Jeg beveger meg stadig mot venstre på kartet. FRP røk først ut, Høyre fulgte etter, med KRF ikke langt unna. Egentlig kan jeg ønske meg så langt unna FRP som mulig. I mine øyne stiller egentlig FRP i samme liga som kopimaskiner. Begge kan gå for å være selve manifestasjonen av ondskapen… spesielt når jeg hører Sanberg og co snakke. Jeg forsøker å hente fram alle mine empatiske egenskaper og all den intuisjon det er å oppdrive. Jeg har pløyet gjennom det jeg finner av relevant forskningslitteratur. Alt for å klare å forstå hvorfor fornuftige, smarte, snille, veloverveide og respekterte mennesker stemmer på FRP. Jeg er fortsatt i villrede.

Kanskje jeg derfor bør finne meg et parti så langt unna dette uvesenet som mulig – litt som espressomaskiner i forhold til kopimaskiner (god espresso på Lille Escalon i går forresten – men merkverdig at den kom ti minutter før desserten)? Ett spørsmål er i den forbindelse hvor på den politiske skala FRP ligger. I det meste av politikken sin er de jo et ytterligående høyrepopulistisk ving-parti. Spesielt i innvandrings- og miljøspørsmål er dette synlig, men også når det gjelder ansvarliggjøring – folk skal ha full frihet men slippe ansvaret. I den litt pinlige debatten/statsministerkonkurransen på TV2 gjorde likevel Siv Jensen alt for å tydeliggjøre hvordan de også skulle beholde alle velferdsgoder og beholde all reguleringen av finanssystemet. I tillegg kvidde Jensen seg for å kalle FRP et borgerlig parti i utspørringen i Politisk kvarter på P2 – og hun mente å kunne situere FRP mellom de trygge, solide politiske bastionene Høyre og AP i mange saker. Nå er det jo ingen grunn til å anse dette som annet enn retorikk og/eller en konsekvens av Ole Brumm-politikken.

Nå er det jo Rødt som sier at “en stemme til Rødt er en stemme så langt unna Siv Jensen og henns politikk som det er mulig å komme.”. Men vent: Hvor er Rødt blitt av? Er de blitt usynlige? Stukket av?

Alt jeg finner er et brev fra Rødt hvor de har skrevet at de trekker seg fra konkurransen. Denne konkurranseutsettingen blir under deres verdighet, og dessuten har jeg vært lite oppmerksom og lite interessert i Rødt gjennom hele konkurransen. Ikke bare har jeg flørtet mer med andre partier, men jeg har også vært ekstremt opphengt i å snakke om utstemte partier som FRP… Get over it!

Rødt er altså ute av bildet.

Nå hadde det vel egentlig aldri vært aktuelt å ende opp med Rødt til slutt. Jeg tror ikke de er espressomaskinen jeg leter etter, men det smerter jo selvbildet litt at noen trekker seg ut. De har holdt ut i konkurransen fordi jeg hatt mindre i mot de enn henholdsvis KRF, Høyre og FRP. For de har jo fokus på miljø, klima, innvandring, rasisme og flere andre saker jeg beundrer deres engasjement i. Dog er jeg ganske så uenig i det ideologiske. Mens Rødt sier at “Vi mener at det er kapitalismen, og ikke menneskets natur, som er hindringa for å skape et rettferdig og solidarisk samfunn” så er vel jeg mer tilbøyelig til å si at det er menneskets natur som i stor grad er med på å forårsake både kapitalismen og et urettferdig samfunn…om man så må omveien av Weber…

Igjen står Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Venstre og konkurransen hardner til. I denne verden er det nå delt ut 40 mandater allerede. Tre til FRP, 10 til Høyre, 13 til KRF og 14 til Rødt. Og for å la oss minne om premiene. Førsteprisen er statsministerposten og 64 mandater, andrepremien er 30 mandater og tredjepremien er 20 mandater.

Man lager ikke mer gøy enn det blir det selv.