Tag Archives: Clifford Geertz

Fotball og religion (episode 2)

Posted on by
3

Når det kommer til å finne ut om fotball er religion, så må man vite hva religion er. Det finnes overordnet sett tre tilnærmingsmåter for å avgrense religion mot andre aspekter av tilværelsen på.

  1. funksjonalistiske definisjoner av religion
  2. substansielle definisjoner av religion
  3. en kombinasjon av substansielle og funksjonelle.

De substansielle definisjonene av religion konsentrerer seg naturlig nok om hva religion er; hva er de karakteristiske trekkene ved religion (guder, ritualer, myter, tro på liv etter døden etc.). De funksjonelle derimot, konsentrerer seg om hva religion (ubevisst) gjør for de religiøse sosialt eller psykologisk; hvilke behov dekkes gjennom ritualer, guder og myter? Begge disse typene kan inneholde ett, eller flere elementer. Kombinasjonen er selvsagt når man innlemmer både funksjonalistiske og substansielleelementer i definisjonen. Disse må nødvendigvis inneholde mer enn ett element. I tillegg kan alle disse definisjonstypene være enten monotetiske eller polytetiske. Monotetiske definisjoner krever tilstedeværelse av alle listede elementene for at noe skal kalles religion (elementene blir nødvendige), mens polytetiske definisjoner lister et sett av flere elementer hvor det er tilstrekkelig å ha noen av disse, men ikke nødvendig å ha alle eller bestemte. Se bloggpostene: Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion? og Om prototyper: Benson Saler, familielikhet, prototype-teori og exemplar approach for en grundigere diskusjon om religionsdefinisjoner.

Fotball som religion (i lys av en foreliggende definisjon)

For å se på om fotball er religion er det nærliggende å se til en av de mest kjente religionsdefinisjonene. Nemlig den til Clifford Geertz hvor han sier religion er:

(1) a system of symbols which acts to (2) establish powerful, pervasive, and long-lasting moods and motivations in men by (3) formulating conceptions of a general order of existence and (4) clothing these conceptions with such an aura of factuality that (5) the moods and motivations seem uniquely realistic. (Fra artikkelen Religion as a Cultural System  i Anthropological Approaches to the Study of Religion, 1966).

Som man ser så inneholder denne både substansielle (1, 3, 4) og funksjonelle elementer (2, 5), men den er i hovedsak funksjonalistisk da de subtansielle elementene er forankret i det funksjonelle mål.Måler man fotball opp mot denne definisjonen av religion, så er det liten tvil om at fotball (eller ) tilfredsstiller kravene til å være religion.

  1. Fotball er et system av symboler.
  2. Fotball skaper definitivt sterke, gjennomtrengene og standhaftige (sinns)stemninger og motivasjoner hos mennesker.
  3. Så lenge begrepet “general order of existence” fremstår så fluffy som det gjør kan man ikke nekte for at enkelte fotballmiljø skaper/forsterker disse motivasjonene i relasjon til “a general order of existence”. Nå definerer Geertz “general order of existence” litt nærmere, og hevder at noen kan godt ha et religiøst forhold til golf, men ikke kun på bakgrunn av et lidenskapelig eller manisk forhold til golf (da kan man strengt tatt benytte begrepet lidenskap for å betegne dette). For at noen skal ha et religiøst forhold til golf, eller i vårt tilfelle fotball, hevder han at golf (fotball) også må sees på som symboler for en slags transcendent sannhet (se side 12-13). Det er en presisering, men ikke en voldsom presis en. Fotball tilfredsstiller fortsatt dette, spør du meg. Mange konstruerer sin tilværelse omkring klubben i sitt hjerte, og ser sin plass i tilværelsen som én del av den klubbens kamp for tilværelsen, seier eller kamp for å grisedenge naboklubben. Dette har implikasjoner for ens forhold til det trancendente, hvertfall ubevisst. Svært mange av de store oppgjørene innen fotballen knyttes også opp til religiøse og politiske skillelinjer i byer og land. Geertz knytter også sin forståelse av “a general order of existence” mer kostavelig til “orden – at religion må skape orden i en kaotisk tilværelse. Dette trenger ikke være bevisst, men fotball har definitivt den evnen.
  4. Klarer fotball å kle sitt budskap inn i et så stort nett at…
  5. disse motivasjonene som skapes virker realistiske? Ja, det gjør de definitivt.

