolet. Prøv for eksempel Dom. Sainte Croix Le Fournas 2010. Dette er en sødmefull og kraftig vin med mye mørke bær, men være oppmerksom på at den inneholder heftige 14,5 % alkohol. Rosévin- og hvitvinsandelen i Corbieres er på henholdsvis fire og to prosent.

Sør for Corbieres kommer vi endelig til Limoux. Det er etappe åtte, det er lørdag, det er sommer, og værmeldingen sier SOL over store deler av landet. Det er dermed og virkelig på tide å feire med bobler og dykke litt ned i historien bak suksesshistorien Champagne. For hvorfor går ikke jubileums-touren innom Champagne? Jeg vet, for med et slikt historisk sus over årets Tour de France skal vi lengre tilbake i tid. Tilbake til pionérene som laget musserende vin før Champagne.

Champagne; Dom Pérignons suksessrike bommert

[alpine-phototile-for-flickr src=»set» uid=»29032108@N06″ sid=»72157626733330030″ imgl=»fancybox» style=»wall» row=»4″ size=»240″ num=»8″ align=»center» max=»100″]

Vi vet alle at musserende vin ble funnet opp i Champagne av en fransk munk ved navn Pierre Pérignon, populært kalt Dom Pérignon, i 1668 (Dom kommer av dominus/master). Vel, det er ikke nødvendigvis helt korrekt. For det ble laget musserende vin i Limoux i Langedoc Rousillion lenge før dette, ja helt tilbake til 1531 da Benediktermunkene (ja, Benediktermunker der også altså) i klosteret Saint-Hilarie oppdaget «prise de mousse». 1531 er forøvrig samme år som andre katolikker spilte en kanskje like viktig rolle i norsk alkoholhistorie. Det var dette året Erkebiskop av Nidaros, Olav Engelbrektsson, på Steinvikholm slott mottok en særdeles viktig forsendelse fra lensherre Eske Bille i Bergen datert til 13. april. Med forsendelsen stod det skrevet:

«nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes. Jeg ville gierne sendt Eders Naade mere deraf, men naa staaer ikke Urthene her at bekomm.» Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv, bind 5, s. 427. Skatval Historielag. (Min uthevelse)

Dette er den tidligste forekomsten av akevitt i skriftlige kilder i Norge. I ettertid har Bille fått æren som fremstiller av det første norske brennevinet, mens erkebiskopen har blitt tillagt æren for å ha tatt i bruk brennevinet som legemiddel i Norge. Så tok protestantene over og landsforviste Olav Engelbrektsson noen år senere.

Vi snakker altså om at Limoux-munkene i 1531 knuste Champagne-munkene med 137 år, men ingen kunne tydeligvis slå Dom Pérignon i markedsføring av sitt mislykkede prosjekt. For Dom Pérignon lykkes nemlig ikke med å lage musserende vin, han feilet i forsøket på å lage stillevin.

Dermed er både den lokale myten i Champagne (en verdensomspennende lokal myte) og Limoux er ikke helt til å stole på. Musserende vin ble altså ikke oppfunnet av Dom Pérignon, og myten i Limoux om at Dom Pérignon lærte å lage musserende vin av sine kollegaer i Limoux stemmer heller ikke helt.

Men hvis musserende vin ble oppfunnet i 1531, og vin uten mousse er laget siden lenge før vår tid, hva var da problemet til Dom Pérignon? Hvorfor måtte han forsøke å lage stillevin? Og hvorfor ble musserende vin oppdaget nettopp i Limoux? Og hva var det egentlig som ble «oppdaget» som fikset problemet til Dom Pérignon og gjorde han berømt?

Annengangs gjæring

Fellestrekket for for Limoux og Champagne var at gjæringen av vinen som omdanner sukkeret til alkohol stopper opp. I Champagne som ligger så langt nord skyldtes dette at det rett og slett ble for kaldt i kjellerne om høsten og vinteren til at vinen gjæret ferdig. Limoux ligger i en helt annen klimasone enn Champagne, og selv om lokale forhold gjør Limoux kjøligere enn andre steder i regionen, så må vinteren dele skylden med den lokale druetypen «Blanquette» (også kalt Mauzac andre steder) som har en tendens til å ikke gjære ferdig. I både Champagne og Limoux resulterte dette i at når våren kom startet en annengangs gjæring på flasken. Og annengangs gjæring lager kullsyre og bobler. Den tradisjonelle metoden i Limoux kalles «méthode ancestrale» og her fjernes ikke gjær og bunnfall etter at gjæringen er ferdig (en metode som også er i bruk Die i sørlige Rhône i Cremant de Die – en vin vi skal innom i etappe 15 av årets Tour de France) . Det gjøres derimot i Champagne hvor metoden kalles «méthode champenoise».

Beskyttelse av navnet Champagne

Navnet «méthode champeniose» er nå også beskyttet på lik linje med selve navnet «Champagne». Det betyr at andre musserende viner som har annengangs gjæring på flaske ikke kan bruke den betegnelsen. I stedet bruker det betegnelsen «méthode traditionnelle» (som for eksempel i de franske Cremant de Bourgogne, Cremant de Alsace, Cremant de Loire, og i spanske Cava). Mens franskmennene fikk skrevet inn region- og navnebeskyttelse i Madrid-protokollen av 1891(om varemerkerettigheter) og befestet i Versailles-traktaten etter 1. verdenskrig, var det EU som i 1994 gjorde det forbudt å kalle noe for champagnemetoden. EU bestemte forøvrig i 1999 at den sveitsiske byen «Champagne» (som har produsert vin fra 1657) innen 2004 måtte slutte å kalle sine viner for Champagne, noe som resulterte i et redusert salg fra 110.000 flasker til 32.000 flasker. USA brydde seg lenge ikke om navnebeskyttelsen, og siden de bare signerte Versailles-traktaten, men aldri ratifiserte den, så var de heller ikke tvunget til å følge den. Det er nå forbudt å kalle nye viner fra USA for Champagne (eller Burgundy for den saks skyld), foruten for viner som hadde lov før 2006 – og da må de tilføye eget opprinnelsested til navnet. For eksempel Californian Champagne. 

Dom Pérignons heder

Når vi først har harsellert litt med master Pérignon bør vi kanskje gjenopprette hederen noe. For han var den første i regionen som klarte å fremstille en fullverdig rødvin. Han var også den første som fremstilte en hvitvin av rødvinsdruer, noe som er avgjørende for Champagne hvor Pinot Meunier og Pinot Noir er viktige druer (foruten Blanc de Blancs som bare er laget på Chardonnay). Dessuten innførte han sterkere glassflasker og korklukking av flaskene. For det opprinnelige problemet med boblene i vinen, det problemet Dom Pérignon forsøkte å løse ved å produsere stillevin, var at flaskene sprakk av trykket inne i flasken. Etter at flaskene og korkene tålte trykket, kunne også en storstilt eksport starte, selv om det frem til 1800-tallet ikke ble produsert mer en noen tusen flasker i året.

