Et vettskremt ektepar i nordland kan (mis)brukes til å illustrere et godt poeng, sånn religionsvitenskapelig sett. I går våknet jeg til nyhetene på NRK-Hordaland. Vanligvis glir nyhetene klokken seks ubemerket forbi oppmerksomheten og inn i døsighetens ubevissthet. Nå hang jeg meg opp i det nyhetsoppleseren formidlet på velklingende nynorsk; Et ektepar hadde blitt omringet av ikke mindre enn fire bjørner. Beleiringen av ekteparet hadde holdt på i seks timer da de ble reddet ut av et Sea-king redningshelikopter – en fornøyelse som man ellers best kan sikre seg ved å misslykkes i et basehopp eller lignende. I følge NRK ”blokkerte bjørnene veien ned fra åsen, så ekteparet kom seg ingen vei. De ble sittende fast med et 15 meters stup på den ene siden og en fjellvegg på den andre”. For å holde bjørnene på avstand tente ekteparet et bål, først av mose, deretter av sine egne klær. Dette var rådet de fikk etter å ha rådslaget moren og til sist politiet (har politiet mistet troverdigheten?),

Isbjørn

I etterkant har spørsmålet dukket opp om det virkelig var bjørn de så. Statens Naturoppsyn, sammen med ekteparet, har saumfart hele det begrensede området, men ikke funnet spor av bjørn. Det har det vissnok ikke vært funnet før heller. Ufarlig og menneskesky jerv derimot, skal være mer vanlig. Nå venter politiet på rapport… Var det jerv de så? Var det bjørn? Kanskje bare skog? Videoopptaket vil kanskje gi svaret, men i denne sammenhengen er det uinteressant. For i denne sammenhengen skal vi snakke religionsteori!  Ikke det at det ikke illustrerer et godt poeng sånn psykologisk eller antropologisk sett også, men nå er det nå sånn at det ofte handler om religion når jeg ytrer meg. Og død. Og angst. Og det gjør det jo nå også: Det skal ikke en rent liten dose angst til for at man brenner opp klærne sine midt ute i ødemarken (brenner opp klærne sine i det heletatt). Og for å ha sagt det med en gang: alt handler om døden – mer om det en annen gang.

Faces in the Clouds og ettellerannet i skogen

Djevelen i røyken

Så hva er det dette nakne paret (med hint av brent mose og nylon?) illustrerer? Jo det underbygger en religionsteori. Først og fremst den første kognitive religionsteorien lansert av Stewart Guthrie i  tidskriftet Current Anthropology i 1980 (se i Jstor her) og senere i bokform i Faces in the Clouds: A New Theory of Religion (Sjekk ut i Amazon eller Google Books). I tillegg underbygger den min egen teori in spe. En smule parafrasert (er det tillatt å parafrasere seg selv?) blir den:

Mennesket er religiøst fordi det kan forveksle skog og jerv med bjørn.

Hvis du tilføyer at synet av bjørn får halvnakne glade vandrere til frykte for sitt eget liv så har du essensen i min egen religionsteori. Seriøst ment er det egentlig også, og grunnlaget for å hevde dette kan kanskje komme etterhvert. De som leser Guthrie vil jo finne ut av delere av argumentet, men det handler altså for det første om menneskets (livsnødvendige) evne til å antropomorfisere og å oppdage potensielle predatorer. Vi er evolusjonært sett innstil slik at vi kan se og gjenkjenne ansikter og oppdage potensielle farer i omgivelsen rundt oss. Så viktig er det å oppdage sultne og gretne agenter av alle slag, at vi er innstill på solid overreagering. Hvorfor det?

Better safe than sorry:

Fra Big Bear Forest. Ser du bjørnene? Hadde du gått inn i denne glaningen?

Svaret er jo opplagt når vi ser til Beiardalen-paret. For hva ville hent hvis det virkelig var bjørn de oppdaget, men at de konkluderte med at det ikke var bjørn de, men derimot skogkratt og i ”verste fall” ufarlig jerv? De kunne da ha funnet på å spasere rett i hendene på en potensielt sulten og sint binne som hadde fått et herre- og kvinnemåltid å dele med sine bjørnunger. Så, sannelig sier jeg eder, det er jaggu bedre å oppdage en bjørn for mye, enn en for lite. Derfor har evolusjonen, gjennom millioner av år, på naturlig vis, selektert ut personer med de genetiske egenskapene som Anders og Tina Skov: mennesker som oppdager bjørner (og det spiller ingen rolle om bjørnene ikke er der). Poenget i religionsvitenskapelig forstand er at systemet (kalt HADD by the way. Kan oversettes til Hyperaktiv AgentDeteksjonsDings!) som vi er født med for å oppdage bjørner, også gjør at vi oppdager eller skaper andre agenter – slik som guder og andre overnaturlige vesener. Fyldigere utgreiing seinere, men inntil videre så er det bare sånn. Det må vi forholde oss til! PS: Ser at det ikke ble noe for det andre i min argumentasjonsrekke, men det ville handlet om at alt mennesket gjør er styrt av frykten for egen dødelighet… men det blir det nok rikelig av her senere.