Mortality Salience, som jeg har oversatt til dødelighetspåminnelse er et forskningsparadigme (som de kaller det i psykologien – ikke helt Kuhn-aktig) står helt sentralt i forskning knyttet til Terror Management Theory og annen forskning innenfor eksperimentell eksistensiell psykologi. Derfor en liten redegjørelse.

Mortality Salience, dødelighetspåminnelse, er TMTs måte å ”synliggjøre dødeligheten” i deres eksperimenter, for å kunne forske på hva som skjer når mennesker er blitt påvirket av tanker om sin egen dødelighet. Dette er helt nødvendig for å teste ut om selvtillitt og kulturelle verdensanskuelser virkelig er såkalte Terror Management-strategier (TM-strategier) og kan fungere som en beskyttelse mot en underliggende frykt for å dø (slik TMT påstår). De utledet derfor to generelle, grunnleggende hypoteser. Disse danner selve fundamentet for deres forskning og en rekke andre hypoteser er skapt på bakgrunn av disse.

1. Self-Esteem as Anxiety Buffer Hypothesis:

Den første var at hvis selvtillitt fungerer som en buffer mot angst, skal midlertidig eller vedvarende høy selvtillitt redusere angst når en står overfor trusler. En annen utledning av denne hypotesen er at forhøyet selvtillitt også skal redusere andre defensive mekanismer i møte med trusler (se The Cultural Animal: Twenty Years of Terror Management Theory and Research.” In Handbook of Experimental Existential Psychology; Solomon, et al. 2004:20).

2. Mortality Salience Hypothesis (MS-hypotesen):

Den andre grunnleggende hypotesen er at hvis selvtillitt og kulturelle verdensanskuelser tilbyr en beskyttelse mot angsten assosiert ved bevisstheten om døden, skal oppmerksomhet om døden (Mortality Salience, MS-priming) øke trangen til den beskyttelsen som selvtilliten og den kulturelle verdensanskuelsen gir (se The Cultural Animal: Twenty Years of Terror Management Theory and Research.” In Handbook of Experimental Existential Psychology; Solomon, et al. 2004:20).

Å gjøre forsøkspersoner bevisst sin på egen dødelighet skal altså resultere i adferd eller kognisjon som søker å forsterke selvtilliten (self-esteem striving) eller øke tiltroen til, eller forsvaret av, ens verdensanskuelse (worldview bolstering eller worldview defence). Dette blir av TMT betegnet som ”mortality salience effect” (MS-effekt). MS-effekt er altså forekomsten av adferd og kognisjon, hvor (det underliggende) ”motivet” er økt personlig selvtillitt eller økt kredibilitet til ens verdensanskuelse og hvor metodene er assimilering, nedverdigelse, bekreftelse og annihilering. I eksperimentene ser en MS-effekten igjen som en tendens til å øke de allerede foreliggende tendensene assimilering, nedverdigelse, bekreftelse og annihilering. Et poeng hos TMT er at MS-effekten ”beviser” at noe eventuelt er en TM-strategi. Tanken er at hvis MS-priming øker en tendens (MS-effekt) (fravik fra den sosialpsykologiske ”norm”) så er tendensen i seg selv en TM-strategi eller forsvarsmekanisme. Hvis for eksempel fordommer (en tendens og fravik fra norm) øker som resultat av MS-priming så er økningen (ikke tendensen i seg selv) en MS-effekt og viser at fordommene (tendensen i seg selv) er en TM-strategi. For å bevise at selvtillitt og kulturelle verdensanskuelser beskytter menneskene mot ubevisste og bevisste dødsrelaterte tanker så må altså TMT kunne vise at å gjøre personer oppmerksomme på døden (MS-priming) vil føre til at personene søker å forsterke sin selvtillitt eller prøver å øke tiltroen og forsvaret av sin egen verdensanskuelse (MS-effekt)

Derfor er konseptet Mortality Salience (MS-priming) svært viktig i TMT. Denne fungerer som en uavhengig variabel og blir inkludert i nesten alle eksperimentene deres. MS-hypotesen har bidratt til en rekke undersøkelser som har testet hvilke konsekvenser det vil få om forsøkspersoner gjøres oppmerksomme på døden underveis i et eksperiment. Derfor inneholder eksperimentene en sekvens hvor målgruppen blir utsatt for en påminnelse om døden. TMT benytter alltid minst en kontrollgruppe som ikke blir utsatt for MS-priming og tanken er at variasjonen mellom de forskjellige gruppene skal være et resultat av at ene gruppen er blitt utsatt for MS-priming. Kontrollgruppen blir enten presentert for det som skal være helt nøytralt stimuli, ingen stimuli eller stimuli som skal øke affekten og det emosjonelle aktiveringsnivået.

TMT bruker minst tre forskjellige former for MS-priming som jeg har kalt (1) MS-bevisst, (2) MS-underbevisst og (3) MS-indirekte. Hvis du mot formodning skulle være interessert i dette, så kan du lese mer i kapittel 3 i min masteroppgave, Angst, død og religion.