Engelskmennenes fortjeneste?

I boken 1000 Years of Annoying the French påberoper forfatteren og historikeren Stephen Clark at Champagnes suksess er engelskmennenes fortjeneste. For det første var det de som gledet seg størst over boblene. De var av historiske årsaker klar for litt gøy. De var blant annet kvitt den store pesten i London i 1665, ferdig med den store brannen i 1666 og de var ikke minst kvitt Cromwell og puritanerne (som forbød gøye ting). Og hvis man først vil ha det litt gøy, hva er da bedre en korker som spretter og bobler som bruser?

For det andre var det fremskritt i industrialiseringen som ført til at de i Newcastle kunne produsere sterkere flasker som tålte trykket av Champagne.

Videre var det engelskmannen Christoffer Merret som oversatte og videreutviklet Italiensk ekspertise på flaskeproduksjon, og han forsket på hvorfor det ble skapt bobler i vinen. Hans forklaring var at det forekom en annengangs gjæring i flasken, og kunne senere foreslå en metode for å fremkalle denne gjæringsprosessen med vilje – tilsett sukker. Slik de altså gjø i dag. Burde kanskje «méthode champenoise» bytte navn til «méthode merretoise»?

Cremant de Limoux, i mangel av Blanquette de Limoux

I Limoux er det en Cremant vi skal kaste oss over. Så etter alt dette snakket om «methode ancestrale» velger vi en vin som er laget på «méthode traditionnelle» (méthode merretoise eller méthod champenoise om du vil). Grunnen er at vin laget som ancestrale ikke lengre er vanlig i Limoux, og vi får heller ikke tak i den opphavelige musserende vinen fra Limoux på Vinmonpolet. Det er Blanquette de Limoux laget på druene , men etter 1990 og innføringen av begrepet «Cremant» er det utviklet en egen AOC for en mer moderne og internasjonal musserende vin fra Limoux, nemlig Cremant de Limoux. Og dette får vi tak i på polet.

For eksempel J. Laurens Les Graimenous tête de Cuvée som også inneholder en liten andel av den gode gamle druen Blanquette (Mauzac). Hovedbestanddelen er som i disse mer moderne musserende viner Chardonnay. Vinen er tørr og kjeksaktig med små fine bobler og duft av røde bær. Den er vel verd et forsøk.

Provence – Rosévin og Bouillabaisse

Bilde fra vårt planleggingskart. Her med Bandol og Cassis avmerket, i tillegg til målbyen Marseille.

Bilde fra vårt planleggingskart. Her med Bandol og Cassis avmerket, i tillegg til målbyen Marseille.

Tour de Vin og Tour de France er nå kommet til Provence og fastlandet, etter tre dramatiske etapper på Korsika. Nå er det nye tre dager her. Eller i hvert fall nesten tre dager. For dag tre bringer oss videre inn i regionen Languedoc, og den etappen vil bli omtalt i påfølgende post. Disse to og en halv dagene skal tilbringes i den historiske provinsen Provence, hvor vi skal spise Bouillabaisse og drikke nydelig rosévin. For Provence ér rosevin, og målområdet dag to er selve hjemstedet til den berømte tomatiserte fisk- og skalldyrsuppen. Og gjett om vi ikke sykler forbi en rosévin som passer perfekt til Bouillabaisse – hvertfall oppskriften vi skal gi deg.

Rosevin

Rosévin er en underlig greie. For meg er hele konseptet rosévin noe uklart, men samtidig er det ingen annen vintype som jeg er så klar over at jeg skal ha når jeg først er i riktig situasjon. Det er to ting som setter meg i rosévinmodus. Det ene er sommer, knallvær og sjø, det andre er Bouillabaisse – en tomatisert fisk- og skalldyrsuppe fra området rundt Marseille. Sommer, knallvær og sjø er ikke det som intreffer oftest her vest hvor jeg holder til, men det hender. Derimot kommer lysten på Bouillabaisse rett som det er, og gjør at rosévin drikker rett som det er, også i vintermånedene når fisken og skalldyrene er på sitt beste.

Jeg skal innrømme at det nok ikke er den genuine Bouillabaissen jeg lager mest av, hva nå dét egentlig er, men en mer familievennlig og rask versjon. Kanskje jeg ikke burde kalle det en Bouillabaisse, men rett og slett Fransk tomatisert fiskesuppe – eller noe slikt. Oppskriften, og den utvalgte vinen, kommer lengre nede, så kan petimeterne bedømme selv.

Når først humøret og situasjonen sier rosévin er det etterhvert mye å velge blant på polet. Hvis det er Bouillabaisse som har fremkallet rosévinsuget er valget relativt enkelt. Da vender jeg nesen og ganen mot Provence. Hvis det er sol og sommer alene som vekker lysten på rosa dråper, så velger jeg gjerne noe annet. Noe spenstigere og friskere enn det de lyse favoritt-rosevinenene fra Provence har å by på.

Provence

[alpine-phototile-for-instagram user=»druelig» src=»global_tag» tag=»provencealpescotedazur» imgl=»fancybox» style=»wall» row=»4″ size=»M» num=»8″ border=»1″ align=»center» max=»100″]

Navnet «Provence» kommer av at det var første romerske provinsen utenfor den italienske regionen. Geografisk ligger Provence rett ved middelhavet, vest for alpene og øst for Rhone-elven (som vi skal innom seinere i rittet). Administrativt heter regionen Provence-Alpes-Côte d’Azur og er inndelt i departementene, Alpes-de-Haute-Provence, Hautes-Alpes, Alpes-Maritimes, Bouches-du-Rhône, Var og Vaucluse.

Vi starter vår ferd gjennom Provence med en lagtempoetappe i Nice, som tidligere var underlagt den Italienske regionen Piemonte – kjent for sine mange berømte viner og mange av våre favoritter. Deretter går turen fra en by like vest for Nice med navnet Cagnes-sur-Mer og helt til regionshovedstaden Marseille. Cagnes-sur-Mer er forøvrig byen hvor den berømmelige Motoman holder hus og driver sykkelforretning. Motoman er best kjent som mannen som fulgte etter Lance Armstrong og US Postal Service-laget på motorsykkel med blodposer, EPO og stereoider på lager under Tour de France 1999. Det var da lagene begynte å bli redd for dopingjegere og myndighetene, og  rytterne selv måtte sørge for sin egen dop.

