Archive for the ‘Sosialpsykologi’ Category
På vei mot selvtillit
Mens dødstallene på norske veier generelt går ned, stiger de blant ungdom. Verst er det for guttene, som står for fire av fem dødsfall blant de unge. Hvorfor ser man ikke de samme tendensene blant unge som blant voksne? Hvorfor hjelper ikke økt veistandard alle, og hvorfor påvirker ikke holdningsskapende arbeid likt?
Ett av svarene finner man i forskning som viser hvordan selvtillit og frykten for å dø påvirker muligheten for risikoadferd. Sosialpsykologisk forskning viser nemlig at i spesielle tilfeller kan informasjon om at det er livsfarlig å råkjøre faktisk føre til at enkelte tar større risiko i trafikken. Den samme forskningen viser at dette gjelder dem som knytter bilkjøring til opplevelse av mestring og selvtillit. Dette er fortrinnsvis unge menn, men tendensen i de unge mennenes statistiske disfavør forsterkes også av at unge kvinner statistisk sett ikke responderer på samme måte på frykten for å dø.
Les hele kronikken via bt.no
Les mer om Terror Management Theory på en egen side her på bloggen.
En liten kortversjon får man også i traileren til filmen Flight From Death: The Quest for Immortality som handler om Terror Management Theory:
En bra film, som kan lånes av meg hvis noen skulle ønske det.
Flere relevante artikler knyttet til kronikken er:
- Ben-Ari, Orit Taubman, Victor Florian, and Mario Mikulincer. 1999. The Impact of Mortality Salience on Reckless Driving: A Test of Terror Management Mechanisms. Journal of Personality and Social Psychology 76 (1):35-45.
- Hirschberger, Gilad, Victor Florian, Mario Mikulincer, Jamie L. Goldenberg, and Tom Pyszczynski. 2002.Gender Differences In The Willingness To Engage In Risky Behavior: A Terror Management Perspective. Death Studies 00026 (00002):117-142.
- Jessop, Donna C., Ian P. Albery, Jean Rutter, and Heather Garrod. 2008. Understanding the Impact of Mortality-Related Health-Risk Information: A Terror Management Theory Perspective. Personality And Social Psychology Bulletin 34 (7):951-964.
- Landau, Mark J., and Jeff Greenberg. 2006. Play It Safe or Go for the Gold? A Terror Management Perspective on Self-Enhancement and Self-Protective Motives in Risky Decision Making. Personality and Social Psychology Bulletin 32 (12):1633-1645.
- Miller, Richard L., and Ryan D. Mulligan. 2002. Terror management: the effects of mortality salience and locus of control on risk-taking behaviors. Personality and Individual Differences 33 (7):1203-1214.
- Taubman Ben-Ari, Orit. 2004. Risk Taking in Adolescence: “To Be or Not to Be” Is Not Really the Question. In Handbook of Experimental Existential Psychology, edited by J. Greenberg, S. L. Koole and T. Pyszczynski. New York, London: The Guilford Press.
- Taubman Ben-Ari, Orit, Victor Florian, and Mario Mikulincer. 2000. Does a threat appeal moderate reckless driving? A terror management theory perspective. Accident Analysis & Prevention 32 (1):1-10.
Angst, død, religion og ekstremisme
Det er velkjent at mange tyr til religionen i vanskelige eller usikre tider. Nå har forskere funnet vitenskapelige bevis for denne reaksjonen. (Foto: Istockphoto)I forrige uke ble tre menn pågrepet i Norge, mistenkt for å ha planlagt terrorangrep i samarbeid med det islamistiske terroristnettverket Al-Qaida. Hva kan være grunnen til at mennesker går så langt som til å skade andre for sine religiøse overbevisninger?
Les resten av artikkelen på forskning.no
Interessant artikkel om forskning på terrorisme, religion, angst, død osv på forskning.no. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og måtte kommentere. Artikkelen trer inn i et ulent terreng hvor man ser at religion skaper angst, angst skaper religion, angst skaper ekstremisme, ektremisme skaper angst osv. Dette blir litt av en sirkel.
