Se også Ateisme: There’s probably no god (Del 1)

Interesseområder og design

Det eksperimentelle og metodiske opplegget deles i tre interesseområder: (1) Effekten av dødelighetspåminnelser, (2) agentdeteksjon og antropomorfisering og (3) sammenhengen mellom antropomorfisering og dødelighetspåminnelser.

1. Dødelighetspåminnelser

Det første interesseområdet er hvordan dødelighetspåminnelser påvirker kognisjon og holdninger hos ateister og andre ikke-religiøse,[6] og hvordan priming av ateistiske verdier påvirker effekten av dødelighetspåminnelse hos både ateister og andre ikke-religiøse i tradisjonelle TMT-eksperimenter. Prosjektet vil med hensyn til dette stille seg følgende overordnete spørsmål: (A) Vil dødelighetspåminnelser skape den tidligere observerte effekten av dødelighetspåminnelser (Mortality salience effect, MS-effect[7]) og dermed øke ateisters tiltro til egen verdensanskuelse og øke deres motstand mot personer som ikke deler deres overbevisning (i dette tilfellet religiøse) slik tilfellet er med religiøse og politiske ideologier?

Da det er lite kunnskap vedrørende ateisme og dens funksjon er det vanskelig å forutsi utfallet og resultatet er helt åpent. Basert på tidligere TMT-forskning vedrørende verdensanskuelser (blant annet i Arndt, Greenberg, Pyszczynski et al. 1997; Rosenblatt et al. 1989; Greenberg et al. 1990; Greenberg et al. 1992; Greenberg et al. 1995; Pyszczynski, Greenberg, and Solomon 1999; Schimel et al. 1999; Dechesne et al. 2003; Arndt, Cook, and Routledge 2004; Landau, Johns et al. 2004; Solomon, Greenberg, and Pyszczynski 2004; Jonas and Fischer 2006; Kazen, Baumann, and Kuhl 2005) er det vedrørende dette punktet likevel forventet positivt svar på dette punktet. Uansett utfall vil eksperimentet gi ny verdifull innsikt til forståelsen av ateisme og kunne si oss om ateisme har lignende funksjon som andre sekulære og religiøse verdensanskuelser.

Tidligere eksperimenter viser at man blant religiøse (som foreløpig eneste verdensanskuelse) kan observere at effekten av dødelighetspåminnelsen forsvinner hvis de får en mulighet til å bekrefte og forsterke sin overbevisning (Fischer et al. 2006; Jonas and Fischer 2006; Dechesne et al. 2003; Larsen 2007). Dette kan fortolkes som at religion har en ekstra dimensjon (i TMT-terminologi en bokstavelig udødelighetsideologi) i forhold til sekulære (i TMT-terminologi en symbolsk udødelighetsideologi) som gjør religion til et bedre instrument i forhold til død og andre eksistensielle bekymringer (Fischer et al. 2006; Jonas and Fischer 2006; Dechesne et al. 2003; Larsen 2007). Spørsmålet er om ateismen, som også inkluderer en overbevisning vedrørende døden, fullt ut kan fylle samme funksjon som religion med hensyn til både død og eksistensielle bekymringer. Prosjektet søker derfor å få svar på (B): Vil den observerte effekten av dødelighetspåminnelser (MS-effect) forsvinne hvis ateister får mulighet til å forsterke troen på egen overbevisning i etterkant av dødelighetspåminnelsene, slik det er observert blant religiøse (og ikke noen andre sekulære verdensanskuelser)?

Videre vil jeg også i serien av eksperimenter prime utsagn eller ressonnementer fra Epikurs doktriner for å undersøke effekten av dette i forhold til dødelighetspåminnelse. Basert på arbeidet til den eksistensielle psykoterapeuten Irvin Yalom (Yalom 1980, 2002, 2008) (som er en viktig inspirasjonskilde for TMT), som blant annet har benyttet Epikurs doktriner i behandling, er det interessant å undersøke om slike utsagn vil kunne ha innvirkning. Spørsmålet vil da bli om det vil ha noen utslag på MS-effekten hvis ateister og andre ikke-religiøse primes med utsagn eller resonnementer som søker å redusere frykten for døden, deriblant for eksempel fra Epikurs doktriner, og hvordan vil dette slå ut på religiøse?

Tanken er i den forbindelse at å få muligheten til å rasjonelt håndtere dødelighetspåminnelsen med positive utsagn vedrørende døden, vil sørge for at den mer irrasjonelle og symbolske håndteringen (som synliggjøres gjennom MS-effekten) reduseres. Basert på Yaloms bekymringer om at det er vanskelig å integrere et slikt perspektiv på døden, men først og fremst basert på Terror Management Theory og mitt eget arbeid (Larsen 2007) kan priming med slike utsagn ha liten effekt da det tilsynelatende ikke er noe ved selve det å dø som er fryktet, men det at den «dennesidige» tilværelsen, og spesielt ens sosiale liv, opphører.

