Skolebyråder og kreasjonistisk vas « Skepsis blog

Forskning? Moltu? På hvilken planet?

To byråder for utdanning på rekke som demonstrerer så tydelig at skolevesenet har sviktet i opplæringen, og som samtidig er tydelig fiendtlige til vitenskap som ikke passer med religionen deres er litt… kjedelig.

Både for by, byregjering og for den mindre vitenskapsfiendtlige delen av partiet. Som på tross av en arv som inkluderer både Bondevik-departementets merkelige opptreden fortsatt er der. Jeg har opp gjennom årene kjent en del utmerkede og klarttenkende mennesker som av en eller annen (for mitt ateistiske øye ubegripelig) grunn har viet sin tid og sitt politiske virke til Kristelig Folkeparti. Jeg kan ikke tenke meg at noen av dem synes de er tjent med denne typen representanter.

Les hele bloggposten på skepsis.no

Jeg postet i går et litt hastig og anspent innlegg om Tomas Moltus kronikk i BT. Asbjørn Dyrendal sier som vanlig ting bedre, så få med dere denne posten.

Posted via web from Per-Arne

Skaperverket er visstnok truet av evolusjonsteorien (?!)

TRUEDE SKAPNINGER: Her er mammuten Manny, dovendyret Sid og sabeltanntigeren Diego i alvorlige vanskeligheter i filmen «Istid 2

TRUEDE SKAPNINGER: Her er mammuten Manny, dovendyret Sid og sabeltanntigeren Diego i alvorlige vanskeligheter i filmen «Istid 2

Tomas Moltu, leder av KrF i Bergen, har en kronikk i gårsdagens BT hvor han på en merkelig måte forsøker å mistenkeliggjøre evolusjonsteorien ved å henvise til at den kan være farlig for vårt forhold til natur og miljø. Som introen til kronikken sier:

Evolusjonslæren kan forlede oss til å tro at livet på jorden vil overleve og videreutvikle seg på tross av klimakrisen, skriver Tomas Moltu, KrF

Han spør videre:

Er det da mulig at den vestlige verden har hatt en kollektiv forståelse om at prinsippene i evolusjonsteorien vil virke, og reparere de skader som vi påfører naturen? Og har vi gjennom skoleverket og samfunnslæren blitt opplært i å tenke at evolusjon og naturlig seleksjon igjen kan redde mangfoldet av arter på jorden?

Han påstår i kronikken at evolusjonsteorien har gitt mennesket en ukuelig tro på at evolusjonen reparerer de ødeleggelsene vi skaper. Greit nok for meg, det kan godt være. Hvordan en teori om virkeligheten påvirker folks adferd i forhold til samme virkelighet skal jeg ikke legge meg opp i her. Men at Moltu kritiserer evolusjonseorien fordi evolusjonen ikke kan fikse problemene mennesket skaper, det mener jeg er problematisk. Dette er å ta tilskuer i stedet for ball i fotballtermer, og å sparke slik som dette til evolusjonsteorien er definitivt en bommert:

Vi kan ikke lenger tro på evolusjonsteorien «fordi den er det eneste alternativet til skapertroen».

For dette er jo en absurd måte å se det på. Skaperverket er jo ikke truet av evolusjonsteorien! Det er heller ikke truet fordi evousjonsteorien er feil. Det er jo ikke evolusjonsteoriens feil at evolusjonen ikke gjør som Moltu måtte ønske?  Du kan ikke skylde på evolusjonsteorien for evolusjonens gang, og du kan ikke skylde på evolusjonsteorien for evolusjonens manglende evne til å gjenopprette menneskets ødeleggelser av naturen. Det kan du skylde på evolusjonen for (eller gud da, om du vil…). Teorien er jo bare et forsøk på å forklare hvordan utvikling foregår, den skaper jo ikke utviklingen. Så hvorfor gå til angrep på teorien?

Evolusjon med mål og mening, og kanskje litt moral?

