En nat i længst forsvundne tider vaaknet jeg og saa mig selv. Han saa at han var naken under kosmos, hjemløs i sit eget legeme. Alting opløste sig for hans prøvende tanke, under over under, rædsel over rædsel sprang ut i hans sind. Er jeg blitt liberal?

Jeg stemte jo Venstre og jeg har meldt meg inn i Venstre. Riktignok er de såkalt sosialliberale og fokuserer på sosialt ansvar i samme slengen som personlig frihet, men liberalt er det jo. Og jeg føler meg egentlig ikke helt liberal (men føler meg definitivt ikke som det motsatte til liberal heller [sosialist], eller som en bakstreversk konservativ heller). Jeg føler meg hvertfall ikke “liberal” i betydningen “stor tro på mennesket”.

En grunnleggende liberal verdi er enkeltmenneskets frihet i følge venstre.no, og Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, religion, livssituasjon og bakgrunn. Venstre sier videre at deres visjon er

et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet.

Høres jo flott ut! Problemet mitt er jo at jeg ikke  er så superoptimistisk på vegne av menneskeheten, og ansvar for miljøet har menneskeheten defintivt ikke tatt ved å gruse SV og Venstre i stortingsvalget. Jeg er faktisk kanskje blant de mer skeptiske og pessimistiske i så måte.

Hvorfor så skeptisk?

Hvorfor så skeptisk? Tja, for å sitere mine “ikoner” Pyszczynski, Greenberg og Solomon i Terror Management Theory:

Even a benevolent glance at human history reveals a continous succession of violent ethnic cleansings and brutal subjugation of designated in house inferiors (In the Wake of 9/11. 2003. s. 12)

Reservedeler og lignende

Samtidig har jeg jo forlest meg på evolusjonsteori, sosialpsykologi og kognitiv religionsvitenskap, og ingen av disse grenene skaper det mest optimistiske bildet av menneskets evne til å ta fornuftige valg på vegne av seg selv og andre. Continue reading →