Jeg er kanskje ikke helt på trygg grunn, men det er hvertfall overflatisk grunn til å se på fotball som religion når man tar utgangspunkt i Geertz’ definisjon. Dette er ikke nok til å overbevise meg. Dette viser for min del at definisjonen er for lite ekskluderende. Definisjonen til Geertz har det klassiske problemet til funksjonalistiske definisjoner; den inkluderer for mye og mangler kriterier som kan skille ut hva som er særegent for religion: hva er det religion har og gjør som ikke andre kulturelle fenomen har og gjør? Geertz definisjon gir kanskje et godt bilde av religion slik religion fremstår, men den kan egentlig ikke avgrense religion mot andre fenomener. Ateisme, som skal være motsatsen til religion, ville også bli inkludert i Geertz’ definisjon – og andre funksjonalistiske definisjoner.

Sammenligningen med Clifford Geertz er gjort med tanke på at den åpner opp for at fotball kan defineres som religion. Andre definisjoner vil i langt større grad klargjøre at fotball ikke er religion. Deriblant den substansielle, monotetiske minimumsdefinisjoner som “belief in spiritual beings” (Edward Burnett Tylor) eller Melford Spiros “an institution consisting of culturally patterned interaction with culturally postulated superhuman beings” (som jeg har mye til overs for). Om fotball er religion er altså først og fremst et spørsmål om hvordan man definerer religion (og fotball). Spør du meg er det altså interessant å sammenligne fotball og religion, men det er noe galt med religionsdefinisjonen man benytter hvis sammenligningen fører til at man setter likhetstegn mellom fotball og religion.

Fotball og religion

Posted on by
2

Fotball har mange likhetstrekk med religion. Når man henviser til religion og religiøsitet for å si noe om fotball (eller andre kulturelle fenomen) er det som oftest for å betegne en sterk grad av engasjement, lidenskap eller altoppslukenhet. Men likhetene strekker seg lengre enn dette. På det funksjonelle plan er også fotball og religion like, da de i relativt (og overraskende) stor utstrekning tilfredsstiller de samme (ubevisste) behovene. Substansielt er det også likhetstrekk, og noen (f. eks Dag O. Hessen) vil si at også foball har sine guder. Men det er her religion og fotball skiller lag: Det er kvalitativ forskjell i rollen til fotballens guder og religioners guder, og der er forskjell på hvordan de oppfyller sin funksjon. Fotball og religion sørger også for prosessering av døden, dødeligheten og dødsangsten på kvalitativt forskjellig måte.

Fotball byr på konger, helter og guder, og er ikke bare religionssubstitutt, men religion (Dag O. Hessen i Stammens hyl)

Fotball og religion sammenlignes ofte. Denne gangen er det biologen Dag O. Hessen som sammenstiller religion og fotball i den interessante artikkelen “Stammens hyl“, og hin dagen markerte jeg min uenighet med teologen Theo Hobsons artikkel “The World Cup: a ritual that works“. Som oftest gjøres slike sammenligninger utenfor akademia, enten det er fotball, musikk eller politikk som sammenlignes med religion. Fra disse sammenligningene og de kjente frasene om “(miljøorganisasjonen) er som en religion“, eller “har et religiøst forhold til (musikk)“, kan man gjøre mange interessante betraktninger om hvordan (lek)folk ser på religion. Personlig syns jeg sammenligningene har noe for seg. Hessen lanserer i sitatet over at det er noe substansielt likt mellom fotball og religion. Det er jeg skeptisk til, men jeg er absolutt enig i at det er mange likheter funksjonalistisk sett. Selve diskusjonen er også fruktbar, da den kan lede til interessante betraktninger om både fotball og religion.

Vet de noe ikke vi vet?

“Fotball er som religion” er ment for å forklare fotball (forstått som kulturen rundt spillet fotball), utifra religion. Dette er en interessant idé for meg som religionsviter, fordi det impliserer at fotball er noe uoversiktlig og uhåndgripelig, mens religion er noe konkret og forståelig. Religion blir sett på som en referanse som det er antatt at folk forstår, mens fotball er noe som må forklares (med religion). Det verste er jo at dette er en sammenligning som folk flest forstår intuitivt. Betyr dette at “folk flest”, i motsetning til religionsviterne, vet hva religion er? Er dette en slags folkelig hån mot religionsvitenskapen? Den kognitive antropologen (og kognitiv religionsviter) Pascal Boyer har formulert det slik i Religion Explained:

If you say “I use genetic algorithms to produce computationally effecient cellular automata,” people see quite clearly that kind of thing probably requires some effort. But if you are telling them that you are in the business of “explaining religion”, they often do not see what is so complicated or difficult with that. Most people have some idea of why there is religion, what religion gives people, why they are sometimes so strongly attached to their religious belief, and so on (Side 5).

