Turning to God in the Face of Ostracism: Effects of Social Exclusion on Religiousness

Nilüfer Aydin*, Peter Fischer, and Dieter Frey

The present research proposes that individuals who are socially excluded can turn to religion to cope with the experience. Empirical studies conducted to test this hypothesis consistently found that socially excluded persons reported (a) significantly higher levels of religious affiliation (Studies 1, 2, and 4) and (b) stronger intentions to engage in religious behaviors (Study 2) than comparable, nonexcluded individuals. Direct support for the stress-buffering function of religiousness was also found, with a religious prime reducing the aggression-eliciting effects of consequent social rejection (Study 5). These effects were observed in both Christian and Muslim samples, revealing that turning to religion can be a powerful coping response when dealing with social rejection. Theoretical and practical implications of these findings are discussed.

Ny artikkel om religion i Personality and Social Psychology Bulletin – Online First. Denne er om religion og sosial utestengelse. Interessant.

Posted via web from Per-Arne

Religiøs fundamentalisme: sammenhengen med fordommer og behovet for å trekke raske slutninger (need for closure)

Religiøs “fundamentalisme” (tar ikke begrepsdiskusjonen nå) er ofte linket opp mot fordommer mot en eller flere utgrupper. Eksemplene er ikke vanskelig å finne. Nå sist var det nyhetene om en Jesus-milits som rettet skytset mot Obamaadministrasjonen og amerikanske politifolk som var regjeringens fotsoldater. Ved å drepe politifolk og bombe begravelsen skulle de på sikt ta over USA. Hvorfor er det slik?

I artikkelen: “The Role of Prejudice and the Need for Closure in Religious Fundamentalism” som nettopp er publisert i Personality and Social Psychology Bulletin sin Online first (forhåndspublisering på nett) får vi presentert et sosialspykologisk svar. De tester eksperimentelt ideen om at fundamentalisme tilbyr en opplevelse av kognitiv sikkerhet og sikre svar, og at fundamentalister beskytter seg mot trusler mot denne sikkerheten ved å ekskludere og diskriminere grupper som tilsynelatende er i konflikt med sin egen tro (sitt eget syn).

Gjennom forskning på religiøs fundamentalisme har forskere, i følge artikkelforfatterne, ganske så konsistent funnet en sammenheng mellom fundamentalisme og et behov trygge kunnskapsstrukturer og en trang til å håndtere usikkerhet. Fundamentalister (og religiøse ellers) er mer dogmatiske, intolerant for flertydighet og inkonsistens, autoritære, og har større behov for å trekke raske slutninger (need for closure) (Se artikkel for referanser, eller en fyldigere diskusjon i min masteroppgave).

Resultatene av eksperimentene viste at “fundamentalisme” (slik forskerne definerte det i sine undersøkelser) er relatert til et behov for epistemisk sikkerhet og stabilitet, og at fordommer er én metode for å beholde den sikkerheten. Når det gjelder “need for closure” var det “closed-mindedness-aspektet” av Need for Closure som predikerte fordommer.

Disse konklusjonene er ikke særlig annerledes enn det som Terror Management Theory sier og som jeg diskuterer en del i funksjonskapittelet i Angst, død og religion. Forskjellen er at Terror management Theory gjør et forsøk på å forklare hvorfor mennesket generelt har et slikt behov for epistemisk sikkerhet, og hvorfor noen har større behov enn andre.

Men altså, les artikkelen The Role of Prejudice and the Need for Closure in Religious Fundamentalism

My god is better than your god, and we will kick your ass to prove it: Om Ernest Becker

En Youtube-serie om Ernest Becker og blant annet hvorfor folk historisk sett har hatt så store problemer med å komme overens med hverandre

YouTube Preview Image

(Alle snuttene lengre nede)

Da jeg skulle innom Youtube og finne videoer til presentasjonen på Bergen katedralskole kom jeg over en serie med videoer av Sheldon Solomon om Ernest Becker. Sheldon Solomon er en av grunnleggerene og bakmennene bak Terror Management Theory. De to andre er Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski.

I følge dem selv startet arbeidet med denne teorien i 1983, da de etter å ha fullført sine doktoravhandlinger kom over kulturantropolog Ernest Becker (1924-1974) sin ”The Denial of Death” fra 1973 (Solomon, et al. 2004: 14). Umiddelbart mente de å ha funnet et motiv bak all merkelig oppførsel beskrevet av sosialpsykologiens adferdsparadigme og en årsak til alle skjevhetene og tendensene i tenkning beskrevet av det sosialkognitive paradigmet (Solomon, et al. 2004: 14). I deres egne fremstillinger av begeistringen de følte da de leste denne boken virker det som om de fikk en åpenbaring. Responsen de mottok da de konkretiserte Becker sine tanker og presenterte dem for ”The Society for Experimental Social Psychology” i 1984 var likevel langt fra hallelujarop og begeistring:

The American Psychologist rejected our first formal presentation of TMT with a one-line review: ”I have no doubt that these ideas are of absolutely no interest to any psychologist, alive or dead” (Solomon, et al. 2004: 15).

Forklaringen som Solomon, Greenberg og Pyszczynski hevder at de senere fikk, var at teorien aldri kunne oppnå kredibilitet i de psykologiske fagmiljøene hvis den ikke var eksperimentelt testet. Continue reading

Psykologi og religion, på Bergen Katedralskole

I dag har jeg vært på besøk på Bergen Katedralskole og holdt en presentasjon om psykologi og religion for to psykologiklasser. De deltar alle i “Holbergprisen” i skolen, og har valgt oppgaver innenfor dette temaet.

