Helsereformen til Barack Obama er i ferd med å bli vedtatt, hvilke følger vil det få for religiøsiteten i USA?
I dag begynner USAs ferd mot et mer sekularisert samfunn! Det er hvertfall en hypotese det er mulig å utlede fra boken Sacred og Secular av sosiologene Pippa Norris og Ronald Inglehart. La meg forklare, før jeg utleder en hypotese.
I følge flere medier, deriblant NRK, ser det nå ut til at Obamas helsereform har flertall og vil bli vedtatt i Kongressen. For å sitere NRK:
Den nye lova skal gi 32 millionar amerikanarar, som i dag er utan helseforsikring, ei slik forsikring. Lova vil også gjere det ulovleg for forsikringsselskapa å nekte folk som alt har helseplagar, få få forsikring. Forslaget vil påleggje alle amerikanarar å ha ei forsikring, men dei med dårleg økonomi skal få offentleg støtte
Sekulariseringsdebatten er såpass betent at man skal være forsiktig med å være for bastant. Debatten er karakterisert av ytterpunktene med religionssosiolog Rodney Stark som er hardbarket motstander av sekulariseringstesen på den ene siden og sekulariseringstesens forkjempere som sosiolog Steve Bruce (og hans “ortodokse sekulariseringsteori”) på den andre. Plasserer vi oss et sted mellom disse finner man et synspunkt om at religion faktisk har fått mindre å si i vestlige industrialiserte samfunn, spesielt på statlig og institusjonelt nivå. Når det gjelder det individuelle plan er det større uklarheter. Det alle uansett er enig i, enten de tilhører den ene siden eller den andre, er at USA er det store problematiske unntaket.
Den enorme religiøse revitaliseringen, spesielt pentekostal / evangelikal protetantisme (mye begreper ute og går) man ser i Sør-Amerika (se boken Pinsekirker og samfunnsengasjement. Religion og politikk i Latin-Amerika) og den revitaliseringen som er blitt Islam til del som alle kjenner til, er på sett og vis enklere å forklare innenfor rammene av sekulariseringsteser enn religionens dominerende posisjon i USA. USA har ytre sett mange av de samme trekkene som karakteriserer langt mer sekulære samfunn i for eksempel Europa. En av de store forskjellene er helsesystemet. Det er to, egentlig sammenhengende områder, som indikerer(hvis jeg kan være så frimodig) at religiøsiteten i USA vil kunne følge i samme fotspor som i andre vestlige industrialiserte land som følge av at helsereformen nå innføres.
Religion og helse
Den første skal jeg ikke bruke mye tid på, men det er fra Religion og helse-feltet, som ofte tenderer til en apologetisk religionspsykologi. Herfra er det en viss aksept for at religion statistisk sett er assosiert med bedre helse. Noen av ”fordelene” ved religion summeres opp i boken Handbook of Religion and Health (2001) og er for eksempel:
Håp og optimisme, formål og mening med livet, høyere selvtillit, mindre ensomhet, mindre depresjon og hurtigere rekonvalesens etter depresjon, færre suicidale, færre selvmord og mindre angst (men dette er også et omdiskutert og tvetydig felt, se en drøfting i masteroppgaven min, kapittel seks).
Hvis da helsereformen skulle virke direkte inn på helsen til amerikanerne, og de skulle bli mentalt og fysisk friskere, så vil behovet for religion bli mindre. Mindre behov for religion (hvis man anerkjenner et slikt funksjonalistisk og motivasjonspsykologisk perspektiv), vil nødvendigvis føre til mindre religiøsitet. Her er det så mange usikkerhetsmomenter at jeg ikke skal forfølge dette videre, vi vet jo ikke en gang om det blir bedre helse av helserefrmen. Og uansett dette religion og helse-bildet entydig, og det er definitivt usikkert hva det er ved religion som fører til bedre helse. Er det dimensjoner av religion og religiøsitet som ikke deles med sekulære ideologier, verdensanskuelser og institusjoner, og ergo er noe “eget” ved religion (hvis det finnes noe slikt)? Eller er det noe ved religion som også deles (for eksempel sosiale aspekter), eller potensielt kan deles, med sekulære verdensanskuelser?
