Archive for the ‘Diverse’ Category
På vei mot selvtillit
Mens dødstallene på norske veier generelt går ned, stiger de blant ungdom. Verst er det for guttene, som står for fire av fem dødsfall blant de unge. Hvorfor ser man ikke de samme tendensene blant unge som blant voksne? Hvorfor hjelper ikke økt veistandard alle, og hvorfor påvirker ikke holdningsskapende arbeid likt?
Ett av svarene finner man i forskning som viser hvordan selvtillit og frykten for å dø påvirker muligheten for risikoadferd. Sosialpsykologisk forskning viser nemlig at i spesielle tilfeller kan informasjon om at det er livsfarlig å råkjøre faktisk føre til at enkelte tar større risiko i trafikken. Den samme forskningen viser at dette gjelder dem som knytter bilkjøring til opplevelse av mestring og selvtillit. Dette er fortrinnsvis unge menn, men tendensen i de unge mennenes statistiske disfavør forsterkes også av at unge kvinner statistisk sett ikke responderer på samme måte på frykten for å dø.
Les hele kronikken via bt.no
Les mer om Terror Management Theory på en egen side her på bloggen.
En liten kortversjon får man også i traileren til filmen Flight From Death: The Quest for Immortality som handler om Terror Management Theory:
En bra film, som kan lånes av meg hvis noen skulle ønske det.
Flere relevante artikler knyttet til kronikken er:
- Ben-Ari, Orit Taubman, Victor Florian, and Mario Mikulincer. 1999. The Impact of Mortality Salience on Reckless Driving: A Test of Terror Management Mechanisms. Journal of Personality and Social Psychology 76 (1):35-45.
- Hirschberger, Gilad, Victor Florian, Mario Mikulincer, Jamie L. Goldenberg, and Tom Pyszczynski. 2002.Gender Differences In The Willingness To Engage In Risky Behavior: A Terror Management Perspective. Death Studies 00026 (00002):117-142.
- Jessop, Donna C., Ian P. Albery, Jean Rutter, and Heather Garrod. 2008. Understanding the Impact of Mortality-Related Health-Risk Information: A Terror Management Theory Perspective. Personality And Social Psychology Bulletin 34 (7):951-964.
- Landau, Mark J., and Jeff Greenberg. 2006. Play It Safe or Go for the Gold? A Terror Management Perspective on Self-Enhancement and Self-Protective Motives in Risky Decision Making. Personality and Social Psychology Bulletin 32 (12):1633-1645.
- Miller, Richard L., and Ryan D. Mulligan. 2002. Terror management: the effects of mortality salience and locus of control on risk-taking behaviors. Personality and Individual Differences 33 (7):1203-1214.
- Taubman Ben-Ari, Orit. 2004. Risk Taking in Adolescence: “To Be or Not to Be” Is Not Really the Question. In Handbook of Experimental Existential Psychology, edited by J. Greenberg, S. L. Koole and T. Pyszczynski. New York, London: The Guilford Press.
- Taubman Ben-Ari, Orit, Victor Florian, and Mario Mikulincer. 2000. Does a threat appeal moderate reckless driving? A terror management theory perspective. Accident Analysis & Prevention 32 (1):1-10.
Løsningen ligger i fellesskapet
Ved å bryte ned ansvarsområder samt eierforhold i mindre enheter, kan vi spille på våre medfødte inngruppefølelser på en konstruktiv måte. Disse inngruppefølelsene ligger i oss, klare til mer bruk! Samhørighet, raushet og fellesskapsfølelser øker jo mindre inngruppa er, og korrupsjon og egoisme minker ditto. Følelsene og atferden fra menneskets fortid i smågrupper og stammer bør derfor i størst mulig grad overføres til dagens millionsamfunn. All ervervet kunnskap om menneskets sanne evolverte natur må med, for å starte en dialog omkring hvordan vi kan organisere bærekraftige samfunn. I denne diskusjonen må både sosiologer, sosialantropologer, psykologer og biologer delta. Basisen må imidlertid være kunnskap, ikke meninger eller ønsker. Løsningen ligger i fellesskapet – menneskets største suksesstrategi
Evolusjonær ventrepolitikk? Forfatterne (Terje Bongard m.fl.) lefler nok (etter anmeldelsene av deres bok å dømme) litt vel mye med venstresiden, men peker i kronikken (og tilsynelatende i boken – den er i bestilling nå…) på noen årsaker til hvorfor det er viktig å etablere velfungerende nærmiljø. Ikke for å ha økt kontroll, men for å øke ansvarsfølelsen, og se rekkevidden av sine egne handlinger og valg. Dette med økt kontroll i småinngrupper er nok det som trigger venstresiden, som tilsynelatende er skribentenes ståsted:
For de på venstresida som mener biologi er farlig, burde det også være et poeng at boka er skrevet fra et tydelig ståsted til venstre. Bongard og Røskaft mener nemlig det er på høy tid at den norske venstresida tar biologien på alvor, noe en rekke tidligere politiske forsøk ikke har gjort (Dette i følge Bjørn Vassnes anmeldelse av forfatternes bok i Klassekampen, Atekst) .
Anmeldelsene av boken deres vektlegger dette med kontroll;
Sosial kontroll, som vi helst kjenner i form av negative former som janteloven og bygdedyret, har også en positiv, demokratisk funksjon. Den hindrer fremmelige enkeltpersoner å ta seg til rette på andres bekostning. Men for at den skal virke på en hensiktsmessig måte, og ikke utnyttes til for eksempel heksejakt, kreves det åpenhet og kunnskap (Bjørn Vassnes anmeldelse av forfatternes bok i Klassekampen)
Her sies det implisitt at sosial kontroll har sine positive sider, og også i kronikken til Bongard er dette med kontroll fremtredende:
Det er mulig å bruke inngruppefølelsene som demokratisk kontroll. En politikk for bærekraftige samfunn over årtusener må bygge på kunnskap om at vi er formet for å fungere i nære relasjoner i små grupper, og at våre evolverte følelser for lojalitet, solidaritet, ansvar for nærområdet og felles framtid ikke fungerer i dagens samfunn hvor det er millioner av deltagere.
For meg derimot er dette interessant fordi at med mindre “inngrupper” reduseres behovet for reguleringer og formell kontroll.Det er to forskjellige utgangspunkter. Vassnes vektlegger “sosial kontroll” sett fra samfunnets side: individene bør kontrolleres og dirigeres i riktig retning. Bongard vektlegger også det med “å bruke inngruppefølelsen” som “demokratisk kontroll”. Det er en klar retning på begge disse sitatene. For meg derimot er det mer interessant å se det fra individets ståsted, slik Bongard gjør det i sitatet øverst. Jeg repeterer:
Ved å bryte ned ansvarsområder samt eierforhold i mindre enheter, kan vi spille på våre medfødte inngruppefølelser på en konstruktiv måte. Disse inngruppefølelsene ligger i oss, klare til mer bruk! Samhørighet, raushet og fellesskapsfølelser øker jo mindre inngruppa er, og korrupsjon og egoisme minker ditto.
Man øker altså individets eget ønske om å gjøre noe bra – for meg minsker da behovet fra samfunnet med å kontrollere det. Det er ingen grunn til at poengene som presenteres i kronikken skulle lede til en sosialistisk politikk. Tvert imot. Det venstresidens politikk ikke tar hensyn til er nettopp menneskets natur – menneskets motiver. Vesntresidens politikk er relativt antidemokratisk i sin natur, når den forsøker å bortregulere den individuelle friheten, påvirkningsevnen og ansvarsfølelsen. Når da forfatterne er så opptatt av følelser og motiver, burde det være klart at man ikke må frata individene ett av hovedmotivene for å delta og å vise ansvarlighet; nemlig muligheten til å delta og vise ansvarlighet. Jeg har aldri vært den som har skreket høyest om menneskets potensial, men konklusjonen min er uansett at en sosialistisk politikk ikke er fruktbar sett i lys av for eksempel evolusjonspsykologi. Dette har jeg diskutert mer utdypende i posten Liberal? Jeg? som stammer fra like etter min innmeldelse i Venstre. Og for å være så freidig å sitere meg selv:
Skal vi tro (eventuelt parafrasere) Frans de Waal, og for eksempel boken Our Inner Ape, så er mennesket et resultat og en miks av Bonoboer og Sjimpanser. Én menneskelignende primat som har sex for å løse maktproblemer og én menneskelignende primat som bruker makt og skaper problemer for å få sex… På denne finurlige blandingen skal vi altså liksom gå rundt å ta frie, men veloverveide, valg. Jada.
Jeg tror altså ikke mennesket tar så veloverveide beslutninger, jeg tror evnen til å ta veloverveide beslutninger er begrenset, og jeg tror den totale frihet til å ta veloverveide beslutninger kan være med å skape solide doser angst – eller i seg selv skape et behov for mer rigide styresett. Slik sett sympatiserer jeg jo med Sosialistisk venstreparti som tar konsekvensen av at mennesket ikke vet sitt eget beste og fører en politikk som er ment til å bortregulere friheten og tvinger de til å ta “riktige” og samfunnsnyttige valg.
Men jeg mener absolutt ikke at SVs politikk er i nærheten av å ha løsningene. En lang forklaring er mulig, men også en kort en til meg å være; politikere er også mennesker! Ergo er det ikke for smart å la en liten delvis og stadig mer selvoppnevnt “elite” av disse besitte alle makt til å regulere andre enkeltindivider (vi vet jo hvordan det har gått tidligere).
Derimot er Venstres politikk fortreffelig da den vektlegger frihet og ansvar. Og for å sitere meg selv igjen her:
Denne ansvarliggjøringen kan selvsagt oppnås gjennom Venstres politikk, spesielt på områder som lokaldemokrati, frivillighet, nærmiljø og sivilsamfunnet. Spesielt mener jeg at tiltak rett mot mer lokaldemokrati vil kunne føre til at man tydeligere og raskere får se konsekvensene av sitt valg. På et lokaldemokratisk plan er det også lettere å holde oversikt over sakskomplekset, og dermed større mulighet til å sette seg tilstrekkelig inn i de sakene en ønsker å ta stilling til. Dette vil ha positive effekter på engasjementet også i forhold til det nasjonale og internasjonale plan. Frivilligheten, nærmiljøet og sivilsamfunnet er også utrolig viktige brikker for a) å skape ansvarlige individer og b) faste, sikre/trygge og gode holdepunkter i tilværelsen. Og vi trenger begge deler for at et liberalt samfunn skal fungere.
Ellers/aktuelt:
Terje Bongard, en norsk humanbiolog og forsker ved NINA, er nå ute med boken Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon. Som del av å skape oppmerksomhet rundt dette har de skrevet denne kronikken i Dagbladet. Se anmeldelse av boken på adrssa.no. Den er også anmeldt/kommentert av vitenskapsjournalist (og fast skribent i Klassekampen) Bjørn Vassnes i Klassekampen, mannen som blant annet har skrevet om religion og evoulusjon i Sjelens sult, noe jeg selvsagt måtte kommentere i bloggposten “Fra nevroteologer til nyateister: En kritisk diskusjon av boken Sjelens sult“. Anmeldelsen kan leses via Atekst (ret-web01.int.retriever.no):
Så godt, så enkelt!
Da er det visst blitt helg! Noen som tror at Fjordland drister seg til å bruke denne i reklamen for sine hurtigmiddagsprodukter? Forslag er hvertfall sendt til Fjordland. Dog sliter han med de monoteistiske gudene når han eventuelt kommer til himmelen…
Tour de France-Manager
Triks sammen et lag du også og bli med i ligaen.
Posted via email from Per-Arne
Lever du i en fantasiverden hvor alle kjører tog? Tar rørleggerene tog i din verden?
Hadde det vært opp til meg kunne vi bygget en 10 meter høy mur rundt Bergen sentrum så kunne alle sosialister og studenter vaset rundt i dritfylla hele gjengen og kastet fisk på hverandre i en forurensingsfri (innbillt) verden. Dere kunne delt på GHB produsert i studentkjellere av billig felgrens kjøpt på nærmeste statoil stasjon og sittet på kafe hele dagen og rallet avgårde om hvor fin verden er nå som bilen er stengt ute fra byen. Og evt se hvordan byen forvitrer og dør ettersom ingen kommer og bruker penger i butikker lenger, godsterminalen stopper opp og må legge ned, bystasjonen opplever minimalt med trafikk og må også legge ned etterhvert samt at når vinteren kommer vil dere alle kveles og dø av koksforurensing fra de forbanna pipene i de eldgamle råtne byhusene deres hvor dere fyrer med all mulig galskap fremfor å tenke MILJØVENNLIG SOM DERE ALLE SKRIKER OM og handle varmepumper hele jævla hurven.
Bergensere er faen meg et ødelagt folkeslag. Glad jeg er stril.
Hadde det vært opp til meg kunne vi sprengt hele sotrabroen så kunne dere holdt dere der inne og latt oss striler ha pengene våre ifred for prestisjegjennomsyrede politikere som kun tenker på sin egen karriere og igrunn driter en tynn marsj i folket.(HatchiRoku)
Åsså sint. Bybanemotstandere pipler i disse dager over av raseri. Ikke det at de ikke har gjort det i flere å altså, men nå møter de motbør. Flere og flere begynner å like tanken på et kollektivnett på skinner. Bybanemotstanderne begynner å kjenne på følelsen av å være i mindretall og deres (Bergens)anskuelse har ikkelengre samme appell. Dermed blir mostanderne færre, og behovet for å markere sin standhaftighet og lojalitet innad blant motstanderne stadig større. Ved å skrike høyere, innbiller de seg at de kan overdøve de langt mer stillfarne bybaneentusiastene. Klassisk. (Dødsangsten går de til håvve fzd i TMT-sjargong).
Samtidig er det nå mange som befinner seg i den ubehagelige tilstanden av kognitiv dissonans. Dissonansen utspiller seg mellom 1) deres høylytte og standhaftige bybanemotstand og argumentasjonen om at dette er det verste tøvet som er funnet på i Bergen og 2) det faktum at de (og de rundt) nå så smått begynner å bli mer positivt innstilt til Bybanen og bybanekonseptet. De er med andre ord på gli, men det må ikke få gå på bekostning av det de tildigere har ment. Det ville jo være å innrømme nederlag, og påpeke at deres dømmekraft har vært mangelfull.
Derfor er det nå finansieringen det er noe i veien med! Frp og andre har ikke vært i mot en bybane, men at den skal finansieres. Dreiningen i argumentasjonen betegnes av flere sitater. Først en som prøver å dempe den gryende entusiasmen for Bybanen:
La oss få se hvordan den klarer seg gjennom vinteren før vi blir for overbegeistret. Den har ikke begynt å fungere for full maskin enno, så det er ingen grunn til å bli for entusiastisk. At det ser bra ut nå når det er varmt og solen skinner, er langt fra noe bevis for at det vil være værdt pengene å i det hele tatt planlegge noen utvidelse på nåværende tidspunkt.(Jens J.)
er ikke bybanen jeg er imot men det er måten den er blitt tvunget på oss og finansiert..” (Chris)
Jeg er selv bybanemotstander. Av de grader. Men mest på grunn av måten det blir finansiert på og hvor lite fremtidsrettet det er” (HatchiRoku).
Det er absolutt ikke bybanen som er problemet! DET ER NEMLIG FINANSIERINGEN!!!! Jeg bor i åsane og jobber på damsgård. må ut med max i bom penger pr år! Nei jeg kan ikke ta buss til jobben og heller ikke bybanen da jeg jobber natt.(Z B.)
Hjelper det å være bybanemotstander og samtidig klage på at bybanen ikke går de riktige stedene? Ett sted må man begynne. Kanskje hvis folk var innstilt på å bygge denne ut så kunne du fått deg skinnene dine til Damsgård?
det plager meg at jeg betaler mer en de som skal bruke den! og at jeg og alle andre bilistene skal betale… LATTERLIG!!! FINANSIERINGEN ALTSÅ.(Z B.)
Du liker vel at det blir bedre plass på veiene til deg? Eller er det bedre at de kollektivreisende betaler prisen for at du skal ha bedre plass på veien til din bil?
folket i Fana har muligheten til å kjøre subsidiert trikk. For dem med eiendom strategisk plassert langs traseen er det også snakk om en god del tusen ekstra i betongen.Sten L.
Videre sier Frps Øyvind Garvik sier det slik:
Vi håper alle våre innvendinger til Bybanen blir gjort til skamme. Men i forhold til finansiering må vi finne en løsning.
Sier en fra partiet som i størst grad (sammen med Høyre) forhindrer finansiering av Bybanen. De er vel blant de eneste som ikke har finansieringsforslagene klare? De vil ikke en gang si ja til et tiltak som automatisk gir Bergen nærmere 100 millioner i belønningsmidler. Men i kommentarfeltene på BA.no får de hjelp:
Dag Skansen burde foreslå en ekstra eiendomsbeskatning for dem som har eiendom langs traseen (Sten L.)
Hvorfor kan man ikke ta ordentlig betalt av dem som vil ta Fana-trikken? Det er vel nok penger blant dem som bor oppover der trikken kjører? Skal den være selvfinansierende bør man kreve minst 60 for hver pasasjer(Kjetil)
De kunne gjort det så enkelt som å øke pris på kjøp av billetter på bussene til f.eks 40kr (Erlend J.)
tips til finansiering/sparetiltak.. ikke bruk 2mill på fest bergen kommune.(Chris)
Nå virker det som om alle partiene i Bergen er enig i at det er ønskelig med kollektivtrafikk. Det virker som om man betrakter kollektivtrafikk som noe man vil ha mer av, og privatbilisme noe som man helst vil ha mindre av. Da virker det rart å ikke innføre en finansieringsordning som på én og samme tid øker antall kollektivreisende, og samtidig kan redusere antall biler på veiene. Å ta ekstra penger fra de kollektivreisende er en løsning de har holdt på med i flere år. fra 1974 økte billettprisene på buss med tregangen, mens bensinprisene økte med noen kroner. Å fortsette på denne galeien er kontraproduktivt i forhold til hva nå alle partier mener. Det som derimot er produktivt for å oppnå mindre biltrafikk og flere kollektivreiende er køprising.Staten må selvsagt øke sin andel, men en innføring av køprising vil i seg selv føre til bidrag fra staten i 100-millionersklassen. Noe som selvsagt kommer på toppen av de økte inntektene fra privatbilismen. Og hip hooray: bilistene som velger å kjøre får bedre plass på veiene og altså et bedre produkt som det er verd å betale mer for. dette vil også komme næringslivet til gode da det blir bedre plass på veiene til nytte- og næringstrafikk og det blir større fremkommelighet til fots og kollektivt i byn. Og skulle man være ekstra næringsvennlige kunne man for eksempel innført ekstra rabattordninger for næringskjøretøy slik at disse rørleggerne som ikke kan ta verktøyskassen med på tog kan komme seg billigere (og raskere) frem til kunden.
Posted via email from Per-Arne
Morgenbladet.no – Stammens hyl
Stammetilhørigheten eller gruppeidentiteten stikker dypt i oss. I et stadig større, mer globalisert og grenseløst samfunn oppstår et uuttømmelig marked for nye gruppetilhørigheter, men fotballen har også det ved seg at når det er landskamp på gang, flyttes interessefronten et nivå opp. Da kan selv Ålesund- og Molde-supportere sitte skulder ved skulder (i alle fall ganske nær) og heie på nasjonen. Og selv om klubbfotball på høyt nivå er business, kjøp og salg av en spillerstall der bare klubbnavnet har lokal forankring, så bidrar det også til det interessante paradokset at selv bergensere kan heie entusiastisk på et Brann-lag uten en eneste etnisk bergenser.Fotball skal føles, ikke forstås, brøles det fra Apeberget, men det er alltid verdt å spørre etter følelsenes ultimate begrunnelse. Følelser er stort sett rasjonelle i den forstand at de er retningsgivere for rasjonell adferd (i biologisk forstand), og følelser som fungerer som sosialt lim er også evolusjonært rasjonelle. Vi trenger også de sterke følelsene. Det risikofrie samfunn medfører en kollektiv lobotomering med kjedsomhet som et betydelig problem, noe som har skapt et stort marked for tilbydere av distraksjoner og substitutter. Et eller annet sted må kickene hentes fra. De kan oppsøkes ved rulettbordet, i fjellveggen, eller leves ut gjennom fellesskapet i fotballen. Vi scora, seier’n er vår.
