Om prototyper: Benson Saler, familielikhet, prototype-teori og exemplar approach

Jeg var i forrige post “Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion?” ofte innom Benson Saler. Som oftest som digresjoner underveis. Her kommer på sett og hvis en enda lengre en.

For i Conceptualizing Religion kommer Benson Saler med sin egen løsning på religionsdefinisjonsproblematikken. Her bruker han én av flere kognitive teorier om hvordan mennesket kategoriserer og konseptualiserer informasjon – til å utarbeide en fremgangsmåte for hvordan vi bør/kan kategorisere og konseptualisere religion. Ved hjelp av prototypeteori beskriver Saler hvordan mennesker oppfatter konseptet religion og hevder at forskere bør/kan ta utgangspunktet i denne oppfattelsen når en skal ut å gjøre undersøkelser. Han mener at vi på denne måten kan gjøre religion om til en analytisk kategori ved at vi ”formally acknwledge what many of us do informally”(Conceptualizing Religion: 212). Prototypeteori er utviklet av den kognitive psykologen Eleanor Rosch og blant annet presentert i artikkelen Family resemblances: Studies in the internal structure of categories fra tidsskriftet Cognitive Psychology i 1975. Hennes teori bygger på familielikhetsprinsippet til Ludwig Wittgenstein (1889-1951) (Eysenck&Keane 2005: 297), og det er dermed noe upresist å si at det var Saler som slo sammen prototypeteori og familielikhetstanken. Prototypeteori er, som for eksempel forskning på fordommer og stereotypier, basert på en forståelse av at mennesker må kognitivt økonomisere inntrykkene de mottar (Eysenck&Keane 2005: 293): Mennesker trenger å gruppere, kategorisere og konseptualisere informasjon for å begrense informasjonsmengden ned til en håndterlig mengde. Dette er også et gjennomgående trekk i sosialpsykologien og passer godt inn i perspektivet om at mennesker har en begrenset rasjonalitet (bounded rationality). Prototypeteori er én av flere teorier om hvordan mennesket kategoriserer informasjonen man mottar. Den foreslår at vi grupperer informasjonen i kategorier etter enkeltelementers tilhørighet til en prototype: Vinge + nebb = fugl, etc. Continue reading

Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion?

Som sagt i posten Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Innledning har jeg planer om å ta for meg de fem punktene i Richard Sosis’ kritiske diskusjon av religion som adapsjon (for en diskusjon om hvorfor denne debatten er viktig se Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Innledning).  De fem punktene er:

  1. Religion finnes i realiteten ikke, hvordan kan religion være en adapsjon når det ikke finnes?
  2. De psykologiske mekanismene som produserer religiøse ideer og adferd er ikke designet for å produsere religion; derfor er religion et biprodukt.
  3. Adapsjonistiske tilnærminer er bare “just-so stories“. Late som fortellinger (?) basert på sannsynliggjøring uten vilje eller mulighet til etterprøvbarhet eller falsifisering.
  4. Hvis religion var adapsjon ville alle være religiøs. Siden ikke alle er religiøs kan ikke religion være en adapsjon. (dette har jeg ikke hørt på den måten før).
  5. Religion er evolusjonært sett krevende (costly), hvordan kan det da være en adapsjon?

Jeg skal nå ta for meg nummer 1: Continue reading

Ateismeprosjektet mitt: There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life

I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Continue reading