Prosjektet formål i korthet

Prosjektet ønsker å bidra til ny kunnskap og forskning omkring ateisme og andre ikke-religiøse verdensanskuelser og samtidig analysere og eksperimentelt teste sammenhengen mellom kognitive og motivasjonspsykologiske forklaringsmodeller innenfor religionsteori. Prosjektet vil (1) undersøke om ateismen og andre former for ikke-religiøsitet best kan forstås og forklares ved å vise til dens ulikheter med religion, herunder opphav, funksjon og innhold samt fravær av nevrobiologiske, kognitive eller motivasjonspsykologiske faktorer som man allerede vet har en innvirkning på religiøsitet eller, (2) om ateismen og andre former for ikke-religiøsitet best kan forstås og forklares med hensyn til dens likhetstrekk ved religion, herunder opphav, funksjon og innhold, samt tilstedeværelse av de samme nevrobiologiske, kognitive eller motivasjonspsykologiske faktorer som man allerede vet har en innvirkning på religiøsitet.

Teoretisk forankring og utvikling

Hele prosjektet vil ha en teoretisk karakter ved at det starter med et teoretisk utgangspunkt, bearbeider og operasjonaliserer dette før teorien testes eksperimentelt og analyseres. Målet med dette er å ytterligere kunne utvikle og nyansere det teoretiske perspektivet. Dette prosjektet vil innenfor «The Naturalness of Religious Concept» begrense seg til å se nærmere på et av de mest velutviklede domenene for den kognitive religionsvitenskapen. Dette er antropomorfisering og antropomorfiseringsprosessen som inkluderer såkalt agentdeteksjon, antropomorfisering og deifisering - en prosess som har blitt behandlet siden den kognitive religionsvitenskapens spede begynnelse med Stewart Guthries artikkel om emnet (Guthrie 1980 se også kommentar av Saler som også er relevant for prosjektet; Saler 1980). Siden har blant andre Guthrie (Guthrie 1993), Justin L. Barrett (Barrett 2004; Barrett and Johnson 2003; Barrett and Keil 1996; Barrett, Richert, and Driesenga 2001; Knight et al. 2004) og Benson Saler (Saler 1980; Saler and Ziegler 2006) gjort antropomorfisering til en helt sentral forklaringsmekanisme innenfor kognitiv religionsvitenskap.

I tillegg integreres og appliseres et sosial- og motivasjonspsykologisk perspektiv på ateisme. Jeg viste i min masteroppgave (Larsen 2007) hvorfor et slikt perspektiv har mye å tilføre det kognitive perspektivet og hvordan dette kan være med å bygge en bro til den mer sosialt orienterte religionsvitenskapen. Et sosialpsykologisk perspektiv kan blant annet skape en forankring for å se på guder som sosiale aktører og for å se nærmere på såkalt ”lagvis kognisjon” for å forstå hvordan en og samme person kan inneha to helt forskjellige religiøse representasjoner (Larsen 2007). Når det gjelder forskning på antropomorfiseringsprosessen som en generell tendens i mennesket (og de intra- og interindividuelle konsekvensene av dette) er de største fremskrittene i den senere tid gjort av sosialpsykologiske forskere og presentert i en egen spesialutgave av tidsskriftet Social Cognition (Kwan and Fiske 2008). Jeg vil selv ta utgangspunkt i en trefaktorteori om antropomorfisering som skisserer (1) kognitive faktorer, (2) mestringsmotiver og (3) sosial motivasjon som de tre bestemmende årsakene til at mennesket antropomorfiserer (Epley, Waytz, and Cacioppo 2007). I mitt prosjekt vil jeg benytte den kognitive religionsvitenskapen til å se nærmere på de kognitive faktorene, mens jeg vil benytte den sosialpsykologiske og motivasjonsteoretiske Terror Management Theory (TMT) som utgangspunkt for å se nærmere på de sosial- og mestringsrelaterte motivene.