Uncertainty Management versus Terror Management
Artikkelen presenterer både et såkalt Uncertainty Management-perspektiv, og et såkalt Terror Management-perspektiv. Problemet er at Ian McGregors perspektiv skiller seg grunnleggende fra Terror Management-perspektivet som presenteres i de to andre tekstene det refereres til; Pyszczynski et al. (2006) og Friedman & Rholes (2007). Selv mener jeg at det er mulig å se disse to teoriene i sammenheng (se kapittel 6 i Angst, død og religion), men det er forskerne bak Terror Management Theory helt uenig i – noe de har formidlet både i forskning og til meg personlig da jeg prøvde å antyde dette.
Rike versus fattige
¨Angående at “rike” land er mindre religiøse enn fattige, får en variant av denne påstanden omfattende støtte fra de verdensomspennende World Value Survey, blant annet publisert i boken Sacred and Secular av Pippa Norris og Ronald Inglehart. Her samler de data verden over og hevder å se mindre religiøsitet i post-industrialiserte land. Deres teori knytter dette opp til eksistensiell trygghet – og kan dermed støtte perspektivet til både Ian McGregor og Terror Management.
Norris og Inglehart mener også at dette med eksistensiell sikkerhet kan forklare det evinnelige paradokset med religiøsiteten i USA. Her skylder Norris og Inglehart på at velferdssystemet i USA ikke gir samme eksistensielle sikkerhet som det gjør i andre post-industrialiserte land.
Religion og angst
Det er unektelig en sammenheng mellom religion og angst, slik det presenteres i både Shreve-Neiger & Edelstein (2004) og i artikkelen på forskning.no. Dog yter ikke forskning.no-artikkelen rettferdighet til Shreve-Neiger og Edelstein. Først og fremst presentere Shreve-Neiger og Edelstein at bildet både er mangelfullt og absolutt ikke entydig. En av grunnene til manglende resultater er at forskningen ikke er gjort over lengre tidsperioder, at det er variasjon i antall variabler og at det er ofte en dårlig operasjonalisering av så vel religion og religiøsitet som angst (Shreve-Neiger & Edelstein (2004) 389-392).
De påpeker i deres metastudie at tidligere studier har vist varierende resultater: at religion fører til mindre angst, at religion fører til mer angst og til studier som ikke viser noen sammenheng mellom religion og angst. Overordnet sett er bildet at religion bidrar positivt både til fysisk og mental helse. Noen av fordelene” ved religion summeres opp i (den i mine øyne noe apologetiske) boken Handbook of Religion and Health (2001) og er for eksempel: Håp og optimisme, formål og mening med livet, høyere selvtillit, mindre ensomhet, mindre depresjon og hurtigere rekonvalesens etter depresjon, færre suicidale, færre selvmord og mindre angst (side 288). Dette bildet finner man også i “Religiosity and Mental Health: A Meta-Analysis of Recent Studies” (Hackney, Charles H., and Glenn S. Sanders), “Religion and mental health: evidence for an association” (Koenig, H. G., and D. B. Larson), “Research on Religion and Mental-Health: An Overview of empirical findings and Theoretical Issues (Levin, Jeffrey S, and Linda M Chatters) og “Should never the twain meet? Integrating models of religious personality and religious mental health.” (Maltby, John, and Liza Day)
Extrinsic versus intrinsic
Shreve-Neiger & Edelstein deler (slik det er vanlig innen mye av religionspsykologien) opp i såkalt “intrinsic” og “extrinsic” religiøsitet (fra Gordon W. Allport og Michael J. Ross), og viser hvordan “intrinsic” drar datamaterialet i retning av et ”positivt” forhold mellom religiøsitet og angst – altså at intrinsic religiøsitet bidrar til mindre angst, mens extrinsic religiøsitet bidrar til å forkludre dette bildet ved å virke motsatt – at de som er extrinsic har større problemer med angst (Shreve-Neiger & Edelstein 2004:389-392).
