Hemmelig notat: Slik skal Arbeiderpartiet slå Høyre i 2013.
Det hemmelige strateginotatet til Arbeiderpartiet er lekket til pressen (Les dokumentet her; Apstrategi 2013). Slikt gir artig lesning for oss, og leder oss av gårde på en vei som endre med Jon Almås som kommunikasjonsrådgiver og Are Kalvø som Barack Obama. Continue reading
Bør Venstre åpne for samarbeid med Frp?
Klipp fra BUVs forlag til samarbeidsuttalelse
Jeg har tidligere sagt at det beste ville vært om Venstre formulerte to forskjellige uttalelser vedrørende regjeringssamarbeid. Siden dette er uaktuelt, og Venstre sannsynligvis ville vedtatt to motstridende uttalelser, hvor den første holder fast på sentrumsprinsippet i den gamle samarbeidsuttalelsen, og den andre åpner for regjering med alle ikke-sosialistiske partier, så vil jeg her presentere mine synspunkter på hvordan den ene uttalelsen bør skrives. Continue reading
Venstre, med Julie Andersland i spissen for en superduper bystyregruppe, har nå lagt frem Bergen Venstres alternative budsjett for 2012. Du kan lese mer om saken, samt laste ned hele budsjettet her. Budsjettet er laget for byens fremtid og for de aller svakeste i samfunnet, et budsjett for et grønnere og varmere Bergen. Nettopp den julepresangen byen trenger, men dessverre tror byrådet mer på hjelp fra julenissen og andre kontraintuitive agenter til å for eksempel bedre byluften.
Personlig er jeg svært fornøyd med at Venstre har vist at det i et stramt budsjett også er mulig å prioritere dyrevelferd. Og jeg vil trekke frem dette punktet fra budsjettet:
Dyrenes hus
Venstre ønsker å støtte Dyrebeskyttelsen i Hordaland ved å fullfinansiere etablering og drift av et «Dyrenes hus» etter modell fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Omegn. Kommunen må være behjelpelig med å finne egnede lokaler og/eller tomt.
Sum: 300.000 i investering, 900.000 i drift.
Denne saken kan du leser mer om i artikkelen: Dyrestøtte fra Venstre.
Katt fra Dyrebeskyttelsen. Foto Nina Hvidsten
Jeg har tidligere skrevet en bloggpost hvor jeg delvis støtter den berømmelige uttalelsen til Unge Venstre i det store samarbeidsspørsmålet. Jeg har også skrevet en kortere oppsummering som er mer leservennlig (men uten begrunnelser). Men foruten den ubehagelige konsekvensen UV-uttalelsen etterlater (potensielt Frp-samarbeid) er det spesielt to ting med uttalelsen jeg har litt problemer med. Begge er moderert i etterkant av Sveinung Rotevatn, både på egen blogg, min blogg, i leserbrev og i intervjuer, men det er nå en gang uttalelsen som er det autoritative. Og det er eventuelt Venstres kommende uttalelse som vil gjelde, ikke Trine Skei Grandes moderering i etterkant. Det ene “problemet” er også tilstedeværende i det alternative og mer moderate forslaget fra blant andre Gunn-Vivian Eide.
Forrige bloggpost i denne serien, førvalgsgalskap, ble selvsagt altfor lang. Jeg skal forsøke tydeliggjøre mine betraktninger om samarbeidsproblematikken her.
Kortest fortalt: 1) Jeg vil at Venstre skal åpne døren for samarbeid med Fremskrittspartiet. 2) Politikk og ikke partinavn bør ligge til grunn for samarbeid. 3) Jeg ønsker ikke (og tror ikke det er realistisk) at Venstre skal samarbeide med Fremskrittspartiet.
Audun Lysbakken tar nå til orde for offentlige pappatrillegrupper. Dette er selvsagt bare en pitteliten del av det han la frem når han la frem handlingsplanen Likestilling 2014, men det er den delen som har fått størst oppmerksomhet. Til Nrk sier Lysbakken i sin begrunnelse for pappagruppene blant annet:
Jeg tror mange fedre kan tenke seg å være med i en pappagruppe
Men hva med oss som ikke kan være med å trille?
Nå er samarbeidsdebatten kommet opp igjen (som om den noensinne har vært borte). Unge Venstre har tatt til orde for nettopp Frp-samarbeid. Det samarbeidet som ville gjort at jeg som velger ikke hadde stemt på Venstre i 2009 – selv om jeg var enig i alt jeg visste om Venstre. I dag stiller saken seg litt annerledes for meg personlig, og jeg vil nok stemme Venstre uansett hva de finner på av samarbeidspartnere. Jeg har også en noe mer pragmatisk innstilling til å eventuelt åpne døren for et teoretisk Frp-samarbeid.