Vi (religionsvitere) som siden 1870 tallet har forsøkt å finne ut hva religion er, opplever at det på folkemunne i det minste er såpass klart hva religion er at man kan bruke det til å forklare noe annet (som for mange virker passelig opplagt). Mer om lekfolks oppfatning av religion en annen gang.

Funksjon og substans

I stedet for en lang diskusjon om hva religion er, hva fotball er, likhetstrekk og ulikheter så går jeg rett på to domener hvor fotball tilsynelatende har minst til felles med religion. Uavhengig av religionsdefinisjon vil en sammenligning mellom fotball og religion møte utfordringer når det gjelder guder og døden. Uten å gå for dypt inn i en religionsdefinisjonsdebatt så kan man konstatere at to karakteristiske og særegne trekk ved religion (dog verken tilstrekkelig eller nødvendig i manges øyne) er

  1. relasjonen til overnaturlige agenter og
  2. bevisst prosessering av døden

Kan fotball sies å ha de samme karakteristiske trekkene? Når det gjelder det første så sier jo Dag O. Hessen at “Fotball byr på konger, helter og guder” og at dette gjør at fotball ikke bare er et religionssubstitutt, men religion. Fotball har konger og helter, og de er absolutt idolisert og guddommeliggjort. Men de er ikke overnaturlig, og de er ikke kontraintuitive, slik religioners guder er. De har også en annen funksjon i livet til “menigheten”. Det er klart det er grensetilfeller mellom idoliserte mennesker og enkelte guddommer, men jeg mener fortsatt at selv ikke Maradonna når opp til for eksempel Mao og Stalin når det gjelder å oppfylle en slags guddommelig funksjon. Når det gjelder å prosessere døden menes det i vid forstand hvordan religion (for individene); bearbeider, behandler, dyrker, manipulerer omgår og bruker “døden”, menneskers dødelighet og dødsangsten. Her kommer fotball til kort i forhold til religion. Selvsagt har fotball en eksistensiell funksjon, de fleste aspekter av kulturen har det:

It doesn’t matter whether the cultural hero-system is frankly magical, religious, and primitive or secular, scientific, and civilized. It is still a mythical hero-system which people serve in order to earn a feeling of primary value, of cosmic specialness, of ultimate usefulness to creation, of unshakable meaning. They earn this feeling by carving out a place in nature, by building an edifice that reflects human value: a temple, a cathedral, totem pole, a skyscraper, a family that spans three generations. The hope and belief is that the things that man creates in society are of lasting worth and meaning, that they outlive and outshine death an decay, that man and his product count (Erest Becker, The Denial of Death, 1973).

Terror Management Theory har også vist hvordan en påminnelse om døden øker oppslutning om sitt lag i artikkelen “Terror management and the vicissitudes of sports fan affiliation: the effects of mortality salience on optimism and fan identification“. Til tross for dette prosesserer ikke fotball døden på samme måte som religion. For religion er dette én av dets hovedanliggende. For fotball er det en bieffekt. Religion prosesserer døden bevisst, i tillegg til at dette også foregår ubevisst. Fotball prosesserer døden kun ubevisst. Dette viser to områder hvor fotball ikke kan sies å være lik religion. Spør du meg er fotball et religionssubtitutt og ikke religion (eventuelt er religion et fotballsubstitutt?), men egentlig er dette et spørsmål om hvordan man definerer, og eventuelt operasjonaliserer, religion… det er også er spørsmål hva en religionsdefinisjon er og skal være. Er religion definert av dets karakteristiske og særegne trekk, eller skal en religionsdefinisjon gi en deskriptiv beskrivelse av religion i sin helhet og dermed inkludere en rekke elementer man klart finner innen andre aspekter av kulturen? Mer om det senere (tidenes cliffhanger?)

Posted via email from Per-Arne