I mars 2010 ble tidenes første globale ateistkonferanse avholdt. Det foregikk i Melbourne i Australia under navnet “The Rise of Atheism”. Et navn som er betegnende på flere måter, da det sier noe om arrangørenes selvforståelse og forventninger, i tillegg til at det beskriver en utvikling man har sett de siste årene, men en stadig økende aktivisme innen nyateistiske kretser, som blant annet har vist seg i store kampanjer og økt organisering.
”There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life” var det ateistiske slagordet som i januar 2009 var å finne på 800 busser i Storbritannia, samt 1000 reklameplakater på undergrunnen i London og på storskjerm på Oxford Street. Pengeinnsamlingen startet i oktober 2008, og ble raskt fulgt opp av en lignende kampanje i USA under mottoet: ”Why believe in a god? Just be good for goodness’ sake”. Også i Canada, New Zealand, Irland, Spania, Italia, Finland, og Sverige ble det samlet inn penger til lignende kampanjer. I Australia og på Tasmania møtte aksjonistene motstand og fikk ikke gjennomført sine, mens de tyske aksjonistene måtte kjøre egne busser med kampanjen på. Som respons på kampanjen i Storbritannia lanserte The Christian Party en tilsvarende motkampanje med tittelen “There Definitly is a God. So Join the Christian Party and Enjoy your Life“.
Ikke bare religiøse som kan være hårsåre
Det som er interessant, og det som var poenget med dene posten, var at mens vi er vant til at religiøse blir lett fornærmet av ateister og andre (f. eks karikaturtegnere), så var det ateistene som hisset seg opp denne gangen. Gud-finnes-reklamen kom faktisk ut på førsteplass på listen over alle innklagede reklamene i Storbritannia i 2009 i følge en rapport fra fra Advertising Standard Autority (ASA). Et antall klager som når opp til tredjeplass noensinne. Ateistene klarte å gå fra konseptene over tre ganger så mange ganger som hårsåre religiøse, som bare havnet på sjetteplass i 2009. Les mer om rapporten, og last den ned, fra Advertising Standard Autority nyhetssak.
At ateistene er på hugget, og på jakt etter litt kristen(eller andre religioners)mannsblod ser man også på de mange organisasjonene, og navnene de har gitt seg selv: Et par eksempler er The Brights, The Freethinker og The SMART Society (hvor SMART står for Sensible Minds Against Religious Teachings).
På sistnevnte side blir man oppfordret ”to get SMART” og blir bedt om å velge religiøst/ikke-religiøst standpunkt. Hvis man velger å kalle seg selv for svært religiøs og sier at man tror på alt religiøse ledere sier, da havner man på en side hvor SMART resignerer. Velger man derimot en mildere form møter man en side som forsøker å overtale deg til å innse at religion er feil. Teister som tror på en skapergud som ikke involverer seg ønskes velkommen og linkes til agnostikerintroduksjonen. Her får agnostikere og andre udefinerte en oppfordring om å hoppe ned fra gjerdet, mens ateister og sekulære humanister får følgende tirade:
Let’s not mince words: organized religion is a scam, a con, a cynical “business” that not only coerces and extorts money from its hapless “customers”, it also denies those people the freedom and dignity of determining their own destiny in life! In its worst form religion can brainwash people into performing the most heinous acts against others whose only “crime” is that they hold different beliefs! But even in its “best” form, religion still devalues human life terribly (http://www.smartsociety.org/atheistsintro.html)
Denne oppblomstringen, ja nærmest ateistiske vekkelsen, knyttes ofte til suksessen til bøker som The God Illusion (Dawkins 2006), Vi trenger ikke Gud (Onfray 2007), Breaking the Spell (Dennett 2006), God is not great: how religion poisons everything (Hitchens 2007) og The End of Faith (Harris Harris 2004) og God: the failed hypothesis (Stenger 2007) som alle har blitt internasjonale bestselgere.
Men vi får se da, om denne The Rise of Atheism, vil klare å leve opp til navnet de har gitt seg selv. Blir det en “The Rise of” alá “The Rise of Christendom”, – Islam, -Buddhism, -nazism, -socialism, – capitalism eller hva det nå måtte være av store verdensomspennende bevegelser som har hatt sin oppblomstringstid?
