There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life

Ateismereklame på busser verden over

”There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life” er det ateistiske slagordet som i januar 2009 var å finne på 800 busser i Storbritannia, samt 1000 reklameplakater på undergrunnen i London og på storskjerm på Oxford Street (Butt 2009). Dette er ett av flere uttrykk for at verdens ateister er blitt stadig mer synlig og organisert, i flere tilfeller mer offentlig opponerende mot religiøse forestillinger og handlinger,samt at de har tatt i bruk det positive begrepet ”Brights” om seg selv. Kampanjen i Storbritannia etterfølger en lignende i USA og vil selv bli etterfulgt av en i Spania, mens ateister i Australia nylig ikke fikk gjennomføre sin Butt 2009). I tillegg har man en rekke andre former for ikke-religiøsitet, og det finnes et hav av forskjellige grupperinger og dels overlappende betegnelser, som Human-Etikere (Human-Atheists), naturalister, religionsindifferente (indifferent), religionspassive og agnostikere, og Brights (Stark 2008; Lambert 2003; Meulemann 2004). Ikke-religiøse utgjør en betydelig størrelse i verden, spesielt i Vest-Europa og Skandinavia. I følge en nyere studie kan man si at Danmark og Sverige har den høyeste ateismeraten i verden (Zuckerman 2008, 2008) og i Norge er Human-Etisk Forbund den største livsynsorganisasjonen etter Den Norske kirke med over 74.000 medlemmer (Human-Etisk Forbund). Undersøkelser indikerer nå at ateisme og ikke-religiøsitet er den fjerde største «overbevisningen» i verden etter kristendom, islam og hinduisme (Geertz 2008). Til tross for dette er ateisme og ikke-religiøsitet et uutforsket og ukjent område for religions-, human- og samfunnsvitenskapen. Et norsk prosjekt vedrørende dette bør ta sikte på å bøte på denne mangelen ved å forske på ateister og agnostikere i Human-Etisk Forbund, samt den store mengden personer som kan defineres som religionspassive og/eller religionsindifferente (som man vet enda mindre om enn ateistene) i og utenfor statskirken og Human-Etisk Forbund. Dette materialet bør på sin side bli sammenlignet med religiøse.

Ateismen er uutforsket

Når ateistene og andre ikke-religiøse i dag utgjør en betydelig størrelse i samfunnet, samt i mange tilfeller forsøker å utøve innflytelse på samfunnet gjennom bøker (Daniel Dennett 2006; Dawkins 2006; Harris 2008, 2004; Onfray 2007), reklamekampanjer og lobbyvirksomhet, er det viktig for human- og samfunnsvitenskapen generelt å etablere kunnskap på dette området. Spesielt er dette et viktig område for religionsvitenskapen. Med utgangspunkt i at ateistiske organisasjoner og personer definerer seg selv i relasjon til fravær av religion og religiøse forestillinger og med tanke på at man i forhold til for eksempel agnostikere og religionspassive befinner seg i et grenseland mellom religion og ikke-religion, er det naturlig at et slikt prosjekt har en religionsvitenskapelig og religionsteoretisk forankring. Religionsvitenskapens metodepluralisme og den medfølgende nødvendigheten av å velge metode i forhold til forskningsobjekt gjør også fagfeltet egnet til et slikt forskningsprosjekt. Viktigst i denne sammenhengen er likevel at religionsvitenskapen har stort behov for å etablere kunnskap på dette området. For å kunne forholde seg til konvertering til og fra religion, samt for å ha teori, metode og et begrepsapparat for å nærme seg på de glidende overganger mellom religioner, alternative bevegelser, agnostisisme, ateisme, religionspassive, religionsindifferente og andre former for ikke-religiøsitet, burde fravær av religion være et etablert som et selvsagt kunnskapsområde innen religionsvitenskapen. I tillegg vil dette prosjektet designes slik at det gir stor avkastning til den ordinære religionsteoretiske diskurs. Konkret vil prosjektet applisere, eksperimentelt teste og analysere to helhetlige religionsteoretiske perspektiver på ateismen: det motivasjonspsykologiske og det kognitive perspektivet.

Ateismen, et religionsteoretisk problem?

Ateismen er ikke bare et uutforsket område for religionsvitenskapen, men tilstedeværelsen av ikke-religiøsitet er også ofte et religionsteoretisk problem. Religionsteorier forsøker å forklare religion, og selv om forklaringene har enorm variasjon, pekes det alltid på et sett av faktorer og årsaker til religion og religiøsitet (Segal 1992, 1999, 2005; Segal 2006). Problemet som synliggjøres gjennom alle ikke-religiøse, såvel som alternative og nyreligiøse bevegelser, er at religionsteoriene ikke nødvendigvis er helt tilstrekkelige til å favne om også denne dimensjonen: Vil fravær av faktorene som i følge teoriene skaper religiøsitet automatisk lede til ateisme? Eller er bildet mer kompleks enn dette? Vil man for eksempel finne lignende motiver for å melde seg inn i Human-Etisk Forbund som for å melde seg inn i religiøse organisasjoner?

Den teoretiske utfordringen er størst innenfor kognitiv religionsvitenskap

Spesielt synlig blir dette innenfor den kognitive religionsvitenskapen som en innovativ og produktiv retning innenfor religionsvitenskapen. Den kognitive religionsvitenskapen er mangesidig, men noen grunnleggende byggesteiner er det bred konsensus omkring. Dette gjelder først og fremst «The Naturalness of Religious Concept» (se en oversikt i Barrett 2004) som i korthet sier at religion er et naturlig produkt og konsekvens av hvordan hjernen og kroppen er satt sammen og fungerer. Mennesker har i følge dette konseptet et sett av kognitive mekanismer som ved normal funksjon sørger for å danne grunnlaget for religiøsitet. Spørsmålet om fraværet av disse naturlige mekanismene fører til ateisme blir ekstra tydelig, men et annet grunnleggende spørsmål blir om ateisme og andre former for ikke-religiøsitet skal betraktes som unaturlig? Ateismen gjør det problematiske ved konseptet synlig, men i kjølevannet følger også spørsmålet om den kognitive religionsvitenskapen har evne til å forklare religiøs variasjon i det hele tatt? Ved å stille så klare premisser for hva som leder til religiøsitet gir den kognitive religionsvitenskapen en god teoretisk forankring for å forske på ateisme, samtidig som denne forskningen vil være betydningsfull som analyse og evaluering av den kognitive religionsvitenskapen. For å få et bredere innblikk i ateismen og andre former for ikke-religiøsitet appliseres et motivasjons- og sosialpsykologisk perspektiv. Dette er viktig for prosjektet fordi en slik tilnærming tar for seg hvordan ens egne følelser og omgivelser påvirker ens tanker og adferd, en dimensjon som er nødvendig for å kunne si noe om hvordan for eksempel oppvekst, avgjørende hendelser og miljø påvirker ens overbevisning og verdensanskuelse. Dette er en dimensjon som det kognitive perspektivet i liten grad har evne til å fange inn (Atran 2002), og innlemmelsen av et slikt perspektiv gir mulighet til å finne ut hvordan religiøsitet og ikke-religiøsitet vil kunne variere fra miljø til miljø og fra samfunn til samfunn. Sosialpsykologien har også et bredt repertoar i forhold til teorier om gruppedynamikk, konflikt, ettergivenhet og konformitet.

Her kan du se hvordan et potensielt ateismeprosjekt kan se ut.