Det er i dag én måned til jeg skal gifte meg med verdens herligste jente. Det er én måned igjen med strabasiøse planlegginger. Men noen ting er på plass. Dress, ringer, vest og sko for min del. Og drikke. Vi har nå endelig klart å plukke ut rødvinene, hvitvinene, øltypene og juicen vi ønsker å servere våre gjester. Men vi mangler de musserende. Noen forslag? Continue reading
Her er tabellen i eliteserien hvis det var oppslutningen til Venstre som bestemte. Fortsatt Molde på topp og Sarpsborg på bunn:
Molde: 12,5 (+6,4)
Stabæk: 9,1 (-1,8)
Vålerenga: 8,2 (-0,6)
Viking: 7,5 (-1,8)
Aalesund: 7,4 (+2,2)
Sogndal: 6,9 (+1,8)
Brann: 6,8 (+1,2)
Rosenborg: 5,8 (+1,8)
Haugesund: 5,4 (-3,7)
Odd Grenland: 5,1 (0,2)
Start: 4,9 (+0,5)
Strømsgodset: 3,8 (+0,9)
Tromsø: 3,8 (-0,4)
Lillestrøm: 3,6 (-0,3)
Fredrikstad: 2,9 (-0,4)
Sarpsborg 08: 2,7 (+0,2)
I dag e dagen kommet, som vi har ventet på. Vi løftar våre glass for kordan d ska gå.
Mye surret rundt i hodet i morges, deriblant El Regns “Oslo By”. Siste valgkampdag var i går, i dag er det den store valgdagen. Samtidig hentet Brann inn Moldes tomålsledelse på overtid i går kveld, og Ulrik har holdt det gående i natt. Jeg våknet derfor altfor tidlig med en sitrende spenning og nervøsitet. I “gamle” dager var det gjerne store fotballkamper som fremkalte den samme sitringen. Som for eksempel når jeg pakket sekken og skulle reise til Molde på semifinale en høstdag i 1999. En evig takk til den haltende midtstopperen på topp i denne videoen: Continue reading
Greit nok at det er interessant for oss nordmenn å ha et arrangement hvor vi kan tilbe vår egen fortreffelighet og endelig ha en liten ting vi kan hevde oss i. Det kan til og med være spennende å se på noen ganger. Men makan til mye vissvass som skal puttes inn i sendingene. Allerede før VM var jeg kvalm av Oddvar Brå og staver. Det er jo et helt liv siden Norge svindlet seg til det gullet. Og er det uansett så mye å bry seg om? Herre jemini, man skulle tro at vi snakket om noe viktig. Som magen til Frank Strandli på 2-1 målet i semien hjemme mot Lillestrøm i 95. Eller Kaj Eskelinens troika borte mot Fyllingen i 93. Hvor var du da? Hæ?
Det er hvertfall tydelig at disse østlendingene ikke har så mye å bry seg om. Når de ikke er opptatt av å pådytte Vestlandet behov for strøm, så er det stort sett bare to ting det går i i vinterhalvåret skal vi tro hva som tillegges vekt som babbel mellom andre innslag i media: Skismurning og tilberedning av svineribbe. Oktober til julaften er det svor, svor og svor, og fra julaften til påske er det festesmurning, preparering, glider, korningsgrad, friksjon osv. osv. I det siste kun avbrutt av Oddvar Brå, Berit Aunli og andre kuriositeter.
Nå skal jeg ikke se bort i fra at alt dette snakket om svor og skismurning fyller to viktige roller for disse østlendingene mfl. Det ene er jo å ha noe å snakke om. Slik som vi her på Vestlandet snakker om været og som østlendingene gjerne snakker om togforsinkelser. Vi har jo vær og de har jo tog, så det er en rimelig fordeling. Det andre er jo å signalisere at ved å kunne mye om skismurning så har man nådd et så høyt nviå i lønns- og samfunnshierarkiet at man ikke trenger å benytte tid og ressurser på å arbeide, men derimot bruke all sin tid på å puste inn giftige gasser.
Jeg er dermed kanskje en festbrems når jeg nå, en gang for alle, skal avsløre triksene som gjør disse samtalene unødvendige. For til forskjell fra været så kan man faktisk gjøre noe med disse voldsomme bekymringene for skismøring og svor. Jeg skal derfor avsløre Larsens geniale smøretriks, og Larsens bombesikre svineribbesvortips. Continue reading
Sportsklubben Brann er ei diagnose. Ein nevrose, ein manisk depressiv li’ing. Sportsklubben Brann er to globloid og tidlig til sengs.
Sportsklubben er noe spesielt. Den er så spesiell at ledelsen i Brann blir kjepphøye. Dessverre har de en tendens til å skalte og valte med klubben på jakt etter kortsiktig gevinst, fremfor å bygge identitet, lojalitet og tilhørighet (og dermed stor gevinst) på sikt. Uansett så er altså Brann så spesiell at det legitimerer å ha de dyreste billettprisene i Norge skal vi tro Branns salgssjef: Continue reading
Artig. Kan leve med at jeg fremstår som ordknapp i gårsdagens BA. Både jeg og “saken” blir jo litt mystisk av sånt.