I min masteroppgave utviklet jeg en kritisk analyse av TMT og gjorde den om til religionsteori (Larsen 2007). TMT påstår, svært kortfattet, at alle verdensanskuelser, sekulære som religiøse, tilbyr en form for symbolsk beskyttelse mot døden. Forskning viser blant annet tydelig at hvis mennesket får en bevisst eller ubevisst dødelighetspåminnelse blir de mer skeptisk, unnvikende, fiendtlig og tilregnelig til å utøve aggresjon mot personer som ikke deler ens egen verdensanskuelse (for eksempel politisk ideologi) (Rosenblatt et al. 1989; Greenberg et al. 1990; Greenberg et al. 1995; Florian and Mikulincer 1997; McGregor et al. 1998; Schimel et al. 1999; Dechesne, Berg, and Soeters 2007). Samtidig blir man etter en dødelighetspåminnelse også mer beskyttende og konforme i forhold til egen verdensanskuelse, som for eksempel kulturelle og religiøse ikoner, politiske og religiøse ledere, myntenheter, kjønn og etnisk opprinnelse (Mikulincer, Florian, and Hirschberger 2003; Landau, Solomon et al. 2004; Cohen et al. 2005; Jonas, Fritsche, and Greenberg 2005; Kazen, Baumann, and Kuhl 2005; Hirschberger and Ein-dor 2006). Så langt har det blitt utført en lang rekke TMT-eksperimenter, mer enn 300 separate studier i minst 15 forskjellige land (Strachan et al. 2007:1138; Cox et al. 2007:111) som underbygger TMT, men det har ikke vært utført mange TMT-eksperimenter vedrørende religion og ingen om ateisme og ikke-religiøsitet. TMT gir videre et teoretisk og eksperimentelt fundament for å inkludere en eksistensiell dimensjon i forskningen, noe som gjør at man kan få eksperimentelt basert kunnskap om hvordan ateister og andre ikke-religiøse forholder kognitivt og adferdsmessig til eksistensielle spørsmål og bekymringer.

Når jeg starter arbeidet med doktorgradsavhandlingen vil jeg ta utgangspunkt i de religionsteoretiske føringene som ble lagt i masteroppgaven, i påfølgende forskning i dialog med TMT-forskerne Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, Eva Jonas og Mark Dechesne, men jeg vil utvikle dette betraktelig gjennom prosjektet. I masteroppgaven presenterte og analyserte jeg TMTs forskning på hvordan mennesker har et tosidig beskyttelsessystem mot dødsrelaterte tanker, (1) et diskursivt, analytisk og rasjonelt system og (2) et intuitivt og symbolsk system, og hvordan disse interagerer (Larsen 2007) i forhold til blant annet (Dechesne et al. 2003; Pyszczynski, Greenberg, and Solomon 1999; Hart, Shaver, and Goldenberg 2005; Arndt, Cook, and Routledge 2004; Jonas et al. 2002; Fischer et al. 2006; Jonas and Fischer 2006; Simon et al. 1997).

I dette prosjektet vil jeg ta for meg interaksjonen mellom det intuitive og det rasjonelle systemet når det gjelder overnaturlige agenter. Jeg vil se på hvordan de to systemene interagerer i antropomorfiseringsprosessen ved at det intuitive systemet ”oppdager” agenter (agentdeteksjon) og forankrer forståelsen emosjonelt, og hvordan det rasjonelle systemet stimuleres til å enten overstyre eller forme den intuitive oppfattelsen. I en antropomorfiseringsprosess vil forskjellige motivasjonsfaktorer påvirke i stor grad og prosjektet vil se nærmere på hvordan død og usikkerhet påvirker denne prosessen. Dette vil være et tilskudd til den allerede eksisterende, dog begrensede, sosialkognitive forskningen på antropomorfisering som antyder at antropomorfisering har sosiale og mestringsrelatete (effectance) motiver (Epley, Waytz, and Cacioppo 2007). I tillegg vil dette være et nytenkende bidrag til den religionsvitenskapelige litteraturen omkring antropomorfisering. Forskningen til TMT viser hvordan religion har en tilleggsdimensjon når det kommer til å håndtere dødsrelaterte tanker og de fremhever at udødelighetsideologier er religioners største fortrinn i forhold til andre verdensanskuelser.

Denne forskningen kan gi økt forståelse for ateisme og ikke-religiøsitet; dessuten er det nyskapende og enestående forskning i forhold til religion og religionsvitenskap. Prosjektet vil kunne plasseres i relasjon til eksisterende forskning innenfor både kognitivt og sosialt orientert religionsvitenskap og i forhold til sosialkognitive og motivasjonspsykologiske modeller. I prosjektet vil jeg likevel frigjøre meg fra eventuelle begrensninger disse perspektivene har, og dra forskningen i det jeg mener er en mer tjenelig og sosialteoretisk appliserbar retning. Min ambisjon er å levere et omfattende og selvstendig bidrag til forskningen på ateisme og andre ikke-religiøse, som også er betydningsfull som bidrag til den religionsteoretiske diskusjonen. Jeg vil dermed stadig befinne meg i en konstruktiv opposisjon til både TMT-forskning og det rådende synet innenfor kognitiv religionsvitenskap.