Jeg hadde ikke en rigid plan for hva som skulle presenteres, men hadde en grovskisse over aktuelle tema. Inneldningsvis ble det  litt sammensuriumsk om psykologi generelt, før det blir fokus på sosialpsykologi og eksperimenter. Deretter er det tid for det jeg selv driver mest med, nemlig Terror Management Theory, religonspsykologi og kognitiv religionsvitenskap.

Her har jeg lagt ut litt referanser og lignende til en del av det vi snakket om, samt ting som kan være aktuelle. Hvis noen hadde ventet en sammenhengende  innlegg her, så får jeg beklage, dette er mest ent for å samle en del videoer og linker på ett sted. De som var på presentasjonen vil kjenne konteksten. Dere andre får bare nyte filmene…

Continue reading

To tiår med Terror Management Theory: en metaanalyse av dødelighetspåminnelsesforskning

A meta-analysis was conducted on empirical trials investigating the mortality salience (MS) hypothesis of terror management theory (TMT). TMT postulates that investment in cultural worldviews and self-esteem serves to buffer the potential for death anxiety; the MS hypothesis states that, as a consequence, accessibility of death-related thought (MS) should instigate increased worldview and self-esteem defense and striving. Overall, 164 articles with 277 experiments were included. MS yielded moderate effects (r =.35) on a range of worldview- and self-esteem-related dependent variables (DVs), with effects increased for experiments using (a) American participants,(b) college students,(c) a longer delay between MS and the DV,and (d) people-related attitudes as the DV. Gender and self-esteem may moderate MS effects differently than previously thought. Results are compared to other reviews and examined with regard to alternative explanations of TMT. Finally, suggestions for future research are offered.

Som om ikke det ikke var nok med et spesialnummer om religionsteorier, så er det nå også på vei en artikkel til Personality and Social Psychology Review som presenterer en meta-analyse av TMTs forskning de siste 20 årene, med særlig fokus på dødelighetspåminnelseseksperimentene (Mortality Salience): Two Decades of Terror Management Theory: A Meta-Analysis of Mortality Salience Research.

164 av TMTs empiriske studier med til sammen 277 eksperimenter er evaluert og analysert, og de kommer godt ut av det med r = .35, noe som er blant de øverste 25% for psykologi generelt, og øverste 20% for sosialpsykologi. Det ble plutselig mye lesning her…

Terror Management Theory på film

YouTube Preview Image

Jeg maser mye om Terror Management Theory (TMT). I stedet for alt maset, kunne jeg egentlig postet denne traileren fra den anbefalingsverdige dokumentaren om de. Filmen heter Flight from Death. The Quest for Immortality, og den gir et raskt og (for) enkelt innblikk i noen av tankene bak Terror Management Theory. Continue reading

A Terror Management Analysis of the Psychological Functions of Religion

Nå sier Terror Management Theory det jeg sa (på deres vegne) for nøyaktig tre år siden i Angst, død og religion. Da kan vel jeg skryte på meg en “hva var det jeg sa?”. Må hvertfall si meg fornøyd med egen konklusjon. Ser interessant ut, men venter med nærmere analyse. Uansett en rekke nye referanser, dog litt mange upubliserte. Ser frem til å lese om svevende spirituelle, the sunny side of global warming, fantasier om å fly (inn i udødeligheten?) og sinte menn på høyre fløy (produktiviteten skal man ikke si noe på). Abstract:

From a terror management theory (TMT) perspective, religion serves to manage the potential terror engendered by the uniquely human awareness of death by affording a sense of psychological security and hope of immortality.Although secular beliefs can also serve a terror management function, religious beliefs are particularly well suited to mitigate death anxiety because they are all encompassing,rely on concepts that are not easily disconfirmed,and promise literal immortality.Research is reviewed demonstrating that mortality salience produces increased belief in afterlife, supernatural agency, human ascension from nature, and spiritual distinctions between mind and body.The social costs and benefits of religious beliefs are considered and compared to those of secular worldviews.The terror management functions of,and benefits and costs associated with, different types of religious orientation, such as intrinsic religiosity, quest, and religious fundamentalism, are then examined. Finally, the TMT analysis is compared to other accounts of religion.

Les teksten: A Terror Management Analysis of the Psychological Functions of Religion

Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Innledning

I nyeste utgave av Journal of Cognition and Culture er det nå en rekke interessante artikler. Deriblant en Barrettsk jakt på det kognitivt optimale for kulturell videreformidlning av folkefortellinger: “Counterintuitiveness in Folktales: Finding the Cognitive Optimum“, og en kritisk artikkel vedrørende “Costly Signaling and the Origin of Religion” av Michael J. Murray og Lyn Moore. Jeg skal henge meg litt opp i en av forskerne bak Costly signaling-ideen om religion, nemlig Richard Sosis. Han har i samme utgave en artikkel om et av de mest grunnleggende spørsmålene innen evolusjonær religionsforskning, nemlig spørsmålet om religion er et biprodukt eller en adapsjon. Det var denne debatten jeg mente Bjørn Vassnes ikke var helt i støtet på i Sjelens sult da jeg laget utkast til anmeldelse av den i en tidligere post.

Jeg benytter, med utgangspunkt i artikkelen til Sosis, sjansen til å ta en liten diskusjon vedrørende om religion er et biprodukt eller ikke. Continue reading

Ateismeprosjektet mitt: There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life

I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Continue reading