 Côtes de Provence og Coteaux Varois

Mens lagtempoen er en kort og intens affære i og rundt Nice, er etappen fra Cagnes-sur-Mer til Marseille den lengste i årets Tour de France, når det sykles fra øst til vest i Provence. Når det gjelder Nice er det ikke mye vin å oppdrive i Norge. Les mer om vin herfra i Les vins du Tour de France. Derimot er det mer vin underveis fra Cagnes-sur-Mer til Marseille. Et stykke vest for Cagnes-sur-Mer begynner syklistene å nærme seg det som betegnes som hovedregionen for vinproduksjon i Provence –  Côtes de Provence (AOC, appellation d’origine comtrôlée). Dette området utgjør ca. 20.000 hektar vinmark. Ved siden av dette kommer all vin som produseres som Vin de Pays, landvin, og altså ikke er klassifisert som AOC.

Dette området kan grovt sett sies å ligge innenfor et triangel mellom Fréjus i øst mot Cannes og Nice, Toulon helt i sør og Marseille og Aix-en-Provence i øst. Det kan igjen deles inn i fem soner basert på de geografiske forholdene internt. Syklistene kommer først til området kalt Les Collines du Haut Pays og sykler vestover på tvers av dette vinområdet om ligger nord for området La Vallée Intérieure, som igjen ligger nord for La Bordure Maritime. Disse er altså underområder av appellasjonen Côtes de Provence, og ikke egne klassifikasjoner (en slik klassifisering er underveis). Egen appellasjon er derimot Coteaux Varois som syklistene kommer inn i etter Les Collines du Haut Pays. Så begynner vi å nærme oss godsakene. Etter Coteaux Varois, går turen forbi Le Bassin du Beausett, et underområde av Côtes de Provence som grenser til to andre appellasjoner, nemlig AOC Cassis og AOC Bandol. Begge med strenge kvalitetskrav. Dette er to små, men anerkjente appellasjoner. Mens Provence generelt er mest kjent for rosévin, er det ikke det Cassis og Bandol er mest kjent for. Bandol som er den desidert største av de to er mest kjent for sine rødviner, mens pitte lille Cassis er kjent for sine hvitviner. Likevel produserer begge fortreffelig rosévin av den lyse, lyserosa og delikate sorten.

Det er Bandol syklistene først sneier ytterkanten av, før de sykler inn gjennom vinmarkene i overkant av den vakre fiskerlandsbyen Cassis. Det er her syklistene vender nesen mot Marseille og begynner på en avgjørende klatring før de stuper mot Marseille for en massespurt.

Cassis

[alpine-phototile-for-flickr src=»set» uid=»36737373@N07″ sid=»72157619878836380″ imgl=»fancybox» style=»wall» row=»3″ size=»240″ num=»6″ align=»center» max=»100″]

Cassis er et lite vinområde, med tolv forkjellige vingårder beliggende ovenfor den lille fiskelandsbyen med samme navn. Til forskjell fra resten av Provence er det hvitvin som er spesialiteten her. Omtrent 75% av produksjonen er hvitvin. Og hvitvinen er helt nydelig. De hvite druene som dyrkes er Clairette, Marsanne, Ugni blanc og Sauvignon blanc. Vinene er komplekse med stor kropp og lav syrlighet. De passer supert til den lokale sjømaten, for eksempel blåskjell og pommes frites som det går unna på langs de mange restaurantene i fiskelandsbyen (som også er et særdeles yndet feriested). Men ikke minst passer hvitvinene, og rosévinene for den saks skyld, til Bouillabaisse. Det er bare ett problem. Vinen fra  Cassis er ikke å oppdrive i Norge. For å ha noe å by på i Tour de Vin, tar vi turen til nabo-appelasjonen Bandol. Det er ikke noen dårlig erstatning.

Bandol – Dom. La Suffrene 2012

Den utvalgte vinen heter Dom. La Suffrene 2012. Den finnes i basisutvalget og koster 152 kroner. Denne vinen er en av de dyrere rosévinene i basisutvalget til Vinmonopolet, og som nevnt lengre oppe i posten, ikke nødvendigvis den første vinen jeg ville kjøpt hvis jeg fikk et innfall om å kjøpe rosévin. Det er fordi tankene da går til friskere, krispere og mer syrlige varianter – ofte Italienske roséviner. Men rosévinene fra Provence, og Bandol og Cassis spesielt, er kjennetegnet av å være svært lyse, men likefullt velbalanserte, fyldige, med mye frukt og fin fedme.  Så også Dom. La Suffrene 2012. Mens andre roseviner på favorittlisten er durabelig vin som alene gjør en solrik kveld på altanen eller på svaberget fullendt, så er det noe med disse gode Provence-rosévinene som gjør de så velegnet til en del fisk- og skalldyrsretter.

Bouillabaisse

Så var det oppskriften på Bouillabaisse. Det er ikke noe hokus-pokus sammenlignet med andre oppskrifter, så slå deg løs med kokebøker og Google. Vår oppskrift er basert på flere forskjellige oppskrifter, men er ikke så langt unna denne fra God Morgen Norge (her får du også video).
Men vi tilbereder som oftest en «hverdags-versjon» som er rask og enkel, og som passer fint til denne rosévinen. Én Bouillabaisse-regel vi bryter i denne er safran, som vi har droppet. Jeg syns   personlig Bouillabaissen blir renere og bedre på den måten, og også en bedre vinmatch. Noe annet vi også gjør er å hakke alt klart på forhond og koke en hurtigvariant. Da begynner vi med å surre løk, hvitløk, fennikel og gjerne gulrøtter, før vi hiver på hvitvin og koker opp. Deretter slenger vi oppi alle blåskjellene og lar de dampe før vi tar oppi tomatene, vann og de andre ingrediensene (dampingen av blåskjellene reduserer behovet for ekstra fiskekraft). Til slutt krydrer vi og slenger de upillede rekene på toppen. Dette tar ikke mange minuttene fra du starter og funker fint til hverdags.
[alpine-phototile-for-flickr src=»favorites» uid=»36737373@N07″ imgl=»fancybox» style=»wall» row=»4″ size=»240″ num=»4″ align=»center» max=»100″]

Vin fra Korsika på en-to-tre etapper

[alpine-phototile-for-instagram user=»druelig» src=»global_tag» tag=»corse» imgl=»fancybox» style=»wall» row=»4″ size=»M» num=»4″ border=»1″ align=»center» max=»100″]

Korsika er første franske region som får gleden av å være en del av vår vinreise gjennom Frankrike i «Tour de Vin». Når det gjelder Tour de France er det første gang Korsika har besøk av sykkelsirkuset. Det gjør Korsika til den siste av de 27 Franske regionene som får besøk av Tour de France. Hvorfor det er første gang Tour de France tar turen til «Skjønnhetens øy», er vi usikre på. Kanskje er det fordi arrangøren har vært usikker på om Korsika har vært beredt til å ta i mot et så voldsomt arrangement? Det er i hvert fall ikke vanskelig å lage spennende og interessante sykkelritt her, så det kan ikke være grunnen. Da er det mindre naturlig å starte vår vinreise på Korsika. Ikke fordi det produseres lite vin, men rett og slett fordi det ikke er lett å oppdrive vin fra Korsika i Norge. Det blir dermed en kronglete start på årets Tour de Vin.

