I dag er dagen kommet

I dag e dagen kommet, som vi har ventet på. Vi løftar våre glass for kordan d ska gå.

Mye surret rundt i hodet i morges, deriblant El Regns “Oslo By”. Siste valgkampdag var i går, i dag er det den store valgdagen. Samtidig hentet Brann inn Moldes tomålsledelse på overtid i går kveld, og Ulrik har holdt det gående i natt. Jeg våknet derfor altfor tidlig med en sitrende spenning og nervøsitet. I “gamle” dager var det gjerne store fotballkamper som fremkalte den samme sitringen. Som for eksempel når jeg pakket sekken og skulle reise til Molde på semifinale en høstdag i 1999. En evig takk til den haltende midtstopperen på topp i denne videoen: Continue reading

Alkoholfri kan ikke være blodet til Jesus, men vanlig vin kan…

Ikke villig til å godta at alkoholfri vin er vin, men villig til å akseptere at vin er blodet til Jesus

via Kirken serverer alkohol til barn og alkoholikere – Vestfold – NRK Nyheter.

– Hvis man tar bort alkoholen er det ikke lenger vin!

Det er den klare meldingen som kommer fra Øystein Eilertsen, lederen av Tønsberg domkirkes menighetsråd til NRK.

Utsagnet kommer i forbindelse med debatten om man skal ha alkohol i vinen som serveres ved nattverd. Jeg kan forsåvidt være enig i utsagnet. Vin uten alkohol er ikke vin, og det er ikke godt. Men selv om jeg er enig vil jeg påstå at utsagnet er absurd. Som vinbegeistret kan man påpeke paradokset med å bry seg om vinen, og likevel servere dårlig billig pappvin som Amigo er. Det er likevel ikke det som er absurd. Det som er absurd er at på samme tid som han er uvillig til å forestille seg at alkoholfri vin er vin, så er han villig til å forestille seg at vinen er blodet til Jesus. La meg sitere Kirken.no angående såkalt realpresens:

Forståelsen av nattverden er ulik i de forskjellige kirker. Den katolske og den ortodokse kirke forstår nattverden slik at brødet og vinen blir reelt omformet til Kristi legeme og blod. De lutherske kirker fastholder også den realistiske oppfatning (realpresens). Kristi legeme og blod er virkelig tilstede i nattverden, men uten av substansen i elementene forandres.

Når man først er villig til å ta et slikt sprang, så kunne man vel strengt tatt vært villig til å ta spranget fra alkoholfri vin til Jesu blod? Smaken betyr jo tydeligvis ikke noe… :

Amigo: Lys rød farge med lys vandig lila kant. Syntetisk duft, rød bærfrukt, brent preg. Bløte tanniner, lite fylde, god syre, ubalansert alkohol, brent.

Potetkjelleren og Bøkkergaten

Forrige fredag var endelig tiden inne for å bruke opp siste rest av presangene jeg fikk til min 30-årsdag. Pengene er brukt opp, bøker lest, maten spist og de mange eminente vinene er drukket opp. Sist ute var gavekortet på en treretters pluss vinpakke for to personer på Potetkjelleren i Bergen. Jeg har aldri vært på Potetkjelleren før, men har hørt nok godord til at forventningene var store. Til å dele gavekortet hadde jeg selvsagt med Nina. I tillegg var Line og Frode med for egen regning. Continue reading

Vinkveld

Tid for ny runde med vinsmaking, med seing, lukting og smaking. Dagens tema var Valpolicella. Venetodistriktet rett nord for Verona og rett øst for gardasjøen.

Et av Italias naturskjønneste områder – Veneto – finner du rundt Verona, Romeo og Julie’s by. Her ligger viden kjente vinområder som Valpolicella, Soave og Bardolino, og du har Gardasjøen og de vakre Monte Lessini rett rundt hjørnet. I det fjerne, kan du på en klar vårdag se Alpenes tanngard. Her lages et stort spekter av ulike viner, alt fra saftige, fjærlette Bardolino’er til kraftige, fyrrige Amaroner. Idag skinner Veneto som aldri før, vinene herfra har aldri vært bedre. Over de seneste årene har Veneto opplevet en formidabel kvalitetsrevolusjon på sine viner. Det er blitt investert i teknologi i kjellerne, det er blitt ryddet kraftig i vinåkrene Continue reading

Stragiotti

Hektisk tid. Mitt i det store mottaketUiB. Fadderuken godt i gang. Media på jakt etter å kompensere for sommerens underskudd på saker. I morgen er det Informasjonstorg og politisk debatt på Studentsenteret. Tirsdag i neste uke er det den offisielle og høytidelige åpningen av det akademiske året ved Universitetet i Bergen.

Trengte et avbrekk etter jobb i dag og ble invitert på Stragiotti av madammen. Bedre blir det ikke. Kunne sitte avslappet i vinduet ut mot Vestre Torggate og glo på tog etter tog med livlige og fornøyde faddergrupper. Talte flest matnat-ere, men også HF var godt representert.

Stragiotti er en av mine favorittspisesteder i byn. Både lunsjmenyen de har frem til fem (eller seks?) og den ordinære menyen er fyldig og forlokkende. Bestilte pizza med parmaskinke, ikke lett å holde seg unna den, til 149 kroner. Vel verd pengene. Til maten kjøpte vi en lett, frisk Valpolicella Viviani. Fin syre og litt tørrere enn mange Valpolicellaer – og det falt i smak. “Lett, delikat vin med preg av kirsebær” sier Dagens Næringsliv. “Kanskje litt kort?” spør de seg. Jeg svarer nei, den ga god gjenklang i munnhulen og ganske mye til å være en Valpolicella. Avsluttet med iskrem i espresso. Frekt.

Klar for morgendagen nå. Og tirsdagen. Og så litt fri.