Religion og eksistensiell sikkerhet
Nå henger det sporet jeg skal følge videre sammen med overstående felt, men det en helt egen argumentasjonsrekke. I forhold til sekulariseringsteoriene finner man Pippa Norris og Ronald Inglehart plassert relativt trygt i midten mellom debattens ytterpunkter. Deres teori er presentert i boken Sacred and Secular: religion and politics worldwide. De hevder at det har funnet sted sekularisering i den vestlige industrialiserte verden, men at dette ikke skyldes moderniseringsprosessen i sin helhet slik blant annet Steve Bruce hevder. De hevder at grad av sekularisering henger sammen med grad av eksistensiell sikkerhet. Dette er ikke ren filosofering, men er undersøkt ved hjelp av den verdensomspennende World Value Surveys. Når det gjelder resultatene til Norris/Inglehart så viste de, uten kausalitet, blant annet korrelasjon mellom eksistensiell sikkerhet og sekularisering. Enkelt illustrert betyr dette at i land med mye krig og nød vil det være mer religiøsitet enn i land med fred og overflod av mat. Mens moderniseringstesene ikke klarer å favne om utviklingen i USA, klarer derimot Norris og Ingleharts teori dette i følge dem selv. Det er mange dimensjoner av eksistensiell sikkerhet, men de hevder at en av de viktigste faktorene for eksistensiell sikkerhet er den industrialiserte nasjonens gode velferdssystem som sammen med relativt stabil og sikker inntekt danner et sikkerhetsnett i forhold til overraskende og muligens livstruende hendelser. Dette er også en faktor de mener kan bidra til å forstå den manglende sekulariseringen i USA da det der i følge sosiologene Norris og Inglehart er dårligere velferdsordninger.
Hypotese: Mindre religiøsitet i USA
Dette er ikke en forklaring på religion og religiøsitet “i seg selv”, men deres forklaring på at det (fortsatt) er høy grad av reigiøsitet i USA. Når man da til en viss grad eliminerer denne “årsaken” så skal i teorien graden av religiøsitet minke. Vil vi se dette i USA? Skal jeg være så dristig å komme med et svar? Teorien til Norris og Inglehart er etter mitt kjønn overbevisende, det statistiske datamaterialet godt, argumenasjonen god og det er i stor grad kompatibelt med individuelle psykologiske teorier om religion og religiøsitet som jeg setter høyt (Scott Atrans, Ara Norenzayan og Ian Hansens, Justin Barretts og ikke minst Terror Management Theory). Jeg har dermed ikke stor grunn til å mistro teorien og dets implikasjoner. Jeg vil derfor driste meg til noe de færreste samfunnsforskere faktisk benytter forskningen sin til. Jeg spår at en vellykket innføring av helsereformen på sikt vil lede til mindre grad av religiøsitet i USA. (Dette sier jeg på tross av at jeg mener at når en bekymring forsvinner så finner man alltid en annen, men teoretisk sett så minker her bekymringene på et avgjørende punkt).
Kan vi eventuelt vite årsaken til redusert religiøsitet?
Kan vi med dette få en test på teorien fra Sacred and Secular? Nei, vi kan jo ikke det. Dessverre. Indikasjonen på at jeg har rett, og at teorien har rett, må da ligge i at 1) helsereformen blir innført og vellykket og 2) det blir mindre religiøsitet i USA. Her vil man igjen være avhengig av å regne kausalitet utifra korrelasjon, og det er jo egentlig ikke lov. Strengt tatt kan det være mange andre årsaker til at religiøsiteten i USA minker (hvis den gjør det). Det trenger ikke være helsereformens inntog, men kanskje Richard Dawkins, Daniel Dennett og andre nyateisters kamp som fører frem? Det siste tror jeg ikke har noen særlig påvirkning på graden av religiøsitet, men at det er andre faktorer som kan inntreffe og samvariere med helsereformen er jo opplagt. Samtidig kan jo religiøsiteten i USA øke. Det betyr jo heller ikke at Norris og Inglehart (og jeg) har feil. Det kan jo være andre faktorer som leder til økt religiøsitet, mens innføringen av helsereformen faktisk motvirker enda større religiøsitetsvekts.
Mer om Sacred and Secular
Siden man er avhengig av å sannsynliggjøre og begrunne sine meninger, og ikke kan forvente entydige bevis, vil jeg nå skrive litt mer om ideene til Pippa Norris og Ronald Inglehart slik de presenteres i boken Sacred and Secular. I deres egne ord:
This book develops a revised version of secularization theory that emphasizes the extent to which people have a sense of existential security—that is, the feeling that survival is secure enough that it can be taken for granted. (…)We believe that the importance of religiosity persists most strongly among vulnerable populations, especially those living in poorer nations, facing personal survival-threatening risks. We argue that feelings of vulnerability to physical, societal and personal risks are a key factor driving religiosity and we demonstrate that the process of secularization — a systematic erosion of religious practices, values and beliefs — has occurred most clearly among the most prosperous social sectors living in affluent and secure post-industrial nations (Side 4 – GoogleBooks-link).
De mener altså at høy eksistensiell sikkerhet fører til mindre behov for religion og dermed mindre religiøsitet. Tre dimensjoner var spesielt viktige i deres verdensomspennende spørreundersøkelser om religiøsitet og det var religiøs tro (belief), religiøs deltakelse og religiøse verdier (values). I tillegg var det tre hovedinndelinger i forhold til hvilke kategori de forskjellige landene ble plassert i. Dette var jordbrukssamfunn (agrarian), industrielle samfunn og postindustrielle samfunn.