For syklistenes del er det også en langt mer kronglete start enn vanlig, med en intens førsteetappe på smale veier, en svært krevende andre etappe over øyens høye topper og en kupert tredjeetappe. Dette blir spennende, og mens Johan Kaggestad spår at disse tre etappene legger til rette for Edvald Boasson Hagen i gult etter tempoetappen på fjerde, er Christian Paasche sikker på at det er Alexander Kristoff som vil ikle seg det ærerike plagget underveis. Så hva skal vi skåle med om det går bra?

Vin fra Korsika

Sciacarello er øyens lokale blå drue som gir mørke rødviner med et urtepreg og friske roséviner. Druen trives best i det granittholdige jordsmonnet sørvest på øya. Niellucio regnes også for å være lokal selv om analyser viser at den er identisk med Sangiovese i Toscana. Ellers dyrkes Cinsaut, Carignan, Grenache og Alicante Bouschet, alle druer som trives i varmt klima. Vermentino er lokal og den mest utbredte hvitvinsdruen som gir aromatiske viner med god friskhet om de ikke høstes for seint. De er som regel tørre, men søte unntak finnes. De beste søte vinene lages av muskatdruer på Cap Corse i nord og kalles muscat de cap course. De tilsettes brennevin og er derfor sterkviner. (Vinmonopolet.no)

Vinmonopolet kan også informere om at «Lokale druer, variert klima og begrenset eksport preger korsikansk vinproduksjon«. Og dette med «begrenset eksport» merket vi fort. Et søk i listene til Vinmonopolet avdekker at det er kun én vin fra Korsika tilgjengelig i hele utvalget. Så selv om de sykler tre etapper, og gjennom flere vinområder, er det ikke så mye å by på i begynnelsen av Tour de Vin. Problemet er at ved nærmere ettersyn er det et litt tvilsomt opphav på denne vinen. Er den egentlig fra Korsika? Den heter Kiwi Cuveé Pinot Noir, koster 104,90 og er laget av produsenten Lacheteau.  Lacheteau er en produsent fra Loire, og Pinot Noir er ikke en vanlig drue på Korsika, og når nettsiden til Vins de Corse lister opp vindruene, er ikke Pinot Noir en av de nevnte. Lacheteau oppgir på sine nettsider verken vinmarker eller viner fra Korsika. Selv om vinen er listet under Korsika i registeret til Vinmonopolet, er Kiwi Cuveé Pinot Noir ikke klassifisert som Vin de Corse (Vin fra Korsika) eller noen av de mer spesifikker apellasjonene. Den er nemlig klassifisert som Vin de France, «Vin fra Frankrike». Dette er en klassifikasjon som betegner at druene kan komme fra absolutt hele Frankrike. Og det er det mulig at druene i Kiwi Cuveé Pinot Noir gjør. Etter litt korrespondanse med Vinmonopolet om denne vinen viser det seg at «Vinen er en blend av viner fra forskjellige deler i Frankrike, men i denne årgangen er mesteparten av blenden er fra Korsika«. De gav oss også en enkelt forklaring på hva som menes med Vin de France:

Vin de France ligner på mange måter på en Vin de Pays. En vin de pays kan ha både druetype og årgang oppgitt på etiketten, men i tillegg må vinområdet/appellasjonen skrives på etiketten, og druene må komme fra en av de seks franske vinregionene. For Vin de France derimot kan druene hentes inn fra flere av Frankrikes vinområder, men druenes opphav kan ikke nevnes på etiketten.

Kiwi Cuvée Pinot Noir

Kiwi Cuvée Pinot Noir

Men altså. I Norge er Korsika representert ved å ha noen, ja kanskje til og med flertallet av,  druene i vinen Kiwi Cuveé Pinot Noir. Den er tilgjengelig gjennom bestillingsutvalget til Vinmonopolet. Vinen er anmeldt av Din Mat og her er deres beskrivelse av Kiwi Cuveé Pinot Noir:
Er det mulig å få en drikkelig Pinot Noir til rundt hundrelappen? Absolutt. Navnet kan forvirre, fordi man skulle tro den kom fra New Zealand. Men opphavet er Korsika. Smak av plommer, moreller, bringebær. Ganske silkete tanniner, god munnfølelse. Middels fyldig. Hvit fisk, spekemat.
Dette er en vin som Klikk.no anbefaler til viltretter. De beskriver vinen på følgende måte:
100 prosent Pinot Noir-druer hentet fra ulike deler av Frankrike. Rund, saftig og middels fyldig. En moderne laget vin. Skrukork.
Det kommer definitivt større gastronomiske opplevelser enn denne vinen senere i Tour de Vin og Tour de France. At denne vinen representerer Korsika (eller vin fra Korsika) på noen måte er tvilsomt. Men på de første etappene er vi åpne, og vi sier kjør på med Kiwi Cuvée. Det er uansett liten vits å anbefale en vin fra Korsika som ingen får tak i. Fortrinnsvis ønsker vi å presentere vinere fra basisutvalget, og eventuelt bestillingsutvalget hvis man får mer igjen for det.
[alpine-phototile-for-flickr src=»favorites» uid=»36737373@N07″ imgl=»fancybox» style=»wall» row=»4″ size=»240″ num=»4″ align=»center» max=»100″]

Tre etapper, ni vinområder

De viktigste appellasjonene eller områdene for kvalitetsvin er Patrimonio i nord for rød-, hvit- og rosévin, Ajaccio for rød- og rosévin i vest, Corse for rød-, hvit- og rosé i øst, Corse-coteaux du cap corse i nord for søt og tørr hvitvin og Muscat de cap course for søte sterkviner i nord (Vinmonopolet.no)

Mens Kiwi Cuvée Pinot Noir er en Vin de France, faller de fleste eksporterte viner inn under Vin de Pays de l’Île de Beauté, landvin fra skjønnhetens øy. Landvin, Vin de Pays, er et steg over bordvin og Vin de France i kvalitetshierarkiet, men et hakk under AOC – Appellation d’origine contrôlée.

