Hei. Jeg heter Per-Arne. Og jeg, jeg er liberal

Hei. Jeg heter Per-Arne. Og jeg, jeg er liberal.

Slik fortonet det seg (i litt sånn stotrende Anonyme Alkoholikere-stil man ser på film) da jeg en litt sur septembermorgen i 2009, mens jeg pusset tennene, tilsto overfor mitt eget speilbilde. Det fortonet seg både som en innrømmelse og som en test på om dette var noe jeg kunne stå for. Liberal, jeg? Melde meg inn i et parti med en viss optimisme på vegne av folket og menneskeheten? Jeg som er såpass pessimistisk på vegne av både mennesker og folk. Og det attpåtil når folket hadde vraket det eneste partiet med ryggrad… Continue reading

Partitesten.no

I en av mine forrige poster om partitester er jeg gjort oppmerksom på at jeg manglet en test, nemlig partitesten.no. Og denne hadde gått meg hus forbi. Men til gjengjeld skal den nå få en utførlig behandling. Skal vi tro artikkelen i Fædrelandsvennen ble siden opprettet i 2009 av to unge menn fra Vågsbygd. I følge FVN har disse to gründerne:

vært i kontakt med flere politiske partier, og skal angivelig ha fått skryt av Demokratene for å være inkluderende, og pluss fra Venstre som skal ha vært fornøyd med nettstedets design.

Og designet er bra. Og skal vi stole på deres Facebookside, og det bør vi jo, har de også utviklet nettversjoner som er skalert for Andoid og iOS. Og det er jo kult, og det er mye fint med denne testen. Og domenet partitesten.no er jo ikke dumt å ha sikret seg. Derimot skorter det på innholdet. Disse gründerne er nok flinke til mye, både med design og utvikling, men slik testen i dag fremstår, så er det politiske innholdet et godt stykke fra optimalt. Dette er grundig diskutert lengre nede i posten. Kanskje burde de i større grad alliert seg med noen med større politisk erfaring og kompetanse? Eller skulle de brukt sin unike url og systemutviklingskompetanse til å lage et system som rett og slett “slukte” og integrerte alle de andre partitestene? Slik at man på partitesten.no kunne slå sammen andre tester som:

Hadde det vært en idé? Da hadde disse sidene gjort det politiske arbeidet, mens man selv kunne gjøre systemutvikling.

I realiteten er det tre tester på partitesten.no. Én kalt “Effektiv“, én kalt “Middels” og en kalt “Grundig“. Effektiv består av ti spørsmål. Disse ti går igjen i Middels som i tillegg har ti nye slik at det er 20 spørsmål. Grundig inneholder alle de foregående 20 spørsmålene, samt ti nye.

Test for Kommunevalg (?)

Overskriften på partitesten.no er “Kommunevalget 2011″. Det gir meg jo høye forhåpninger. Endelig en ny test, og endelig en test som klarer å ta inn over seg kommunepolitikk. Nysgjerrigheten vedrørende dette er også stor. Hvordan har de klart det? Må man først velge kommune, og deretter gir de kommunespesifikke spørsmål utifra kommuneprogrammene til partiene i kommunen som velger å stille liste? Og har de med alle de lokale listene som stiller i de forskjellige kommunene? Kan jeg risikere å få til svar at jeg skal stemme på Byluftlisten i Bergen? Og hvordan klarer de å ha testen klar for fristen for å sende inn valglister er utgått, og før alle valglistene/partiene har vedtatt sine program? Jeg kan røpe at partitesten.no ikke klarer dette, og at de tilsynelatende ikke har forsøkt. Spørsmålene er relatert til noe annet, og sannsynligvis er det gjort et forsøk på at dette “noe annet” skal minne om partienes stortingsvalgprogram. Men det gjør det ikke alltid, for jeg kan jo røpe allerede nå at det ikke er på alle saker at partitesten.no har oversikt over hva partiene faktisk mener. Continue reading

60° nord: episode #2: Personlig høyredreining og gammelt Høyrehat

Det er tid for selvransakelse. Forrige episode i 60° nord viste at jeg hadde beveget meg i partilandskapet. Venstre var fortsatt på topp altså, og Fremskrittspartiet på en soleklar sisteplass, så noen revolusjon har det ikke vært. Men de på plassene mellom Venstre og den ansvarsløse ondskapen hadde altså endret seg. Kort oppsummert er nå Krf og Høyre de som etterfølger Venstre på min topp tre-liste, mens Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skjøvet ut av pallen.

