Holdningskampanjer rettet mot å få folk til å bli mer forsiktig i trafikken inneholder ofte skremsler og dødspåminnelser. Forskning indikerer at dette i verste fall kan virke mot sin hensikt.

Norsk Luftambulanse gjør en viktig jobb for å redusere antall dødsfall og i 20 år har de blant annet arrangert holdningskampanjen rettet mot russ i Grieghallen i Bergen. De inviterer da 2.500 avgangselever fra Bergen og omegn for, med egne ord, ”å minne dem om hvor skjørt livet kan være”. Etter en rekke dødsfall blant unge førere i det siste, er debatten om hvordan en kan hindre ytterligere dødsfall i gang igjen. Denne gangen bør debatten ta i betraktning forskning om de paradoksale konsekvensene av å bruke dødsskremsler i slike kampanjer.

Slik forskning har blitt utført av forskere bak ”Terror Management Theory” (TMT). TMT påstår at alle mennesker har et ønske om å overleve. Problemet er at alle vet at de én gang skal dø. Det eneste som er usikkert med dette er dødstidspunktet. Det kan være å sovne stille inn om 50 år, men også være et brutalt møte med en møtende billist på vei til jobb i morgen.

Dette ubehagelige faktum skaper et potensial for overveldende dødsangst. Vi syns rett og slett det er litt ubehagelig å tenke på at vi plutselig kan dø og meningsløsheten dette bærer bud om. Å gledes ved slike grublerier er få forunt, og de fleste forsøker å unngå å tenke for mye på dette. Da det ikke er særlig fruktbart å være opphengt i sin egen kommende død, mener TMT at mennesket har tilegnet seg en rekke måter å forsvare seg på.

Det er spesielt to ting som hjelper å holde ubehaget ved døden på en armlengdes avstand. Det første er ens kulturelle verdensanskuelse, altså måten en oppfatter verden på. Hos mange vil dette bety religion, men politiske ideologier og nasjonale symbolsystemer fungerer også bra. Det samme gjør det å være ihuga Brannsupporter. Verdensanskuelsen gir oss opplevelsen av å tilhøre en større meningsfull helhet, noe som vil overleve vår egen død.

Den andre forsvarsmekanismen er selvtillit; tiltro til seg selv og egen mestringsevne. Det er denne forsvarsmekanismen som er mest relevant i forhold til råkjøring. Selvtillit er uttrykket for at vi føler oss som en verdifull og meningsfull bidragsyter til den kulturelle verdensanskuelsen. Uten selvtillit gjelder ikke verdensanskuelsen og den beskyttelsen den tilbyr i samme grad.

For å teste teorien har TMT utført en rekke eksperimenter. Alle går ut på å gi forsøkspersonene dødspåminnelser. Som oftest gjøres dette ved å inkludere dødrelaterte spørsmål i en ordinær personlighetstest. Deretter ser forskerne hvordan forsøkspersonene endrer holdninger og adferd. Hypotesene er at hvis selvtillit og verdensanskuelse tilbyr en beskyttelse mot dødsrelaterte tanker, skal dødspåminnelser føre til at forsøkspersoner strever mer med å opprettholde tiltroen til seg selv og sin verdensanskuelse.

I forhold til verdensanskuelsen har eksperimentene vist at målt opp mot kontrollgruppe vil de som får dødspåminnelse bli mer nasjonalistiske, rasistiske og fordomsfulle. De viser videre at forsøkspersonene utviser større grad av fremmedfrykt, fordømmer lovbrytere mer, blir mer negativ til andre politiske ideologier, mer positiv til personer i egen gruppe og får større tiltro til fotballaget de heier på. I forhold til selvtillit er det vist at personer som får dødspåminnelse streber ekstra mye etter å øke eller opprettholde selvtilliten sin.

TMT har til nå utført over 300 separate studier i 15 ulike land. Disse viser alle at forsøkspersoner utviser en særegen adferd etter dødspåminnelser. Først aktiveres et relativt rasjonelt forsvar mot dødspåminnelsen, hvor for eksempel gode intensjoner med hensyn til helse og overlevelse blir synlig. Formålet er å skyve de dødsrelaterte tankene raskest mulig ut av oppmerksomheten. Deretter aktiveres et mer symbolsk forsvar hvis hovedoppgave er å sørge for at de dødsrelaterte tankene ikke kommer tilbake til oppmerksomheten. Det er her verdensanskuelsen og selvtilliten kommer inn. Resultatet av dette forsvaret kan virke selvmotsigende, ved at dødspåminnelsene fører til risikoadferd som øker sannsynligheten for å dø.