Bergensavisen har nemlig fått nyss i at det er flere miljøer som nå slår hodene sammen for å få et styre som reflekterer at Sportsklubben Brann er en klubb og at medlemsmassen og dets tilhørere er mangfoldig.
Nå har jeg unnagjort årsmøter både i Bergen Venstre og Hordaland Venstre. Når jeg nå skal forsøke å døyve årsmøteabstinensene er det ganske beleilig at det straks er årsmøte i Brann.Mens Bergen Venstre var enstemmig om sitt nye styre, er det vel ting som tyder på at det ikke kommer til å være tilfellet på Branns årsmøte.
via Kirken serverer alkohol til barn og alkoholikere – Vestfold – NRK Nyheter.
– Hvis man tar bort alkoholen er det ikke lenger vin!
Det er den klare meldingen som kommer fra Øystein Eilertsen, lederen av Tønsberg domkirkes menighetsråd til NRK.
Utsagnet kommer i forbindelse med debatten om man skal ha alkohol i vinen som serveres ved nattverd. Jeg kan forsåvidt være enig i utsagnet. Vin uten alkohol er ikke vin, og det er ikke godt. Men selv om jeg er enig vil jeg påstå at utsagnet er absurd. Som vinbegeistret kan man påpeke paradokset med å bry seg om vinen, og likevel servere dårlig billig pappvin som Amigo er. Det er likevel ikke det som er absurd. Det som er absurd er at på samme tid som han er uvillig til å forestille seg at alkoholfri vin er vin, så er han villig til å forestille seg at vinen er blodet til Jesus. La meg sitere Kirken.no angående såkalt realpresens:
Forståelsen av nattverden er ulik i de forskjellige kirker. Den katolske og den ortodokse kirke forstår nattverden slik at brødet og vinen blir reelt omformet til Kristi legeme og blod. De lutherske kirker fastholder også den realistiske oppfatning (realpresens). Kristi legeme og blod er virkelig tilstede i nattverden, men uten av substansen i elementene forandres.
Når man først er villig til å ta et slikt sprang, så kunne man vel strengt tatt vært villig til å ta spranget fra alkoholfri vin til Jesu blod? Smaken betyr jo tydeligvis ikke noe… :
Forrige fredag var endelig tiden inne for å bruke opp siste rest av presangene jeg fikk til min 30-årsdag. Pengene er brukt opp, bøker lest, maten spist og de mange eminente vinene er drukket opp. Sist ute var gavekortet på en treretters pluss vinpakke for to personer på Potetkjelleren i Bergen. Jeg har aldri vært på Potetkjelleren før, men har hørt nok godord til at forventningene var store. Til å dele gavekortet hadde jeg selvsagt med Nina. I tillegg var Line og Frode med for egen regning. Continue reading
Tid for ny runde med vinsmaking, med seing, lukting og smaking. Dagens tema var Valpolicella. Venetodistriktet rett nord for Verona og rett øst for gardasjøen.
Et av Italias naturskjønneste områder – Veneto – finner du rundt Verona, Romeo og Julie’s by. Her ligger viden kjente vinområder som Valpolicella, Soave og Bardolino, og du har Gardasjøen og de vakre Monte Lessini rett rundt hjørnet. I det fjerne, kan du på en klar vårdag se Alpenes tanngard. Her lages et stort spekter av ulike viner, alt fra saftige, fjærlette Bardolino’er til kraftige, fyrrige Amaroner. Idag skinner Veneto som aldri før, vinene herfra har aldri vært bedre. Over de seneste årene har Veneto opplevet en formidabel kvalitetsrevolusjon på sine viner. Det er blitt investert i teknologi i kjellerne, det er blitt ryddet kraftig i vinåkrene Continue reading
Hektisk tid. Mitt i det store mottaket på UiB. Fadderuken godt i gang. Media på jakt etter å kompensere for sommerens underskudd på saker. I morgen er det Informasjonstorg og politisk debatt på Studentsenteret. Tirsdag i neste uke er det den offisielle og høytidelige åpningen av det akademiske året ved Universitetet i Bergen.
Trengte et avbrekk etter jobb i dag og ble invitert på Stragiotti av madammen. Bedre blir det ikke. Kunne sitte avslappet i vinduet ut mot Vestre Torggate og glo på tog etter tog med livlige og fornøyde faddergrupper. Talte flest matnat-ere, men også HF var godt representert.
Stragiotti er en av mine favorittspisesteder i byn. Både lunsjmenyen de har frem til fem (eller seks?) og den ordinære menyen er fyldig og forlokkende. Bestilte pizza med parmaskinke, ikke lett å holde seg unna den, til 149 kroner. Vel verd pengene. Til maten kjøpte vi en lett, frisk Valpolicella Viviani. Fin syre og litt tørrere enn mange Valpolicellaer – og det falt i smak. “Lett, delikat vin med preg av kirsebær” sier Dagens Næringsliv. “Kanskje litt kort?” spør de seg. Jeg svarer nei, den ga god gjenklang i munnhulen og ganske mye til å være en Valpolicella. Avsluttet med iskrem i espresso. Frekt.
Klar for morgendagen nå. Og tirsdagen. Og så litt fri.