Tanken bak denne inndelingen er at samfunnene har utviklet seg fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn og deretter til postindustrielle samfunn og i den forbindelse blitt stadig sikrere for individene. Norris/Inglehart mener at denne utviklingen har ført til sekularisering og at man skal se mindre sekularisering i jordbrukssamfunn enn i industrisamfunn, og mindre sekularisering i industrisamfunn enn i postindustrielle samfunn. Dette har selvfølgelig å gjøre med en rekke faktorer men ofte er de økonomisk betingede.
Det vil si at ”rike” nasjoner for eksempel har, mer tilgang på mat og klær, mindre utsatt for natursvingninger og klimaforandringer, høyere levealder og bedre velferdstjenester slik at møtet med disse faktorene ikke skaper usikkerhet. I mer individuell og psykologisk terminologi som hos Terror Management Theory vil dette kunne sies at individene slipper de stadige påminnelsene om at ”livet er et usikkert prosjekt” og at døden kan lure rundt ett hvert hjørne. En slik påminnelse kunne vært påminnelsen om at man ikke har et utbygd helsevesen til å hjelpe seg hvis man blir syk. En slik påminnelse vil kanskje bli ekstra sterk hvis man blir tvunget (for ikke å tørste i hel) til å drikke vann som kan være forurenset. Dette er en risikofaktor som kan redusere ens eksistensielle sikkerhet og minne en på livets skrøpelighet.
Det er også interessant at Norris/Inglehart knytter sin teoretisering opp til ønsket om kontroll over situasjonen og problemene vedrørende usikkerheten:
Under conditions of insecurity, people have a powerful need to see authority as both strong and benevolent– even in the face of evidence to the contrary. Individuals experiencing stress have a need for rigid, predictable rules. They need to be sure of what is going to happen because they are in danger–their margin for error is slender and they need maximum predictability.
Og igjen: En av de viktigste faktorene for eksistensiell sikkerhet er den industrialiserte nasjonens gode velferdssystem og som sammen med relativt stabil og sikker inntekt danner et sikkerhetsnett i forhold til overraskende hendelser og muligens livstruende hendelser. Dette er som sagt denne faktoren de mener kan bidra til å forstå den manglende sekulariseringen i USA. Perspektivet Norris og Inglehart har på religion (og andre kulturelle verdensanskuelser og ideologier) er også ganske likt med mitt eget og for eksempel Terror Management Theory står for:
Virtually all of the world’s major religious cultures provide reassurance that, even though the individual alone can’t understand or predict what lays ahead, a higher power will ensure that things work out. Both religion and secular ideologies assure people that the universe follows a plan, which guarantees that if you follow the rules, everything will turn out well, in this world or the next. This belief reduces stress, enabling people to shut out anxiety and focus on coping with their immediate problems (Norris and Inglehart 2004:Kap.1, 13).
Deres fokus på “a higher power will ensure that things work out” er også ganske likt med perspektivet representert i Angst, død og religion om at de overnaturlige agentene (som er en fremtredende del av religion) kan stå som representant og garantist for at “ting vil ordne seg”. I tillegg til korrelasjonen mellom eksistensiell sikkerhet og sekularisering viser de en rekke andre interessante funn. Et interessant funn som kan nevnes umiddelbart er statistikken over nedgangen i de tre dimensjonene. Her ser man størst nedgang i ”verdi” deretter i ”deltakelse”, og til sist ”tro”. Det er også interessant at de to ”særegenhetene” ved den religiøse verdensanskuelsen (som jeg diskuterte som sentrale substansielle trekk ved religion i min masteroppgave), om troen på et liv etter døden og troen på overnaturlig agenter (“Gud” hos Norris og Inglehart), er de to faktorene som viser størst ”standhaftighet. Med standhaftighet mener jeg at det er disse reduseres minst fra samfunn til samfunn.
Et spennende aspekt ved Sacred and Secular er jo at det impiserer at behovet for religion ikke er konstant, og at det er store globale variasjoner. Dette for det første er motstridende i forhold til Rational Choice-perspektivet og ideen bak den religiøse markedsplassen som deres religionssosiologkollega Rodney Stark står for. Det strider også i utgangspunktet mot motivasjonspsykologiske perspektiver (som for eksempel Terror Management Theory og flere andre) som også i stor grad ser på behovet for religion (eller behovet for noe som fylle funksjonen til religion) som konstant. Likevel mener jeg at disse to siste perspektivene godt kan komplimentere hverandre, men det er en annen diskusjon.
Her har dere forresten boken:
