Moderne på den gamle, konservative måten

Krf varsler kamp mot homo-adopsjon

Krf varsler kamp mot homo-adopsjon og kaller det moderne. Kanskje moderne slik man snakker om moderne religionsteorier?

KrF varsler omkamp om homo-adopsjon.

I dag er det en sak på politisk.no om at Krf varsler omkamp om homo-adopsjon og at det er så viktig for Krf at de insinuerer at det er et politisk ultimatum til et regjeringssamarbeid.I følge politisk.no uttaler Krf til Nrk at:

- Vi vil foreslå et moderne regelverk som sikrer ungene både en mor og en far. Det er å sette ungene i sentrum, og det er moderne tankegang, sier Øyvind Håbrekke (KrF), andre nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, til NRK.

- Alle som skulle ønske å samarbeide med KrF, må forholde seg til at KrF setter ungene i sentrum (og det er altså å sikre ungene en mor og en far, min anm.). Rettighetskampen for voksne kommer i andre rekke, fortsetter Håbrekke.

Da spør jeg meg om de kanskje mener “moderne” på samme måte som vi i religionsvitenskapen snakker om “moderne religionsteorier”. Da snakker vi om Karl Marx, Emile Durkheim, Max Weber, Sigmund Freud og gjerne Rudolf Otto. Da snakker vi, og dermed kanskje også Krf, om slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Og da kan vi jo forstå at dette er sånn passe moderne. Continue reading

Snart slutt på håndskrevne kirkebøker

Kirkebok

via Snart slutt på håndskrevne kirkebøker – vl.no.

Foreløpig føres kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og dødsfall på gamlemåten i store skinninnbundne protokoller. I løpet av året er målet å innføre et dataprogram som skal ta over.

Jeg er nylig utmeldt av statskirken og har mottatt skriftlig bekreftelse på at jeg ikke lengre er en del av Åsane menighet. Jeg likte egentlig tanken på at en dedikert person måtte inn i kirkeboken til Åsane menighet og viske vekk navnet mitt, eller i hvert fall tilføre en “frafalt” (utmeldt) bak navnet. Men nå er jeg ikke sikker på hvordan de har gjort det. Kanskje de har fylt inn “frafallen” eller “fortapt” i en rute i et regneark, printet og limt inn i boken? For dette høres jo unektelig ut som en litt primitiv, men artig, overgangsordning:

En god del menigheter har som en prøveordning fylt inn opplysningene på data og klistret utskrifter inn i kirkeboken, forteller kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Trude Evenshaug.

 

Fildelingsreligion: Kopimism er nå offisiell religion i Sverige

 Kopimism

File Sharing Religion: Church of Kopimism Officially Recognized In Sweden.

Mens alternative bevegelser ønsker å distansere seg fra betegnelsen religion, er det andre som kjemper for å oppnå status som religion. Fildeling (som jeg omtalte her på bloggen i april 2011 da Kopimistsamfundet hadde sendt søknad til Kammerkollegiet) er sistemann ut i rekken. Nå har de godkjent samfunnet som religion. Det høres selvsagt rart ut, og det er like rart som det høres ut. Skal vi regne med at retten baserer seg på Kopimistsamfundet religiøse selvpresentasjon, har de til grunn for sin avgjørelse lagt enten 1) en ufullstendig/sirkulær substansiell definisjon, 2) en lite avgrensende funksjonalistisk definisjon eller 3) en kombinasjon av de to foregående. Continue reading

Religion og rusbehandling

Søndagens BT inneholdt både et leserbrev og en artikkel om religion av stor interesse. Leserbrevet var av en førstelektor i RLE ved Høgskolen i Bergen og diskuterte om det var for lite kritikk av ikke-religiøse livsyn i skolen. Artikkelen handlet om den manglende forskningen på kristne organisasjoners rusomsorg og -behandling:

Det offentlege deler ut millionar av kroner til rusarbeid i kristne organisasjonar. Men ingen har forska på effekten av kristen rusomsorg- og  behandling.

Jeg skulle gjerne diskutert begge opp og i mente, og det kribler i mine religionsteoretiske fingre, men jeg skal nøye meg med en kort meningsytring om den sistnevnte:

Det burde være langt mer forskning på religiøs rusbehandling, men vi har ikke behov for forskning i den apologetiske “ånd” vi kjenner fra fagfeltene “religion og helse” og “religion og mental helse”. Vi trenger også en annen type forskning enn forskningen fra disse fagfeltene som gjerne diskuterer “om” religion og religiøsitet fører til bedre helse 1. Det vi trenger mer forskning på er eventuelt “når“, “hvorfor“, og “hvordan” religion og religiøsitet eventuelt hjelper. Dette gjelder innen rusomsorg så vel som all annen omsorg og forebygging. For ved å identifisere og isolere hvilke faktorer i religiøs behandling som faktisk hjelper forskjellige personer og personlighetstyper, kan man teoretisk sett applisere de aktuelle aspektene på sekulære behandlingsformer. Og man kan unngå de tilfellene og aspektene som leder “rakt til helvetet”.

Svarene kan selvsagt være at det er “troen på en gud” (for eksempel) som hjelper, og vi kan selvsagt ikke begynne å blande guder inn i helsevesenet, men dette kan igjen isoleres og lede til flere spørsmål; gjelder dette all gudstro (hvis ikke hvilke?), er det en form for external locus of control?, og hvorfor hjelper det eventuelt? Det er heller ikke sikkert at det er mulig å isolere enkeltstående aspekter, noe som kan indikere at det er “helheten” som funker. Men hvilke helheter funker, og hvilke funker ikke? Hva skiller funkende helheter fra ufunkende helheter?

Se en lengre diskusjon av religionens funksjon, og en diskusjon av religion og helse, i kapittelet “Religionens funksjon: Terror Management Theory om religion som beskyttelse mot dødsrelaterte tanker” i masteroppgaven min “Angst, død og religion: Terror Management Theory som religionsteori – en kritisk diskusjon“.

Fotnoter

  1. Når det gjelder forholdet mellom religion og mental helse generelt er det en viss aksept for at religion ofte er assosiert med bedre helse. Noen av ”fordelene” ved religion summeres opp i boken Handbook of Religion and Health (2001) og er for eksempel: Håp og optimisme, formål og mening med livet, høyere selvtillit, mindre ensomhet, mindre depresjon og hurtigere rekonvalesens etter depresjon, færre suicidale, færre selvmord og mindre angst (Koenig, et al. 2001:288). Se også Hackney and Sanders 2003, Koenig and Larson 2001, Levin and Chatters 1998, Maltby and Day 2004, Shreve-Neiger and Edelstein 2004. Denne presentasjonen (og fortolkningen) av forskningsmaterialet som jeg har gjort, om at religion er assosiert med bedre helse er også gjort av blant andre Bulbulia (Bulbulia 2006a), Atran (Atran and Norenzayan 2004:728, Atran 2002:169) og Dennett (Dennett 2006:277). Se eventuelt mer i Kapittel seks i min masteroppgave Angst, død og religion

Terrorens etterdønninger

Innholdsforetegnelse for serien: Terror

  1. Ut av Tour de France-boblen
  2. Terrorens etterdønninger

Nå ligger dere jævla tynt an. Jeg hater dere jævla negre

Dette er et sitat hentet fra Dagsavisens sak om trakasseringen som muslimer og andre med utenlandsk bakgrunn fikk i timene etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Samme trakassering kunne jeg selv, og alle andre, bevitne på Twitter og Facebook. Dette er dessverre en klassisk respons på slike terrorhandlinger, som vi har sett fra så mange andre slike tragiske hendelser. Jeg husker spesielt drapene på personer med turban etter terrorangrepeneWorld Trade Center den 11/9-2011 – en hjerteskjærende handling, men også absurd når målet var å ramme muslimer og ikke Sikher som er de som bærer turban. Like absurd virket kravet fra en av mine (nå forhenværende) Facebookvenner om å kaste Mulla Krekar ut av landet. Som om det at Norge avventer utsending av Mulla Krekar skulle trigge islamister til å angripe Norge.

Denne umiddelbare responsen fra det norske folk er klassisk, og det er verd å spørre seg hva som hadde skjedd om det faktisk var islamistiske organisasjoner som stod bak terroren. Hvordan hadde det utviklet seg da? Det er kanskje blasfemisk i disse patriotiske stunder å stille seg det påfølgende spørsmålet også, nemlig om noe av den hjertvarmen og toleransen som Norge nå unisont viser, for enkelte er gjødslet av en liten dose dårlig samvittighet over sin egen reaksjon mot muslimer? Et lite stikk av dårlig samvittighet fordi vi stiller norske muslimer til ansvar for, og ber de ta avstand fra, terrorangrep som WTC, London og Madrid, mens vi selv søker i hopetall til kirker etter at en konservativ kristen foretar seg disse ugjerningene og ikke krever at “kristne” tar avstand fra handlingen? Continue reading

Religion som et begrenset fenomen

Religion er mangfoldig. Så mangfoldig at både religionsteorier religionsdefinisjoner blir vanskelig (se for eksempel denne posten om definisjoner eller denne om definisjoner av religionsdefinisjoner). Men til tross for mangfoldet og variasjonen er ikke variajonen ubegrenset. For la oss se nærmere på hva religion ikke er. Eksemplene er nå hentet fra Pascal Boyers bok Religion Explained (The Evolutionary Origins of Religious Thought). Nærmere bestemt side 51 og 52. Han spør oss hvor sannsynlig det er at religion er bygget opp omkring følgende (fritt oversatt av meg selv): Continue reading

Fildeling blir religion

Itavisen – Fildeling blir religion – ITavisen.

Et nytt trossamfunn har oppstått i Sverige. De tror verken på Gud eller Satan, men på fri utveksling av informasjon som et hellig prinsipp.

Nye “artige” religioner popper opp til stadighet. Som for eksempel Maradonareligion (Iglesia Maradoniana) og Det flygende Spaghettigmonster-religion. Nå har det dukket opp et nytt felleskap i Sverige som aspirerer som religion. Det Missionerande Kopimistsamfundet kaller de seg. Og hva tror de så på? Continue reading

Çatalhöyük, religion og dødens rolle i dannelsen av bysamfunn

Innholdsforetegnelse for serien: Fotnoter

  1. Det “limbiske system”
  2. Stat og gud i et hydraulisk forhold
  3. Çatalhöyük, religion og dødens rolle i dannelsen av bysamfunn

I serien mer eller mindre interessante fotnoter, vil jeg i dag presentere fotnote 76, 77 , 78 og 79 i min masteroppgave Angst, død og religion. For at ikke dette skal bli så meningsløst som det kunne blitt, så kommer det noe konteksts først.

Fotnotene er å finne i Kapittel 4: Religionens opprinnelse: Terror Management Theory og andre evolusjonistiske perspektiver på religion og i underkapittelet Terror Management Theory om dannelsen av bysamfunn. Her fremsettes påstanden om at dannelsen av bysamfunn ikke alene skyldtes den neolittiske revolusjon (jordbruksrevolusjonen), men at overgangen til bosetning i større fellesskap var et resultat av en endring i menneskets mentalitet som gav dem evnen til å forutse sin egen død (Solomon, et al. 2004b:28). Dette begrunnes blant annet med funnene i Çatalhöyük. Og her kommer fotnotene til alles store glede: Continue reading

Reform av religionsundervisningen – én sprø måte og én god måte

Kristelig folkeparti, ved varaordfører i Oslo Aud Kvalbein,  går hardt ut mot dagens RLE-fag i skolen (Religion, livsyn og etikk) i et innlegg på verdidebatt.no, som er gjengitt i Vårt Land. RLE-faget ble opprettet etter at det foregående KRL (Kristendom, religion og livssyn) ble dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Les en god gjennomgang av hva endringene innebærer her. En del av intensjonen med faget forsvant fra læreplanene, men i praksis er det lite som er endret fra KRL-faget til RLE-faget. Det er naturligvis ikke de små endringene som Kristelig folkeparti reagerer på. Det er intensjonen. Continue reading

Det “limbiske system”

Når jeg først er i mitt selvsentrerte hjørne, hvor jeg legger bilde av meg selv i banneret og driver å republisere gamle fotnoter, så følger jeg opp med å publisere en fotnote fra ett av flere upubliserte kapittel fra masteroppgaven min Angst, død og religion. Mer navlebeskuende enn det kan det vel ikke bli, foruten et velkjent parti da.

Kapittelet het “Fenomenet angst: Det grunnleggende”, og kom egentlig forut for kapittelet “Fenomenet angst: Det eksistensielle”. Ingen av disse kom med i the “final draft” grunnet at det 1) ikke var nok plass og 2) det handlet ikke om religionsvitenskap. Velvel, her kommer oppkjøringen til fotnoten (som seg hør og bør) først. Den er å finne på side 14:

Continue reading