Se også:

Ateisme: There’s probably no god (Del 1)

Ateisme: There’s probably no god (Del 2)

Litteraturliste for prosjektet

[1] Det er et lite velutviklet begrepsapparat både på engelsk og norsk vedrørende forskjellige ikke-religiøse grupperinger. Begrepene religionsindifferente og religionspassive er ment som arbeidsverktøy/hypoteser som ønsker å skulle fange grupperinger som holdningsmessig og/eller adferdsmessig er lite eller ikke involvert og berørt av religion og religiøsitet, men som heller ikke er engasjert i ateistiske og agnostiske ideer, organisasjoner og virksomhet. På engelsk benyttes blant annet begrepene unchurched og indifferent (se Stark 2008; Lambert 2003; Meulemann 2004). Religionsindifferent er ment som oversettelse av indifferent, mens unchurched gir mindre mening i en norsk kontekst. Mens religionsindifferent er ment å skulle fange holdningsdimensjonen av ”indifferent” er religionspassiv ment å fange det adferdsmessige i unchurched, men i større grad tilpasset norsk kontekst hvor passive medlemmer av statskirken kan innlemmes i kategorien.

[2] Bøkene med titler som The God Illusion (Dawkins), Vi trenger ikke Gud (Onfray), Braking the Spell (Dennett) og God is not great: how religion poisons everything (Hitchens) og The End of Faith (Harris) har alle blitt internasjonale bestselgere.

[3] Å antropomorfisere er rent begrepsmessig å overføre menneskelige egenskaper til noe ikke-menneskelig. I kognitiv religionsvitenskap er tendensen mennesker har til å antropomorfisere sette på som en av årsakene til at mennesket er religiøst og det i forhold til antropomorfisering at den første kognitive religionsteorien ble dannet (Guthrie 1980). Argumentet kan sees på som analogt til E. B. Tylors idé om animisme og hvordan dette til slutt utvikler seg til gudstro.

[4] Antropomorfiseringsprosessen er begrepet jeg bruker for å poengtere at antropomorfisering ikke er det eneste som foregår. Antropomorfisering starter ved en såkalt agentdeteksjon, at man oppdager noe man betrakter som ansikter, kropper, bevegelser eller lignende. Forskning viser at mennesket oppdager langt flere slike agenter enn det i virkeligheten er, og systemet som oppdager det er kalt “hyperaktivt” (se Barrett 2004; Barrett and Johnson 2003; Barrett and Keil 1996; Barrett, Richert, and Driesenga 2001; Knight et al. 2004). Etter en agentdeteksjon kan man enten gjenkjenne agenten eller ikke, og i sistnevnte tilfelle kan, i følge forskning, man tillegge den uidentifiserte agenten menneskelige egenskaper som vilje, mening og behov. Man kan også ende opp med det som innen religionsvitenskapen kalles en kontra-intuitiv agent som for eksempel er usynlig. Dette vil på sin side danne grunnlaget for en apoteose eller deifisering (en såkalt oppheving av noe ikke-guddommelig til guddommelig status). Det er hele denne prosessen jeg vil se nærmere på, med spesiell fokus på hvert såkalt overgang.

[5] I forhold til ateistenes eksplisitte holdninger vil dette være et viktig kildemateriale for mitt prosjekt, og jeg har allerede opparbeidet meg god innsikt i dette Spesielt litteratur og retorikk fra de såkalte nyateistene er gjennomgått, og jeg har i høst 2007 også sensurert semesteroppgaver i spesialiseringsemnet i religionsvitenskap kalt Nyere religionsteorier hvor Dawkins 2006 og Dennet 2006 var på pensum.

[6] Religiøses adferd og kognisjon etter dødelighetspåminnelser er allerede testet eksperimentelt i flere serier av eksperimenter (Jonas and Fischer 2006; Fischer et al. 2006; Dechesne et al. 2003). Disse eksperimentene inneholder i følge min analyse (Larsen 2007) noen hull som jeg gjennom dette prosjektet vil utforske. Disse eksperimentene vil dermed kunne føre til at TMTs påstand om religioners funksjon kan bli støttet og forsterket, eller falsifiseres.