Så for å komme tilbake til spørsmålet fra forrige episode; “wow, wow. Hva har skjedd?” Jeg er blitt eldre og alt det derre, og med alderen blir man jo stadig mer bakstreversk, egoistisk og konservativ. Men det er bare snakk om halvannet år, og så voldsomt mye eldre har jeg dermed ikke blitt. Hadde nå jeg blitt nyrik på denne perioden så kunne jo det vært en forklaring, men det har jeg ikke. Så hva kan det være? Continue reading

60° nord: episode #1: partitester og nyorientering

I juli 2009 startet jeg bloggrealityserien 59° grader nord (10° øst) om min velgervei til Stortingsvalget 2009. Det endte med at jeg stemte Venstre og senere meldte meg inn i Venstre.  I Januar 2011 er det tid for å gjøre opp status og se frem mot lokalvalget. Nå er jeg ikke en utenforstående, fortvilt og forvirret velger, nå er jeg et inneforstående, fortvilt og forvirret Venstremedlem, leder av Åsane Venstre og sjettekandidat på Bergen Venstres valgliste. Og for ikke å glemme: nummer 38 på valglisten til Hordaland Venstre.

Det vil dermed ikke bli noen ny runde med hvem jeg skal stemme, men mer en serie om hvordan vinne velgernes gunst. Det blir en slags fortsettelse av 59° grader nord, så jeg henger den i samme serie, men den må nok omdøpes til noe sånt som 60° nord (5° øst). Altså omtrent der hvor Rådhuset i Bergen ligger.

Som i alle realityserier med respekt for seg selv, så er det viktig å oppsummere hvordan det er gått i etterkant. Dette er spesielt viktig hvis det er en juleferie eller en sommerferie som skal fylles med uviktige ting på TV. Kathrine Moholt funker fint i denne rollen, og sørger for svar på spørsmål vi ikke visste vi lurte på. Men altså; i dødperioden før valgengasjementet tar virkelig til er det på tide å se seg selv i speilet. Finne seg selv og alt det derre. Og til dette skal jeg benytte både subjektive og objektive virkemidler.

For hvem er jeg nå halvannet år etter min innmeldelse i Venstre? Har jeg endret meg, har partiet endret seg? Continue reading

Høyre til høyre for Frp, og Venstrevelgere på vei mot høyre (NSD) (59° grader nord – interludium)

Interesssante tall fra NSD når det gjelder skolevelaget: “Tal frå skulevalundersøkingane viser at høgreveljarer plasserer seg sjølve lengre til høgre enn det FrP-veljarane gjer”. Samtidig går AP-velgeren og SP-velgeren mot venstre (altså ikke partiet), mens Venstre-velgeren (altså partiet) går mot høyre (og Høyre). Ellers ganske interessant at Venstre-velgere tidligere opplevde seg til venstre for det SP- og AP-velgerne gjorde.

Posted via web from Per-Arne

Liberal? Jeg? (59° grader nord – interludium)

En nat i længst forsvundne tider vaaknet jeg og saa mig selv. Han saa at han var naken under kosmos, hjemløs i sit eget legeme. Alting opløste sig for hans prøvende tanke, under over under, rædsel over rædsel sprang ut i hans sind. Er jeg blitt liberal?

Jeg stemte jo Venstre og jeg har meldt meg inn i Venstre. Riktignok er de såkalt sosialliberale og fokuserer på sosialt ansvar i samme slengen som personlig frihet, men liberalt er det jo. Og jeg føler meg egentlig ikke helt liberal (men føler meg definitivt ikke som det motsatte til liberal heller [sosialist], eller som en bakstreversk konservativ heller). Jeg føler meg hvertfall ikke “liberal” i betydningen “stor tro på mennesket”.

En grunnleggende liberal verdi er enkeltmenneskets frihet i følge venstre.no, og Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, religion, livssituasjon og bakgrunn. Venstre sier videre at deres visjon er

et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet.