Metode og eksperimenter

Som et innledende forskningsprosjekt på ateismen og andre former for ikke-religiøsitet har jeg valgt en i religionsvitenskaplig sammenheng utradisjonell teoretisk og metodisk tilnærming sammenlignet med for eksempel tradisjonell sosiologisk surveyundersøkelse eller en biografisk tilnærming med antropologisk og kvalitativ metode. Med tanke på at det er snakk om en stor og mangesidig gruppe og at det er mye tilgjengelig litteratur både i bokform og på internett vedrørende ateistenes eksplisitte holdninger og synspunkter har jeg valgt en tilnærming som kan gi innsikt i uuttalte, ubevisste og intuitivt baserte holdninger, samtidig som metoden kan forholde seg til et stort antall personer. I tillegg er dette eneste metoden som vil kunne bidra til den ønskede analysen og evalueringen av det kognitive og det motivasjonspsykologiske perspektivet. Det å utvikle og konseptualisere slike metoder er også et eget forskningsbidrag til religionsvitenskapen, samtidig som eksperimentene gjør det mulig å separere interesseområdene fra hverandre. Det sistnevnte øker presisjon og tydelighet, samtidig som det er en fordel i publiseringssammenheng og for forskere som vil etterprøve resultatene. Metoden som er valgt har stort forklaringspotensial med hensyn til ateisme og ikke-religiøsitet, og mulighet til å knytte forskningen opp mot eksisterende teorier og forklaringer.

Utvalg

Jeg har valgt å fokusere på tre grupper i det eksperimentelle opplegget. Dette er (1) ateister og agnostikere rekruttert fra Human-Etisk Forbund, (2) religiøse rekruttert fra forskjellige menigheter i Bergen og (3) personer som kan klassifiseres som religionsindifferente og/eller religionspassive som rekrutteres tilfeldig gjennom vanlige surveymetoder. For å kunne gjøre signifikant vitenskapelig forskning og kunne sammenligne resultater med tidligere forskning, samt kunne ta høyde for frafall og uegnethet, vil jeg ta sikte på at de to første gruppene bli i størrelsesorden 60 – 80 personer, mens sistnevnte gruppe bør telle 100 personer. I forhold til klassifisering av deltakerne vil det bli foretatt en innledende analyse og evaluering med hensyn til hvilke standard spørreskjema det er mest hensiktsmessig å benytte med hensyn til utbytte og sammenlignbarhet med tidligere forskning.

Forskningsetikk

Prosjektet vil forholde seg til gjeldende forskningsetiske retningslinjer for Samfunnsvitenskap, humaniora, jus og teologi (Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi  Revidert 2006) herunder psykologi. Siden prosjektet berører religiøse holdninger vil det være spesielt fokus på punktene 5 – 19 vedrørende hensynet til personer. Jeg vil ha professor i religionsvitenskap Michael Stausberg (som har en bok om religionsteorier under utgivelse) som hovedveileder. Professor i psykologi Rolf Reber vil være min bi-veileder. Han har bred erfaring fra lignende og andre eksperimentelle og psykologiske studier, deriblant også eksperimenter vedrørende religion (Reber, Lima, and Fosse 2007), og vil være en viktig støttespiller for den empiriske delen av doktorgradsprosjektet. Med veiledere fra både humaniora og psykologi vil viktige forskningsetiske spørsmål fra begge fagfelt bli tatt hensyn til. Reber vil også være behjelpelig med søknad til REK Vest (Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge) som har svært strenge krav til forskningsetikken for å godkjenne den etiske siden av et prosjekt. Prosjektet vil ta utgangspunkt i velutviklede metoder benyttet innen psykologi, særlig motivasjonspsykologi og sosialpsykologi. Identisk metodisk opplegg er allerede benyttet i mer enn 300 separate studier i 15 forskjellige land verden over og metoden er også brukt som basis for publikasjoner av en ansatt ved Universitetet i Bergen, Robert A Wiclund (Wicklund 1997; Pyszczynski et al. 1996).

Interesseområder og design

Det eksperimentelle og metodiske opplegget deles i tre interesseområder: (1) Effekten av dødelighetspåminnelser, (2) agentdeteksjon og antropomorfisering og (3) sammenhengen mellom antropomorfisering og dødelighetspåminnelser.

1. Dødelighetspåminnelser

Det første interesseområdet er hvordan dødelighetspåminnelser påvirker kognisjon og adferd hos ateister og andre ikke-religiøse, og hvordan priming av ateistiske verdier påvirker effekten av dødelighetspåminnelse hos både ateister og andre ikke-religiøse i tradisjonelle TMT-eksperimenter. Prosjektet vil med hensyn til dette stille seg følgende overordnete spørsmål: (A) Vil dødelighetspåminnelser skape den tidligere observerte effekten av dødelighetspåminnelser (Mortality salience effect, MS-effect) og dermed øke ateisters tiltro til egen verdensanskuelse og øke deres motstand mot personer som ikke deler deres overbevisning (i dette tilfellet religiøse) slik tilfellet er med religiøse og politiske ideologier?

