Jeg var i forrige post “Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion?” ofte innom Benson Saler. Som oftest som digresjoner underveis. Her kommer på sett og hvis en enda lengre en.

For i Conceptualizing Religion kommer Benson Saler med sin egen løsning på religionsdefinisjonsproblematikken. Her bruker han én av flere kognitive teorier om hvordan mennesket kategoriserer og konseptualiserer informasjon – til å utarbeide en fremgangsmåte for hvordan vi bør/kan kategorisere og konseptualisere religion. Ved hjelp av prototypeteori beskriver Saler hvordan mennesker oppfatter konseptet religion og hevder at forskere bør/kan ta utgangspunktet i denne oppfattelsen når en skal ut å gjøre undersøkelser. Han mener at vi på denne måten kan gjøre religion om til en analytisk kategori ved at vi ”formally acknwledge what many of us do informally”(Conceptualizing Religion: 212). Prototypeteori er utviklet av den kognitive psykologen Eleanor Rosch og blant annet presentert i artikkelen Family resemblances: Studies in the internal structure of categories fra tidsskriftet Cognitive Psychology i 1975. Hennes teori bygger på familielikhetsprinsippet til Ludwig Wittgenstein (1889-1951) (Eysenck&Keane 2005: 297), og det er dermed noe upresist å si at det var Saler som slo sammen prototypeteori og familielikhetstanken. Prototypeteori er, som for eksempel forskning på fordommer og stereotypier, basert på en forståelse av at mennesker må kognitivt økonomisere inntrykkene de mottar (Eysenck&Keane 2005: 293): Mennesker trenger å gruppere, kategorisere og konseptualisere informasjon for å begrense informasjonsmengden ned til en håndterlig mengde. Dette er også et gjennomgående trekk i sosialpsykologien og passer godt inn i perspektivet om at mennesker har en begrenset rasjonalitet (bounded rationality). Prototypeteori er én av flere teorier om hvordan mennesket kategoriserer informasjonen man mottar. Den foreslår at vi grupperer informasjonen i kategorier etter enkeltelementers tilhørighet til en prototype: Vinge + nebb = fugl, etc.

Når man benytter prototypeteori (som igjen er basert på familielikhet) for å kategorisere religion vil det som inneholder flest av et sett av elementer (som for eksempel Richard Sosis’ elementer) være mest prototypisk, mens de som deler færrest av disse elementene er minst prototypisk. Saler anbefaler forskere å se på religion som et basseng av elementer som klistrer seg sammen på forskjellig måte og i større eller mindre grad (side 213). Så kan man spørre seg hvor den harde linjen mellom religion og ikke-religion går. Det går ingen slik linje hevder Saler (side 218), før han poengterer at det ikke finnes noen test for hva som er tilstrekkelig til å bli kategorisert som religion.

Utregning av prototypikalitet

Rosch (som Saler baserer seg på) derimot har i sin forskning vist hvordan man kan regne ut prototypikalitet. Dette forutsetter at en har et representativt utvalg i forhold til det en vil regne ut prototypikaliteten til. Her må det nevnes at prototyikaliteten skal regnes ut fra en deskriptiv modell av hvordan folk tenker og kategoriserer. Deretter skal denne modellen brukes som utgangspunkt for å si noe om hvordan denne enheten, eller dette fenomenet, skal eller bør kategoriseres. Når det gjelder religion kunne man gjort dette ved å be et representativt utvalg av religionsvitere liste opp de elementene de mener er en del av det forskeren oppfatter som religion. Deretter kan en utarbeide en liste over alle elementene som ble nevnt eller en kan avgrense utvalget til å inkludere for eksempel de 30 mest nevnte elementene. Så må en analysere forskjellige fenomener, både det som regnes som religion og ting som ikke regnes som religion, på jakt etter disse elementene. Deretter kan en telle opp hvor mange av elementene på listen som hvert fenomen inneholder. De fenomenene som har flest elementer til felles med listen må i følge prototypeteori regnes for å være prototypiske for sin kategori. Rosch og Mervis har gjort slike tester på en rekke kategorier som møbler, frukt, transportmiddel, våpen, klær og grønnsaker (Eysenck&Keane: 298). Saler, som hopper over en slik test, antar at kristendom, jødedom og islam er mest prototypisk for en religionsforsker. Derfor mener Saler en må ta disse religionene som utgangspunkt i sin forskning og gjør det noe omvendt av Rosch og Mervis ved at han må la forskeren fritt utlede elementene fra forskerens prototype (kristendom, jødedom eller islam) i stedet for å la elementene danne en prototype.

