For tiden leser jeg boken Dronningofferet (2010), som er siste bok i en trilogi om dansk politikk av den danske (forfatteren og feministen) Hanne-Vibeke Holst. En av handlingene i boken er om tre høyreekstreme og antiislamske personer kalt Anitta, “Fritz” og Jackie som skal gjennomføre et attentat på Sosialdemokraternes kronprinsesse Charlotte Damgaard siden hun med sin multikulturalisme og krigsmotstand har sveket landet. Ett av ønskene er at attentatet skal skape en bølge av raseri, demonstrasjoner og opptøyer fra innvandrere og innvandrervennlige personer – noe som igjen vil vekke danskene fra sin dvale og innse at landet er i ferd med å gå tapt til fordel for muslimsk overtakelse.

Eksplosjonen i regjeringskvartalet

Nyheten om eksplosjonen i regjeringskvartalet fikk jeg mens jeg satt og så på Tour de France-sendingen på TV2. Først i form at et banner, så ved at kommentatorene nevnte det. Omfanget av eksplosjonen var vanskelig å fatte, og det var mange usikkerhetsmomenter. Hvor hadde det eksplodert, hva hadde eksplodert, var det terror, hvem var det i såfall? Mens omfanget enn å var ukjent, og nyhetene på nett og TV kappet om å spekulere, ble det litt zapping mellom web, nyhetene på NRK og TV2 og den dramatiske (alt blir jo relativt) 19. etappen som gikk fra Modane Valfréjus opp til Alpe-d’Huez. Her hadde Alberto Contador rykket fra feltet for å stjele minutter på lederen Andy Schleck, før han ble  tatt igjen av etappens forhåndsfavoritt Samuel Sánchez og den unge Pierre Rolland som i ti dager hadde vært en lojal hjelperytter for innehaveren av gul trøye, Thomas Voeckler, men som nå rykket seg til seier og hvit trøye i sammendraget.

Skuddene på Utøya

Det var først da Pierre Rolland var på siste strake mot mål, klokken var rundt 17.45, det ble stadig klarere at det var en bombe det var snakk om i Oslo, og rykter om skytingen på Utøya ble gjengitt i flere medier, at jeg ble dradd ut av boblen og innså at det måtte være snakk om terror. Men terror mot AUF? Jeg har sørgelig nok akseptert at ambassader, regjering, storting og lignende er vanlige terrormål, men en sommerleir for Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF)? Og det stemte overhodet ikke med at det var islamister som stod bak. En islamist vil vel helle angripe organisasjoner som søker å bekjempe islam – enn å angripe organisasjoner som AUF som overfor sitt moderparti, Arbeiderpartiet,  ønsker mer åpenhet og toleranse rettet mot innvandrere og muslimer? Jeg fikk ikke bildet til å stemme, og tankene gikk raskt til de høyreekstreme. Godt hjulpet av Dronningofferet som jeg hadde friskt i minnet. Men var disse store nok til å klare så omfattende og tilsynelatende koordinerte angrep?