Alt henger sammen med alt
For å koble alle disse sammen kan jeg jo føye til at Terror Management Theory har utført eksperimenter hvor forsøkspersonene har blitt delt inn i kategoriene ”intrinsic” og ”extrinsic” og foretatt eksperimentene etter terror-angrep. (Dette er gjort i artiklene “Terror Management and Religion: Evidence That Intrinsic Religiousness Mitigates Worldview Defense Following Mortality Salience.” (Jonas, Eva, and Peter Fischer) og “Coping With Terrorism: The Impact of Increased Salience of Terrorism on Mood and Self-Efficacy of Intrinsically Religious and Nonreligious People.” (Fischer, Peter, Tobias Greitemeyer, Andreas Kastenmuller, Eva Jonas, and Dieter Frey). Forskningen herfra viser at kun de med ”intrinsic” religiøsitet hadde et religiøst forsvarsverk som beskyttet de mot angsten knyttet opp til døden og/eller usikkerheten.
De som har extrinsic form for religiøsitet har altså ikke et ”like velfungerende” forsvarsverk mot dødsangsten (Jonas og Fischer) og man ser det igjen i angst-statistikken til Shreve-Neiger og Edelstein. Man ser også at man reagerer ”religiøst” etter dødelighetspåminnelser som terrorangrep (Jonas og Fischer), noe som underbygger påstanden til Norris og Inglehart om at de som bor i krigspregede området er mer religiøse enn de som bor i for eksempel fredelige Norge.
Fotball og religion
Fotball har mange likhetstrekk med religion. Når man henviser til religion og religiøsitet for å si noe om fotball (eller andre kulturelle fenomen) er det som oftest for å betegne en sterk grad av engasjement, lidenskap eller altoppslukenhet. Men likhetene strekker seg lengre enn dette. På det funksjonelle plan er også fotball og religion like, da de i relativt (og overraskende) stor utstrekning tilfredsstiller de samme (ubevisste) behovene. Substansielt er det også likhetstrekk, og noen (f. eks Dag O. Hessen) vil si at også foball har sine guder. Men det er her religion og fotball skiller lag: Det er kvalitativ forskjell i rollen til fotballens guder og religioners guder, og der er forskjell på hvordan de oppfyller sin funksjon. Fotball og religion sørger også for prosessering av døden, dødeligheten og dødsangsten på kvalitativt forskjellig måte.
Fotball byr på konger, helter og guder, og er ikke bare religionssubstitutt, men religion (Dag O. Hessen i Stammens hyl)
Fotball og religion sammenlignes ofte. Denne gangen er det biologen Dag O. Hessen som sammenstiller religion og fotball i den interessante artikkelen “Stammens hyl“, og hin dagen markerte jeg min uenighet med teologen Theo Hobsons artikkel “The World Cup: a ritual that works“. Som oftest gjøres slike sammenligninger utenfor akademia, enten det er fotball, musikk eller politikk som sammenlignes med religion. Fra disse sammenligningene og de kjente frasene om “(miljøorganisasjonen) er som en religion“, eller “har et religiøst forhold til (musikk)“, kan man gjøre mange interessante betraktninger om hvordan (lek)folk ser på religion. Personlig syns jeg sammenligningene har noe for seg. Hessen lanserer i sitatet over at det er noe substansielt likt mellom fotball og religion. Det er jeg skeptisk til, men jeg er absolutt enig i at det er mange likheter funksjonalistisk sett. Selve diskusjonen er også fruktbar, da den kan lede til interessante betraktninger om både fotball og religion.
Vet de noe ikke vi vet?