Hvis man allerede har en kategori hvor man vil regne ut kategorimedlemmers prototypikalitet regner man ut hvor mange av listens elementer man deler med andre kategorimedlemmer. I et slikt tilfelle er allerede kategorien definert. Det er slik prototypeteorien som oftest er brukt, og en annen tilnærming må benyttes hvis prototypetilnærmingen skal bidra til definisjonen. For å eventuelt finne denne klare grensen mellom to kategorier (for eksempel religion versus ikke-religion) må man enes om en verdi som en mener bør kreves for at noe skal inkluderes i kategorien. Dette blir likt som vedrørende andre polytetiske tilnærminger. Deretter regner man ut prototypikaliteten til fenomenene basert på hvor mange av de opplistede elementene fenomenene inneholder. Alt som scorer høyere enn denne konstruerte grensen skal bli betraktet som for eksempel religion. Men Saler utfører altså ingen slik test, og han ønsker ikke slik testing.

Exemplar approach

Når Saler i stedet tar utgangspunkt i at det (allerede) eksisterer en prototype og lar det stå åpent hvilke elementer som konstituerer denne, minner hans tilnærming faktisk mer på teorien om ”the exemplar approach”. Prototypeteorien forutsetter at man besitter en ”liste” over en rekke karakteristiske elementer som forbindes med en kategori, og når et fenomen eller objekt besitter mange nok av disse elementene så er det en prototype (Eysenck&Keane 2005: 301). ”Exemplar approach” påstår derimot at vi ikke har en slik ”liste” over elementer, men at det i hukommelsen er lagret de tilfellene av en kategori som man har opplevd (Eysenck&Keane 2005: 301). Forskjellen ligger i at prototypeteori påstår at vi har lagret i minnet en liste av elementer (ritual, myte, tabu, symboler) som hører gjemme i en kategori (religion) og at hvis til strekkelig av elementene opptrer så har man et tilfelle av kategorien. Exemplar-teorien derimot, påstår at vi har lagret i minnet det mest nærliggende og tilgjengelige eksempelet av kategorien (kristendom, jødedom, islam) og sammenligner andre fenomener (ateisme, kommunisme, konfusianisme) mot denne kategorien – eller mot elementer utledet av hovedkategorien.

Exemplar approach har vist seg å kunne forklare de samme resultatene som prototypetilnærmingen, og til Salers forsvar viser det seg at når det gjelder komplekse og abstrakte konsepter så fungerer ”exempler approach” bedre enn prototypetilnærming (Eysenck&Keane 2005: 303). En ”prototypetest” som også ofte er blitt brukt er å teste hva man tenker på først når en blir nevnt en kategori. Resultatene av en slik test blir bedre forklart ved ”exemplar approach”. Denne tilnærmingen vil si at forskere oppvokst i ”vesten” vil nevne kristendom først på en liste over religioner, eller først tenke på kristendom hvis de blir bedt om å tenke på en religion, fordi de er blitt ”utsatt” for eller eksponert for kristendom flere ganger enn andre religioner. Fordi vi i Norge er mer eksponert for spurv enn struts eller pingvin, vil vi regne spurv som et bedre eksempel for kategorien enn de andre. Ikke som en eventuell prototypetilnærming som vil si at de samme resultatene og kategoriseringene skyldes at vi har en liste med elementer som er karakteristiske for kategorien.

Vitenskapsteoretisk krøll

Det faktum at det er en pågående debatt om hvordan mennesket kategoriserer informasjon (om prototype eller exemplar er best til å forklare hjernens informasjonsprosessering) leder an til et problem vedrørende Salers tilnærming. Det Saler i realiteten gjør, er å ta en deskriptiv modell for tenkning og lage en normativ modell for hvordan man bør tilnærme seg religion i forskning.  Og det går jo ikke (?). Det lærte hvertfall jeg på ex-phil på Universitetet i Bergen. I pensumboken Filosofihistorie til professorene ved UiB, Gunnar Skirbekk og Nils Gilje fortalte de oss: “at vi aldri kan utlede normative utsagn fra deskriptive premisser” (side 312) og at noe slikt ville representert en logisk kortslutning. Salers gode løsning, er dermed kanskje ikke så god? En ting er den logiske kortslutningen, men i dette tilfellet er det jo et opplagt problem å basere sin tilnærming til religionsdefinisjon på en psykologisk modell for hvordan man tenker og sorterer informasjon. På et tidspunkt måtte prototypeteorien til Rosch og Mervis bli utdatert eller unyansert, og på det tidspunktet måtte Salers poeng også bli utdatert og unyansert. Når det nå viser seg at “the exemplar approach” ofte er en bedre modell, skal man da ha en slik tilnærming til religion fremfor prototypetilnærming? Og hvis exemplar approach utdateres? Da er det bare å bla i siste Håndbok i psykologi for å lage en ny Conceptualizing Religion.