Da det er lite kunnskap vedrørende ateisme og dens funksjon er det vanskelig å forutsi utfallet og resultatet er helt åpent. Basert på tidligere TMT-forskning vedrørende verdensanskuelser (blant annet i Arndt, Greenberg, Pyszczynski et al. 1997; Rosenblatt et al. 1989; Greenberg et al. 1990; Greenberg et al. 1992; Greenberg et al. 1995; Pyszczynski, Greenberg, and Solomon 1999; Schimel et al. 1999; Dechesne et al. 2003; Arndt, Cook, and Routledge 2004; Landau, Johns et al. 2004; Solomon, Greenberg, and Pyszczynski 2004; Jonas and Fischer 2006; Kazen, Baumann, and Kuhl 2005) er det vedrørende dette punktet likevel forventet positivt svar på dette punktet. Uansett utfall vil eksperimentet gi ny verdifull innsikt til forståelsen av ateisme og kunne si oss om ateisme har lignende funksjon som andre sekulære og religiøse verdensanskuelser.

Tidligere eksperimenter viser at man blant religiøse (som foreløpig eneste verdensanskuelse) kan observere at effekten av dødelighetspåminnelsen forsvinner hvis de får en mulighet til å bekrefte og forsterke sin overbevisning (Fischer et al. 2006; Jonas and Fischer 2006; Dechesne et al. 2003; Larsen 2007). Dette kan fortolkes som at religion har en ekstra dimensjon (i TMT-terminologi en bokstavelig udødelighetsideologi) i forhold til sekulære (i TMT-terminologi en symbolsk udødelighetsideologi) som gjør religion til et bedre instrument i forhold til død og andre eksistensielle bekymringer (Fischer et al. 2006; Jonas and Fischer 2006; Dechesne et al. 2003; Larsen 2007). Spørsmålet er om ateismen, som også inkluderer en overbevisning vedrørende døden, fullt ut kan fylle samme funksjon som religion med hensyn til både død og eksistensielle bekymringer. Prosjektet søker derfor å få svar på (B): Vil den observerte effekten av dødelighetspåminnelser (MS-effect) forsvinne hvis ateister får mulighet til å forsterke troen på egen overbevisning i etterkant av dødelighetspåminnelsene, slik det er observert blant religiøse (og ikke noen andre sekulære verdensanskuelser)?

Videre vil jeg også i serien av eksperimenter prime utsagn eller ressonnementer fra Epikurs doktriner for å undersøke effekten av dette i forhold til dødelighetspåminnelse. Basert på arbeidet til den eksistensielle psykoterapeuten Irvin Yalom (Yalom 1980, 2002, 2008) (som er en viktig inspirasjonskilde for TMT), som blant annet har benyttet Epikurs doktriner i behandling, er det interessant å undersøke om slike utsagn vil kunne ha innvirkning. Spørsmålet vil da bli om det vil ha noen utslag på MS-effekten hvis ateister og andre ikke-religiøse primes med utsagn eller resonnementer som søker å redusere frykten for døden, deriblant for eksempel fra Epikurs doktriner, og hvordan vil dette slå ut på religiøse?

Tanken er i den forbindelse at å få muligheten til å rasjonelt håndtere dødelighetspåminnelsen med positive utsagn vedrørende døden, vil sørge for at den mer irrasjonelle og symbolske håndteringen (som synliggjøres gjennom MS-effekten) reduseres. Basert på Yaloms bekymringer om at det er vanskelig å integrere et slikt perspektiv på døden, men først og fremst basert på Terror Management Theory og mitt eget arbeid (Larsen 2007) kan priming med slike utsagn ha liten effekt da det tilsynelatende ikke er noe ved selve det å dø som er fryktet, men det at den «dennesidige» tilværelsen, og spesielt ens sosiale liv, opphører.

2. 2.Antropomorfisering
   Det andre interesseområdet er i hvilken grad ateister antropomorfiserer mindre enn religiøse. Dette vil være en utledning fra ”The Naturalness of Religious” konseptet og forskning som hevder at såkalt hyperaktiv agentdeteksjon og antropomorfisering bidra til å skape religiøsitet (Barrett and Keil 1996; Barrett and Johnson 2003; Barrett 2004). Hvis et slikt perspektiv har noe for seg som forklaringsmekanisme, bør man også kunne utlede at et fravær av disse faktorene bør være med å gi et fravær av religion. Benson Saler og Charles A. Zieglers arbeid (Saler 1980; Saler and Ziegler 2006) har en lignende hypotese og påviser at det finnes biologiske faktorer som påvirker terskelen for agentdeteksjon, men tester ikke dette eksperimentelt. Eksperimentene mine vil dermed ta sikte på å finne ut om det er slik at ateister og andre ikke-religiøse har en høyere terskel for agentdeteksjon og antropomorfisering. Dette vil kunne si noe om det er grunn til å ta med slike disposisjoner i betraktningen når man skal forklare hvorfor det finnes ateister i religiøse kulturer og omvendt. I vid forstand vil dette være med på å undersøke om ateister benytter kognitive mekanismer på en annen måte enn religiøse, men i denne sammenhengen vil prosjektet spesifikt utforske antropomorfiseringsprosessen som de fleste kognitive religionsvitere anerkjenner påvirker religiøsitet, men som ingen har eksperimentelt testet. Prosjektet vil stille seg følgende overordete spørsmål: (A) Har ateister og andre ikke-religiøse en høyere terskel for agentdeteksjon slik at de sjeldnere vil igangsette en antropomorfiserings- og deifiseringsprosess?
   