2. Antropomorfisering: Det andre interesseområdet er i hvilken grad ateister antropomorfiserer mindre enn religiøse. Dette vil være en utledning fra ”The Naturalness of Religious” konseptet og forskning som hevder at såkalt hyperaktiv agentdeteksjon og antropomorfisering bidra til å skape religiøsitet (Barrett 2004; Barrett and Johnson 2003; Barrett and Keil 1996). Hvis et slikt perspektiv har noe for seg som forklaringsmekanisme, bør man også kunne utlede at et fravær av disse faktorene bør være med å gi et fravær av religion. Benson Saler og Charles A. Zieglers arbeid (Saler 1980; Saler and Ziegler 2006) har en lignende hypotese og påviser at det finnes biologiske faktorer som påvirker terskelen for agentdeteksjon, men tester ikke dette eksperimentelt. Eksperimentene mine vil dermed ta sikte på å finne ut om det er slik at ateister og andre ikke-religiøse har en høyere terskel for agentdeteksjon og antropomorfisering. Dette vil kunne si noe om det er grunn til å ta med slike disposisjoner i betraktningen når man skal forklare hvorfor det finnes ateister i religiøse kulturer og omvendt. I vid forstand vil dette være med på å undersøke om ateister benytter kognitive mekanismer på en annen måte enn religiøse, men i denne sammenhengen vil prosjektet spesifikt utforske antropomorfiseringsprosessen som de fleste kognitive religionsvitere anerkjenner påvirker religiøsitet, men som ingen har eksperimentelt testet. Prosjektet vil stille seg følgende overordete spørsmål: (A) Har ateister og andre ikke-religiøse en høyere terskel for agentdeteksjon slik at de sjeldnere vil igangsette en antropomorfiserings- og deifiseringsprosess?

Eksperimentet og analysen av det vil være et eget mål og interesseområde, og resultatene vil kunne publiseres for seg selv, men selve utføringen av eksperimentene vil bli gjort som første del av en serie av eksperimenter som også inkluderer interesseområde tre, som omhandler sammenhengen mellom antropomorfisering og dødelighetspåminnelse. Denne første delen vil ta utgangspunkt i det eksperimentelle designet i Norenzayan, Hansen, and Cady 2008 og kun justere disse slik at de passer prosjektets formål ved å i større grad kvantifisere antall agentdeteksjoner og benytte annet stimuli. Sistnevnte justering er anbefalt av Norenzayan, Hansen og Cady, mens begge deler vil gi ny kunnskap og utfylle tidligere forskning.
3. Sammenhengen mellom antropomorfisering og dødelighetspåminnelser

Det tredje interesseområdet som er av direkte religionsteoretisk relevans er sammenhengen mellom kognitive og motivasjonelle faktorer i forklaringen av religion, religiøs variasjon og ateisme. Konkret vil dette prosjektet designe eksperimenter som vil utforske hvordan dødelighetspåminnelser og usikkerhet påvirker antropomorfiseringsprosessen. Spesifikt vil dette eksperimentet gi innblikk i denne sammenhengen, men i utvidet forstand vil dette gi en teoretisk og metodologisk forankring for å se hvordan kognitiv religionsforskning kan integreres med motivasjonspsykolgiske forklaringsmodeller. Tilnærmingen til tredje interesseområdet er todelt, (A) teoretisk og (B) eksperimentell.

A. Først er det en grundig analyse og teoretisk bearbeidelse av foreliggende litteratur, forskning og teori hvor jeg vil knytte agentdeteksjon til menneskets såkalte fryktsystem. Dette vil bli gjort gjennom en teoretisk bearbeidelse av nevrovitenskapelig forskning av Arne Øhman (Øhman 2000; Mineka and Øhman 2002; Øhman and Wiens 2003; Øhman 2005) og Joseph LeDoux (LeDoux 1989, 1998; Debiec and LeDoux 2004) i relasjon til nyere forskning på agentdeteksjon gjort av blant andre Justin Barrett og Benson Saler. Deretter vil jeg vise hvordan antropomorfisering påvirkes av motiver, spesielt sosiale og sikkerhetsrelaterte motiver. Det innledende teoretiske fundamentet her vil være konstruert på en trefaktorsteori om antropomorfisering (Epley, Waytz, and Cacioppo 2007) samt annen nyere sosialkognitiv forskning på antropomorfisering (se Kwan and Fiske 2008). Nyere forskning vedrørende dødelighetspåminnelse og antropomorfisering (Norenzayan, Hansen, and Cady 2008) blir også særdeles viktig.

B. Deretter vil prosjektet eksperimentelt teste relasjonen mellom motivasjonsfaktorer, agentdeteksjon og antropomorfisering ved å applisere et klassisk TMT-design på eksperimentene vedrørende antropomorfisering i tilknytning til det eksperimentelle designet til Norenzayan, Hansen og Cady. De har allerede benyttet dødelighetspåminnelse i sitt eksperimentelle design, men for å gi de svarene som dette prosjektet søker må de utvikles noe. TMT har vist hvordan dødelighetspåminnelser øker aktiveringen og hukommelsen av verdensanskuelsesrelevant tanker (Arndt, Cook, and Routledge 2004; Arndt, Greenberg, Pyszczynski et al. 1997; Arndt, Greenberg, Solomon et al. 1997; Arndt, Greenberg, and Cook 2002). Ved å applisere slik forskning på antropomorfiserings-eksperimentene ønsker prosjektet å finne ut hvordan dødelighetspåminnelser aktiverer overnaturlige og kontra-intuitive tanker.

Les mer her:

Ateisme: There’s probably no god (Del 1)

Litteraturliste for prosjektet

Link til fotnotene til prosjektet