per-arne.no/blogg

Her følger en kort intro til Terror Management Theory (TMT) – med fokus på teorien og ikke eksperimentene. Les mer om Terror Management Theory her:

• Wikipedia
• Psykwiki
• deres egen nettside
• en av mine egnetidskriftsartikler
• Nedlastbar versjon av min masteroppgave om Terror Management Theory (kritisk gjennomgang av blant annet 80 TMT-artikler)
• Link til nettversjon av masteroppgaven min på Skepsis.no
• via noen av disse referansene (veiledning til referansene)

Du kan jo eventuelt også se traileren til filmen Flight From Death: The Quest for Immortality som handler om Terror Management Theory:

Inspirasjonen fra Ernest Becker

”Terror Management Theory” er utviklet av sosialpsykologene Sheldon Solomon, Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski. I følge dem selv startet arbeidet med denne teorien i 1983, da de etter å ha fullført sine doktoravhandlinger kom over kulturantropolog Ernest Beckers (1924-1974) The Denial of Death (se Amazon.com) fra 1973. Umiddelbart mente de å ha funnet et motiv bak all merkelig oppførsel beskrevet av sosialpsykologiens adferdsparadigme og en årsak til alle skjevhetene og tendensene i tenkning beskrevet av det sosialkognitive paradigmet. I deres egne fremstillinger av begeistringen de selv følte da de leste denne boken virker det som om de fikk en åpenbaring. Responsen de mottok da de konkretiserte Becker sine tanker og presenterte dem for ”the Society for Experimental Social Psychology” i 1984 var likevel langt fra hallelujarop og begeistring:

The American Psychologist rejected our first formal presentation of TMT with a one-line review: ”I have no doubt that these ideas are of absolutely no interest to any psychologist, alive or dead”.

Forklaringen som Solomon, Greenberg og Pyszczynski hevder at de senere fikk, var at teorien aldri kunne oppnå kredibilitet i de psykologiske fagmiljøene hvis den ikke var eksperimentelt testet. Det hadde i følge TMT aldri vært deres intensjon å teste ideene til Becker. Dette var tanker de mente kunne stå på egne ben og samtidig hjelpe sosialpsykologien med å forklare mye av det de allerede visste om menneskenes adferd og kognisjon. Etter kritikken satt de likevel i gang med å teste antagelsene til Becker og etter 20 år hadde dette resultert i 160 publiserte studier fra 11 forskjellige land, noe som siden er blitt utvidet til 300 publiserte studier fra 15 forskjellige land. TMT baserer seg i stor grad på ideene og tanken til Becker som på sin side tilskriver Søren Kierkegaard (1813-1855), Sigmund Freud (1856-1939) og ikke minst psykoanalytiker Otto Rank (1884-1939) stor betydning for sine ideer (Becker 1973:xi). Becker baserer seg på at menneskene, som alle dyr, har en opprettholdelsesdrift i seg og at menneskene ønsker å overleve. Becker beholder Freud sin tanke om mennesket som dyriske skapninger og viderefører hans mekanismer for undertrykking. Imidlertid forkaster han Freud sitt psykoseksuelle dogme og erstatter de ”seksuelle instinktene” med ”bevisstheten om døden” som det som primært blir undertrykket. Becker påpeker at av alle grunnleggende ting som driver og motiverer menneskene så er ”the terror of death” blant de mest fundamentale. Den unike menneskelige evnen til å forutse sin egen død skaper i følge Becker et potensial for paralyserende angst og i The Denial of Death er hans hovedtese:

the idea of death, the fear of it, haunts the human animal like nothing else; it is a mainspring of human activity – activity designed largely to avoid the faculty of death, to overcome it by denying in some way that it is the final destiny for man.

Andre sentrale begreper Becker benytter i sin analyse av menneskeheten er narsissisme og heroisme. Narsissisme er for Becker en naturlig del av mennesket og en tendens alle besitter, mens heroismen er en ren refleks av ”dødens terror”. Det er i følge Becker denne heroismen som fører til at samfunnet konstrueres som heltesystemer (cultural hero-systems) hvor en kan manøvrere seg over sine nærmeste og mot toppen. ”Kulturell relativitet” betyr ikke noe annet for Becker enn relativitet i forhold til innholdet i disse heltesystemene:

It doesn’t matter whether the cultural hero-system is frankly magical, religious, and primitive or secular, scientific, and civilized. It is still a mythical hero-system which people serve in order to earn a feeling of primary value, of cosmic specialness, of ultimate usefulness to creation, of unshakable meaning. They earn this feeling by carving out a place in nature, by building an edifice that reflects human value: a temple, a cathedral, totem pole, a skyscraper, a family that spans three generations. The hope and belief is that the things that man creates in society are of lasting worth and meaning, that they outlive and outshine death an decay, that man and his product count.

