En artikkel publisert i Chaos, et dansk-norsk tidskrift for religionshistoriske studier. Artikkelen ble først presentert på et CHAOS-symposium om Religion og Beskyttelse i Bergen  i april 2006 (sammendrag og program)

(teksten her er basert på førsteutkastet og vil innholdsmessig og språklig variere noe fra den publiserte versjonen)

I denne artikkelen skal jeg presentere den sosialpsykologiske teorien ”Terror Management Theory” (TMT). Det er innledningsvis verdt å merke seg at dette ikke er en teori som har forsøkt å lage en sammensatt teori om religionens opphav, funksjon og innhold. Hovedtyngden i forskningen dreier seg om menneskets sosiale motivasjon, spesielt i forhold til typiske sosialpsykologiske felt som selvtillitt, fordommer, gruppetilhørighet, diskriminering, nasjonalisme og politiske holdninger. TMT har likevel en rekke antagelser om religion som kan være interessante, og selv om disse ofte kommer spredt og implisitt er teorien tydelig i sin framstilling. Presentasjonen som her gjøres av TMT er dermed basert på å sammenfatte deres syn på religion som en beskyttende faktor i menneskets hverdag, samtidig som det også har vært nødvendig å gjøre rede for den sentrale forskningen og hovedtrekkene i teorien.

TMT mener at alle kulturelle verdensanskuelser, innbefattet religion, hjelper mennesker å håndtere den psykiske ”terroren” som er assosiert med evnen til å forestille seg sin egen død (Landau, et al. 2004a:743). De mener også at dette er den primære funksjonen til religion og andre kulturelle verdensanskuelser, noe de hevder å kunne bevise at faktisk er tilfellet. Bevisene sine får de fra en rekke eksperimenter, etter klassisk sosialpsykologisk design, hvor den vesentlige manipulasjonen består av at enkelte forsøkspersoner blir ”utsatt” for påminnelser om døden (mortality salience, MS).

Religion fungerer for dem som et ”terrorhåndteringssystem” (terror management system) som for det første beskytter individene mot å bli bevisst sin egen kommende annihilasjon og for det andre hjelper en med å håndtere problemene som oppstår når en blir utsatt for påminnelser om at død og utslettelse er livets eneste mulige utfall (Pyszczynski, et al. 1999:837). Religionen oppnår denne funksjonen ved at den tilbyr et sett av forsvarsmekanismer og strategier som mennesker kan individualisere og gjøre til sine egne.

At religion tilbyr beskyttelse for mennesker og gir dem en mer behagelig og komfortabel reise gjennom livet er en alminnelig oppfatning. Den kognitive antropologen Pascal Boyer viser til dette og sier at den mest naturlige og vanlige forklaringen på religion er at religiøse konsepter er lindrende (comforting) og beskyttende: ”they provide some way of coping or coming to terms with the awful prospect of mortality by suggesting something more palatable than the bleak ”ashes to ashes”” (Boyer 2001:204). I innledningen til boken ”Religion Explained” (2001) fremhever han denne antagelsen om religionens funksjon sammen med tre andre dagligdagse oppfatninger om hva religion er; (1) religion forklarer verden for menneskene, (2) religion sørger for sosial orden og (3) religion er en kognitiv illusjon (Boyer 2001: 5). Ofte når bøker starter med en kartlegging av andres oppfatninger er det fordi forfatteren mener den har en bedre løsning selv. Slik er det også i dette tilfellet: “Discussing all of these common intuitions in more detail, we will see that they all fail to tell us why we have religion and why it is the way it is”(Boyer 2001:5-6).

Av de fire kategoriene til Boyer er det naturlig å plassere antagelsene til TMT i båsen ”lindrende og beskyttende”, men den kunne passet i hvilken som helst av de andre båsene hadde det ikke vært for at religionens primære funksjon i følge dem er å beskytte menneskene mot at dødsangsten tar overhånd. At religion er en kognitiv illusjon som forklarer verden og skaper sosial orden, er i tillegg til andre egenskaper ved religion en konsekvens av at mennesket har behov for å unngå at frustrasjonen over livets realiteter blir for overveldende og paralyserende. I følge TMT har religion også et fortrinn fremfor andre kulturelle verdensanskuelser. Mens kulturen kun tilbyr en form for symbolsk udødelighet så inneholder de fleste religioner også en forestilling om liv etter døden og en mulighet til å oppnå udødelighet i ordets rette forstand (Pyszczynski, et al. 2003:21). Egenskapen til å skape en overbevisende forestilling i mennesker om at de har en mulighet for å transcendere døden er i følge TMT ”undoubtedly the primary appeal of virtually all religions” (Pyszczynski, et al. 2003:20) og det som gjør religion til en beskyttende faktor i menneskenes hverdag. Det er i forbindelse med slike antagelser at Boyer, i ”Religion Explained”, diskuterer og problematiserer TMT. Hans kritikk mot å forstå religion som en beskyttelse og lindrende del av menneskers tilværelse går parallelt med hans innvendinger mot å bruke TMT i forståelsen av religion. Denne kritikken vil bli drøftet mot slutten av artikkelen.

Eksistensens fire vilkår

”Terror Management Theory” har funnet inspirasjon for sin teori i tradisjoner hvor det har vært vanlig å mene at religion på en eller annen måte fungerer som en beskyttelse mot livets harde realiteter. I dag befinner de seg selv innenfor en ny tradisjon som har en tendens til å betrakte religion på denne måten. Dette er den eksperimentelle eksistensielle psykologien som er en undergren av sosialpsykologi (Pyszczynski, et al. 2004a:8). En av de fremste inspirasjonskildene for denne tradisjonen er den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom. I sin bok ”Existential Psychotherapy” samler han en rekke tanker fra eksistensfilosofien og skisserer fire grunnleggende vilkår (ultimate concern) som han mener utøver en vesentlig innflytelse på menneskenes liv: død, frihet, eksistensiell isolasjon og meningsløshet (Yalom 1981:8-9). Disse fire vilkårene danner nå et rammeverk for den eksperimentelle eksistensielle psykologien og de fleste forskerne innenfor dette paradigmet eksperimentelt tester og utforsker ett eller flere av disse vilkårene (Pyszczynski, et al. 2004a:7). Av de fire vilkårene er det i følge Yalom døden som er det mest grunnleggende:

The terror of death is ubiquitous and of such magnitude that a considerable portions of one’s life energy is consumed in the denial of death. Death transcendence is a major motif in human experience from the most deeply personal internal phenomena (…) to the most public macro-societal structures (Yalom 1981:41).

Yalom foretar også en analyse av hva det er ved døden som er mest avskrekkende og hva som er så fundamentalt uutholdelig ved forestillingen om at en skal dø. Yalom mener det er tanken på at en skal slutte å eksistere som er den mest utålelige for mennesket. Det er en rekke andre bekymringer som er knyttet til døden, men det er frykten for annihilasjon Yalom mener er det mest uhåndterbare og som han velger å betegne som ”dødsangst”. Han mener at denne dødsangsten er den primære årsaken til angstlidelser og til tross for at en ikke er oppmerksom på den, så ligger den der som en latent verkebyll sentralt i menneskenes eksistens (Yalom 1981:42).

Friheten er det andre vilkåret Yalom skisserer. Han mener friheten spiller en fundamental rolle i menneskers liv fordi den peker på en mangel på ytre struktur og orden, samtidig som den åpenbarer ens eget ansvar for alle sine handlinger og ikke-handlinger. Friheten har også en annen fryktet implikasjon da den viser til at det ikke finnes noe fundament under tilværelsen, ikke en solid grunn å stå på når en tar sine valg, kun et dypt gap av intethet (Yalom 1981:9).

Problemet vedrørende den eksistensielle isolasjon skal etter sigende være at menneskene har et ønske om tilhørighet og felleskap. Dette kolliderer i følge Yalom med vissheten om at en trer inn i verden alene og en skal forlate denne verden alene. Uansett hvor tette bånd en knytter i sitt liv så kan ingen andre gå i døden for en selv (Yalom 1981:9).

Det siste av Yaloms fire vilkår er meningsløsheten. Dilemmaet vedrørende dette mener han stammer fra at vi er meningssøkende skapninger kastet ut i et univers uten mening (Yalom 1981:9). Han mener at å leve helt uten mål, mening eller idealer er ekstremt stressende og at det skaper stor slitasje for individene som opplever dette (Yalom 1981:442).

Det er eksistensen av disse fire grunnleggende vilkårene som i følge Yalom er årsaken til at menneskene skapte religion:

(…) throughout history, every being in every culture has had to deal with the ultimate concerns and has sought some way to escape the anxiety inbuilt in the human condition. Every human being experiences the anxiety accompanying thoughts of death, meaninglessness, freedom and fundamental isolation – and religion emerges as humankind’s basic attempts to quell existence anxiety. Hence the reason that religious belief is ubiquitous is that existence-anxiety is ubiquitous. Rather than being created by Gods, it seems obvious that we create God for our comfort and, as philosophers have pointed out since the beginning of the written word, we create them in our image (Yalom 2002:308).