“Fotball er som religion” er ment for å forklare fotball (forstått som kulturen rundt spillet fotball), utifra religion. Dette er en interessant idé for meg som religionsviter, fordi det impliserer at fotball er noe uoversiktlig og uhåndgripelig, mens religion er noe konkret og forståelig. Religion blir sett på som en referanse som det er antatt at folk forstår, mens fotball er noe som må forklares (med religion). Det verste er jo at dette er en sammenligning som folk flest forstår intuitivt. Betyr dette at “folk flest”, i motsetning til religionsviterne, vet hva religion er? Er dette en slags folkelig hån mot religionsvitenskapen? Den kognitive antropologen (og kognitiv religionsviter) Pascal Boyer har formulert det slik i Religion Explained:
If you say “I use genetic algorithms to produce computationally effecient cellular automata,” people see quite clearly that kind of thing probably requires some effort. But if you are telling them that you are in the business of “explaining religion”, they often do not see what is so complicated or difficult with that. Most people have some idea of why there is religion, what religion gives people, why they are sometimes so strongly attached to their religious belief, and so on (Side 5).
Vi (religionsvitere) som siden 1870 tallet har forsøkt å finne ut hva religion er, opplever at det på folkemunne i det minste er såpass klart hva religion er at man kan bruke det til å forklare noe annet (som for mange virker passelig opplagt). Mer om lekfolks oppfatning av religion en annen gang.
Funksjon og substans
I stedet for en lang diskusjon om hva religion er, hva fotball er, likhetstrekk og ulikheter så går jeg rett på to domener hvor fotball tilsynelatende har minst til felles med religion. Uavhengig av religionsdefinisjon vil en sammenligning mellom fotball og religion møte utfordringer når det gjelder guder og døden. Uten å gå for dypt inn i en religionsdefinisjonsdebatt så kan man konstatere at to karakteristiske og særegne trekk ved religion (dog verken tilstrekkelig eller nødvendig i manges øyne) er
- relasjonen til overnaturlige agenter og
- bevisst prosessering av døden
Kan fotball sies å ha de samme karakteristiske trekkene? Når det gjelder det første så sier jo Dag O. Hessen at “Fotball byr på konger, helter og guder” og at dette gjør at fotball ikke bare er et religionssubstitutt, men religion. Fotball har konger og helter, og de er absolutt idolisert og guddommeliggjort. Men de er ikke overnaturlig, og de er ikke kontraintuitive, slik religioners guder er. De har også en annen funksjon i livet til “menigheten”. Det er klart det er grensetilfeller mellom idoliserte mennesker og enkelte guddommer, men jeg mener fortsatt at selv ikke Maradonna når opp til for eksempel Mao og Stalin når det gjelder å oppfylle en slags guddommelig funksjon. Når det gjelder å prosessere døden menes det i vid forstand hvordan religion (for individene); bearbeider, behandler, dyrker, manipulerer omgår og bruker “døden”, menneskers dødelighet og dødsangsten. Her kommer fotball til kort i forhold til religion. Selvsagt har fotball en eksistensiell funksjon, de fleste aspekter av kulturen har det:
It doesn’t matter whether the cultural hero-system is frankly magical, religious, and primitive or secular, scientific, and civilized. It is still a mythical hero-system which people serve in order to earn a feeling of primary value, of cosmic specialness, of ultimate usefulness to creation, of unshakable meaning. They earn this feeling by carving out a place in nature, by building an edifice that reflects human value: a temple, a cathedral, totem pole, a skyscraper, a family that spans three generations. The hope and belief is that the things that man creates in society are of lasting worth and meaning, that they outlive and outshine death an decay, that man and his product count (Erest Becker, The Denial of Death, 1973).
Terror Management Theory har også vist hvordan en påminnelse om døden øker oppslutning om sitt lag i artikkelen “Terror management and the vicissitudes of sports fan affiliation: the effects of mortality salience on optimism and fan identification“. Til tross for dette prosesserer ikke fotball døden på samme måte som religion. For religion er dette én av dets hovedanliggende. For fotball er det en bieffekt. Religion prosesserer døden bevisst, i tillegg til at dette også foregår ubevisst. Fotball prosesserer døden kun ubevisst. Dette viser to områder hvor fotball ikke kan sies å være lik religion. Spør du meg er fotball et religionssubtitutt og ikke religion (eventuelt er religion et fotballsubstitutt?), men egentlig er dette et spørsmål om hvordan man definerer, og eventuelt operasjonaliserer, religion… det er også er spørsmål hva en religionsdefinisjon er og skal være. Er religion definert av dets karakteristiske og særegne trekk, eller skal en religionsdefinisjon gi en deskriptiv beskrivelse av religion i sin helhet og dermed inkludere en rekke elementer man klart finner innen andre aspekter av kulturen? Mer om det senere (tidenes cliffhanger?)