Appellasjoner på Korsika

1 AOC Ajaccio
2 AOC Patrimonio
3 AOC Corse
3a AOC Corse Coteaux du Cap Corse
3b AOC Corse Calvi
3c AOC Corse Porto-Vecchio
3d AOC Corse Figari
3e AOC Corse Sartène
4 AOC Muscat du Cap Corse

Syklistene skal gjennom tre etapper på Korsika. I tillegg til appelasjonen som dekker hele øyen, Vin de Corse, leder de tre etappene syklistene gjennom fem av de resterende åtte appelasjonene på Korsika. Starten av etappe 1 går i byen Porto-Vecchio på sørøst-kysten av Korsika, i appelasjonen Vin de Corse Porto-Vecchio (3c, se bildet). Her har det vært produsert vin siden før vår tid. Dette er et fjellrikt landskap hvor det produseres lagringsegnede, kraftige hvitviner og behagelige roséviner. Herfra går turen sørvestover innom vinområdet Figari (3d) som er kjent for sin kraftige og rustikke rødvin (en sløyfe  vi ikke fikk med oss i første utkast grunnet sent tilgjengelige kart. Takk til Les Vins du Tour de France 2013 for riktig oversikt). Deretter førtsetter første etappe seg nordover til Bastia gjennom et område som gir vin til Vin de Corse (3) – ukomliserte, lettdrikkelige viner. Rett nord for Bastia finner vi en stor halvøy og appellasjonen Vin de Corse Coteaux du Cap Corse som produserer gode runde hvitviner på druen Vermentino. Her ligger også dessertvinappellasjonen Muscat du Cap Corse (4). Rett vest for Basti ligger appellasjonen Patrimonio (2) som er den eldste appelasjonen på Korsika. Patrimonio er kjent for små vingårder med særpreg og produksjon av rødviner på druen Nielluccio (Sangiovese) og fruktige hvitviner på Vermentiono. De har også noen kommuner som produserer Muscat du Cap Corse.

Vin de Corse Coteaux du Cap Corse, Patrimonio og Muscat du Cap Corse kommer Tour de France aldri innom, fordi etappe to  begynner i Bastia, vender nesen rett sør, før den svinger sørvestover mot Napoleons fødeby Ajaccio. Dette tar oss inn i granittland og appellasjonen Ajaccio (1). Her produserers rødviner på den lokale druen Sciacarello. Sør for Ajaccio ligger vinområdet Sartene (3e, robuste rødviner og aromatiske hvitviner) som vi ikke når innom fordi tredje etappe går nordover fra Ajaccio til byen Calvi og vinområdet Vin de Corse  Calvi (3b) som i stor grad følger de samme kravene som Vin de Corse. 

Når de kommer i mål i Calvi etter tre etapper er altså planen til Johan Kaggestad som skal kommentere sendingene for TV 2 som vanlig, at Edvald Boasson Hagen er den best plasserte Sky-rytteren. Det kommer sannsynligvis ikke til å være store tidsdifferanser etter tre etapper, noe som vil gjøre fjerde etappe, lagtempo, til første etappe som skiller skikkelig på tid. Der er Sky store favoritter, og hvis da Edvald Boasson Hagen er beste plasserte Sky-rytter etter tre etapper, vil han være den som bærer den gule trøyen etter lagtempoen hvis profetien slår til. Det skal jo mye til, men vi krysser fingrene og jakter på flere viner å skåle i når vi kommer til fastlandet.

Se en fyldigere gjennomgang av vinene på første etappe på Korsika på Les Vins du Tour de France, og andre etappe her. Du kan følge Olav Turvund som driver denne på Twitter.

De sykkelinteresserte kan også ta en titt på bloggen Tourguide.no. Du finner de også på Twitter.

Tour de France-video om Korsika

[embedplusvideo height=»399″ width=»660″ standard=»http://www.youtube.com/v/LE2TDcEWtFU?fs=1″ vars=»ytid=LE2TDcEWtFU&width=660&height=399&start=&stop=&rs=w&hd=0&autoplay=0&react=1&chapters=&notes=» id=»ep4474″ /]

 

Planlegging av Tour de Vin

Tour de Vin 2013: En vinreise gjennom Frankrike

Tour de vin er vår vinreise gjennom Frankrike, i sykkelsporene til Tour de France. Vi følger rytternes tråkk gjennom Franrkike, og årets Tour de France etappe for etappe.

Tour de Vin og Tour de France

Tour de Vin og Tour de France

Årets Tour de France er den nummer 100 i rekken, og blir en spektakulær tur for både sykkelinteresserte og vininteresserte. For første gang i  historien besøker Tour de France Korsika og det i år med hele tre etapper. Det er der på Napoleons fødeøy at vår Tour de Vin starter.

Så bærer det med båt til fastlandet og Nice, og så vestover gjennom rosévinens Provence til Marseille, og videre inn i verdens største vinregionLanguedoc-Roussillon. Deretter skal vi opp i Pyreneene og ned i vinområdet Sørvest som ligger litt i «skyggen» av den nordlige naboen BordeauxBordeaux flyr vi over i år. Vi lander helt vest i Loire, rett nord for Nantes hvor karakteristisk vin fra elven Loires utløp skal smakes, før vi inntar keltiske Bretagne og såvidt sniker oss litt innom Normandie. Selv om innlandsregionene Champagne og Alsace, med skjermet og gunstig mikroklima, begge ligger lengre nord enn Loire, regnes Loire som den nordlige grensen for vinproduksjon i Atlanterhavsregionen. Det betyr at vi i Bretagne og Normandie må konsentrere oss om litt annet enn vin. For eksempel ost og cider. Det skal vi tåle helt fint, før det virkelig braker løs med druelige godsaker når vi nå snur rattet sørover.  «Og merk dere det», vi er bare halvveis gjennom Tour de Vin. Og det er nå godsakene kommer som druer på en klase. Turen går først til verdensarvdalen Val de Loire og  Frankrikes hage, videre gjennom det kupperte Sentralmassivet (Le Massif Central), ostebastionen Auvergne og somerrødvin i Beaujolais til verdens gourmethovedstad, Lyon. Og det er først da vi tar fatt på fantastiske Rhônedalen. Før vi klatrer opp i fjellene mot Alpene og de litt bortglemte vindistriktene Savoie og Jura.