TMT konsentrerer seg først og fremst om å utforske konsekvensene av menneskenes evne til å forutse sin egen død, men andre eksistensielle vilkår blir ofte inkludert i deres eksperimenter. Ved å bruke døden som manipulasjon i sine eksperimenter mener de ikke at Yaloms andre vilkår ikke har en stor innvirkning på menneskenes tilværelse, men i tråd med Yalom mener de at døden også er ”budbringer” for de andre vilkårene. Slik vil en påminnelse om døden også kunne være en påminnelse om sin egen frihet (og dermed sitt ansvar og tilværelsens mangel på struktur), sin egen eksistensielle isolasjon og sitt eget livs meningsløshet. TMT sine forsøk har således vist at alle vilkårene til Yalom spiller en avgjørende rolle for forsøkspersoners adferd og kognisjon, men at døden ytterligere forsterker de tendensene som en ser av de andre vilkårene (Florian, et al. 2002, Landau, et al. 2006b, Landau, et al. 2004b, Simon, et al. 1997a).

Inspirasjonen fra Becker

”Terror Management Theory" er blitt utviklet av sosialpsykologene Sheldon Solomon, Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski. I følge dem selv startet arbeidet med denne teorien i 1983, da de etter å ha fullført sine doktoravhandlinger kom over kulturantropolog Ernest Becker (1924-1974) sin ”The Denial of Death” fra 1973 (Solomon, et al. 2004:14). Umiddelbart mente de å ha funnet et motiv bak all merkelig oppførsel beskrevet av sosialpsykologiens adferdsparadigme og en årsak til alle skjevhetene og tendensene i tenkning beskrevet av det sosialkognitive paradigmet (Solomon, et al. 2004:14). I deres egne fremstillinger av begeistringen de følte da de leste denne boken virker det som om de fikk en åpenbaring. Responsen de mottok da de konkretiserte Becker sine tanker og presenterte dem for ”the Society for Experimental Social Psychology” i 1984 var likevel langt fra hallelujarop og begeistring: ”The American Psychologist rejected our first formal presentation of TMT with a one-line review: ”I have no doubt that these ideas are of absolutely no interest to any psychologist, alive or dead”” (Solomon, et al. 2004:15). Forklaringen som Solomon, Greenberg og Pyszczynski hevder at de senere fikk, var at teorien aldri kunne oppnå kredibilitet i de psykologiske fagmiljøene hvis den ikke var eksperimentelt testet.

Det hadde i følge TMT aldri vært deres intensjon å teste ideene til Becker. Dette var tanker de mente kunne stå på egne ben og samtidig hjelpe sosialpsykologien med å forklare mye av det de allerede visste om menneskenes adferd og kognisjon (Solomon, et al. 2004:15). Etter kritikken satt de likevel i gang med å teste antagelsene til Becker og etter 20 år hadde dette resultert i 160 publiserte studier fra 11 forskjellige land (Solomon, et al. 2004:22), noe som siden er blitt utvidet til 250 publiserte studier fra 14 forskjellige land (Pyszczynski, et al. 2006:526).

TMT baserer seg i stor grad på ideene og tanken til Becker som på sin side tilskriver Søren Kierkegaard (1813-1855), Sigmund Freud (1856-1939) og ikke minst psykoanalytiker Otto Rank (1884-1939) stor betydning for sine ideer (Becker 1973:xi). Becker baserer seg på at menneskene, som alle dyr, har en opprettholdelsesdrift i seg og at menneskene ønsker å overleve (Becker 1975:3). Becker beholder Freud sin tanke om mennesket som dyriske skapninger og viderefører hans mekanismer for undertrykking. Imidlertid forkaster han Freud sitt psykoseksuelle dogme og erstatter de ”seksuelle instinktene” med ”bevisstheten om døden” som det som primært blir undertrykket (Becker 1973:96). Becker påpeker at av alle grunnleggende ting som driver og motiverer menneskene så er ”the terror of death” blant de mest fundamentale (Becker 1973:11). Den unike menneskelige evnen til å forutse sin egen død skaper i følge Becker et potensial for paralyserende angst (Becker 1975:3) og i The Denial of Death er hans hovedtese: “the idea of death, the fear of it, haunts the human animal like nothing else; it is a mainspring of human activity – activity designed largely to avoid the faculty of death, to overcome it by denying in some way that it is the final destiny for man” (Becker 1973:xvii). Andre sentrale begreper Becker benytter i sin analyse av menneskeheten er narsissisme og heroisme. Narsissisme er for Becker en naturlig del av mennesket og en tendens alle besitter, mens heroismen er en ren refleks av ”dødens terror” (Becker 1973:11). Det er i følge Becker denne heroismen som fører til at samfunnet konstrueres som heltesystemer (cultural hero-systems) hvor en kan manøvrere seg over sine nærmeste og mot toppen. ”Kulturell relativitet” betyr ikke noe annet for Becker enn relativitet i forhold til innholdet i disse heltesystemene:

It doesn’t matter whether the cultural hero-system is frankly magical, religious, and primitive or secular, scientific, and civilized. It is still a mythical hero-system which people serve in order to earn a feeling of primary value, of cosmic specialness, of ultimate usefulness to creation, of unshakable meaning. They earn this feeling by carving out a place in nature, by building an edifice that reflects human value: a temple, a cathedral, totem pole, a skyscraper, a family that spans three generations. The hope and belief is that the things that man creates in society are of lasting worth and meaning, that they outlive and outshine death an decay, that man and his product count (Becker 1973:5).

Her ser en også at Becker ikke gjør forskjell på religiøse og sekulære samfunn da de i følge ham har samme funksjon. Videre mener Becker at alle samfunn er sin egen ”religion”, hvert sitt kodifiserte heltesystem skapt som en myte om menneskets signifikans (Becker 1973:7). Ved at alle samfunn har disse mekanismene som gjør at dødens terror blir mer usynlig og mindre kognitivt tilgjengelig, så beskytter de i følge Becker mennesker mot å bli opprørt og overveldet av tanken på å dø (Becker 1973:17).

Menneskene blir reddet av kulturen

Når ”Terror Management Theory” viderefører og utforsker Becker sine ideer så er det noen punkter de endrer på. For det første er de mer konkret i forhold til hva det er som skiller religion fra andre kulturelle verdensanskuelser. For det andre velger de å bruke betegnelsen ”kulturell verdensanskuelse” (cultural worldviews) fremfor Becker sitt begrep ”kulturelle heltesystemer”. De er uansett hva de kaller det, enig med Becker at det er kulturen som til syvende og sist redder mennesket fra å bli overveldet og lammet av den psykiske terroren forbundet med evnen til å forutse sin egen død. I deres forståelse er det kulturen som foreskriver mekanismene en kan tilegne seg for å leve et normalt liv uten for mye bekymringer:

Cultures provide ways to view the world – worldviews that ”solve” the existential crisis engendered by the awareness of death. Cultural worldviews consists of humanly constructed beliefs about the nature of reality that are shared by individuals in a group that function to mitigate the horror and blunt the dread caused by knowledge of the reality of the human condition, that we all die (Pyszczynski, et al. 2003:16).

Denne kulturelle verdensanskuelsen blir i følge TMT individualisert og gjort til ens egen private verdensanskuelse ved at en etter hvert som en vokser til danner seg en egen oppfattelse av den verdensanskuelsen en er blitt konform til. På det mest grunnleggende og fundamentale nivå så tillater og tilbyr kulturen mennesker muligheten til å kontrollere det alltid underliggende potensialet for dødsangst ved å overbevise dem om at de er betydningsfulle og verdifulle vesener i en meningsfull tilværelse (Pyszczynski, et al. 2003:16). Det er i sin utforskning av hvordan verdensanskuelser tilbyr beskyttelse mot dødsrelaterte tanker at TMT blir mer presis enn det Becker var på hva det er som skiller religion fra andre kulturelle verdensanskuelser:

From a TMT perspective, the primary difference between religious and secular worldviews is that the former emphasize literal paths to death transcendence trough afterlife beliefs, whereas secular cultures offer symbolic modes trough offspring, inheritance, collective identifications, and culturally valued achievements. Thus the way in which people sustain faith in their worldview and strive for self-worth will be different, with devoutly religious people focus on qualifying for the afterlife, while secularists strive for cultural achievements and accumulating culturally valued material possessions (Landau, et al. 2004a:743).