Posted via email from Per-Arne
Jesus appears in Hungary (HADD er aktivert)
Digger disse bildene som aktiverer min hyperaktive agantdeteksjonsmekanisme (HADD). Sjekk ut i GoogleMaps.
Posted via web from Per-Arne
forskning.no > Nær døden
- Hvordan sjimpanser oppfatter døden er et fascinerende spørsmål, og lite data finnes foreløpig, sier Biro. Også den britiske forskeren James Anderson fra University of Stirling i Skottland mener at sjimpansene i større grad er bevisst døden som fenomen enn tidligere antatt. – Denne bevisstheten kan være beslektet med en opplevelse av selvbevissthet, slik den vises gjennom fenomener som selvgjenkjennelse og medfølelse med andre, sier Anderson.
Wow. Sterke filmer, og et særdeles interessante studier. Mennesket har jo et komplisert og besynderlig forhold til døden, og det er fascinerende å se og lese om sjimpansenes. Sjekk ut artikkelen på forskning.no og artiklene den er basert på.
Posted via web from Per-Arne
Oppdatering: Fant en film på Youtube med katter i rollen til sjimpansene. Like hjerteskjærende det:
Turning to God in the Face of Ostracism: Effects of Social Exclusion on Religiousness
Nilüfer Aydin*, Peter Fischer, and Dieter Frey
The present research proposes that individuals who are socially excluded can turn to religion to cope with the experience. Empirical studies conducted to test this hypothesis consistently found that socially excluded persons reported (a) significantly higher levels of religious affiliation (Studies 1, 2, and 4) and (b) stronger intentions to engage in religious behaviors (Study 2) than comparable, nonexcluded individuals. Direct support for the stress-buffering function of religiousness was also found, with a religious prime reducing the aggression-eliciting effects of consequent social rejection (Study 5). These effects were observed in both Christian and Muslim samples, revealing that turning to religion can be a powerful coping response when dealing with social rejection. Theoretical and practical implications of these findings are discussed.
Ny artikkel om religion i Personality and Social Psychology Bulletin – Online First. Denne er om religion og sosial utestengelse. Interessant.
Posted via web from Per-Arne
Religiøs fundamentalisme: sammenhengen med fordommer og behovet for å trekke raske slutninger (need for closure)
Religiøs “fundamentalisme” (tar ikke begrepsdiskusjonen nå) er ofte linket opp mot fordommer mot en eller flere utgrupper. Eksemplene er ikke vanskelig å finne. Nå sist var det nyhetene om en Jesus-milits som rettet skytset mot Obamaadministrasjonen og amerikanske politifolk som var regjeringens fotsoldater. Ved å drepe politifolk og bombe begravelsen skulle de på sikt ta over USA. Hvorfor er det slik?
I artikkelen: “The Role of Prejudice and the Need for Closure in Religious Fundamentalism” som nettopp er publisert i Personality and Social Psychology Bulletin sin Online first (forhåndspublisering på nett) får vi presentert et sosialspykologisk svar. De tester eksperimentelt ideen om at fundamentalisme tilbyr en opplevelse av kognitiv sikkerhet og sikre svar, og at fundamentalister beskytter seg mot trusler mot denne sikkerheten ved å ekskludere og diskriminere grupper som tilsynelatende er i konflikt med sin egen tro (sitt eget syn).
Gjennom forskning på religiøs fundamentalisme har forskere, i følge artikkelforfatterne, ganske så konsistent funnet en sammenheng mellom fundamentalisme og et behov trygge kunnskapsstrukturer og en trang til å håndtere usikkerhet. Fundamentalister (og religiøse ellers) er mer dogmatiske, intolerant for flertydighet og inkonsistens, autoritære, og har større behov for å trekke raske slutninger (need for closure) (Se artikkel for referanser, eller en fyldigere diskusjon i min masteroppgave).