Høres jo flott ut! Problemet mitt er jo at jeg ikke  er så superoptimistisk på vegne av menneskeheten, og ansvar for miljøet har menneskeheten defintivt ikke tatt ved å gruse SV og Venstre i stortingsvalget. Jeg er faktisk kanskje blant de mer skeptiske og pessimistiske i så måte.

Hvorfor så skeptisk?

Hvorfor så skeptisk? Tja, for å sitere mine “ikoner” Pyszczynski, Greenberg og Solomon i Terror Management Theory:

Even a benevolent glance at human history reveals a continous succession of violent ethnic cleansings and brutal subjugation of designated in house inferiors (In the Wake of 9/11. 2003. s. 12)

Reservedeler og lignende

Samtidig har jeg jo forlest meg på evolusjonsteori, sosialpsykologi og kognitiv religionsvitenskap, og ingen av disse grenene skaper det mest optimistiske bildet av menneskets evne til å ta fornuftige valg på vegne av seg selv og andre. Continue reading

59 grader nord: episode #10: After the Final Rose

Det ble ikke noen rose på meg fra Arbeiderpartiet i valgkampen. Nå fortjente jeg nok ikke det heller, og jeg endte jo opp med å ikke gi noen rose til Arbeiderpartiet heller. De ble faktisk kastet ut før selve finalen – ikke det at de trengte min stemme, det fikk de jo plenty av. Min rose gikk, som nevnt i episode #9 til Venstre. Det skulle vise seg å være ekstrem mot strømmen. Continue reading

59° grader nord: episode #9: the decision, the rise, the victory and the fall

Som diskutert i episode #8 led jeg valgets kval frem mot valget. Skulle jeg stemme rødgrønt, eller på Venstre? Etter mye om-og-frem-og-tilbake sorterte jeg meg frem til at jeg hvertfall skulle stemme grønt. SV falt av lasset som følge av at det de tilbyr meg, tilbys av Venstre også. Dessuten er det noe ideologisk rusk i maskineriet med meg som SV-velger. Deretter falt AP, plutselig og til dels svært overraskende ut, av finalen i 59 grader nord. Ingen, og spesielt ikke overtegnede, hadde trodd det med episodens begynnelse. Men plutselig ble det nok. Finanskrisehåndtering fikk være finanskrisehåndtering. Et snevert og til dels feigt industripolitisk fokus, innvandringsfiendtlig retorikk og klimanegasjon bikket AP ut av balanse og ut av 59 grader nord. Continue reading

59 grader nord: episode #8 – the agonies and the most dramatical episode ever

To ukers ferie har på langt nær vært en eneste lang tenkepause, men valget har naturlig nok blitt gjennomtenkt og diskutert mye. Jeg har nå en favoritt. En favoritt i den forstand at jeg har funnet partiet jeg er mest enig med og liker best. En gjennomgang av nettsidene til partiene og valgomatene på nett bekrefter at jeg er mest enig med dette partiet. Partilederutspørringene på TV2, NRK og i politisk kvarter og de forskjellige debattene går også riktig vei. Sist var det en gjennomgang av hva alle partiene mente om diverse saker i Aftenpostens Innsikt, og der kommer igjen dette partiet best ut. Om ikke det var nok så scorer de også best på de sakene som betyr mest for meg, menneskesyn, innvandring og klima/miljø. Problemet er at jeg ikke er sikker på om jeg kan stemme på dette partiet. Continue reading

59° grader nord: episode #7 – blush

Jeg beveger meg stadig mot venstre på kartet. FRP røk først ut, Høyre fulgte etter, med KRF ikke langt unna. Egentlig kan jeg ønske meg så langt unna FRP som mulig. I mine øyne stiller egentlig FRP i samme liga som kopimaskiner. Begge kan gå for å være selve manifestasjonen av ondskapen… spesielt når jeg hører Sanberg og co snakke. Jeg forsøker å hente fram alle mine empatiske egenskaper og all den intuisjon det er å oppdrive. Jeg har pløyet gjennom det jeg finner av relevant forskningslitteratur. Alt for å klare å forstå hvorfor fornuftige, smarte, snille, veloverveide og respekterte mennesker stemmer på FRP. Jeg er fortsatt i villrede. Continue reading