De mener likevel at andre kulturelle verdensanskuelser dekker samme psykologiske funksjon som religion og advarer mot å tegne et for skarpt skille mellom disse. TMT mener det ikke skulle komme som noen overraskelse at det er funksjonell likhet mellom religion og andre verdensanskuelser. Dette fordi de mener det er opplagt at sekulære verdensanskuelser er vokst ut av, og sakte men sikkert skilt seg fra, antikke kulturer som alle hadde religiøse overtoner (Landau, et al. 2004a:743). Dette gjør at en rekke særegenheter ved religion er blitt videreført av sekulære kulturer. Slike kjennetegn kan for eksempel være tiltro til intuitivt uforståelige konsepter (atomer og gener), symbolbruk (flagg og statuer) moralske koder (lover og sedvane) og metaforiske narrativer (folkeeventyr). I følge TMT bidrar dette til at: ”Both secular and religious worldview offer meaning, order, bases of self-worth, and modes of death transcendence, and both include supernatural and counterintuitive elements that are embraced and sustained largely trough faith rather than reason” (Landau, et al. 2004a:743).

Udødelighetsideologienes skrøpelighet

En faktor som ytterligere binder den religiøse og sekulære verden sammen er at begge formene for udødelighetsideologi er svake og skrøpelige forestillinger som lett kan briste: ”If I believe that God created the earth in six days and someone else believs that God created the earth out of a giant drop of milk, one of us is clearly wrong” (Pyszczynski, et al. 2003:29). Det å møte andre verdensanskuelser truer i følge TMT validiteten til ens egen verdensanskuelse og gjør den sårbar:

Encountering people with different beliefs and accepting the possible validity of their conceptions of reality necessarily undermines (implicitly or explicitly) the confidence with which people subscribe to their own death-denying conceptions and, in so doing, threatens to unleash the overwhelming terror normally mitigated by the secure possession of one’s existing beliefs (Pyszczynski, et al. 2003:29).

Eksistensen av andre verdensanskuelser, den symbolske karakteren av udødelighet som kulturene tilbyr og evnen til å tvile på religioners eksplisitte ”udødelighetstilbud”, gjør at det stadig er en uhåndtert og underliggende engstelse i menneskenes liv, selv om denne kanskje aldri blir åpenbart (overt ) i form av for eksempel angstlidelser eller andre lidelser. Den skrale naturen til udødelighetsforestillingene som ens verdensanskuelse gir, medfører både en kroppslig og kognitiv urolighet som ”krever” avspenning. Måten å få forløst angsten på er, i følge TMT sin noe psykodynamiske fortolkning, å undertrykke bevisstheten om den og til slutt projisere den mot en gruppe individer på innsiden eller utsiden av ens egen kultur. Dette kan for eksempel skje ved å latterliggjøre andre individer eller kulturer, slik at ens egen virker mer vellykket, fornuftig og rasjonell.  En annen noe verre konsekvens er tendensen til å finne eller skape ”syndebukker”, demonisere dem og fremstille dem som selve reinkarnasjonen av ondskap (Pyszczynski, et al. 2003:30). Denne tendensen til å nedverdige andre og forhøye seg selv kan i følge TMT få dramatiske konsekvenser når ”kulturen” prøver å stadfeste sin overlegenhet i forhold til andre.

Reaksjoner på møter mellom verdensanskuelser

Som sosialt konstruerte fiksjoner, eksisterende side om side med andre konkurrerende verdensanskuelser, trenger både sekulære og religiøse ideologier en bekreftelse på egen ”overlegenhet” (Landau, et al. 2004a:743). I streben etter å stadfeste at ens religiøse verdensanskuelse er den korrekte oppfatning av tingenes tilstand, må også religionen ty til symbolske ”bevis”. Selv om den religiøse kampen for å oppnå udødelighet har en særegen karakter så vil begjæret etter å vedlikeholde ens religiøse oppfatning resultere i en symbolsk konkurranse mellom forskjellige religioner. En benytter seg da av samme mekanismer som sekulære verdensanskuelser, nemlig å heve seg over andre sine verdensanskuelser og vise ens egen kultur sin overlegenhet i forhold andre kulturer (Pyszczynski, et al. 2003:30).

Det mest dramatiske utfallet på et møte mellom kulturer, er i følge TMT når en eller flere av partene finner ut at det beste middelet til å overvinne konkurrerende verdensanskuelser, er å nedkjempe eller utslette dem. I ytterste konsekvens så kan dette ønsket om overlegenhet føre til væpnet konflikt og krig: ”My God is better than your God, and we will kick your ass to prove it” (Pyszczynski, et al. 2003:32). Til tross for at TMT anerkjenner at det kan finnes rasjonelle grunner for krig, mener de at selv uten slike grunner vil krig kunne oppstå mellom kulturer, fordi disse representerer konkurrerende ”udødelighetsideologier” (Pyszczynski, et al. 2003:33).

TMT hevder at en forklaring av religion også bør kunne gjøre rede for evnen religion har til å skape splid, konflikt og i verste fall krig. De mener at den kognitive religionsvitenskapen sin fokus på kontraintuitive (counterintuitive) ”agenter” og på kognitive mekanismer som underbygger de religiøse narrativene og ritualene, ikke kan redegjøre for hvorfor religion står i sentrum for så mye krig og elendighet (Landau, et al. 2004a:743).  Selv om de kognitive teoriene kan ha mye for seg, mener TMT at deres ensidige vektlegging av de universelle kognitive mekanismene som skaper og støtter religiøsitet, ikke alene kan forklare trangen religiøse har til å opponere mot andre religioner (Landau, et al. 2004a:743). Derfor påstår TMT at en grundig forståelse av hva religion er, bør inkludere deres syn på religionens funksjon som angstreduserende og beskyttende (Landau, et al. 2004a:743).

Mortality Salience

For å presisere deres antagelser om at kulturelle verdensanskuelser fungerer som en beskyttelse mot en underliggende frykt for å dø, har TMT utledet en generell hypotese som har vært med dem fra begynnelsen. Dette er ”Mortality Salience” (MS) hypotesen: Hvis kulturelle verdensanskuelser tilbyr en beskyttelse mot angsten assosiert ved bevisstheten om døden, så skal oppmerksomhet om døden øke trangen til den beskyttelsen som den kulturelle verdensanskuelsen gir (Solomon, et al. 2004: 20).

”Mortality Salience” har bidratt til en rekke undersøkelser som har testet hvilke konsekvenser det vil få om forsøkspersoner gjøres oppmerksomme på døden underveis i et eksperiment. Derfor inneholder eksperimentene en sekvens hvor målgruppen blir utsatt for en påminnelse om døden. TMT benytter alltid minst en kontrollgruppe som ikke blir utsatt for MS og tanken er at variasjonen mellom de forskjellige gruppene skal være et resultat av at ene gruppen er blitt utsatt for MS. Kontrollgruppen blir enten presentert for det som skal være helt nøytralt stimuli, ingen stimuli eller stimuli som skal øke affekten og det emosjonelle aktiveringsnivået. MS kan forekomme i flere former. Enten som direkte spørsmål angående døden eller i mer indirekte i form av at slike spørsmål kommer i en personlighetstest. TMT har også foretatt eksperimenter hvor MS presenteres ubevisst (sublimal) ved at ordet ”DEATH” vises under en film, men i så kort tid at forsøkspersonene ikke bevisst har oppfattet dette. Det er også gjort eksperimenter hvor en dropper den innledende manipulasjonen med MS og i stedet foretar undersøkelsen av målgruppen rett foran en gravplass mens kontrollgruppen undersøkes 100 meter lengre unna.

TMT mener at hvis de kan få forsøkspersoner til å endre adferd og holdninger (for eksempel i forhold til fremmedkulturelle) ved kun å foreta en personlighetstest som inneholder spørsmål om døden, så spiller døden en sentral rolle i menneskenes tilværelse også selv om en ikke går rundt og tenker på døden hele tiden. I TMT sine øyne blir MS et forsøk på å slå sprekker i mekanismene som ellers beskytter en mot døden, for å se om dette fører til hardere arbeid for å forsterke disse.

Eksempler på eksperimenter

Et eksempel på et slikt eksperiment er en enkel undersøkelse av hvordan MS påvirker adferd i forhold til personer fra fremmede kulturer. Her er frivillige innkalt til å delta på forskjellige eksperimenter. Det første som skjer er at de blir bedt om å gjennomføre en kort personlighetstest. Personene blir delt tilfeldig i to grupper, hvor den ene gruppen får spørsmål knyttet til sin egen død (MS), mens den andre gruppen på tilsvarende punkt i testen får spørsmål knyttet til smerter ved tannlegebesøk. Ellers er testen helt lik for begge grupper, den er tatt på samme tid på døgnet og omgivelsene er de samme. Etter personlighetstesten bes deltakerne (som deltar en og en) gå ut i venterommet for å vente på neste undersøkelse. Det er her selve eksperimentet foregår. I venterommet er det plassert en person i ene enden av stolrekken, som tydelig skal representere en fremmed kultur. I andre enden er det plassert en person som er av typisk samme kulturelle opprinnelse. Det som måles er hvor nært forsøkspersonen sitter seg den fremmedkulturelle (eventuelt den av samme kulturelle opprinnelse). Hvis det skulle vise seg at det er forskjell i adferd mellom de to gruppene, er det grunn til å anta at det er MS (som er eneste forskjellige variabel i de to testene) som er årsaken til endret adferd. Resultatene viser at de personene utsatt for MS velger å plassere seg mye lengre fra den ”fremmedkulturelle” enn det de som ikke er utsatt for MS velger å gjøre. Konklusjonen på denne undersøkelsen blir da at en enkel påminnelse om ens egen død fører til at en jevnt over plasserer seg lengre unna personer som tydelig representerer en annen kultur enn sin egen.