Her ser man også at Becker ikke gjør forskjell på religiøse og sekulære samfunn da de i følge ham har samme funksjon. Videre mener Becker at alle samfunn er sin egen ”religion”, hvert sitt kodifiserte heltesystem skapt som en myte om menneskets signifikans. Ved at alle samfunn har disse mekanismene som gjør at dødens terror blir mer usynlig og mindre kognitivt tilgjengelig, så beskytter de i følge Becker mennesker mot å bli opprørt og overveldet av tanken på å dø.

Menneskene blir reddet av kulturen

Når ”Terror Management Theory” viderefører og utforsker Beckers ideer så er det noen punkter de endrer på. For det første er de mer konkret i forhold til hva det er som skiller religion fra andre kulturelle verdensanskuelser. For det andre velger de å bruke betegnelsen ”kulturell verdensanskuelse” (cultural worldviews) fremfor Becker sitt begrep ”kulturelle heltesystemer”. De er uansett hva de kaller det, enig med Becker at det er kulturen som til syvende og sist redder mennesket fra å bli overveldet og lammet av den psykiske terroren forbundet med evnen til å forutse sin egen død. I deres forståelse er det kulturen som foreskriver mekanismene en kan tilegne seg for å leve et normalt liv uten for mye bekymringer:

Cultures provide ways to view the world – worldviews that ”solve” the existential crisis engendered by the awareness of death. Cultural worldviews consists of humanly constructed beliefs about the nature of reality that are shared by individuals in a group that function to mitigate the horror and blunt the dread caused by knowledge of the reality of the human condition, that we all die (Pyszczynski, et al. 2003:16).

Denne kulturelle verdensanskuelsen blir i følge TMT individualisert og gjort til ens egen private verdensanskuelse ved at man etter hvert som man vokser til, danner seg en egen oppfattelse av den verdensanskuelsen man er blitt konform til. På det mest grunnleggende og fundamentale nivå tillater og tilbyr kulturen mennesker muligheten til å kontrollere det alltid underliggende potensialet for dødsangst ved å overbevise dem om at de er betydningsfulle og verdifulle vesener i en meningsfull tilværelse. Det er i sin utforskning av hvordan verdensanskuelser tilbyr beskyttelse mot dødsrelaterte tanker at TMT blir mer presis enn det Becker var på hva det er som skiller religion fra andre kulturelle verdensanskuelser:

From a TMT perspective, the primary difference between religious and secular worldviews is that the former emphasize literal paths to death transcendence trough afterlife beliefs, whereas secular cultures offer symbolic modes trough offspring, inheritance, collective identifications, and culturally valued achievements. Thus the way in which people sustain faith in their worldview and strive for self-worth will be different, with devoutly religious people focus on qualifying for the afterlife, while secularists strive for cultural achievements and accumulating culturally valued material possessions.

De mener likevel at andre kulturelle verdensanskuelser dekker samme psykologiske funksjon som religion og advarer mot å tegne et for skarpt skille mellom disse. TMT mener det ikke skulle komme som noen overraskelse at det er funksjonell likhet mellom religion og andre verdensanskuelser. Dette fordi de mener det er opplagt at sekulære verdensanskuelser er vokst ut av, og sakte men sikkert skilt seg fra, antikke kulturer som alle hadde religiøse overtoner (Landau, et al. 2004a:743). Dette gjør at en rekke særegenheter ved religion er blitt videreført av sekulære kulturer. Slike kjennetegn kan for eksempel være tiltro til intuitivt uforståelige konsepter (atomer og gener), symbolbruk (flagg og statuer) moralske koder (lover og sedvane) og metaforiske narrativer (folkeeventyr). I følge TMT bidrar dette til at:

Both secular and religious worldview offer meaning, order, bases of self-worth, and modes of death transcendence, and both include supernatural and counterintuitive elements that are embraced and sustained largely trough faith rather than reason.