Eksempler på eksperimenter med Mortality Salience / Dødelighetspåminnelse

TMT og fordommer

Et eksempel på et slikt eksperiment er en enkel undersøkelse av hvordan MS-priming påvirker adferd i forhold til personer fra fremmede kulturer (Hentet fra side 72-74 i boken In The Wake of 9/11. The Psychology of Terror fra 2003). Her er frivillige innkalt til å delta på forskjellige eksperimenter. Det første som skjer er at de blir bedt om å gjennomføre en kort personlighetstest. Personene blir delt tilfeldig i to grupper, hvor den ene gruppen får spørsmål knyttet til sin egen død (MS-priming), mens den andre gruppen på tilsvarende punkt i testen får spørsmål knyttet til smerter ved tannlegebesøk. Ellers er testen helt lik for begge grupper, den er tatt på samme tid på døgnet og omgivelsene er de samme. Etter personlighetstesten bes deltakerne (som deltar en og en) gå ut i venterommet for å vente på neste undersøkelse. Det er her selve eksperimentet foregår. I venterommet er det plassert en person i den ene enden av stolrekken, som tydelig skal representere en fremmed kultur. I den andre enden er det plassert en person som skal fremstå som typisk representant for forsøkspersonens egen kultur. Det som måles er distansen (antall stoler) mellom forsøkspersonen og den ”fremmedkulturelle”. Hvis det skulle vise seg at det er forskjell i adferd mellom de to gruppene, er det grunn til å anta at det er MS (som er eneste forskjellige variabel i de to testene) som er årsaken til endret adferd. Resultatene viser at de personene som ble utsatt for MS-priming velger å plassere seg mye lengre fra den ”fremmedkulturelle” enn det de som ikke er utsatt for MS-priming velger å gjøre. Konklusjonen på denne undersøkelsen blir da at en enkel påminnelse om ens egen død fører til at en jevnt over plasserer seg lengre unna personer som tydelig representerer en annen kultur enn sin egen.

Gruppefavorisering og kulturelle ikoner

En vanlig observasjon i TMTs eksperimenter er at MS-priming øker favoriseringen av ens egen gruppe og dens medlemmer. Fortolkningen TMT gjør av dette er vanligvis at ens sosiale gruppe hjelper til med å holde døden på behørig avstand. MS-priming bryter ned denne beskyttende effekten og skaper en økt streben etter å gjenopprette den beskyttende effekten ved å forsterke gruppens styrke i forhold til andres.

Forsøk på dette feltet er blant annet gjort ved å be forsøkspersoner vurdere to relativt like bilder og velge det de liker best (Se artikkelen “The effects of mortality salience on intergroup bias between minimal groups” fra 1995 av blant andre Eddie Harmon-Jones, en “moderne” nevrovitenskapelig Kognitiv dissonans-guru og en av mine TMT-favoritter). De deles så i grupper etter deres preferanser, og personene blir vist hvem som er i hvilken gruppe. Deretter svarer personene på en personlighetstest (med eller uten MS-priming) før de til slutt blir bedt om å gjøre en evaluering av alle andre deltakerne. Resultatene viser at personer som mottok MS hadde en høy vurdering av de personene som hadde valg samme bilde som seg selv og en lav vurdering av de som hadde valgt det andre bildet. De som ikke hadde mottatt MS-priming hadde ingen slike tendenser og evaluerte personene jevnere. Det at noen hadde samme preferanser som en selv i forhold til et bilde, førte altså til at en favoriserte dem ovenfor andre hvis de ble gjort oppmerksom på døden, men kun hvis de fikk en slik påminnelse. Disse mekanismene kan vise seg som en tendens også i svært midlertidige og tilfeldige gruppesammensetninger. TMT tar dette til inntekt for at grupper med sterkere bånd mellom individene og en gruppe hvor individene føler stor tilknytning til hverandre vil kunne konstituere et sterkt forsvarsverk mot døden.

Disse er blant de enkleste testene som er gjennomført og som regel er eksperimentene langt mer avanserte. De illustrerer likevel hvordan MS-paradigmet blir brukt og det er et godt eksempel på at MS har effekt. Et eksperiment som følger samme standardiserte opplegg som ovenfor er foretatt vedrørende kulturelle symboler og ikoner. I eksperimentet ble det blant annet undersøkt om forsøkspersoner var villige til å bruke et krusifiks til å banke inn en spiker, dersom dette var eneste måten å løse oppgaven forsøksleder hadde gitt dem. Som vanlig hadde halvparten av forsøkspersonene mottatt MS-priming. Eksperimentene viste at gruppen som hadde gjennomført personlighetstester med MS hadde større problemer med å bruke krusifikset som hammer enn dem som hadde tatt en nøytral personlighetstest. Dette viste seg ved at MS-gruppen i større grad valgte å finne andre løsninger på oppgaven eller at de brukte betraktelig lengre tid på å ta i bruk det kulturelle ikonet på en ”usømmelig” måte og dermed løse oppgaven. Samme restriksjoner hadde personer i forhold til for eksempel å bruke det amerikanske flagget som sil.