Eksperimentet og analysen av det vil være et eget mål og interesseområde, og resultatene vil kunne publiseres for seg selv, men selve utføringen av eksperimentene vil bli gjort som første del av en serie av eksperimenter som også inkluderer interesseområde tre, som omhandler sammenhengen mellom antropomorfisering og dødelighetspåminnelse. Denne første delen vil ta utgangspunkt i det eksperimentelle designet i Norenzayan, Hansen, and Cady 2008 og kun justere disse slik at de passer prosjektets formål ved å i større grad kvantifisere antall agentdeteksjoner og benytte annet stimuli. Sistnevnte justering er anbefalt av Norenzayan, Hansen og Cady, mens begge deler vil gi ny kunnskap og utfylle tidligere forskning.

3. Sammenhengen mellom antropomorfisering og dødelighetspåminnelser

Det tredje interesseområdet som er av direkte religionsteoretisk relevans er sammenhengen mellom kognitive og motivasjonelle faktorer i forklaringen av religion, religiøs variasjon og ateisme. Konkret vil dette prosjektet designe eksperimenter som vil utforske hvordan dødelighetspåminnelser og usikkerhet påvirker antropomorfiseringsprosessen. Spesifikt vil dette eksperimentet gi innblikk i denne sammenhengen, men i utvidet forstand vil dette gi en teoretisk og metodologisk forankring for å se hvordan kognitiv religionsforskning kan integreres med motivasjonspsykolgiske forklaringsmodeller. Tilnærmingen til tredje interesseområdet er todelt, (A) teoretisk og (B) eksperimentell.

A. Først er det en grundig analyse og teoretisk bearbeidelse av foreliggende litteratur, forskning og teori hvor jeg vil knytte agentdeteksjon til menneskets såkalte fryktsystem. Dette vil bli gjort gjennom en teoretisk bearbeidelse av nevrovitenskapelig forskning av Arne Øhman (Øhman 2000; Mineka and Øhman 2002; Øhman and Wiens 2003; Øhman 2005) og Joseph LeDoux (LeDoux 1989, 1998; Debiec and LeDoux 2004) i relasjon til nyere forskning på agentdeteksjon gjort av blant andre Justin Barrett og Benson Saler. Deretter vil jeg vise hvordan antropomorfisering påvirkes av motiver, spesielt sosiale og sikkerhetsrelaterte motiver. Det innledende teoretiske fundamentet her vil være konstruert på en trefaktorsteori om antropomorfisering (Epley, Waytz, and Cacioppo 2007) samt annen nyere sosialkognitiv forskning på antropomorfisering (se Kwan and Fiske 2008). Nyere forskning vedrørende dødelighetspåminnelse og antropomorfisering (Norenzayan, Hansen, and Cady 2008) blir også særdeles viktig.

B. Deretter vil prosjektet eksperimentelt teste relasjonen mellom motivasjonsfaktorer, agentdeteksjon og antropomorfisering ved å applisere et klassisk TMT-design på eksperimentene vedrørende antropomorfisering i tilknytning til det eksperimentelle designet til Norenzayan, Hansen og Cady. De har allerede benyttet dødelighetspåminnelse i sitt eksperimentelle design, men for å gi de svarene som dette prosjektet søker må de utvikles noe. TMT har vist hvordan dødelighetspåminnelser øker aktiveringen og hukommelsen av verdensanskuelsesrelevant tanker (Arndt, Cook, and Routledge 2004; Arndt, Greenberg, Pyszczynski et al. 1997; Arndt, Greenberg, Solomon et al. 1997; Arndt, Greenberg, and Cook 2002). Ved å applisere slik forskning på antropomorfiserings-eksperimentene ønsker prosjektet å finne ut hvordan dødelighetspåminnelser aktiverer overnaturlige og kontra-intuitive tanker

Bibliografi

Arndt, J, J Greenberg, Tom Pyszczynski, and S Solomon. 1997. Sublimal presentation of death reminders leads to increased defense of the cultural worldview. Psychological Science 8:379-385.

Arndt, Jamie, Alison Cook, and Clay Routledge. 2004. The Blueprint of Terror Management: Understanding the Cognitive Architecture of Psychological Defense against the Awareness of Death. In Handbook of Experimental Existential Psychology, edited by T. Pyszczynski, J. Greenberg and S. L. Koole. New York, London: The Guilford Press.

