Når det kommer til å finne ut om fotball er religion, så må man vite hva religion er. Det finnes overordnet sett tre tilnærmingsmåter for å avgrense religion mot andre aspekter av tilværelsen på.
- funksjonalistiske definisjoner av religion
- substansielle definisjoner av religion
- en kombinasjon av substansielle og funksjonelle.
De substansielle definisjonene av religion konsentrerer seg naturlig nok om hva religion er; hva er de karakteristiske trekkene ved religion (guder, ritualer, myter, tro på liv etter døden etc.). De funksjonelle derimot, konsentrerer seg om hva religion (ubevisst) gjør for de religiøse sosialt eller psykologisk; hvilke behov dekkes gjennom ritualer, guder og myter? Begge disse typene kan inneholde ett, eller flere elementer. Kombinasjonen er selvsagt når man innlemmer både funksjonalistiske og substansielleelementer i definisjonen. Disse må nødvendigvis inneholde mer enn ett element. I tillegg kan alle disse definisjonstypene være enten monotetiske eller polytetiske. Monotetiske definisjoner krever tilstedeværelse av alle listede elementene for at noe skal kalles religion (elementene blir nødvendige), mens polytetiske definisjoner lister et sett av flere elementer hvor det er tilstrekkelig å ha noen av disse, men ikke nødvendig å ha alle eller bestemte. Se bloggpostene: Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion? og Om prototyper: Benson Saler, familielikhet, prototype-teori og exemplar approach for en grundigere diskusjon om religionsdefinisjoner.
Fotball som religion (i lys av en foreliggende definisjon)
For å se på om fotball er religion er det nærliggende å se til en av de mest kjente religionsdefinisjonene. Nemlig den til Clifford Geertz hvor han sier religion er:
(1) a system of symbols which acts to (2) establish powerful, pervasive, and long-lasting moods and motivations in men by (3) formulating conceptions of a general order of existence and (4) clothing these conceptions with such an aura of factuality that (5) the moods and motivations seem uniquely realistic. (Fra artikkelen Religion as a Cultural System i Anthropological Approaches to the Study of Religion, 1966).
Som man ser så inneholder denne både substansielle (1, 3, 4) og funksjonelle elementer (2, 5), men den er i hovedsak funksjonalistisk da de subtansielle elementene er forankret i det funksjonelle mål.Måler man fotball opp mot denne definisjonen av religion, så er det liten tvil om at fotball (eller ) tilfredsstiller kravene til å være religion.
- Fotball er et system av symboler.
- Fotball skaper definitivt sterke, gjennomtrengene og standhaftige (sinns)stemninger og motivasjoner hos mennesker.
- Så lenge begrepet “general order of existence” fremstår så fluffy som det gjør kan man ikke nekte for at enkelte fotballmiljø skaper/forsterker disse motivasjonene i relasjon til “a general order of existence”. Nå definerer Geertz “general order of existence” litt nærmere, og hevder at noen kan godt ha et religiøst forhold til golf, men ikke kun på bakgrunn av et lidenskapelig eller manisk forhold til golf (da kan man strengt tatt benytte begrepet lidenskap for å betegne dette). For at noen skal ha et religiøst forhold til golf, eller i vårt tilfelle fotball, hevder han at golf (fotball) også må sees på som symboler for en slags transcendent sannhet (se side 12-13). Det er en presisering, men ikke en voldsom presis en. Fotball tilfredsstiller fortsatt dette, spør du meg. Mange konstruerer sin tilværelse omkring klubben i sitt hjerte, og ser sin plass i tilværelsen som én del av den klubbens kamp for tilværelsen, seier eller kamp for å grisedenge naboklubben. Dette har implikasjoner for ens forhold til det trancendente, hvertfall ubevisst. Svært mange av de store oppgjørene innen fotballen knyttes også opp til religiøse og politiske skillelinjer i byer og land. Geertz knytter også sin forståelse av “a general order of existence” mer kostavelig til “orden – at religion må skape orden i en kaotisk tilværelse. Dette trenger ikke være bevisst, men fotball har definitivt den evnen.
- Klarer fotball å kle sitt budskap inn i et så stort nett at…
- disse motivasjonene som skapes virker realistiske? Ja, det gjør de definitivt.
Jeg er kanskje ikke helt på trygg grunn, men det er hvertfall overflatisk grunn til å se på fotball som religion når man tar utgangspunkt i Geertz’ definisjon. Dette er ikke nok til å overbevise meg. Dette viser for min del at definisjonen er for lite ekskluderende. Definisjonen til Geertz har det klassiske problemet til funksjonalistiske definisjoner; den inkluderer for mye og mangler kriterier som kan skille ut hva som er særegent for religion: hva er det religion har og gjør som ikke andre kulturelle fenomen har og gjør? Geertz definisjon gir kanskje et godt bilde av religion slik religion fremstår, men den kan egentlig ikke avgrense religion mot andre fenomener. Ateisme, som skal være motsatsen til religion, ville også bli inkludert i Geertz’ definisjon – og andre funksjonalistiske definisjoner.