Kanskje fordi andre tolker teorien slik Moltu gjør det? For han mener altså at evolusjonsteorien bør/kan/må tolkes på en viss måte:

Det er nærliggende for oss alle å tenke at dersom alt livet på jorden har utviklet seg fra en eneste liten spire av liv har vi lite å frykte. Artenes mangfold være sikret gjennom kraften og evnene til dette livet. Det har jo fremvist en utvikling som er utrolig. Dersom det fantastiske mangfold av liv som fyller planeten er blitt til ved tilfeldigheter, utvikling og seleksjon har vi lite å frykte for livets mangfold i fremtiden.

Jeg har ikke hørt denne ideen før. At evolusjonsteorien blir tolket og anvendt på denne måten er fremmed for meg, men det kan jo godt være at Moltu kjenner til kretser hvor slike fortolkninger florerer. Men hvem har sagt at evolusjon og naturlig seleksjon kan redde et mangfold? Hvor stammer denne ideen fra? Og er det noen som tror at evolusjonen har mening eller moral? Noen som tror at evolusjonen ser på “skaperverket” slik det er i dag, og tenker som mennesket at: “dette mangfoldet må vi beholde, og helst viderutvikle”? Dette er jo vel teleologi? Dette er jo å gi gudommelige krefter til evolusjonen. Evolusjonens “framskritt” er jo ikke nødvendigvis objektive framskritt sett fra politikere i Bergens synspunkt. Evolusjonen bryr seg ikke om hva som er “bra”. Evolusjonen er jo basert på at ting ikke går som det skal, slik at potensielt levedyktige mutasjoner oppstår. Strengt tatt kan trekk forsterke seg gjennom generasjoner uten at en gang bæreren (individet) tjener noe på det.

Charles Darwin og hans ødeleggelser

Moltu har unektelig fortolket evolusjonsteorien feil, men uavhengig av det er det jo feil å angripe teorien for hvordan virkeligheten er. Det er også merkverdig å mistenkeliggjøre forskerne og akademikerne som støtter en naturvitenskapelig tilnærming til utviklingslæren, og implisitt skylde på disse for at mennesket ikke tar inn over seg klimaendringenes konsekvenser slik han gjør her:

Spørsmålet er om denne selvsikkerheten kan ha bidratt til at arter, klima og miljø er blitt rammet på det aller hardeste. Kritiske røster er blitt latterliggjort og stigmatisert. Likevel, når akademikere ikke lenger søker etter svakhetene i en så sentral teori som livets opprinnelse og utvikling, står den i fare for å miste sin vitenskapelige troverdighet.

Litt flåsete så kan man vel at ikke bare er Charles Darwin beskyldt for sosialdarwinisme og konsentrasjonsleirer, men nå må han bære ansvaret for klimakrisen…

Jeg er videre usikker på om Moltu blander flere kort her. Han angriper evolusjonslæren som om den skulle være omstridt og sier at vi bare har den som følge av at alternativene er dårligere. Men poenget er vel at evolusjonslæren handler om evolusjon, ikke om skapelse. Evolusjon er ikke hokus pokus. Evolusjonsteoriens prinsipper om at arter tilpasser og utvikler seg er observerbare. For eksempel gjennom åtte år: Flytt en Guppy til et annet sted i elven og nye trekk vokser frem i senere generasjoner (for å ta et simpelt eksempel). Hva, hvorfor og hvordan evolusjonen foregår er andre spørsmål. Noen diskuterer for eksempel om det er evolusjon på gruppenivå, eller individnivå.