Jeg er selvsagt skeptisk til at Venstre mister alle som faller i noenlunde samme velgerkategori som meg selv. Jeg skal forsøke å redegjøre, på litt kronglete og usammenhengende vis, for mitt resonnement her.
Når de unge vågner
Unge Venstre vedtok i helgen en politisk uttalelse om at “Norge trenger en liberal regjering” hvor de forenklet sagt sa at Venstre burde åpne for å sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Før jeg går videre må jeg jo si at dette selvsagt er galskap, og siden det selvsagt er galskap vil vel min vurdering lengre nede i innlegget også virke som galskap. Men før røde-Larsen går til det skritt å gi delvis støtte Unge Venstres forslag, må jeg sette ting i perspektiv for meg selv. Continue reading
Søndagens BT inneholdt både et leserbrev og en artikkel om religion av stor interesse. Leserbrevet var av en førstelektor i RLE ved Høgskolen i Bergen og diskuterte om det var for lite kritikk av ikke-religiøse livsyn i skolen. Artikkelen handlet om den manglende forskningen på kristne organisasjoners rusomsorg og -behandling:
Det offentlege deler ut millionar av kroner til rusarbeid i kristne organisasjonar. Men ingen har forska på effekten av kristen rusomsorg- og behandling.
Jeg skulle gjerne diskutert begge opp og i mente, og det kribler i mine religionsteoretiske fingre, men jeg skal nøye meg med en kort meningsytring om den sistnevnte:
Det burde være langt mer forskning på religiøs rusbehandling, men vi har ikke behov for forskning i den apologetiske “ånd” vi kjenner fra fagfeltene “religion og helse” og “religion og mental helse”. Vi trenger også en annen type forskning enn forskningen fra disse fagfeltene som gjerne diskuterer “om” religion og religiøsitet fører til bedre helse 1. Det vi trenger mer forskning på er eventuelt “når“, “hvorfor“, og “hvordan” religion og religiøsitet eventuelt hjelper. Dette gjelder innen rusomsorg så vel som all annen omsorg og forebygging. For ved å identifisere og isolere hvilke faktorer i religiøs behandling som faktisk hjelper forskjellige personer og personlighetstyper, kan man teoretisk sett applisere de aktuelle aspektene på sekulære behandlingsformer. Og man kan unngå de tilfellene og aspektene som leder “rakt til helvetet”.
Svarene kan selvsagt være at det er “troen på en gud” (for eksempel) som hjelper, og vi kan selvsagt ikke begynne å blande guder inn i helsevesenet, men dette kan igjen isoleres og lede til flere spørsmål; gjelder dette all gudstro (hvis ikke hvilke?), er det en form for external locus of control?, og hvorfor hjelper det eventuelt? Det er heller ikke sikkert at det er mulig å isolere enkeltstående aspekter, noe som kan indikere at det er “helheten” som funker. Men hvilke helheter funker, og hvilke funker ikke? Hva skiller funkende helheter fra ufunkende helheter?
Se en lengre diskusjon av religionens funksjon, og en diskusjon av religion og helse, i kapittelet “Religionens funksjon: Terror Management Theory om religion som beskyttelse mot dødsrelaterte tanker” i masteroppgaven min “Angst, død og religion: Terror Management Theory som religionsteori – en kritisk diskusjon“.
Her er tabellen i eliteserien hvis det var oppslutningen til Venstre som bestemte. Fortsatt Molde på topp og Sarpsborg på bunn:
Molde: 12,5 (+6,4)
Stabæk: 9,1 (-1,8)
Vålerenga: 8,2 (-0,6)
Viking: 7,5 (-1,8)
Aalesund: 7,4 (+2,2)
Sogndal: 6,9 (+1,8)
Brann: 6,8 (+1,2)
Rosenborg: 5,8 (+1,8)
Haugesund: 5,4 (-3,7)
Odd Grenland: 5,1 (0,2)
Start: 4,9 (+0,5)
Strømsgodset: 3,8 (+0,9)
Tromsø: 3,8 (-0,4)
Lillestrøm: 3,6 (-0,3)
Fredrikstad: 2,9 (-0,4)
Sarpsborg 08: 2,7 (+0,2)