Sammenligningen med Clifford Geertz er gjort med tanke på at den åpner opp for at fotball kan defineres som religion. Andre definisjoner vil i langt større grad klargjøre at fotball ikke er religion. Deriblant den substansielle, monotetiske minimumsdefinisjoner som “belief in spiritual beings” (Edward Burnett Tylor) eller Melford Spiros “an institution consisting of culturally patterned interaction with culturally postulated superhuman beings” (som jeg har mye til overs for). Om fotball er religion er altså først og fremst et spørsmål om hvordan man definerer religion (og fotball). Spør du meg er det altså interessant å sammenligne fotball og religion, men det er noe galt med religionsdefinisjonen man benytter hvis sammenligningen fører til at man setter likhetstegn mellom fotball og religion.
Interessant lesning. Er enigi at svakheten til Geertz definisjon i å ikke klare å skape fornuftige skiller mellom tilsynelatende distinkte fenomener. To kommentarer fra toppen av hodet.
Dersom et eventuelt likhetstegn skal settes mellom religion og fotball, må man også kunne spørre “Er religion fotball?” (dersom vi følger aritmetrikken) . Og hva kommer man ut med dersom man starter med dette ‘heuristiske’ spørsmålet?
Når det er sagt, grunnene til at fotball=religion virker som en valid sammenligning, og et valid analytisk problem er nettopp fordi en mengde observasjoner og observatører gjennkjenner likhetstrekk mellom assosiasjoner til begge fenomen. Mennesker er gang på gang fasinert av å se at folk er og blir folk, om det er under en offerseremoni, en bar mishva eller en semifinale.
For meg er spørsmålet ikke så spennende når det handler om religionsdefininsjoner per se. Det jeg synes er interessant er at hva som er fotball virker veldig opplagt, mens hva religion er virker uhåndgripelig. Har til gode å se definisjoner av fotball gjennomgå samme analytiske granskningen. For hva er det egentlig man mener med “fotball” i denne sammenligningen? Er det spillet, som et ritual satt sammen av regler, øvinger og praksiser? Er det supporter-aspektet? Er det det massive kommersielle bakteppet?
“Fotball er ingen eksakt vitenskap”, kan kanskje være en passende innledning? Dog stammer ikke sitatet fra en luddig forsker (lang derifra), men fra flåsemikkel Lars Moldestad. Den “prosessorienterte” mannen bak andre floskler som “Vi forter oss sakte. Vi tar den tid vi trenger”, “Kostprisen var rett og slett ikke løselig”, “Det er viktig å bruke tid på denne prosessen” og ikke minst “Prosessene med kostnadskontroll og kartlegging av spillerlogistikk går sin gang” (sitater kun fra siste tid). Nok om det.
Når det kommer til ditt spørsmål om “hva man egentlig mener med “fotball” så holdt jeg meg unna den dimensjonen da det ytterligere hadde komplisert presentasjonen av mitt resonnement. Når jeg med mine briller i denne sammenhengen sier “fotball” (ment som noe som trenger forklaring), refererer jeg nok til dens aspekter som vanligvis gjør “fotball” utsatt for sammenligningen med religion: Dens universelle appell og spørsmål knyttet til hvorfor fotball genererer lidenskap, lidelse, følelser, samhold og tilhørighet, samtidig som fotball kan bli altoppslukende, at det skaper (ekstreme) forpliktelser (commitment), blir en meningsbærende faktor i livet og samtidig blir fundamanetet for manges sosiale nettverk.
Men er fotball noensinne definert i denne sammenhengen? Det er jo ikke spillets opprinnelse eller regler som i og for seg er interessant, men alt rundt.
Det finnes jo sannsynligvis en bråte forskere på dette området. Her har ikke jeg oversikten. Men leste en masteroppgave fra Universitetet i Oslo (Øl og vold og skamslåtte bønder ) med en del interessant referanser, hvor Richard Giulianotti stakk seg ut med noen interessant titler. Blant annet ”Football: a sociology of the global game (1999) og Supporters, Followers, Fans, and Flaneurs Jeg har ikke skummet mer av boken enn det som er tilgjengelig på GoogleBooks, men det ser ikke ut til at “fotball” problematiseres i noen særlig grad – og absolutt ikke med “religionsvitenskapelig pågangsmot”.
Men boken tar for seg alle dimensjonen og artikkelen har en taxonomi mellom supportertyper (som man nok gjetter utifra tittelen). For min del fant jeg meg ikke helt hjemme i noen av kategoriene, men kanskje (og kanskje dessverre?) mer i det Giulianotti kaller “post-fans”:
Han sier videre at postfans:
Nok om det også. For det er altså ikke noen særlig metateoretisk diskusjon om “fotball”, men selve diskusjonen om fotball klargjør hva det er snakk om rent deskriptivt. Rent analytisk er det dog tilsvarende lite å spore (som jeg som lekmann på feltet kommer over). Så kjør oss opp med noen forklaringsmodeller for hvorfor noen blir post-fans og andre blir Flaneurs.
Pingback: oyvindstrommen.be traktningar» Blog Archive » Er ateismen religiøs?