Eksperimenter vedrørende dødspåminnelser og råkjøring viser slik adferd. Her ble forsøkspersonene delt inn i grupper etter å ha svart på en rekke spørsmål knyttet relevansen bil og bilkjøring har for deres selvtillit. Personene som scoret høyt på relevansen mellom bilkjøring og selvtillit ble delt i to grupper, én som ble vist en film om en traumatisk bilulykke og én kontrollgruppe som fikk en nøytral film. Rett i etterkant viste det seg at gruppen som hadde fått ulykkesfilmen fikk veldig gode intensjoner med hensyn til forsiktig kjøring, bedre intensjoner enn kontrollgruppen. Etter intensjonene var målt, og dødsrelaterte tanker var skjøvet ut av oppmerksomheten, ble det foretatt et nytt eksperiment om faktisk adferd. Dette ble gjort i en bilsimulator. Her viste det seg at gruppen som hadde sett ulykkesfilmen utviste langt mer risikofylt kjøring enn kontrollgruppen.

Ved å få en dødspåminnelse viste altså forsøkspersonene en adferd som kan lede dem selv i døden. Betingelsen er at den adferden er relatert til deres selvtillit da  dødspåminnelsene ikke hadde noen effekt på forsøkspersonene som ikke så bilkjøring som en kilde til selvtillit. Dette er et resultat som i høyeste grad er relevant i forhold til kampanjer rettet mot å redusere antall bilulykker. Disse eksperimentene kan indikere at rett etter en seanse som den i Grieghallen vil de fleste få gode intensjoner med tanke på kjøring, men at noen deretter vil oppføre seg stikk i strid med intensjonene. Det er kanskje en liten gruppe som henter selvtillit fra bilkjøring, men kanskje er dette den viktigste gruppen for kampanjene å nå?

I Norge er det mange unge og voksne som lever og ånder for bil og bilkjøring, og for mange vil dette bidra til deres selvtillit. Mens noen sender signaler om hvem de er gjennom klær, musikksmak og symboler, lar noen seg selv skinne igjennom bilen. En rapport om ungdom, bilkjøring og risiko, utført av SINTEF, viser at for gutter er musikkannlegg, tøft utseende, dekk og felg, farge og bilmerke viktigere faktorer enn kollisjonssikkerhet. Den samme rapporten viser at unge førere som kjører fort gjør dette blant annet fordi de liker opplevelser knyttet til mestring av bilen.

Jeg har tro på at arrangementer som de i Grieghallen er nødvendige og har god effekt på de aller fleste unge førere, men de fleste av disse ville nok aldri begitt seg ut på hasardiøse forbikjøringer eller kappkjøring uansett. Kanskje er faren for risikofylt kjøring langt større hos de som ser bilkjøring som et ledd til deres selvtillit? Da er det uheldig at slike arrangementer og andre kampanjer kanskje vil ha motsatt effekt hos denne gruppen. Det er uansett opplagt at avsenderne av holdningskampanjer som benytter sterke virkemidler som ulykker, invaliditet og død bør ta en nærmere titt på det store mangfoldet av forskning på effekten av dødspåminnelser.

Kilder:

- Ben-Ari, O. T., V. Florian, et al. (1999). "The Impact of Mortality Salience on Reckless Driving: A Test of Terror Management Mechanisms." Journal of Personality and Social Psychology 76(1): 35-45.

- Taubman Ben-Ari, O. and L. Findler (2003). Reckless driving and gender: An examination of a Terror Management Theory explanation. Death Studies. 27: 603-618.

- Taubman Ben-Ari, O., V. Florian, et al. (2000). "Does a threat appeal moderate reckless driving? A terror management theory perspective." Accident Analysis & Prevention 32(1): 1-10.

- Moe, D. (April 2005). Ungdom, bilkjøring og risiko i Vestfold 2004 (STF50 A05085). Trondheim, SINTEF Teknologi og samfunn,Transportsikkerhet og -informatikk: 1-73.

Fakta:

- Terror Management Theory (TMT) ble lansert av Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski og Jeff Greenberg i 1984. Siden dette har en rekke forskere kommet til.

- Teorien påstår at mennesket syns det er ubehagelig å tenke på din egen dødelighet og at de bruker en kulturell verdensanskuelse og selvtillit for å beskytte seg.  

- Det er nå utført over 300 separate studier i 15 forskjellige land verden over som støtter denne påstanden.

- Flere eksperimenter viser at dødspåminnelser kan øke sannsynligheten for risikabel adferd, som råkjøring, hos enkelte personer.