Oversikt etappe for etappe av Tour de Vin

Etappe 1 – 3: Vin fra Korsika på en-to-tre etapper
Etappe 4 – 6: Provence – Rosévin og Bouillabaisse
Etappe 6 – 8: Languedoc-Roussillion: om musserende vin fra Limoux og Champagne
Etappe 8 – 9: Sørvest-Frankrike: Jurançon til Roquefort
Etappe 10 – 14: Loire: Vin- og ostemekka (også en tur innom Bretagne og Normandie)
Etappe 14 – 16: Rhône fra nord til sør
Etappe 16 – 20: Savoie: Vin i vinterland

Tour de Vin avsluttes med festaften i Paris

Planlegging av Tour de Vin

Planlegging av Tour de Vin

Det hele avsluttes som vanlig i Paris, men ikke på vanlig vis. Selv om et dyrkes vin på det berømte slottet hvor avslutningsetappen begynner (og flere andre steder i regionen), så er det ikke egen vindyrking Parisregionen er kjent for (da står det bedre til med osteproduksjonen i Île de France). Vi benytter denne festaftenen (og med en kveldsetappe for første gang er det faktisk festaften vi skal gjennom), fra Versailles rundt Triumfbuen og opp Champs-Élysées, til en liten festmeny.

Ruten til Tour de France og Tour de Vin

I denne videoen kan dere se hele ruten som skal sykles i Tour de France. Det er selvsagt best når etappe for etappe er beskrevet av TV 2s Christian Paasche, men dette klippet gjør susen mens vi venter.

[embedplusvideo height=»399″ width=»660″ standard=»http://www.youtube.com/v/krrKv-C2zBo?fs=1″ vars=»ytid=krrKv-C2zBo&width=660&height=399&start=&stop=&rs=w&hd=0&autoplay=0&react=1&chapters=&notes=» id=»ep1541″ /]

Kilder og inspirasjon til Tour de Vin

Vi er på ingen måte de første som tenker på en Tour de Vin. Planene startet for mange år siden, men har ikke blitt iverksatt før nå. I mellomtiden har vi heller kunnet følge med på bloggen til  Olav Torvund, en sykkelentusiast, jusprofessor og advokat fra Oslo. Han har i flere år guidet oss gjennom vinens Tour de France i hans bloggserie Les Vins du Tour de France. Han har også laget egne serier om Giro d’Italia og I Vini del Giro d’Italia. Vi anbefaler disse bloggpostene på det varmeste, og han er allerede klar for å ta fatt på årets Tour de France og har laget bloggposten En røff guide til Tour de France 2013 som blant annet er en gjennomgang av boken til Johan Kaggestad med samme navn.

Mimre: Best of Tour de France 2012

[embedplusvideo height=»399″ width=»660″ standard=»http://www.youtube.com/v/zEEzN7v1z0A?fs=1″ vars=»ytid=zEEzN7v1z0A&width=660&height=399&start=&stop=&rs=w&hd=0&autoplay=0&react=1&chapters=&notes=» id=»ep3715″ /]

Interpellasjon om dyrevelferd i bystyret

Bilde fra bystyret 24.04.2013

I bystyret i Bergen 24.04-2013 støttet vi i Bergen Venstre en interpellasjon fra MDG om en kampanje for å sterilisere og kastrere flere katter. Les interpellasjonen her.

Forslaget lød:  Bystyret ber byrådet ta initiativ til en kampanje med reduserte priser på sterilisering og kastrering av katter

Dette var med vilje formulert så rundt, at det burde være mulig for alle partier å støtte, men det ble ikke tilfellet. Interpellasjonen ble nedstemt av Høyre, Krf og Frp. Her er det jeg sa i saken:  (hvis ikke den hopper til riktig tidspunkt [er det fordi Worpress er mindre begeistret for Iframe enn Ordfører Dreveland var for Tina Åsgård i bystyremøtet], hopp til 1 time 31. minutter og 18 sekunder):

Her kan du se manus jeg skrev på forhånd, og som måtte endres litt på da det gikk opp for meg at vi i forrige bystyremøte, mot Venstres stemme, reduserte taletiden på interpellasjonene:

På bussen i morges leste jeg med stor glede byråd Filip Ryggs blogginnlegg om at Krf skal bli bedre på dyrevelferd, og at han personlig gleder seg over forslag om å kutte subsidier til pelsdyrnæringen. Her står vi absolutt sammen.

Saken som Miljøpartiet De Grønne tar opp i dag er også en veldig viktig dyrevelferdssak. Og jeg håper vi er mange som kan stå sammen om den også. For selv om det føles som om vinteren gikk over til høst, så nærmer forsommeren seg. Og det vi har i vente er stadige oppslag i BA og BT om kattunger som er sluppet løs i Fløyfjellstunnelen eller Arnanipa, katter som er dumpet i sjøen, eller katter som rett og slett er forlatt. Disse historiene vet vi kommer, og jeg mener at vi snart må gjøre noe for å hindre like mange saker som tidligere år.

Da er virkemiddelet som MdG foreslår ett av flere viktige tiltak. Hvis kommunen kan gå inn å subsidiere eller tilbakebetale sterilisering/kastrering og chipping av katter vil det senke terskelen for mange til å gjøre nettopp det.

Men jeg tror ikke en slik kampanje i seg selv er nok. Selvsagt er det et problem at det fødes for mange kattunger, men det er uansett et problem med folks holdninger når de velger å forlate et kull kattunger i Fløyfjellstunnelen for å dø. Derfor er det også viktig med holdningsskapende arbeid.

Og her er det viktig at de forskjellige dyrevelferdsorganisasjonene inkluderes i arbeidet og gis ressurser til å drive en holdningskampanje. På forsommeren og gjennom sommeren kommer selvsagt alle disse frivillige til å være opptatt med å redde og omplassere forlatte katter, og det er virkelig et stort apparat som er i gang for å gjøre dette, men på sikt bør kommunen gi tilstrekkelig med ressurser til dyrevelferdsorganisasjonene slik at de kan drive forebyggende arbeid, ikke bare krisehjelp. Dyrenes hus som Dyrebeskyttelsen Norge avd Bergen og Hordaland pusser opp for harde livet på Tertnes, ville for eksempel være et naturlig utgangspunkt for holdningsskapende arbeid.

Vi støtter forslagene i interpellasjonen og håper byrådspartiene er med på et felles løft for dyrevelferden også i Bergen.

 

 

Nei til ville dyr i sirkus, ja til eget dyrepoliti

Av en eller annen grunn tillater vi i Norge at elefanter og andre ville dyr plages og fremvises på sirkus for at noen syns slikt er kjekt å se på.