Men undervisningen kan (tydeligvis) alltid bli bedre

Så hva vil Moltu? Han vil tydeligvis ha inn en annen form for utviklingslære i skolen:

Vi har samtidig ingen grunn til å tro at utviklingsteorien vil bidra positivt i møte med trusselen om artenes utryddelse eller andre miljøutfordringer. Samfunnet bør heller reise en debatt om utviklingslæren kan ha bidratt til å sette miljøet og mangfoldet av arter på jorden i fare. Vi trenger så en debatt om hvordan utviklingslæren skal undervises i skolen

Jeg for min del er sikker på at evolusjonen vil gå sin gang uavhengig om man underviser i kreasjonisme eller evolusjonsteori. Og evolusjonen vil nok definitivt ikke høre på Moltus ønsker, uansett hva han får til av undervisning i skolen! Men at vi kan ha bedre opplæring er jeg enig i. Vi kan alltid ha bedre opplæring, og evolusjonsteori bør kunne få en mye større plass i skolen. Og Tomas Moltu burde kanskje også sette seg på skolebenken og lære mer om dette.

Fra nevroteologer til nyateister: En kritisk diskusjon av boken Sjelens sult

Det har de siste 20 årene vært en økende interesse for teoretisering omkring religion, både i og utenfor akademia. Religionssosiologen Rodney Stark (Stark and Bainbridge 1987; Stark and Finke 2000) ledet an med sin Rational choice-tilnærming. Den kognitive religionsvitenskapen, med blant andre E. Thomas Lawson, Robert N. McCauley (Lawson and McCauley 1990) og Stewart Guthrie (Guthrie 1980, 1993) var også tidlig ute. Dette ble fulgt opp av en rekke andre teorier utover 1990- og 2000-tallet, og ikke minst en rekke historiske- (Kunin 2003; Strenski 2006; Pals 1996, 2006) og teoretiske gjennomganger (Saler 2000; Jensen 2003; Jensen and Rothstein 2000; Antes, Geertz, and Warne 2004; Segal 2006; McCutcheon 1999; Hinnels 2005; Braun and McCutcheon 2000; Flood 1999; Platvoet and Molendijk 1999; Swatos 1992) preget debatten.

Inspirert blant annet av forskere fra den kognitive religionsvitenskapen (Barrett 2004; Boyer 1994, 2001; Atran 2002), og sannsynligvis den økte interessen for religion utenfor akademia, fanget også religionsteorier interessen til forskere utenfor religionsvitenskapen som biolog Richard Dawkins (Dawkins 2006), filosof Daniel Dennett (Dennett 2006) og flere andre religionskritiske nyateister. Den økte interessen for religionsteori har siden ledet til blant annet boken Contemporary Theories of Religion. A critical Companion (Stausberg 2009) hvor 17 teorier fra de siste 20 årene har fått en kritisk gjennomgang.

For første gang er også et bredere spekter religionsforskning og religionsteoretisk arbeid presentert på norsk: I boken Sjelens sult. Jeg vil i det følgende ha en gjennomgang av denne boken, den omtalte forskningen og de presenterte teoriene. Continue reading

Klassiske eksperimenter innen psykologi

Kom over Kendra’s Psychology Blog i dag og posten om klassiske psykologieksperimenter. Dette er både aktuelle og kontroversielle studier med Pavlovs slevende hunder, Milgrams skremmende lydighetseksperimenter og Zimbardos berømte fengselseksperiment. Les mer om eksperimentene her. Hvilke er minst etisk forsvarlig? Hva tegner det dystreste bildet av mennesket?

Evolusjon, religion og gud i hodet

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes har en artig kronikk i BT 22/7-09 om Darwins Gud. Sammen med det forunderlige svaret til avdelingsoverlege dr.med Elling Ulvestad, som jeg ikke helt klarer å plassere, åpnes døren til en interessant debatt. Kanskje flere. Verken kronikken eller kommentaren er tilgjengeliggjort på bt.no ennå, men du finner kommentaren i atekst.