Arndt, Jamie, Jeff Greenberg, and Alison Cook. 2002. Mortality salience and the spreading activation of worldview-relevant constructs: Exploring the cognitive architecture of terror management. Journal of Experimental Psychology: General 131 (3):307-324.

Arndt, Jamie, Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, and Linda Simon. 1997. Suppression, Accessibility of Death-Related Thoughts, and Cultural Worldview Defense: Exploring the Psychodynamics of Terror Management. Journal of Personality and Social Psychology 73 (1):5-18.

Atran, Scott. 2002. In Gods We Trust. The Evolutionary Landscape of Relgion. Edited by S. Stich, Evolution and Cognition. Oxford: Oxford Univerity Press.

Barrett, Justin L. 2004. The Naturalness of Religious Concepts. An Emerging Cognitive Science of Religion. In New Approaches to the Study of Religion. Volume 2: Textual, Comparative, Sociological, and Cognitive Approaches, edited by P. Antes, A. W. Geertz and R. R. Warne. Berlin, New York: Walter de Gruyter.

———. 2004. Why Would Anyone Believe in God? Edited by H. Whitehouse and L. H. Martin, Cognitive Science of Religion Series. Walnut Creek, Lanham, New York, Toronto, Oxford: AltaMira Press.

Barrett, Justin L., and A. H Johnson. 2003. The Role of Control in Attributing Intentional Agency to Inanimate Objects. Journal of Cognition and Culture 3:208-217.

Barrett, Justin L., and Frank C. Keil. 1996. Conceptualizing a Nonnatural Entity: Anthropomorphism in God Concepts. Cognitive Psychology 31 (3):219-247.

Barrett, Justin L., Rebekah A. Richert, and Amanda Driesenga. 2001. God's Beliefs versus Mother's: The Development of Nonhuman Agent Concepts. Child Development 72 (1):50-65.

Butt, Riazat. 2009. Atheist bus campaign spreads the word of no God nationwide  [Online Newspaper]. Guardian News and Media Limited 2009 [cited 10.01.09 2009]. Available from http://www.guardian.co.uk/world/2009/jan/06/atheist-bus-campaign-nationwide.

Cohen, Florette, Daniel M. Ogilvie, Sheldon Solomon, Jeff Greenberg, and Tom Pyszczynski. 2005. American Roulette: The Effect of Reminders of Death on Support for George W. Bush in the 2004 Presidential Election. Analyses of Social Issues and Public Policy 5 (1):177-187.

Cox, Cathy R., Jamie L. Goldenberg, Jamie Arndt, and Tom Pyszczynski. 2007. Mother's Milk: An Existential Perspective on Negative Reactions to Breast-Feeding. Pers Soc Psychol Bull 33 (1):110-122.

Dawkins, Richard. 2006. The God Delusion. Boston. New York: Houghton Mifflin Company.

Debiec, Jacek, and Joseph LeDoux. 2004. Fear and the Brain. Social Research 71 (4):807-818.

Dechesne, Mark, Coen van den Berg, and Joseph Soeters. 2007. International Collaboration under Threat: A Field Study in Kabul. Conflict Management and Peace Science 24 (1):25-36.

Dechesne, Mark, Tom Pyszczynski, Jamie Arndt, Sean Ransom, Kennon M. Sheldon, Ad van Knippenberg, and Jacques Janssen. 2003. Literal and symbolic immortality: The effect of evidence of literal immortality on self-esteem striving in response to mortality salience. Journal of Personality and Social Psychology 84 (4):722-737.

Dennett, Daniel C. 2006. Braking the Spell. Religion as a Natural Phenomenon. New York: Penguin Group.

Epley, Nicholas, Adam Waytz, and John T. Cacioppo. 2007. On Seeing Human: A Three-Factor Theory of Anthropomorphism. Psychological Review 114 (4):864–886.

Fischer, Peter, Tobias Greitemeyer, Andreas Kastenmuller, Eva Jonas, and Dieter Frey. 2006. Coping With Terrorism: The Impact of Increased Salience of Terrorism on Mood and Self-Efficacy of Intrinsically Religious and Nonreligious People. Pers Soc Psychol Bull 32 (3):365-377.

Florian, Victor, and Mario Mikulincer. 1997. Fear of Death and the Judgment of Social Transgressions: A Multidimensional Test of Terror Management Theory. Journal of Personality and Social Psychology 73 (2):369-380.

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Revidert 2006. edited by D. n. f. komiteer. http://www.etikkom.no/retningslinjer/NESHretningslinjer: De nasjonale forskningsetiske komiteer.

