per-arne.no/blogg

Det er velkjent at mange tyr til religionen i vanskelige eller usikre tider. Nå har forskere funnet vitenskapelige bevis for denne reaksjonen. (Foto: Istockphoto)

I forrige uke ble tre menn pågrepet i Norge, mistenkt for å ha planlagt terrorangrep i samarbeid med det islamistiske terroristnettverket Al-Qaida. Hva kan være grunnen til at mennesker går så langt som til å skade andre for sine religiøse overbevisninger?

Les resten av artikkelen på forskning.no

Interessant artikkel om forskning på terrorisme, religion, angst, død osv på forskning.no. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og måtte kommentere. Artikkelen trer inn i et ulent terreng hvor man ser at religion skaper angst, angst skaper religion, angst skaper ekstremisme, ektremisme skaper angst osv. Dette blir litt av en sirkel.

Uncertainty Management versus Terror Management

Artikkelen presenterer både et såkalt Uncertainty Management-perspektiv, og et såkalt Terror Management-perspektiv. Problemet er at Ian McGregors perspektiv skiller seg grunnleggende fra Terror Management-perspektivet som presenteres i de to andre tekstene det refereres til; Pyszczynski et al. (2006) og Friedman & Rholes (2007). Selv mener jeg at det er mulig å se disse to teoriene i sammenheng (se kapittel 6 i Angst, død og religion), men det er forskerne bak Terror Management Theory helt uenig i – noe de har formidlet både i forskning og til meg personlig da jeg prøvde å antyde dette.

Rike versus fattige

¨Angående at “rike” land er mindre religiøse enn fattige, får en variant av denne påstanden omfattende støtte fra de verdensomspennende World Value Survey, blant annet publisert i boken Sacred and Secular av Pippa Norris og Ronald Inglehart. Her samler de data verden over og hevder å se mindre religiøsitet i post-industrialiserte land. Deres teori knytter dette opp til eksistensiell trygghet – og kan dermed støtte perspektivet til både Ian McGregor og Terror Management.

Norris og Inglehart mener også at dette med eksistensiell sikkerhet kan forklare det evinnelige paradokset med religiøsiteten i USA. Her skylder Norris og Inglehart på at velferdssystemet i USA ikke gir samme eksistensielle sikkerhet som det gjør i andre post-industrialiserte land.

Religion og angst

Det er unektelig en sammenheng mellom religion og angst, slik det presenteres i både Shreve-Neiger & Edelstein (2004) og i artikkelen på forskning.no. Dog yter ikke forskning.no-artikkelen rettferdighet til Shreve-Neiger og Edelstein. Først og fremst presentere Shreve-Neiger og Edelstein at bildet både er mangelfullt og absolutt ikke entydig. En av grunnene til manglende resultater er at forskningen ikke er gjort over lengre tidsperioder, at det er variasjon i antall variabler og at det er ofte en dårlig operasjonalisering av så vel religion og religiøsitet som angst (Shreve-Neiger & Edelstein (2004) 389-392).

De påpeker i deres metastudie at tidligere studier har vist varierende resultater: at religion fører til mindre angst, at religion fører til mer angst og til studier som ikke viser noen sammenheng mellom religion og angst. Overordnet sett er bildet at religion bidrar positivt både til fysisk og mental helse. Noen av fordelene” ved religion summeres opp i (den i mine øyne noe apologetiske) boken Handbook of Religion and Health (2001) og er for eksempel: Håp og optimisme, formål og mening med livet, høyere selvtillit, mindre ensomhet, mindre depresjon og hurtigere rekonvalesens etter depresjon, færre suicidale, færre selvmord og mindre angst (side 288). Dette bildet finner man også i “Religiosity and Mental Health: A Meta-Analysis of Recent Studies” (Hackney, Charles H., and Glenn S. Sanders), “Religion and mental health: evidence for an association” (Koenig, H. G., and D. B. Larson), “Research on Religion and Mental-Health: An Overview of empirical findings and Theoretical Issues (Levin, Jeffrey S, and Linda M Chatters) og “Should never the twain meet? Integrating models of religious personality and religious mental health.” (Maltby, John, and Liza Day)

Extrinsic versus intrinsic

Shreve-Neiger & Edelstein deler (slik det er vanlig innen mye av religionspsykologien) opp i såkalt “intrinsic” og “extrinsic” religiøsitet (fra Gordon W. Allport og Michael J. Ross), og viser hvordan “intrinsic” drar datamaterialet i retning av et ”positivt” forhold mellom religiøsitet og angst – altså at intrinsic religiøsitet bidrar til mindre angst, mens extrinsic religiøsitet bidrar til å forkludre dette bildet ved å virke motsatt – at de som er extrinsic har større problemer med angst (Shreve-Neiger & Edelstein 2004:389-392).

Alt henger sammen med alt

For å koble alle disse sammen kan jeg jo føye til at Terror Management Theory har utført eksperimenter hvor forsøkspersonene har blitt delt inn i kategoriene ”intrinsic” og ”extrinsic” og foretatt eksperimentene etter terror-angrep. (Dette er gjort i artiklene “Terror Management and Religion: Evidence That Intrinsic Religiousness Mitigates Worldview Defense Following Mortality Salience.” (Jonas, Eva, and Peter Fischer) og “Coping With Terrorism: The Impact of Increased Salience of Terrorism on Mood and Self-Efficacy of Intrinsically Religious and Nonreligious People.” (Fischer, Peter, Tobias Greitemeyer, Andreas Kastenmuller, Eva Jonas, and Dieter Frey). Forskningen herfra viser at kun de med ”intrinsic” religiøsitet hadde et religiøst forsvarsverk som beskyttet de mot angsten knyttet opp til døden og/eller usikkerheten.

De som har extrinsic form for religiøsitet har altså ikke et ”like velfungerende” forsvarsverk mot dødsangsten (Jonas og Fischer) og man ser det igjen i angst-statistikken til Shreve-Neiger og Edelstein. Man ser også at man reagerer ”religiøst” etter dødelighetspåminnelser som terrorangrep (Jonas og Fischer), noe som underbygger påstanden til Norris og Inglehart om at de som bor i krigspregede området er mer religiøse enn de som bor i for eksempel fredelige Norge.

I dag har jeg vært på besøk på Bergen Katedralskole og holdt en presentasjon om psykologi og religion for to psykologiklasser. De deltar alle i “Holbergprisen” i skolen, og har valgt oppgaver innenfor dette temaet.

Jeg hadde ikke en rigid plan for hva som skulle presenteres, men hadde en grovskisse over aktuelle tema. Inneldningsvis ble det  litt sammensuriumsk om psykologi generelt, før det blir fokus på sosialpsykologi og eksperimenter. Deretter er det tid for det jeg selv driver mest med, nemlig Terror Management Theory, religonspsykologi og kognitiv religionsvitenskap.

Her har jeg lagt ut litt referanser og lignende til en del av det vi snakket om, samt ting som kan være aktuelle. Hvis noen hadde ventet en sammenhengende  innlegg her, så får jeg beklage, dette er mest ent for å samle en del videoer og linker på ett sted. De som var på presentasjonen vil kjenne konteksten. Dere andre får bare nyte filmene…

Read the rest of this entry »

I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Read the rest of this entry »

Noen drømmer om å bli husket ligger knust nedenfor gravplassen ved Åsane gamle kirke i Bergen. "Angst, død og religion" handler delvis om konsekvensene av menneskets ønsker om å gjøre seg bemerket og å bli husket etter sin død

Det begynner å bli en stund siden masteroppgaven min om religionsteori og Terror Management Theory ble levert.

Dette ble gjort i seks trykte ekemplarer til studiekonsulenten på religionsvitenskap på Universitetet i Bergen. Nå har oppgaven tatt veien fra den trykte glemsel og over til det store åpne nettet. Den er nå tilgjengelig på Skepsis.no Dermed er mine religionsvitenskapelige preferanser og psykodynamiske dragninger blottlagt for en større del av allmuen. Spennende. Og takk til førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal fra NTNU og Skepsis.no (se også skepsis.no/blog/) som ikke bare har pløyet seg gjennom oppgaven, men også tatt seg bryet med å publisere den.

Skulle noen flere lese den, så er det spennende å få tilbakemeldinger. Dette kan være tilbakemeldinger om såvel reduksjonismedebatten (som det ble fokusert på i min sensur), religionsteorier, Terror Management Theory, eller kognitiv religionsvitenskap.  Skeptiske og kritiske innspill er også hjerteligst velkommen, og både det positive og negative vil hjelpe i mitt videre arbeid.

I dag jobber jeg mest med frykt, angst og antropomorfisering, spesielt rettet mot forskjeller og likheter mellom ateister og religiøse. Terror Management Theory, og spesielt deres eksperimenter, er fortsatt en viktig inspirasjon for det jeg driver med, og de eksperimentene jeg selv designer.