At MS øker favoriseringen av ens egen gruppe og dens medlemmer, samtidig som andre grupper og gruppemedlemmer nedvurderes, er også en vanlig observasjon i TMT sine eksperimenter. Fortolkningen TMT gjør av dette er vanligvis at gruppen en tilhører hjelper en med å holde døden på behørig avstand. MS bryter ned denne beskyttende effekten slik at en prøver å forsterke gruppens styrke i forhold til andres. Forsøk på dette feltet er blant annet gjort ved å be forsøkspersoner vurdere to relativt like bilder og velge det de liker best. De deles så i grupper etter deres preferanser, og personene blir vist hvem som er i hvilken gruppe. Deretter svarer personene på en personlighetstest (med eller uten MS) før de til slutt blir bedt om å gjøre en evaluering av alle andre deltakerne. Resultatene viser at personer som mottok MS hadde en høy vurdering av de personene som hadde valg samme bilde som seg selv og en lav vurdering av de som hadde valgt det andre bildet. De som ikke hadde mottatt MS hadde ingen slike tendenser og evaluerte personene mye jevnere. Det at noen hadde samme preferanser som en selv i forhold til et bilde, førte altså til at en favoriserte dem ovenfor andre hvis de ble gjort oppmerksom på døden, men ikke hvis de ikke fikk en slik påminnelse.

At disse mekanismene kan vise seg som en tendens også i svært midlertidige og tilfeldige gruppesammensetninger tar TMT til inntekt for at grupper med sterkere bånd mellom individene og en gruppe hvor individene føler stor tilknytning til vil kunne konstituere et sterkt forsvarsverk mot døden.

Dette er blant de enkleste testene som er gjennomført og som regel er eksperimentene langt mer avansert. Dette eksperimentet er likevel et godt eksempel på hvordan MS-paradigmet blir brukt og det er et godt eksempel på at MS har effekt.

Eksperimenter vedrørende religion

Et eksperiment som følger samme standardiserte opplegg som ovenfor er foretatt vedrørende religiøse symboler og ikoner.   I eksperimentet ble det blant annet undersøkt om forsøkspersoner var villige til å bruke et krusifiks til å banke inn en spiker, dersom dette var eneste måten å løse oppgaven forsøksleder hadde gitt dem. Som vanlig hadde halvparten av forsøkspersonene mottatt MS. Eksperimentene viste at gruppen som hadde gjennomført personlighetstester med MS hadde større problemer med å bruke krusifikset som hammer enn dem som hadde tatt en nøytral personlighetstest. Dette viste seg ved at MS-gruppen i større grad valgte å finne andre løsninger på oppgaven eller at de brukte betraktelig lengre tid på å ta i bruk det kulturelle ikonet på en ”usømmelig” måte og dermed løse oppgaven.

Når eksperimentene blir mer avanserte enn dem gjengitt over, er det ofte fordi avledningsmanøvrene blir mer sofistikerte. Det kan også være spesielle trekk ved personligheten eller den kulturelle verdensanskuelsen til dem som skal testes og dermed ”primes”. Ofte forekommer primingen i form av spesielt tilrettelagte essay som forsøkspersonene må lese. Disse essayene vektlegger og fremhever de spesielle tendensene TMT ønsker å teste. Priming er blant annet brukt når ”Terror management Theory” har testet ut forskjellen mellom ”literal and symbolic immortality”. I dette eksperimentet viser de hvilke effekter det kan få hvis troen på et liv etter døden blir forsterket. Undersøkelsen er foretatt i USA ved å ta utgangspunkt i det som var en pågående amerikansk debatt på den tiden (2003). Denne debatten var omkring hva forskning på ”nær-døden-opplevelser” kunne fortelle om mulighetene for et liv etter døden. En del religiøse har i følge TMT brukt slik forskning på å argumentere for at det finnes et godt liv etter døden, mens en del vitenskapsmenn har brukt den samme forskningen til å avfeie dette som oppspinn. TMT brukte denne debatten til å fabrikkere to forskjellige essay, ett som samlet alle ”bevis” for et liv etter døden og ett som samlet alle ”bevisene” for det motsatte. Begge ble fremstilt som vitenskapelige essay og begge prøvde å fremstå like troverdig. Essayet med ”bevis” for et liv etter døden var antatt å skulle øke troen på et liv etter døden, uavhengig hvilke religiøse forestillinger forsøkspersonene måtte ha. Resultatene av disse eksperimentene var at personer som leste essayet som presenterte bevis for et liv etter døden reagerte mindre på MS enn de som leste essayet om det motsatte:

The study revealed that immortality salience reduced the effects of mortality salience on the tendencies to defend and bolster one’s worldview as reflected in participants’ judgments of moral transgressions, and the effects of mortality    (…) Whereas priming death in the absence of afterlife-confirming information led participants to judge moral transgressions more harshly and led male participants to enhance their striving for material gain, no such effects was found when afterlife-confirming information was primed prior to mortality salience. As such, support  was provided for the hypothesis that belief in immortality reduces the striving for symbolic immortality following reminders of mortality (Dechesne, et al. 2003:731)

I TMT sine termer, betyr dette at å midlertidig forsterke ens tro på et liv etter døden potensielt kan gjøre at en ikke har det samme behovet for å streve etter den symbolske udødeligheten som kulturen har å tilby (Dechesne, et al. 2003:732). Dette vil likevel ikke bety at religionen ikke trenger bekreftelse. Selv om midlertidig forsterket tro på et liv etter døden reduserer effekten av MS, så er fremdeles denne troen ofte for svak til at den kan fjerne påvirkningskraften oppmerksomheten om døden har (Dechesne, et al. 2003:733). I følge TMT vil det alltid være et snev av dødsangst igjen, også hos det religiøse mennesket. Det er derfor religiøse deltar i ”kampen” om å ha den riktige verdensanskuelsen (Solomon, et al. 1997:61).

Det er vel likevel å anta at på samme måte som andre faktorer kan bidra til å redusere ”MS-effekten”, så kan også religiøsitet bidra til å redusere denne symbolske jakten på udødelighet. At det likevel vil være forskjell blant religioner og religiøse er det vel liten tvil om. TMT har ikke gjort en direkte utforskning for å se om det er noen former for religion eller religiøsitet som er ”bedre” enn andre til å beskytte den religiøse mot dødsangsten. Ettersom det er vist tendenser til at dem med en ”intrinsic” religiøsitet er mindre plaget av angst enn dem med såkalt ”extrinsic” (Shreve-Neiger and Edelstein 2004), kunne det kanskje være interessant å bruke en slik operasjonalisering (eller andre nyere metoder for å psykologisk operasjonalisere religiøsitet) til å teste dette. Et slikt eksperiment kunne for eksempel vise om personer som har integrert og internalisert sin religion, og i stor grad gjort dette til sin egen oppfatning, har et mer robust forsvarsverk mot ”dødens terror” enn dem som ikke har et så dedikert forhold til sin religion.

Uansett form og grad av religiøsitet vil mange forskjellige elementer være med på å så tvil om ens oppfatning er riktig. Dette kan være et møte med døden, misjonærer, andre verdensanskuelser, meningsløse ulykker og overfall, samfunn i opprør og anarki, væpnet konflikt og krig, samt naturkatastrofer og sult. Desto flere slike påminnelser om at livet når som helst kan ta slutt, og desto flere hendelser som lager brister i forsvarsverkene, desto større vil trangen til sekulære og religiøse verdensanskuelser være.

Umiddelbart og distansert beskyttelse mot dødsrelaterte tanker

”Terror Management Theory” har også utredet hvordan religion og kulturelle verdensanskuelser fungerer som en buffer mot dødsangsten. I slike eksperimenter er det avdekket at forsøkspersoner benytter forskjellige mekanismer for å forsvare seg avhengig av både hvilken måte MS presenteres på og i hvor stor grad døden er tilgjengelig for oppmerksomheten. En såkalt ”MS-effekt”, hvor forsøkspersonene strever med å opprettholde sitt kulturelle forsvar mot dødsangsten, ser en kun når tanker om døden er på randen av bevisstheten. Det er i følge TMT fordi dødsrelaterte tanker da er svært lett tilgjengelig for bevisstheten, men uten at en er klar over dette. Så lenge en ikke er klar over at en påvirkes av disse tankene så har en heller ikke evnen til å gjennomskue at måten en opptrer på influeres av denne påvirkningen. Det er i disse tilfellene at en for eksempel ser tendenser som konformitet til egen kultur og fiendtlighet mot andre kulturer. TMT kaller denne måten å beskytte seg på for ”distansert forsvar” (distal defence).