Geertz, Armin W. 2008. An Analysis of Irreligiosity in Scandinavia from the Perspective of the Cognitive Science of Religion with Particular Reference to Scandinavian Contexts. Aarhus: Aarhus Universitet.

Greenberg, Jeff, Jonathan Porteus, Linda Simon, Tom Pyszczynski, and Sheldon Solomon. 1995. Evidence of a Terror Management Function of Cultural Icons: The Effects of Mortality Salience on the Inappropriate Use of Cherished Cultural Symbols.

Greenberg, Jeff, Tom Pyszczynski, Sheldon Solomon, Abram Rosenblatt, Mitchell Veeder, Shari Kirkland, and Deborah Lyon. 1990. Evidence for Terror Management Theory II: The Effects of Mortality Salience on Reactions to Those Who Threaten or Bolster the Cultural Worldview. Journal of Personality and Social Psychology 58 (2):308-318.

Greenberg, Jeff, Linda Simon, Tom Pyszczynski, Sheldon Solomon, and Dan Chatel. 1992. Terror Management and Tolerance: Does Mortality Salience Always Intensify Negative Reactions to Others Who Threaten One's Worldview? Journal of Personality and Social Psychology 63 (2):212-220.

Guthrie, Stewart. 1980. A Cognitive Theory of Religion. Current Anthropology 21 ( 2): 181-203.

———. 1993. Faces in the Clouds: A New Theory of Religion. New York: Oxford University Press.

Harris, Sam. 2004. The end of faith: religion, terror, and the future of reason. New York: W.W. Norton & Co.

———. 2008. Letter to a Christian Nation. New York: Knopf.

Hart, Joshua, Phillip R. Shaver, and Jamie L. Goldenberg. 2005. Attachment, Self-Esteem, Worldviews, and Terror Management: Evidence for a Tripartite Security System. Journal of Personality and Social Psychology 88 (6):999-1013.

Hirschberger, Gilad, and Tsachi Ein-dor. 2006. Defenders of a Lost Cause: Terror Management and Violent Resistance to the Disengagement Plan.

Human-Etisk Forbund. 2009. Human-Etisk Forbund [cited 10.01.09 2009]. Available from http://www.human.no.

Jonas, Eva, and Peter Fischer. 2006. Terror Management and Religion: Evidence That Intrinsic Religiousness Mitigates Worldview Defence Following Mortality Salience. Journal of Personality and Social Psychology 91 (3):553-567.

Jonas, Eva, Immo Fritsche, and Jeff Greenberg. 2005. Currencies as cultural symbols - an existential psychological perspective on reactions of Germans toward the Euro. Journal of Economic Psychology 26 (1):129-146.

Jonas, Eva, Jeff Schimel, Jeff Greenberg, and Tom Pyszczynski. 2002. The Scrooge Effect: Evidence that Mortality Salience Increases Prosocial Attitudes and Behavior. Pers Soc Psychol Bull 28 (10):1342-1353.

Kazen, Miguel, Nicola Baumann, and Julius Kuhl. 2005. Self-Regulation After Mortality Salience: National Pride Feelings of Action-Oriented German Participants. European Psychologist 10 (3):218-228.

Knight, Nicola, Paulo Sousa, Justin L. Barrett, and Scott Atran. 2004. Children's attributions of beliefs to humans and God: cross-cultural evidence. Cognitive Science 28 (1):117-126.

Kwan, Virginia S Y, and Susan T Fiske. 2008. Missing Links in Social Cognition: The Continuum From Nonhuman Agents to Dehumanized Humans. Social Cognition 26 (2):125.

Lambert, Yves. 2003. New Christianity, indifference and diffused spirituality. In The Decline of Christendom in Western Europe, 1750-2000, edited by H. McLeod and W. Ustorf. Cambridge: Cambridge University Press.

Landau, Mark J., Michael Johns, Jeff Greenberg, Tom Pyszczynski, Andy Martens, Jamie L. Goldenberg, and Sheldon Solomon. 2004. A Function of Form: Terror Management and Structuring the Social World. Journal of Personality and Social Psychology 87 (2):190-210.

Landau, Mark J., Sheldon Solomon, Jeff Greenberg, Florette Cohen, Tom Pyszczynski, Jamie Arndt, Claude H. Miller, Daniel M. Ogilvie, and Alison Cook. 2004. Deliver us from Evil: The Effects of Mortality Salience and Reminders of 9/11 on Support for President George W. Bush. Pers Soc Psychol Bull 30 (9):1136-1150.

Larsen, Per-Arne. 2007. Angst, død og religion: "Terror Management Theory" som religionsteori - en kritisk diskusjon. Master Thesis, Master of Arts, Seksjon for Religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, Bergen.

LeDoux, Joseph. 1989. Cognitive- Emotional Interactions in the Brain. Cognition and emotion 3:267-289.