Resultatene av eksperimentene viste at “fundamentalisme” (slik forskerne definerte det i sine undersøkelser) er relatert til et behov for epistemisk sikkerhet og stabilitet, og at fordommer er én metode for å beholde den sikkerheten. Når det gjelder “need for closure” var det “closed-mindedness-aspektet” av Need for Closure som predikerte fordommer.
Disse konklusjonene er ikke særlig annerledes enn det som Terror Management Theory sier og som jeg diskuterer en del i funksjonskapittelet i Angst, død og religion. Forskjellen er at Terror management Theory gjør et forsøk på å forklare hvorfor mennesket generelt har et slikt behov for epistemisk sikkerhet, og hvorfor noen har større behov enn andre.
Men altså, les artikkelen The Role of Prejudice and the Need for Closure in Religious Fundamentalism
My god is better than your god, and we will kick your ass to prove it: Om Ernest Becker
En Youtube-serie om Ernest Becker og blant annet hvorfor folk historisk sett har hatt så store problemer med å komme overens med hverandre
(Alle snuttene lengre nede)
Da jeg skulle innom Youtube og finne videoer til presentasjonen på Bergen katedralskole kom jeg over en serie med videoer av Sheldon Solomon om Ernest Becker. Sheldon Solomon er en av grunnleggerene og bakmennene bak Terror Management Theory. De to andre er Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski.
I følge dem selv startet arbeidet med denne teorien i 1983, da de etter å ha fullført sine doktoravhandlinger kom over kulturantropolog Ernest Becker (1924-1974) sin ”The Denial of Death” fra 1973 (Solomon, et al. 2004: 14). Umiddelbart mente de å ha funnet et motiv bak all merkelig oppførsel beskrevet av sosialpsykologiens adferdsparadigme og en årsak til alle skjevhetene og tendensene i tenkning beskrevet av det sosialkognitive paradigmet (Solomon, et al. 2004: 14). I deres egne fremstillinger av begeistringen de følte da de leste denne boken virker det som om de fikk en åpenbaring. Responsen de mottok da de konkretiserte Becker sine tanker og presenterte dem for ”The Society for Experimental Social Psychology” i 1984 var likevel langt fra hallelujarop og begeistring:
The American Psychologist rejected our first formal presentation of TMT with a one-line review: ”I have no doubt that these ideas are of absolutely no interest to any psychologist, alive or dead” (Solomon, et al. 2004: 15).
Forklaringen som Solomon, Greenberg og Pyszczynski hevder at de senere fikk, var at teorien aldri kunne oppnå kredibilitet i de psykologiske fagmiljøene hvis den ikke var eksperimentelt testet. Read the rest of this entry »
Psykologi og religion, på Bergen Katedralskole
I dag har jeg vært på besøk på Bergen Katedralskole og holdt en presentasjon om psykologi og religion for to psykologiklasser. De deltar alle i “Holbergprisen” i skolen, og har valgt oppgaver innenfor dette temaet.
Jeg hadde ikke en rigid plan for hva som skulle presenteres, men hadde en grovskisse over aktuelle tema. Inneldningsvis ble det litt sammensuriumsk om psykologi generelt, før det blir fokus på sosialpsykologi og eksperimenter. Deretter er det tid for det jeg selv driver mest med, nemlig Terror Management Theory, religonspsykologi og kognitiv religionsvitenskap.
Her har jeg lagt ut litt referanser og lignende til en del av det vi snakket om, samt ting som kan være aktuelle. Hvis noen hadde ventet en sammenhengende innlegg her, så får jeg beklage, dette er mest ent for å samle en del videoer og linker på ett sted. De som var på presentasjonen vil kjenne konteksten. Dere andre får bare nyte filmene…
The Supernatural and Natural Selection: Religion and Evolutionary Success
Posted via web from Per-Arne