Vi i Bergen Venstre har jobbet mye med å få slutt på dette. Vi har hatt god hjelp, støtte og pådriv av Inge Sellevåg som driver bloggen Babas verden. Vi intensiverte arbeidet da det viste seg at til tross for at Mattilsynet etter stor høring anbefalte statsråd Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet å forby fremvisning av elefanter på sirkus, så sendte statsråden anbefalingen tilbake og ba om å få et forslag hvor elefanter var tillatt. Det viste med tydelighet at Sosialistisk Venstreparti hadde gitt opp, og at Senterpartiet fikk herje fritt på dyrevelferdsområdet. Så får vi heller jobbe frem et forbud når regjeringen skiftes ut til høsten, og Senterpartiet ikke lengre legger sin klamme hånd i veien for god behandling av dyr.

Les Venstre, og Guri Melbys respons på avgjørelsen til Slagsvold Vedum her.

Her er en oppsummering av arbeidet vårt:

1. Vi vedtok en politisk uttalelse som sa at vi ville forby ville dyr i sirkus, og at Bergen kommune skulle la være å leie ut arealer til sirkus med ville dyr. Les uttalelsen «Dyr skal ikke lide som underholdning» her. 

2. Vi fulgte opp med å ta saken opp med ansvarlig byråd Lisbeth Iversen fra Krf i Komité for miljø og byutvikling, samt utarbeide et forbedringsforslag til en interpellasjon om dyr i sirkus som MdG hadde sendt inn. Svaret fra Lisbeth Iversen var at utleie av arealer til sirkus med ville dyr måtte behandles sammen med resten av utleiereglementet. Saken i bystyret ble nedstemt av byrådspartiene (H, Krf, Frp) og Senterpartiet, men Venstre subsidiære forslag om at bystyret skulle be regjeringen forby ville dyr i sirkus ble vedtatt ved hjelp av opposisjonen og varaordføreren fra Frp.

3. Når Cirkus Merano nå kom til Bergen igjen i påsken ba vi Mattilsynet om å inspisere sirkuset. Dette ble det også sak i Bergensavisen om. Merano svarte med å be oss slutte å oppføre oss som fjompenisser.

4. Vi fulgte senere opp med et leserinnlegg i BA hvor vi redegjorde for vårt syn.

5. Svaret fra byråden følger Julie Andersland i dag opp i KMBY med å undersøke når utleiereglementet skal behandles, slik at vi kan være skikkelig forberedt og kan bidra til at Bergen kommune skal slutte å leie ut arealer til sirkus med ville dyr.

6. Vi fikk til slutt svar fra Mattilsynet at de ikke prioriterte tilsyn nå, siden de hadde hatt tilsyn i februar, og tilsynet avdekket ingenting ulovlig. Begge deler var som forventet, og regelverket gir ikke Mattilsynet (som faktisk vil ha forbud mot elefanter i sirkus) mye å jobbe med. Men tilsynsrapporten er ikke voldsomt tillitsvekkende. Les den her: Cirkus Merano – 2013-48787.

7. Om ikke Mattilsynet var på sirkuset, så foretok Åsane Tidende et besøk. Det gjorde også Inge Sellevåg fra Babas verden. Åsane tidende skrev en leder hvor de så treffende påpeker:

«Det virker i dag mer deprimerende enn imponerende å se store jungeldyr bli tvunget i kne av en «fryktløs» dyrepasser»

De hadde også stor sak et langt intervju med Inge Sellevåg. Selv filmet Inge Sellevåg hele forestillingen. Den fikk vi i Bergen Venstre og Siri Martinsen fra NOAH – for dyrs rettigheter se, og vi rakk å kommentere den før en fyldig oppfølgingssak i Åsane Tidende. Jeg sa jeg syns det bare var trist, og at jeg ikke kan forstå hvem som har glede av å se på dette. Se videoen nederst i blogginnlegget.

8. I etterkant har Inge Sellevåg vist videoen til en elefantforsker, Dr. Marion E. Garaï, som sier at elefantene faktisk kan dø av en av øvelsene. Les mer om det i Babas Verden her.

9. At Mattilsynet ikke har reagert på slike graverende forhold understreker for meg behovet for et eget dyrepoliti. Det må mer kompetanse og mer ressurser inn om dyrenes rettigheter skal bli ivaretatt godt nok. For selv om Mattilsynet er imot elefanter i sirkus, og selv om de ikke har det beste lovverket å forvalte, så tyder denne inspeksjonen (og manglende reaksjoner) på at oppfølgingen ikke er god nok. For det er ingen tvil om at denne forestillingen kunne vært stoppet med dagens regelverk.

10. Nå er det landsmøte i Venstre, og en enstemmig programkomité går inn for både forbud mot ville dyr i sirkus og å utrede et eget dyrepoliti. Det er jeg glad for. Denne oppsummeringen mener jeg underbygger begge deler.

Her kan dere se opptredenen til Baba i Åsane:

Bilde fra Discovery News

Klimaendringer endrer vinkartet

Hvordan påvirker klimaendringer vinproduksjonen? Kan vi snart reise på ferie til Skåne, stoppe på IKEA og få tak i fin svensk-produsert vin

Klimaendringen endrer vinkartet

«Can any region continue to grow the exact same varieties and make the exact same style of wines? If what we know today is correct, that is highly unlikely,» said Gregory Jones, oenology professor at Southern Oregon University. Fra Climate Change Rewrites World Wine List : Discovery News.

Det diskuteres i en sak fra Discovery News. Og det er tydeligvis ikke utenkelig. Vi ser allerede at det produseres vin i Danmark og Belgia, mens vin fra England har vunnet blindtester mot vin fra Champagne. Samtidig opplever vi at flere områder produserer kraftigere rødviner med høyere alkoholprosent. Noe som er mulig ved høyere temperaturer, lengre sesong og dermed mer modne druer.

Likevel er ekspertene usikre på om det blir noe vinproduksjon i Sverige. Årsaken er at det er svært risikabelt å starte med vinproduksjon enn så lenge effekten av klimaendringer er så usikre. Det blir varmere, men hva mer? Mer regn?

Sannsynligheten er dermed størst for at endringene kommer i områder som i dag ligger i grenseområder for at avlingen modner godt nok for vinproduksjon. De nevner spesielt Tasmania, deler av New Zealand, Ontario og andre deler av Canada, England samt Mosel og Rhinen i Tyskland. Og kanskje vil vi se at vinmarkene i grenseland kryper stadig utover? Vinforum har også omtalt disse endringene:

Det kan godt hende at klimaendringene fremtvinger et helt nytt vinkart i de etablerte vinlandene. Australske produsenter har allerede begynt å trekke seg ut av de varmeste områdene og flytter oppover (sjekk for eksempel Granite Belt i Queensland) og sørover (og tasmanerne gliser). Noen av de mest forutseende vindyrkere over hele verden holder på å kjøpe opp marker i det stille, vinmarker som er litegrann kjøligere enn vinmarkene de allerede eier. Det er tydelig at dette inspirerte mye av beplantningen i de kjøligere delene av Sonoma Coast-appellasjonen i California. Og det er antagelig en av årsakene til at det for tiden investeres så mye helt syd i Chile og Argentina. Men jeg tenker også på helt spesielle eksempler som Torres i det nord-østlige Spania og Prager i Wachau i Østerrike. Noen av disse nyanskaffelsene ligger kanskje ikke (ennå) i offisielt klassifiserte vinregioner, men de nye eierne tror likevel at det er en klok investering.