Det andre forsvaret er ”umiddelbart forsvar” (proximal defence)”. Dette iverksettes av bevisste tanker om døden og er aktivt så lenge MS er i oppmerksomheten. Tankene på døden håndteres da på en bevisst måte, og ens ”trang” til å ta i bruk de kulturelt foreskrevne metodene for dødsfornektelse reduseres. I slike tilfeller vil en aktivt ta i bruk de tilgjengelige mekanismene en har for å håndtere de dødsrelaterte tankene. Først og fremst er formålet med denne beskyttelsesmekanismen å sørge for at tanker om døden fjernes fra oppmerksomheten, men det har også egenskapen til å håndtere disse tankene. Som bevis for dette har eksperimenter vist at forsøkspersoner blant annet har en ”not me, not now” holdning til døden hvor en regner sin egen sannsynlighet for snart å dø som mindre hvis en har døden tilgjengelig i oppmerksomheten. En annen vanlig observasjon er at forsøkspersoner skifter oppmerksomhet mot noe annet og håndterer de dødsrelaterte tankene ved å fylle oppmerksomheten med andre mer håndterlige tanker.

Kritikk fra den evolusjonære biologien

Til tross for den store mengden med eksperimenter som er utført, er det kommet mye kritikk mot ”Terror Management Theory”. Kritikken som rettes mot TMT kommer fra flere hold. Den mest vanlige kritikken kommer fra den evolusjonære biologien. Fra dette hold møter TMT kritikk for å fokusere på overlevelse som et instinkt og ikke på reproduksjon, slik som den ”rette” evolusjonsteorien bygger på: ”TMT is anchored in an outmoded evolutionary biology that stresses survival, but ignores reproduction” (Buss 1997:22). Til forsvar mot dette fremhever TMT at det ikke er mulig å fremkalle eksperimenter som beviser at deres perspektiv på evolusjonen er mer riktig enn ”reproduksjonsteorien” (Solomon, et al. 1997:60). Dermed er det vanskelig å argumentere mot kritikken. Men til deres forsvar så er det også vanskelig å argumentere mot at mennesker har et ønske om å overleve. Som svar på blant andre Mark Muraven og Roy F. Baumeister (Muraven and Baumeister 1997) sin kritikk av overlevelsesinstinktet, sier TMT at mennesket har dette ønsket og denne driften fordi det vil forsterke deres sjanser til reproduksjon betraktelig hvis mennesket holder seg i livet, i hvert fall til det er nådd puberteten (Solomon, et al. 1997:60). Dette siste elementet mener de også gjør TMT kompatibel med den evolusjonsteorien som kritikerne fremmer. Samtidig har TMT vist at oppmerksomhet om døden (MS) også øker lysten på egne barn og har dermed fått bevis for at om reproduksjon er målet, så kan også ønsket om å overleve være et middel til å nå dette målet (Wisman and Goldenberg 2005:46).

En annen innvending mot TMT og deres overlevelsesinstinkt er selvmord. Denne innvendingen er like opplagt og vanlig som homoseksualitet og prevensjon er mot kritikernes ”reproduksjonsteori”, og TMT har en rekke argumenter til å forsvare seg mot denne kritikken. For det første hevder de at selvmord er en like stor utfordring mot andre evolusjonsteorier, spesielt den høye frekvensen av selvmord blant unge som ennå ikke har fått barn. For det andre ser TMT på selvmord som en slags psykisk lidelse, de som tar selvmord har ikke klart å opprettholde den illusjonen den kulturelle verdensanskuelsen skaper og dermed mistet følelsen av mening og verdi med livet. Som en støtte for dette viser de til både Becker (Becker 1973:248) og Yalom (Yalom 1981:42) som hevdet at frykten for å dø spiller en vesentlig rolle for utviklingen av psykiske lidelser. TMT har eksperimentelt testet disse antagelsene (Arndt, et al. 2005b) og kommet frem til at personer som ikke klarer å håndtere dødsrelaterte tanker og ikke klarer å forsone seg med døden er mer sårbare for angst og assosierte psykiske lidelser (Arndt, et al. 2005b:208). Det er også en kjensgjerning at selv om selvmord er et sjeldent utfall på psykiske lidelser, er psykiske lidelser (sammen med alkoholmisbruk) en av de hyppigste årsakene til selvmord (WHO 2005:76).

Videre er selvmord blant personer som er overbevist om et liv etter døden heller ikke en ”utfordring” å forklare for TMT da de påstår at det er frykten for å slutte å eksistere som skaper den fundamentale angsten (Solomon, et al. 1997:64).

Kritikk fra religionsvitenskapen

I ”Religion Explained” diskuterer Pascal Boyer ”Terror Management Theory” og dens perspektiv på religion som en beskyttende faktor i menneskers hverdag. Også han er kritisk til overlevelsesinstinktet, og kommer med samme kritikk som gjengitt over (Boyer 2001:206). En annen grunn til at Boyer er kritisk er at han mener religioner ikke først og fremst dreier seg om døden i seg selv, men om døde forfedre, døde kropper og håndteringen av dem (Boyer 2001:211). TMT vil for sin del snu dette opp ned og mene at ingenting er en så god påminnelse om ens egen skjebne enn døde kropper eller tanken på døde forfedre. De sterkeste innvendingene fra Boyer kommer likevel angående TMT sitt bidrag til den dagligdagse antagelsen om at religion tilbyr beskyttelse for individene og en mer komfortabel tilværelse.  Han hevder at: “A religious world is often every bit as terrifying as a world without supernatural presence and many religions creates not so much reassurance as a thick pall of gloom. (…) If religion allays anxiety, it cures only a small part of the disease it creates” (Boyer 2001:20). Dette er standardinnvendingen mot å se religion som en beskyttelse, og det er klart at religionene ikke akkurat pynter på fremstillingene sine når det gjelder helvetet, dommedagsprofetier, rastløse sjeler og onde ånder. Den kognitive religionsviteren Scott Atran har i boken “In God We Trust. The Evolutionary Landscape of Religion” (2002) brukt religionens evne til å mestre den eksistensielle angsten som en del av sin religionsdefinisjon (Atran 2002:4). Likevel er også han noe skeptisk til om ikke religion også forårsaker like mange kvaler som den hjelper til å håndtere. I artikkelen “Religion's Evolutionary Landscape: Counterintuition, Commitment, Compassion, Communion” har han forsøkt å illustrere religionens tvetydighet i dette spørsmålet på følgende måte: ”It might seem, that the problem of religion’s ability to neutralize suffering is akin to the wag about the salesman who throws dirt on the rug in order to demonstrate the vacuum cleaner’s ability to remove it” (Atran and Norenzayan 2004:716). At denne artikkelen mer forsvarer enn angriper antagelsen om religion som en beskyttende faktor er kanskje årsaken til at TMT i deres kommentar (Landau, et al. 2004a) til artikkelen ikke kommenterer denne påstanden.

En skal likevel ikke lengre enn til TMT sine inspirasjonskilder for å kunne tilby et mulig svar på dette spørsmålet. Yalom er blant dem som mener at religion er en beskyttelse og et sammensatt forsvarsverk mot dødsangsten (Yalom 1981:95). For å forstå hvordan religion kan beskytte mot dødsangsten, samtidig som den skaper en rekke skrekkelige scenarier, kan det være greit å vite noe om angstens egenart. Kierkegaard var i ”Begrepet Angst” (1844) blant de første til å definere angst ut fra at angsten mangler et objekt, noe som skaper svært mye usikkerhet knyttet til angsten. Dette er en definisjon som er blitt stående og som fremdeles er like gyldig. Poenget er at når det ikke er et objekt å frykte så er det heller ikke et objekt å flykte fra. Noe av det mest objektløse en kan frykte er i følge Yalom annihilasjonen, altså frykten for å slutte å eksistere. Det er dette som får Yalom til å påstå at ingen redsel for reelle eller imaginære objekter kan sammenlignes med dødsangsten. Det ligger derfor i sakens natur at trangen til å objektivisere døden til et fenomen vi kan forstå og forholde oss til, er meget sterk og som Kierkegaard påpekte: ”Det intet som er angstens gjenstand likesom mer og mer blir til noe” (Kierkegaard 2005:56). Dette blir gjerne kalt angstens dynamikk (Holgernes 2004:33) og tanken er at konkrete former for angst eller spesifikke frykter er mer håndterbare enn frykten for å dø.

For å håndtere frykten for å dø må en forsone seg med denne tanken da det ikke er mulig å overvinne eller kontrollere døden. Trussel om helvete eller angrep fra onde ånder kan derimot ”håndteres” ved å unngå objektet for engstelse eller ved å tilegne seg metoder for kontroll, eller som Yalom har beskrevet det: ”If we can transform a fear of nothing to a fear of something, we can mount some self-protective campaign” (Yalom 1981:43).