———. 1998. The Emotional Brain. The Mysterious Underpinnings of Emotional Life. New York: Phoenix.

McGregor, Holly A., Joel D. Lieberman, Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Jamie Arndt, Linda Simon, and Tom Pyszczynski. 1998. Terror management and aggression: Evidence that mortality salience motivates aggression against worldview-threatening others. Journal of Personality and Social Psychology 74 (3):590-605.

Meulemann, Heiner. 2004. Enforced Secularization — Spontaneous Revival? Religious Belief, Unbelief, Uncertainty and Indifference in East and West European Countries 1991–1998. European Sociological Review 20:47-61.

Mikulincer, Mario, Victor Florian, and Gilad Hirschberger. 2003. The existential function of close relationships: Introducing death into the science of love. Personality and social psychology review 7 (1):20-40.

Norenzayan, Ara, Ian G Hansen, and Jasmine Cady. 2008. An Angry Vulcano? Reminders of Death and Anthropomorphizing Nature. Social Cognition 26 (2):190.

Onfray, Michel. 2007. Vi trenger ikke Gud: en håndbok i ateologi. Oslo: Kagge.

Pyszczynski, Tom, Jeff Greenberg, and Sheldon Solomon. 1999. A Dual-Process Model of Defense Against Conscious and Unconscious Death-Related Thoughts: An Extension of Terror Management Theory. Psychological Review 106 (4):835-845.

Pyszczynski, Tom, Robert A. Wicklund, Stefan Floresku, Holgar Koch, Gerardine Gauch, Sheldon Solomon, and Jeff Greenberg. 1996. Whistling in the dark: Exaggerated Consensus Estimates in Response to Incidental Reminders of Mortality. Psychological Science 7 (6):332-336.

Reber, Rolf, Andreas Lima, and Bjørg Helland Fosse. 2007. Effects of regulatory focus on endorsement of religious beliefs Scandinavian Journal of Psychology, (48):539–545.

Rosenblatt, Abram, Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, and Deborah Lyon. 1989. Evidence For Terror Management Theory I: The Effects of Mortality Salience on Reactions to Those Who Violate or Uphold Cultural Values. Journal of Personality and Social Psychology 57 (4):681-690.

Saler, Benson. 1980. Comments on A Cognitive Theory of Religion by Stewart Guthrie. Current Anthropology 21 ( 2):197.

Saler, Benson, and Charles A Ziegler. 2006. Atheism and the apotheosis of agency. Temenos 42 (2):7-41.

Schimel, Jeff, Linda Simon, Jeff Greenberg, Tom Pyszczynski, Sheldon Solomon, Jeannette Waxmonsky, and Jamie Arndt. 1999. Stereotypes and Terror Management: Evidence That Mortality Salience Enhances Stereotypic Thinking and Preferences,. Journal of Personality and Social Psychology 77 (5):905-926.

Segal, Robert. 1992. Explaining and Interpreting Religion. Essays on the Issue. New York: Peter Lang.

———. 1999. In Defense of Reductionism. In The Insider/Outsider Problem in the Study of Religion, edited by R. T. McCutcheon. London, New York: Cassell.

———. 2005. Theories of religion. In The Routledge Companion to the Study of Religion, edited by J. R. Hinnels. London and New York: Routledge.

Segal, Robert A. 2006. All Generalizations Are Bad: Postmodernism on Theories. Journal of the American Academy of Religion 74 (1):157-171.

Simon, Linda, Jeff Greenberg, Eddie Harmon-Jones, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, Jamie Arndt, and Teresa Abend. 1997. Terror Management and Cognitive-Experiential Self-Theory: Evidence That Terror Management Occurs in the Experiential System. Journal of Personality and Social Psychology 72 (5):1132-1146.

Solomon, Sheldon, Jeff Greenberg, and Tom Pyszczynski. 2004. The Cultural Animal: Twenty Years of Terror Management Theory and Research. In Handbook of Experimental Existential Psychology, edited by J. Greenberg, S. L. Koole and T. Pyszczynski. New York, London: The Guliford Press.

Stark, Rodney. 2008. What AMericans Really Believe. Waco, Texas: Baylor University Press.

Strachan, Eric, Jeff Schimel, Jamie Arndt, Todd Williams, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, and Jeff Greenberg. 2007. Terror Mismanagement: Evidence That Mortality Salience Exacerbates Phobic and Compulsive Behaviors. Pers Soc Psychol Bull 33 (8):1137-1151.

Wicklund, Robert A. 1997. Terror Management Accounts of Other Theories: Questions for the Cultural Worldview Concept. Psychological Inquiry 8 (1):54-58.

Zuckerman, Phil. 2008. Samfund uden Gud: En Amerikaner ser på religion i Danmark og Sverige. Højbjerg: Forlaget Univers.

———. 2008. Society without God. New York and London: New York University Press.