Fotball byr på konger, helter og guder, og er ikke bare religionssubstitutt, men religion: Kirkesamfunnet Maradonian Church – The Hand of God (basert på åpenbaringen da Maradona scoret sitt berømte VM-mål «med hjelp fra Guds hånd») har 60 000 tilhengere i 54 land, og dette er ikke ironikere.
Et lite utdrag fra Dag O. Hessens artikkel i Morgenbladet om fotball og/som religion. Interessant. Forstår at dette krever en grundigere diskusjon. Kommer litt senere, men sånn overordnet sett: Når disse sammenligningene gjøres, er ikke som oftest benyttet som et slags mer hardslående synonym til lidenskap, engasjement og lignende?
Posted via email from Per-Arne
Ferieplanene konkretiserer seg
- Hansastad Lübeck (Schleswig-Holstein)
- Trier (Mosel/Rheinland-Pfalz)
- Sankt Peter-Ording (Schleswig-Holstein)
- Skagen (Nordjylland)
Stupid is the new loud – bt.no
«PUPPAN MINE kan beskrives med ett ord: Rimelig fantastisk».
Den atten år gamle glamourmodellen Camilla frå Rikingen, realityserie på VGTV, står til livet i vatn og peikar på dei struttande fordelane sine då ho kjem med årets replikk. Scena er hysterisk. Eitt ord, du liksom. Ho brukar jo to: Rimelig fantastisk. Kan ho telle, eller? Høhø.
Litt seinare i serien uttaler sjølve Rikingen (44), gründeren med penthouse i Fredrikstad, at ho med dei fantastiske puppane – som han frir til – er den billigaste i drift han har hatt. Han seier det som om det er ein fin ting å seie, som om han snakkar om ein bil som brukar lite drivstoff på mila.
Eller hva med “Hun er liksom ikke min type, hun ser så jordnær ut – jeg er liksom litt mer down to earth”… Hilde Sandvik tar for seg dumhet, og spør seg om hvor janteloven er når man trenger den… se hele kommentaren på bt.no
Posted via web from Per-Arne
Existential Indifference:
Ny spennende artikkel om eksistensiell likegyldighet i Journal of Humanistic psychology. For å kort oppsummere: Ved å kombinere diverse måleinstrumenter unngår Tatjana Schnell en endimensjonalitet i målinger som alltid plasserer indifferente i en mellomgruppe/restgruppe. 35% av et representativt utvalg tyskere blir kategorisert som “existential indifferent”. Med det menes de at de scorer lavt på en skala som måler meningsfullhet, og lavt på en annen skala som måler krise knyttet til mening i/med livet. Det betyr at de ser ut til å ikke ha særlig meningsfulle liv, samtidig som de ikke tar skade av det. Samtidig er gruppen undersøkt i forhold til angst og depresjon. og her gir det ikke utslag. Men når det gjelder positivt humør (positiv mood) og tilfredshet (mood) scorer de lavt – de er verken særlig glade eller tilfreds, men samtidig ikke noe egstelig eller deprimert. De kategoriseres videre som å ha lav “self-knowledge” og de bryr seg svært lite om religiøsitet og åndelighet.
Existential indifference is characterized by a state of low meaningfulness that is not associated with a crisis of meaning. In the existentialist tradition, this condition has been generally acknowledged, but quantitative measurement has not been available. By using and combining both the meaningfulness and crisis of meaning scale of the SoMe, the existentially indifferent can be identified empirically. According to data from a representative sample (Study I, N = 603), existential indifference slightly decreases with age and is especially common among singles and unmarried partners. The existentially indifferent show low commitment to all sources of meaning; they demonstrate particular disinterest in self-knowledge, spirituality, explicit religiosity, and generativity. Whereas their mental health (depression, anxiety) is comparable to that of individuals who experience their lives as meaningful, their psychological well-being (positive affect, satisfaction with life) is considerably lower (Study II, N = 135).
Les hele artikkelen her: jhp.sagepub.com
Har vi nok kunnskap om likegyldighet, eller er det som regel alltid en restpost i alle undersøkelser? Hva annet er man likegyldig til? Eller, hva er du likegyldig til?
Posted via web from Per-Arne
Inkompetent trenerjakt
Posted via email from Per-Arne