En nat i længst forsvundne tider vaaknet jeg og saa mig selv. Han saa at han var naken under kosmos, hjemløs i sit eget legeme. Alting opløste sig for hans prøvende tanke, under over under, rædsel over rædsel sprang ut i hans sind. Er jeg blitt liberal?

Jeg stemte jo Venstre og jeg har meldt meg inn i Venstre. Riktignok er de såkalt sosialliberale og fokuserer på sosialt ansvar i samme slengen som personlig frihet, men liberalt er det jo. Og jeg føler meg egentlig ikke helt liberal (men føler meg ikke som opposisjonene til liberal heller, konservativ og sosialist, det skal sies). Hvertfall ikke i betydningen det tillegges i den offentlige diskurs og/eller med konnotasjonen “stor tro på mennesket”… En grunnleggende liberal verdi er enkeltmenneskets frihet i følge venstre.no, og Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, religion, livssituasjon og bakgrunn.Venstre sier videre at deres visjon er “et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet“. Høres jo flott ut! Problemet mitt er jo at jeg ikke  er så superoptimistisk på vegne av menneskeheten, og ansvar for miljøet har menneskeheten defintivt ikke tatt ved å gruse SV og Venstre i stortingsvalget. Jeg er faktisk kanskje blant de mer skeptiske og pessimistiske i så måte.

Hvorfor så skeptisk?

Hvorfor så skeptisk? Tja, for å sitere mine “ikoner” Pyszczynski, Greenberg og Solomon i Terror Management Theory:

Even a benevolent glance at human history reveals a continous succession of violent ethnic cleansings and brutal subjugation of designated in house inferiors (In the Wake of 9/11. 2003. s. 12)

Reservedeler og lignende

Samtidig har jeg jo forlest meg på evolusjonsteori, sosialpsykologi og kognitiv religionsvitenskap, og ingen av disse grenene skaper det mest optimistiske bildet av menneskets evne til å ta fornuftige valg på vegne av seg selv og andre. Read the rest of this entry »

Det kommer brått på. Helt uventet. Men signalene strømmer inn fra Thalamus. Alarmen går i Amygdala…. signalene blir sterkere. Dette er ikke bra. Det er fullt kaos, FYR!  Amygdala reagerer umiddelbart. Amygdala reagerer alltid umiddelbart. Ikke noe kjære mor her. Dette har Amygdala gjort før. Alt er lagret slik at responstiden blir lav. Den er velkjent for sin utrolige effektivitet.
Read the rest of this entry »

Apropos bjørner.

Frykt og angst er startstedet mitt, selve utgangspunktet og forankringen, når det kommer til min egen teoretisering om religion. Noen starte med ritualer, noen med kommunikasjon, noen med selvbevissthet. Jeg starter med frykt. Uten evne til å frykte -> ikke noe religion. Ikke fordi man frykter gud, eller noe i de baner, men enkelt og greit fordi jeg mener at frykt er en kroppslig nødvendighet og forutsetning for dannelsen av religion og religiøsitet.

Nå må jeg kanskje revurdere. Kanskje det er bjørner som er selve utgangspunktet?

Read the rest of this entry »

Et vettskremt ektepar i nordland kan (mis)brukes til å illustrere et godt poeng, sånn religionsvitenskapelig sett. I går våknet jeg til nyhetene på NRK-Hordaland. Vanligvis glir nyhetene klokken seks ubemerket forbi oppmerksomheten og inn i døsighetens ubevissthet. Nå hang jeg meg opp i det nyhetsoppleseren formidlet på velklingende nynorsk; Et ektepar hadde blitt omringet av ikke mindre enn fire bjørner. Beleiringen av ekteparet hadde holdt på i seks timer da de ble reddet ut av et Sea-king redningshelikopter – en fornøyelse som man ellers best kan sikre seg ved å misslykkes i et basehopp eller lignende. I følge NRK ”blokkerte bjørnene veien ned fra åsen, så ekteparet kom seg ingen vei. De ble sittende fast med et 15 meters stup på den ene siden og en fjellvegg på den andre”. For å holde bjørnene på avstand tente ekteparet et bål, først av mose, deretter av sine egne klær. Dette var rådet de fikk etter å ha rådslaget moren og til sist politiet (har politiet mistet troverdigheten?), Read the rest of this entry »