I juli 2009 startet jeg bloggrealityserien 59° grader nord (10° øst) om min velgervei til Stortingsvalget 2009. Det endte med at jeg stemte Venstre og senere meldte meg inn i Venstre.  I Januar 2011 er det tid for å gjøre opp status og se frem mot lokalvalget. Nå er jeg ikke en utenforstående, fortvilt og forvirret velger, nå er jeg et inneforstående, fortvilt og forvirret Venstremedlem, leder av Åsane Venstre og sjettekandidat på Bergen Venstres valgliste. Og for ikke å glemme: nummer 38 på valglisten til Hordaland Venstre.

Det vil dermed ikke bli noen ny runde med hvem jeg skal stemme, men mer en serie om hvordan vinne velgernes gunst. Det blir en slags fortsettelse av 59° grader nord, så jeg henger den i samme serie, men den må nok omdøpes til noe sånt som 60° nord (5° øst). Altså omtrent der hvor Rådhuset i Bergen ligger.

Som i alle realityserier med respekt for seg selv, så er det viktig å oppsummere hvordan det er gått i etterkant. Dette er spesielt viktig hvis det er en juleferie eller en sommerferie som skal fylles med uviktige ting på TV. Kathrine Moholt funker fint i denne rollen, og sørger for svar på spørsmål vi ikke visste vi lurte på. Men altså; i dødperioden før valgengasjementet tar virkelig til er det på tide å se seg selv i speilet. Finne seg selv og alt det derre. Og til dette skal jeg benytte både subjektive og objektive virkemidler.

For hvem er jeg nå halvannet år etter min innmeldelse i Venstre? Har jeg endret meg, har partiet endret seg?

Velgerguider, valgomater og partitester 09

Fra valgomaten til Aftenposten

Et viktig verktøy i forrige sesong av denne serien var de forskjellige testene hvor man kunne sjekke hvor i det politiske landskapet man stod. Jeg fant følgende tester:

• Aftenposten
• TV2 godt
• NRK
• Nettavisen
• Stavanger Aftenblad

I tillegg tok jeg VGs test, men den er ikke å oppdrive lengre. Og når jeg nå halvannet år etter gikk gjennom testene igjen fat jeg følgende interessante tester:

• Dagbladet
• Partitesten – “Den alternative”
• Tallaks Venstretest
• Tallaks Store stygge Unge Venstre-test

Av de forskjellige testene likte jeg desidert best testen til Aftenposten. Denne er grundig og lar brukerne selv vurdere hvert enkelt spørsmål i forhold til hvor viktig de synes saken er. Den gir også mer informasjon om hvert fpørsmål hvis man vil. Dernest likte jeg testen til TV2 godt. En test hvor rangeringen av viktige saksfelt kom til slutt. Det gjorde det også i testen til NRK. Den var helt grei, selv om jeg hadde forventet en mer omfattende og grundigere test fra statskanalen. NRK var forøvrig eneste testen hvor Høyre havnet nest sist nå i 2011. De andre testene jeg tok var Nettavisens test og testen til Stavanger Aftenblad. Nettavisens test er kanskje ikke noe å juble over, men samtidig en test hvor man måtte mene noe. “Tja”, “nøytral”, “vet ikke” og lignende var ikke hyppige svaralternativer, noe som gjorde at man måtte ta stilling. Greit som et substitutt til de andre.

Etter alle disse testene ukrystalliserte både vinnere og tapere seg. Det som var klarest var at Venstre fikk flest topplasseringer og Frp alle bunnplasseringene. Deretter byttet som regel Kristelig folkeparti og Høyre om plassen over Fremskrittspartiet. Summa summarum, som Kjell ville sagt, ble vel rekkefølgen totalt sett slik:

1. Venstre
2. Arbeiderpartiet
3. Sosialistisk venstreparti
4. Senterpartiet
5. Rødt
6. Kristelig folkeparti
7. Høyre
8. Fremskrittspartiet

Velgerguider, valgomater og partitester 2011

Så da spørs det hvordan ståa er i dag, halvannet år etter. Halvannet år hvor jeg har blitt utsatt for gruppetenkning og konformitetspress, fått meg en sønn ved navn Ulrik, begynt å like ansjos og krokanis, slått min første Bogey i golf og begynt å lure på om det ville være lurt å få seg en bil. Jo, da ser det totalt sett slik ut på akkurat de samme testene:

1. Venstre (6 poeng)
2. Kristelig folkeparti (1,6 poeng)
3. Høyre (1,4 poeng)
4. Arbeiderpartiet (0 poeng)
5. Sosialistisk Venstreparti (0 poeng)
6. Senterpartiet (-0,6 poeng)
7. Rødt (-0,6 poeng)
8. Fremskrittspartiet (-5 poeng)

Wow, wow. Hva har skjedd? Jeg kan heldigvis først konkluderer  med at Venstre fortsatt er nummer en, om mulig med klarere margin enn sist. Fremskrittspartiet er også fortsatt på en uomtvistelig sisteplass – med samme klare margin. Slik sett kan jeg jo si at jeg både er klar i toppen og god på bunnen. For på de feltene har det ikke vært noen endring.

Men alt i mellom har blitt snudd opp-ned. Krf har sneket seg til andreplass, rett foran Høyre. Mens de i 2009 hadde en klar nest- og tredje sisteplass, er de i dag på en klar andre- og tredjeplass. De som ofte figurerte i toppen av de forskjellige testene, som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har forsvunnet inn i ingenmannsland.

Og dette er altså ikke en subjektiv sympatitest. Det er altså basert på at jeg fyller ut spørsmål relatert til de forskjellige partienes stortingsprogram for perioden 2009 – 2013. Man kan jo si hva man vil om disse testene, men de gir nok totalt sett en ganske riktig pekepinn. Spesielt når man summerer de forskjellige testene slik jeg har gjort. Og spesielt når vinnere og tapere utkrystalliserer seg så tydelig.

Så jeg har altså endret meg. Jeg har drevet sakte, men sikkert, mot høyre i det politiske landskapet. Owææh. Det er jo en kjennsgjerning at man er radikal som ung, og at man sakte, men sikkert, blir mer og mer bakstreversk, egoistisk og konservativ. Idealistisk sosialist som liten, konservativ uvisjonær som gammel. Men jeg har jo ikke blitt så sinnsykt mye eldre. Rik er jeg heller ikke blitt. Og både hund og bil lar vente på seg. Så hva kan det være?

Mer om dette i neste følelsesladde episode.