Døden må altså objektiviseres for å håndteres, og det er nettopp det religioner gjør. Til tross for at religioner skaper skremselsbilder og de mest dramatiske fremstillingene av døden, så er det i det minste noe å være redd for. Det er mer betryggende at døden kommer utenfra, selv om det er i form av et vandrende skjelett. Kommer døden fra en ”agent” eller ytre kraft så kan en beskytte seg mot den. Det kan en ikke gjøre mot den virkelige sannhet; at en helt fra fødselen av bærer med seg kimen til sin egen død (Yalom 1981:99). Når forferdelige dødsforestillinger da kommer sammen med en ”resept” for hvordan å unngå dem, skal dette kunne bety at religionens angstdempende funksjon går foran dens angstskapende.

Avslutning

Ved å undersøke sine sentrale hypoteser på en lang rekke områder har nå TMT fått mye eksperimentell støtte for sine ideer. 250 publiserte artikler har til nå resultert i observasjoner som er konsistente med MS-hypotesen (Pyszczynski, et al. 2006:526). De mange forsøkene viser at å minne personer på døden fører til en lang rekke spesifikke tendenser, avhengig av hva som undersøkes. Forsøk har vist at MS for eksempel fører til: økt konformitet til ens verdensanskuelse (Rosenblatt, et al. 1989), også til ekstreme ideologier og terrorisme (Pyszczynski, et al. 2006), økte preferanser for stereotypier og fordommer (Schimel, et al. 1999), mer aggresjon mot personer som utfordrer ens verdensanskuelse (McGregor, et al. 1998), økt fordømmelse av personer som trer over samfunnets moralske grenser (Florian and Mikulincer 1997), fornektelse av ens egen sårbarhet for å dø (Greenberg, et al. 1993), sterkere tilknytning til ens etniske gruppe hvis den blir oppfattet som positiv, og det motsatte hvis den er presentert negativt (Arndt, et al. 2002), større vanskelighet med å ta kulturelle ikoner i bruk til upassende arbeid (Greenberg, et al. 1995), høyere oppslutning om George W. Bush (Landau, et al. 2004c), kraftigere reaksjoner på meningsløse overfall (Landau, et al. 2004b: Study 5), økt tiltro og trang til at verden er rettferdig (Landau, et al. 2004b: Study 6) og sterkere israelsk misnøye med Israels tilbaketrekkingsplaner fra okkuperte områder (Hirschberger and Ein-dor 2006).

I tillegg til å teste sine sentrale hypoteser på områder som har med fordommer, gruppetilhørighet, nasjonalisme og diskriminering å gjøre, går de langt ut over dette sentrale ”nedslagsfeltet”. De har da eksperimentelt testet sine hypoteser på forskjellige områder som: menneskets ambivalente forhold til vill natur (Koole and Van den Berg 2005), domsavsigelser i rettssaker (Arndt, et al. 2005a), ønsket om barn etter begravelse (Wisman and Goldenberg 2005), nedsettende tanker om eldre (Martens, et al. 2005) eller personer med fysiske ”mangler” (Hirschberger, et al. 2005), anoreksia (Goldenberg, et al. 2005), risikoadferd som for eksempel villmannskjøring (Ben-Ari, et al. 1999) eller soling med lav solfaktor (Routledge, et al. 2004), motstand mot tysklands gjenforening (Jonas and Greenberg 2004), fotballsupporteres optimisme (Dechesne, et al. 2000) og tyskernes forhold til valutaen EURO (Jonas, et al. 2005). Også innenfor slike felt har eksperimentene frem til nå tilsynelatende vært vellykket. Videre så har de også utviklet blant annet en hierarkisk modell over menneskets sosiale motiver (Pyszczynski, et al. 1997), en teori om kulturens evolusjon (Pyszczynski, et al. 1997), en teori om hvorfor mennesker i så stor grad trenger selvrespekt (Pyszczynski, et al. 2004b) og eksperimenter som påviser hvordan frykten for å dø er sentral i psykiske lidelser (Arndt, et al. 2005b). At resultatene av eksperimentene også på felt utenfor deres standardområder har vært i tråd med de sentrale hypotesene har bidratt til både ekstra reklame og ekstra støtte for TMT.

Den svært grundige eksperimenteringen, de mange områdene teorien er undersøkt på og måten de klarer å predikere adferd som strider mot vanlige antagelser, hjelper til å øke kredibiliteten til teorien. Det meste av den spesifikke kritikken lar seg også enkelt bortforklare. De etterfølger i så måte deres psykoanalytiske forbilder på en eksemplarisk måte. Ved å ha såkalte forsvarsmekanismer som både kan resultere økt identifisering med en gruppe eller en økt differensiering fra en gruppe, er teorien i utgangspunktet relativ bombesikker. Det er likevel lettere å ha tillitt til TMT når deres fortolkninger er basert på eksperimentelle resultater, og de på forhånd kan predikere om en for eksempel vil se økt identifisering eller differensiering. Siden eksperimentene stort sett er designet for å teste funksjonen som religioner, kulturelle verdensanskuelser og kulturelle artefakter har i dag, er det også mye lettere å akseptere deres fortolkninger på dette feltet enn innenfor andre områder. Den hierarkiske modellen over menneskets sosiale motiver og deres kulturelle evolusjonsteori har møtt mer kritikk og er vanskeligere å akseptere for mange. En av årsakene er at disse antagelsene ikke lar seg eksperimentelt teste, og TMT må i stedet forsøke å ha like godt funderte spekulasjoner som andre teorier.

Det utvalget som er gjort av TMT sin omfattende teori er ment å skulle introdusere sentrale elementer av teorien, presentere deres antagelser om religion som en beskyttende faktor i menneskers hverdag, og redegjøre for deres syn på hvordan og hvorfor religion har denne funksjonen. Uansett om en har tiltro til forskningen og fortolkningen som er gjort vil fremstillingen forhåpentligvis være tilstrekkelig for å illustrere TMT sitt syn på: (1) døden som det mest fundamentale vilkåret i menneskets tilværelse, (2) hvordan de mener religion er en faktor som beskytter individene mot ”dødens terror” og (3) hvordan religion lar individene leve sine liv med en viss psykologisk likevekt.

Litteratur

Allport, Gordon W, and J. Michael Ross. "Personal Religious Orientation and Prejudice." Journal of Personality and Social Psychology 5, no. 4 (1967): 432-43.

Arndt, Jamie, Alison Cook, and Clay Routledge. "The Blueprint of Terror Management: Understanding the Cognitive Architecture of Psychological Defense against the Awareness of Death." In Handbook of Experimental Existential Psychology, edited by Tom Pyszczynsid, Jeff Greenberg and Sander L. Koole. New York, London: The Guilford Press, 2004.

Arndt, Jamie, Jeff Greenberg, Jeff Schimel, Tom Pyszczynski, and Sheldon Solomon. "To Belong or Not to Belong, That Is the Question: Terror Management and Identification with Gender and Ethnicity." Journal of Personality and Social Psychology 83, no. 1 (2002): 26-43.

Arndt, Jamie, Joel D. Lieberman, Alison Cook, and Sheldon Solomon. "Terror Management in the Courtroom: Exploring the Effects of Mortality Salience on Legal Decision Making." Psychology, Public Policy, and Law 11, no. 3 (2005a): 407-38.

Arndt, Jamie, Clay Routledge, Cathy R. Cox, and Jamie L. Goldenberg. "The Worm at the Core: A Terror Management Perspective on the Roots of Psychological Dysfunction." Applied and Preventive Psychology 11, no. 3 (2005b): 191-213.

Atran, S., and A. Norenzayan. "Religion's Evolutionary Landscape: Counterintuition, Commitment, Compassion, Communion." Behavioral and Brain Sciences 27, no. 6 (2004): 713-70.

Atran, Scott. In Gods We Trust. The Evolutionary Landscape of Relgion. Edited by Stephen Stich, Evolution and Cognition. Oxford: Oxford Univerity Press, 2002.

Becker, Ernest. Birth and Death of Meaning. 2 ed. New York: The Free Press, 1971.

———. The Denial of Death. New York: The Free Press, 1973.

———. Escape from Evil. New York: The Free Press, 1975.

Ben-Ari, Orit Taubman, Victor Florian, and Mario Mikulincer. "The Impact of Mortality Salience on Reckless Driving: A Test of Terror Management Mechanisms." Journal of Personality and Social Psychology 76, no. 1 (1999): 35-45.

Bergmann, Sigurd. "Bör Jag Älska Min Nästa? - Fem Etiska Problem I Globaliseringen." In Globalisering Og Etikk, edited by May Thorseth, 33-45. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2004.

Bowlby, John. Attachment and Loss: Vol. 1. Attachment. New York: Basic Books, 1969.

Boyer, Pascal. Religion Explained : The Evolutionary Origins of Religious Thought. New York: Basic Books, 2001.

Brown, D. Mackenzie. "Second Dialouge." In Ultimate Concern : Tillich in Dialogue, edited by D. Mackenzie Brown. London: SCM press, 1965.

Buss, David M. "Human Social Motivation in Evolutionary Perspective: Grounding Terror Management Theory." Psychological Inquiry 8, no. 1 (1997): 22-26.

Dechesne, Mark, Jeff Greenberg, Jamie Arndt, and Jeff Schimel. "Terror Management and the Vicissitudes of Sports Fan Affiliation: The Effects of Mortality Salience on Optimism and Fan Identification." European Journal of Social Psychology 30, no. 6 (2000): 813-35.

Dechesne, Mark, Tom Pyszczynski, Jamie Arndt, Sean Ransom, Kennon M. Sheldon, Ad van Knippenberg, and Jacques Janssen. "Literal and Symbolic Immortality: The Effect of Evidence of Literal Immortality on Self-Esteem Striving in Response to Mortality Salience." Journal of Personality and Social Psychology 84, no. 4 (2003): 722-37.

Elliot, Andrew J., and Patricia G. Devine. "On the Motivational Nature of Cognitive Dissonance: Dissonance as Psychological Discomfort." Journal of Personality and Social Psychology 67, no. 3 (1994): 382-94.

Epstein, Seymour. "Integration of the Cognitive and the Psychodynamic Unconscious." American Psychologist 49, no. 8 (1994): 709-24.

Eysenck, Michael W., and Mark T. Keane. Cognitive Psychology : A Student's Handbook. 5th ed. Hove: Psychology Press, 2005.

Festinger, Leon. Theory of Cognitive Dissonance. Ill Evanston: Row Peterson, 1957.

Festinger, Leon, and James M. Carlsmith. "Cognitive Consequences of Forced Compliance." Journal of Abnormal and Social Psychology 58 (1959): 203-10.

Florian, Victor, and Mario Mikulincer. "Fear of Death and the Judgment of Social Transgressions: A Multidimensional Test of Terror Management Theory." Journal of Personality and Social Psychology 73, no. 2 (1997): 369-80.

Florian, Victor, Mario Mikulincer, and Gilad Hirschberger. "The Anxiety-Buffering Function of Close Relationships: Evidence That Relationship Commitment Acts as a Terror Management Mechanism." Journal of Personality and Social Psychology 82, no. 4 (2002): 527-42.

Gilovich, Thomas, and Victoria Husted Medvec. "The Experience of Regret: What, When, and Why." Psychological Review 102, no. 2 (1995): 379-95.

Goldenberg, Jamie L., Jamie Arndt, Joshua Hart, and Megan Brown. "Dying to Be Thin: The Effects of Mortality Salience and Body Mass Index on Restricted Eating among Women." Personality and Social Psychology Bulletin 31, no. 10 (2005): 1400-13.

Greenberg, Jeff, Andy Martens, Eva Jonas, Donna Eisenstadt, Tom Pyszczynski, and Sheldon Solomon. "Psychological Defense in Anticipation of Anxiety. Eliminating the Potential for Anxiety Eliminates the Effect of Mortality Salience on Worldview Defense." Psychological Science 14, no. 5 (2003): 516-19.

Greenberg, Jeff, Jonathan Porteus, Linda Simon, Tom Pyszczynski, and Sheldon Solomon. "Evidence of a Terror Management Function of Cultural Icons: The Effects of Mortality Salience on the Inappropriate Use of Cherished Cultural Symbols." (1995).

Greenberg, Jeff, Tom Pyszczynsid, Elizabeth C. Pinel, Linda Simon, and K Jordan. "Effects of Self-Esteem on Vulnerability-Denying Defensive Distortions. Further Evidence of an Anxiety-Buffering Function of Self-Esteem." Journal of Experimental Social Psychology 29 (1993): 229-51.

Hackney, Charles H., and Glenn S. Sanders. "Religiosity and Mental Health: A Meta-Analysis of Recent Studies." Journal for the Scientific Study of Religion 42, no. 1 (2003): 43-55.

Harmon-Jones, Eddie, Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, and Linda Simon. "The Effects of Mortality Salience on Intergroup Bias between Minimal Groups." European Journal of Social Psychology 25 (1995): 781.1-81.5.

Hart, Joshua, Phillip R. Shaver, and Jamie L. Goldenberg. "Attachment, Self-Esteem, Worldviews, and Terror Management: Evidence for a Tripartite Security System." Journal of Personality and Social Psychology 88, no. 6 (2005): 999-1013.

Hergenhahn, B. R. An Introduction to the History of Psychology. 4th Edition ed. Belmont, CA: Wadsworth/Thomson Learning, 2001.

Hermstad, Knut. "Forbrytelse Og Selvforståelse: Et Bidrag Til Forståelsen Av En Gruppe Menn Dømt Til Fengsel for Seksuelle Overgrep, I Lys Av Terapi, Etikk Og Strafferett." Doctoral thesis, Norwegian University of Science and Technology, 2006.

Hirschberger, Gilad, and Tsachi Ein-dor. "Defenders of a Lost Cause: Terror Management and Violent Resistance to the Disengagement Plan." (2006).

Hirschberger, Gilad, Victor Florian, and Mario Mikulincer. "Fear and Compassion: A Terror Management Analysis of Emotional Reactions to Physical Disability." Rehabilitation Psychology 50, no. 3 (2005): 246-57.

Holgernes, Bjørn. Angst I Eksistensfilosofisk Belysning. En Studie I Irvin D. Yalom Og Søren Kierkegaard. Kristiansand: Høyskoleforl., 2004.

Jonas, Eva, Immo Fritsche, and Jeff Greenberg. "Currencies as Cultural Symbols - an Existential Psychological Perspective on Reactions of Germans toward the Euro." Journal of Economic Psychology 26, no. 1 (2005): 129-46.

Jonas, Eva, and Jeff Greenberg. "Terror Management and Political Attitudes: The Influence of Mortality Salience on Germans' Defence of the German Reunification." European Journal of Social Psychology 34, no. 1 (2004): 1-9.

Jonas, Eva, Jeff Greenberg, and Dieter Frey. "Connecting Terror Management and Dissonance Theory: Evidence That Mortality Salience Increases the Preference for Supporting Information after Decisions." Pers Soc Psychol Bull 29, no. 9 (2003): 1181-89.

Kierkegaard, Søren. Begrepet Angst. Oslo: Forlaget Oktober AS, 2005.

Kirkpatrick, Lee A. "An Attachment-Theory Approach to the Psychology of Religion." In The Psychology of Religion. Theoretical Approaches, edited by Bernard Spilka and Daniel N. McIntosh, 114-33. Denver: Westview Press, 1997.

Koltko-Rivera, Mark E. "The Psychology of Worldviews." Review of General Psychology 8, no. 1 (2004): 3-58.

Koole, Sander L., and Agnes E. Van den Berg. "Lost in the Wilderness: Terror Management, Action Orientation, and Nature Evaluation." Journal of Personality and Social Psychology 88, no. 6 (2005): 1014-28.

Krueger, Joachim I., and David C. Funder. "Towards a Balanced Social Psychology: Causes, Consequences, and Cures for the Problem-Seeking Approach to Social Behavior and Cognition." Behavioral and Brain Sciences 27, no. 03 (2004): 313-27.

Kværne, Per, and Kari Vogt, eds. Religionsleksikon. Oslo: J. W. Cappelens Forlag a.s, 2002.

Landau, Mark J, Jeff Greenberg, and Sheldon Solomon. "The Motivational Underpinnings of Religion. Commentary/Atran & Norenzayan: Religion’S Evolutionary Landscape." Behavioral and Brain Sciences 27 (2004a): 743-44.

Landau, Mark J., Jamie L. Goldenberg, Jeff Greenberg, Omri Gillath, Sheldon Solomon, Cathy Cox, Andy Martens, and Tom Pyszczynski. "The Siren's Call: Terror Management and the Threat of Men's Sexual Attraction to Women." Journal of Personality and Social Psychology 90, no. 1 (2006a): 129-46.

Landau, Mark J., Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, and Andy Martens. "Windows into Nothingness: Terror Management, Meaninglessness, and Negative Reactions to Modern Art." Journal of Personality and Social Psychology 90, no. 6 (2006b): 879-92.

Landau, Mark J., Michael Johns, Jeff Greenberg, Tom Pyszczynski, Andy Martens, Jamie L. Goldenberg, and Sheldon Solomon. "A Function of Form: Terror Management and Structuring the Social World." Journal of Personality and Social Psychology 87, no. 2 (2004b): 190-210.

Landau, Mark J., Sheldon Solomon, Jeff Greenberg, Florette Cohen, Tom Pyszczynski, Jamie Arndt, Claude H. Miller, Daniel M. Ogilvie, and Alison Cook. "Deliver Us from Evil: The Effects of Mortality Salience and Reminders of 9/11 on Support for President George W. Bush." Pers Soc Psychol Bull 30, no. 9 (2004c): 1136-50.

LeDoux, Joseph. The Emotional Brain. The Mysterious Underpinnings of Emotional Life. New York: Phoenix, 1998.

Martens, Andy, Jamie L. Goldenberg, and Jeff Greenberg. "A Terror Management Perspective on Ageism." Journal of Social Issues 61, no. 2 (2005): 223-40.

Mathews, Andrew, and Colin MacLeod. "Cognitive Voulnerability to Emotional Disorders." Annual Reviews of Clinical Psychology 1 (in press) (2005): 7.1-7.29.

May, Rollo. The Meaning of Anxiety. New York: The Ronald Press Company, 1950.

McGregor, Holly A., Joel D. Lieberman, Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Jamie Arndt, Linda Simon, and Tom Pyszczynski. "Terror Management and Aggression: Evidence That Mortality Salience Motivates Aggression against Worldview-Threatening Others." Journal of Personality and Social Psychology 74, no. 3 (1998): 590-605.

Miceli, Maria, and Cristiano Castelfranchi. "Anxiety as an "Epistemic" Emotion: An Uncerainty Theory of Anxiety." Anxiety, Stress, and Coping 18, no. 4 (2005): 291-319.

Muraven, Mark, and Roy F. Baumeister. "Suicide, Sex, Terror, Paralysis, and Other Pitfalls of Reductionist Self-Preservation Theory." Psychological Inquiry 8, no. 1 (1997): 36-40.

Neuberg, Steven L., and Jason T. Newsom. "Personal Need for Structure: Individual Differences in the Desire for Simple Structure." Journal of Personality and Social Psychology 65, no. 1 (1993): 113-31.

Norris, Pippa, and Ronald Ingelhart. Sacred and Secular. Religion and Politics Worldwide. New York: Cambridge University Press, 2004.

Page, Andrew C., Vance Locke, and Marisa Trio. "An Online Measure of Thought Suppression." Journal of Personality and Social Psychology 88, no. 3 (2005): 421-31.

Pennington, Donald C., Kate Gillen, and Pam Hill. Social Psychology. London, Sidney, Auckland: Arnold, 1999.

Pinel, Elizabeth C., Anson E. Long, Mark J. Landau, Kira Alexander, and Tom Pyszczynski. "Seeing I to I: A Pathway to Interpersonal Connectedness." Journal of Personality and Social Psychology 90, no. 2 (2006): 243-57.

Pyszczynski, Tom, A Abdollahi, Sheldon Solomon, Jeff Greenberg, F Cohen, and D Weise. "Mortality Salience, Martyrdom, and Military Might: The Great Satan Versus the Axis of Evil." Personality and Social Psychology Bulletin 32, no. 4 (2006): 525-37.

Pyszczynski, Tom, Jeff Greenberg, and Sander L. Koole. "Experimental Existential Psychology. Exploring the Human Confrontation with Reality." In Handbook Og Experimental Existential Psychology, edited by Tom Pyszczynski, Jeff Greenberg and Sander L. Koole, 3-13. New York, London: The Guilford Press, 2004a.

Pyszczynski, Tom, Jeff Greenberg, and Sheldon Solomon. "A Dual-Process Model of Defense against Conscious and Unconscious Death-Related Thoughts: An Extension of Terror Management Theory." Psychological Review 106, no. 4 (1999): 835-45.

———. "Why Do We Need What We Need? A Terror Management Perspective on the Roots of Human Social Motivation." Psychological Inquiry 8, no. 1 (1997): 1-20.

Pyszczynski, Tom, Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Jamie Arndt, and Jeff Schimel. "Why Do People Need Self-Esteem? A Theoretical and Empirical Review." Psychological Bulletin 130, no. 3 (2004b): 435-68.

Pyszczynski, Tom, Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, John Sideris, and Mari Jo Stubing. "Emotional Expression and the Reduction of Motivated Cognitive Bias: Evidence from Cognitive Dissonance and Distancing from Victims' Paradigms." Journal of Personality and Social Psychology 64, no. 2 (1993): 177-86.

Pyszczynski, Tom, Sheldon Solomon, and Jeff Greenberg. In the Wake of 9/11. The Psychology of Terror. Washington: American Psychological Association, 2003.

Pyysiainen, Ilkka. "Intuitive and Explicit in Religious Thought." Journal of Cognition and Culture 4, no. 1 (2004): 123-50.

Rosenblatt, Abram, Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, and Deborah Lyon. "Evidence for Terror Management Theory: I. The Effects of Mortality Salience on Reactions to Those Who Violate or Uphold Cultural Values." Journal of Personality and Social Psychology 57, no. 4 (1989): 681-90.

Routledge, Clay, Jamie Arndt, and Jamie L. Goldenberg. "A Time to Tan: Proximal and Distal Effects of Mortality Salience on Sun Exposure Intentions." Personality and Social Psychology Bulletin 30, no. 10 (2004): 1347-59.

Schimel, Jeff, Linda Simon, Jeff Greenberg, Tom Pyszczynski, Sheldon Solomon, Jeannette Waxmonsky, and Jamie Arndt. "Stereotypes and Terror Management: Evidence That Mortality Salience Enhances Stereotypic Thinking and Preferences,." Journal of Personality and Social Psychology 77, no. 5 (1999): 905-26.

Shreve-Neiger, A. K., and B. A. Edelstein. "Religion and Anxiety: A Critical Review of the Literature." Clinical Psychology Review 24, no. 4 (2004): 379-97.

Simon, Linda, Jeff Greenberg, Jamie Arndt, Tom Pyszczynski, Russell Clement, and Sheldon Solomon. "Perceived Consensus, Uniqueness, and Terror Management: Compensatory Responses to Threats to Inclusion and Distinctiveness Following Mortality Salience." (1997a).

Simon, Linda, Jeff Greenberg, Eddie Harmon-Jones, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, Jamie Arndt, and Teresa Abend. "Terror Management and Cognitive-Experiential Self-Theory: Evidence That Terror Management Occurs in the Experiential System." Journal of Personality and Social Psychology 72, no. 5 (1997b): 1132-46.

Solomon, Sheldon, Jeff Greenberg, and Tom Pyszczynski. "The Cultural Animal: Twenty Years of Terror Management Theory and Research." In Handbook of Experimental Existential Psychology, edited by Jeff Greenberg, Sander L. Koole and Tom Pyszczynski, 13-35. New York, London: The Guliford Press, 2004.

———. "Return of the Living Dead." Psychological Inquiry 8, no. 1 (1997): 59-71.

Tillich, Paul. Systematic Theology. Vol. 1. Chicago: The University og Chicago Press, 1953.

———. Systematic Theology. Vol. 1. Chicago: University of Chicago Press, 1951.

———. Troens Dynamik. Translated by Ernst Kiørboe. København: Munksgaard, 1970.

Tremlin, Todd. "Divergent Religion: A Dual-Process Model of Religious Thought, Behavior and Morphology." In Mind and Religion. Psychological and Cognitive Foundations of Religiosity, edited by Harvey Whitehouse and Robert N. McCauley. Walnut Creek, Lanham, New York, Toronto, Oxford: Alta Mira Press, 2005.

Ursin, Holger, and Hege R. Eriksen. "The Cognitive Activation Theory of Stress." Bergen: Department of Biological and Medical Psychology. University of Bergen, Norway, 2002.

Ursin, Holger, and Odd H. Zahl-Begnum. Biologisk Psykologi. Andre utgave ed. Oslo: Tano, 1993.

Ursin, Holger;, and Hege. R. Eriksen. "The Cognitive Activation Theory of Stress." Psychoneuroendocrinology 29 (2004): 567-92.

Wegner, D. M. "Ironic Processes of Mental Control." Psychological Review 101 (1994): 34-52.

WHO. "Mental Health: Facing the Challenges, Building Solutions.  Report from the Who European Ministerial Conference." Paper presented at the WHO European Ministerial Conference on Mental Health, Helsinki, January 2005 2005.

Wikstrøm, Owe. Det Hellige Som Nekter Å Forsvinne. Translated by Paul Nome. Oslo: Genesis forlag, 2005.

Wisman, Arnaud, and Jamie L. Goldenberg. "From the Grave to the Cradle: Evidence That Mortality Salience Engenders a Desire for Offspring." Journal of Personality and Social Psychology 89, no. 1 (2005): 46-61.

Wulff, David M. Psychology of Religion. Classic and Contemporary Views. New York, Chichester, Brisbane, Toronto, Singapore: John Wiley & Sons, 1991.

Yalom, Irvin. "Religion and Psychiatry." American Journal of Psychotherapy 56, no. 3 (2002): 301.

Yalom, Irvin D. Existential Psychotherapy. USA: BasicBooks, 1980.

———. Existential Psychotherapy. USA: BasicBooks, 1981.