Så, kommer turen plutselig til vårt naboland i øst? Og hva med Norge? Har vi noen sørvestvendte skråninger med godt jordsmonn og en temperaturregulerende fjord i nærheten som kan fungere om noen tiår? Jeg skal ikke være den som satser pengene mine på noe slikt, men gøy hadde det vært.

Bilde fra Aperitif.no

Vin til påske, vin til lam

Nå nærmer det seg siste mulighet til å kjøpe inn vin til påske. Og uavhengig av hvilket forhold du har til den kristne eller jødiske påskefeiringen er påsken en tid som gir anledning til varierte vinopplevelser. Det er stille helligdager, det er store middager, det er enkel ettermiddagskos, det er avslapping på altanen i solen, det er paprikachips og snop, det er slitne muskler etter båtpuss, huspuss eller langtur, og det er å gjemme seg innendørs i ufyselig vind. Det er med andre ord både rødvin og hvitvin, pappvin og fin vin.

Her skal vi viderebringe noen tips til hvilke vin du skal velge til den fine lammemiddagen i påsken:

Vin til lam – anbefalinger fra Klikk

Klikk.no anbefaler vin til lam

Klikk.no anbefaler vin til lam

Pappviner er greie til hverdags, men til lammelåret på påskeaften bør du unne deg noe bedre.

Det er lammelår klikk.no har valgt å fokusere på i sin test:

Det finnes mange måter å tilberede lam på, men da vi skulle velge viner, har vi hatt som utgangspunkt et lammelår (eller filet/carré) med hvitløk og urter. Til denne type lam blir ofte vin fra Bordeaux og Rioja regnet som de virkelige klassikerne, og vi har tatt med én vin fra hvert av disse distriktene. I tillegg har plukket ut én vin hver fra Rhône og Piemonte.

Som dere ser midt i øverste bilde, anbefaler de også libanesiske Chateau Musar til lam. En anbefaling vi absolutt står inne for, og om du ikke prøver den til lam, så kjøp den gjerne uansett. Selv favoriserer vi kanskje viner på Nebbiolo fra Barolo eller Barbaresco til lam. Slik sett faller vårt valg fra testen gjerne på Nervi Gattinara 2004 som beskrives som et billig og godt alternativ til Barolo.

Les hele saken fra Klikk.no her: Lammeviner til påske 2013 – Lammeviner til påske – Drikke.

 Her ser du vinene Klikk.no – drikke anbefaler til lam:

Alle bildene er hentet fra Klikk.no.

Test av vin: Gode anbefalinger til påske

Vintips til påsken fra Dagens Næringsliv

Test av vin til påske: Alle nettsteder om vin med respekt for seg selv har sine egne anbefalinger til påske. Og de med størst respekt for seg selv er vel Dagens Næringsliv. Og selvsagt har de en egen test av vin. De mener at du bør glemme pappvinen i påsken, og gå for en av mange gode viner på flaske. Pappvin kan ha sin misjon, spesielt på hyttetur, men DN har i det minste mange gode tips det er verd å lytte til. Og de kaster seg på den fornuftige bølgen med å anbefale viner i basisutvalget. Tips til påskeviner, eller vin til lam, er noe man ofte søker etter rett før handleturen. Da hjelper det lite at vinene er gode hvis de må bestilles.

På «topp» har DN Chateau Musar, en vin som flere andre anbefaler til lam, deriblant Klikk.no. For de som ikke har smakt den, er den verd en test uansett. Nestemann på listen er ikke en typisk vin til lam, men fin til mange andre påskeretter med sopp, svin og pasta. Det er en rød burgunder: Pavelot Savigny-les-Beaune 2010. Savigny-lès-Beaune er en undervurdert kilde til gode og fornuftig prisede rød burgundere, skal vi tro Aperitif, og våre egne erfaringer er positive når det kommer til utbytte for pris. Pavelot Savigny-les-Beaune 2010 får du til 225, og det er absolutt verd prisen. Les mer om Pavelot og Savigny-les-Beaune her.

Etter Chateau Musar og Pavelot Savigny-les-Beaune går det slag i slag med gode viner fra Piemonte, Nord-Rône, Sicilia, Rioja, Chianti, Calefornia, Sør-Rhône, Bordeaux, Mendoza og Toscana.  Les hele vintesten og alle vinanmeldelsene her: Glem vinboksen i påsken – DN.no.

Bilde fra Klikk.no

Test av pappvin vår 2013: Her er vårens beste røde pappviner

Det er blitt påske og hyttetid. Det er definitivt tid for pappvin, og test av pappvin. Blindtesten som er gjennomført av Klikk.no og deres eksperter, viser at du bør være forsiktig når du velger blant bestselgerne. Og en av de desiderte bestselgerne i denne testen får den dårligste scoren jeg noensinne har sett i vinanmeldelser:

Her er vårens beste røde pappviner. I fjorårets test fikk vinneren 85 poeng. Slik er det ikke i år. Vinneren, Zanni Valpolicella har kun fått 80 poeng, vi har syv viner under 75 poeng. Helt på bunnen har vi storselgeren J.P. Chenet med 55 poeng.

Her ser du vinnerne i testen av pappvin hos klikk.no

1. Zanni Valpolicella

Middels fylde og god syre. Saftig og krydret frukt i smaken.

Pris: 394,9

Les hele testen

Test: Rød pappvin 2013=

Karakter:80/ 100

2. Amore Passo Malvasia Nera Primitivo 2011

Middels fylde med preg av stram, saftig frukt.

Pris: 389,9

Les hele testen

Test: Rød pappvin 2013=

Karakter:80/ 100

3. Chapelle du Bois 2011

Middels fylde og syre med bærpreget frukt.

Pris: 339,9

Les hele testen

Polet får trolig flere åpningsdager

Flere åpningsdager: Denne våre snekrer politikerne nye program for neste stortingsperiode. Selv om ikke partiene er helt ferdig, peker det meste på at det kun er Krf som ikke vil at Vinmonopolet skal ha åpent dagen før helligdager. Det vil si dager som påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften.

Les hele saken i Bergens Tidende.