Religion er naturlig

Vassnes skriver en kronikk som fremstår litt uten mål og mening, kanskje foruten å reklamere for boken sin, men den er både god og interessant likevel. Han presenterer ideen om at Darwin ikke har gjort gud overflødig, men at det er evolusjonen som Darwin oppdaget som har gjort gud mulig. Argumentet er egentlig veldig enkelt, og han presenterer det de første linjene. Argumentet består i at mennesker er skapt på en slik måte at de vil være religiøse uansett om det finnes en gud/guder eller ikke. Det er egentlig dette den kognitive religionsvitenskapen har putlet med siden begynnelsen på 1990-tallet (1980 hvis man regner med Stewart Guthries banebrytende artikkel jeg snakket om i denne posten). Disse forskerne har vist hvordan mennesker har en del mekanismer, tankemønstre og lignende som ved normal funksjon gjør oss tilregnelige til å være religiøse. Ja ikke bare tilregnelige – det gjør at religion er naturlig!

Debatten i gang

”Av en eller annen grunn” tenner dette Ulvestad og får han til å komme med en respons. Han gjør et lite referat og kommer med utsagnet: ”Basert på dette funnet antyder han så at gud er muliggjort gjennom menneskets evolusjon, underforstått – gud har ikke skapt mennesket, det er mennesket som har skapt gud!”. Ulvestad mener at Vassnes ikke kan konkludere med dette på bakgrunn av de data Vassnes har tilgjengelig. Det er vel sannsynligvis riktig.

Problemet er vel at Vassnes egentlig aldri foretar den konklusjonen. Han presiserer derimot at “denne forskningen avfeier på ingen måte religionen”. Det er Ulvestad som påstår at Vassnes konkluderer med dette – før Ulvestad sier at dette ikke er en holdbar konklusjon. Vassnes insinuerer i massevis, men han begir seg ikke inn på den konklusjonen.

Det er flere ting med dette som er interessant:

  • Argumentet til Vassnes i seg selv (om at religion er naturlig)
  • At argumentet stadig ”misforstås” – sannsynligvis fordi ny-ateistene bruker forskningen Vassnes referer i anti-religiøs propaganda
  • At ny-ateistene bruker dette argumentet som propaganda, og er deres ateistiske standpunkt unaturlig når religion er naturlig?
  • At argumentet også brukes til å argumentere for guds ekistens – blant annet av nevro-teologer
  • At argumentet vekker harme uansett hvilket formål det brukes til – for det gjør det alltid – og at det leder til opphetede diskusjoner Continue reading

We don’t run from the bear because we are afraid, we are afraid because we run from the bear

Apropos bjørner.

Frykt og angst er startstedet mitt, selve utgangspunktet og forankringen, når det kommer til min egen teoretisering om religion. Noen starte med ritualer, noen med kommunikasjon, noen med selvbevissthet. Jeg starter med frykt. Uten evne til å frykte -> ikke noe religion. Ikke fordi man frykter gud, eller noe i de baner, men enkelt og greit fordi jeg mener at frykt er en kroppslig nødvendighet og forutsetning for dannelsen av religion og religiøsitet.

Nå må jeg kanskje revurdere. Kanskje det er bjørner som er selve utgangspunktet?

Continue reading

Fra usynlig binne til religionsteori

Et vettskremt ektepar i nordland kan (mis)brukes til å illustrere et godt poeng, sånn religionsvitenskapelig sett. I går våknet jeg til nyhetene på NRK-Hordaland. Vanligvis glir nyhetene klokken seks ubemerket forbi oppmerksomheten og inn i døsighetens ubevissthet. Nå hang jeg meg opp i det nyhetsoppleseren formidlet på velklingende nynorsk; Et ektepar hadde blitt omringet av ikke mindre enn fire bjørner. Beleiringen av ekteparet hadde holdt på i seks timer da de ble reddet ut av et Sea-king redningshelikopter – en fornøyelse som man ellers best kan sikre seg ved å misslykkes i et basehopp eller lignende. I følge NRK ”blokkerte bjørnene veien ned fra åsen, så ekteparet kom seg ingen vei. De ble sittende fast med et 15 meters stup på den ene siden og en fjellvegg på den andre”. For å holde bjørnene på avstand tente ekteparet et bål, først av mose, deretter av sine egne klær. Dette var rådet de fikk etter å ha rådslaget moren og til sist politiet (har politiet mistet troverdigheten?), Continue reading