per-arne.no/blogg

Det er velkjent at mange tyr til religionen i vanskelige eller usikre tider. Nå har forskere funnet vitenskapelige bevis for denne reaksjonen. (Foto: Istockphoto)

I forrige uke ble tre menn pågrepet i Norge, mistenkt for å ha planlagt terrorangrep i samarbeid med det islamistiske terroristnettverket Al-Qaida. Hva kan være grunnen til at mennesker går så langt som til å skade andre for sine religiøse overbevisninger?

Les resten av artikkelen på forskning.no

Interessant artikkel om forskning på terrorisme, religion, angst, død osv på forskning.no. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og måtte kommentere. Artikkelen trer inn i et ulent terreng hvor man ser at religion skaper angst, angst skaper religion, angst skaper ekstremisme, ektremisme skaper angst osv. Dette blir litt av en sirkel.

Uncertainty Management versus Terror Management

Artikkelen presenterer både et såkalt Uncertainty Management-perspektiv, og et såkalt Terror Management-perspektiv. Problemet er at Ian McGregors perspektiv skiller seg grunnleggende fra Terror Management-perspektivet som presenteres i de to andre tekstene det refereres til; Pyszczynski et al. (2006) og Friedman & Rholes (2007). Selv mener jeg at det er mulig å se disse to teoriene i sammenheng (se kapittel 6 i Angst, død og religion), men det er forskerne bak Terror Management Theory helt uenig i – noe de har formidlet både i forskning og til meg personlig da jeg prøvde å antyde dette.

Rike versus fattige

¨Angående at “rike” land er mindre religiøse enn fattige, får en variant av denne påstanden omfattende støtte fra de verdensomspennende World Value Survey, blant annet publisert i boken Sacred and Secular av Pippa Norris og Ronald Inglehart. Her samler de data verden over og hevder å se mindre religiøsitet i post-industrialiserte land. Deres teori knytter dette opp til eksistensiell trygghet – og kan dermed støtte perspektivet til både Ian McGregor og Terror Management.

Norris og Inglehart mener også at dette med eksistensiell sikkerhet kan forklare det evinnelige paradokset med religiøsiteten i USA. Her skylder Norris og Inglehart på at velferdssystemet i USA ikke gir samme eksistensielle sikkerhet som det gjør i andre post-industrialiserte land.

Religion og angst

Det er unektelig en sammenheng mellom religion og angst, slik det presenteres i både Shreve-Neiger & Edelstein (2004) og i artikkelen på forskning.no. Dog yter ikke forskning.no-artikkelen rettferdighet til Shreve-Neiger og Edelstein. Først og fremst presentere Shreve-Neiger og Edelstein at bildet både er mangelfullt og absolutt ikke entydig. En av grunnene til manglende resultater er at forskningen ikke er gjort over lengre tidsperioder, at det er variasjon i antall variabler og at det er ofte en dårlig operasjonalisering av så vel religion og religiøsitet som angst (Shreve-Neiger & Edelstein (2004) 389-392).

De påpeker i deres metastudie at tidligere studier har vist varierende resultater: at religion fører til mindre angst, at religion fører til mer angst og til studier som ikke viser noen sammenheng mellom religion og angst. Overordnet sett er bildet at religion bidrar positivt både til fysisk og mental helse. Noen av fordelene” ved religion summeres opp i (den i mine øyne noe apologetiske) boken Handbook of Religion and Health (2001) og er for eksempel: Håp og optimisme, formål og mening med livet, høyere selvtillit, mindre ensomhet, mindre depresjon og hurtigere rekonvalesens etter depresjon, færre suicidale, færre selvmord og mindre angst (side 288). Dette bildet finner man også i “Religiosity and Mental Health: A Meta-Analysis of Recent Studies” (Hackney, Charles H., and Glenn S. Sanders), “Religion and mental health: evidence for an association” (Koenig, H. G., and D. B. Larson), “Research on Religion and Mental-Health: An Overview of empirical findings and Theoretical Issues (Levin, Jeffrey S, and Linda M Chatters) og “Should never the twain meet? Integrating models of religious personality and religious mental health.” (Maltby, John, and Liza Day)

Extrinsic versus intrinsic

Shreve-Neiger & Edelstein deler (slik det er vanlig innen mye av religionspsykologien) opp i såkalt “intrinsic” og “extrinsic” religiøsitet (fra Gordon W. Allport og Michael J. Ross), og viser hvordan “intrinsic” drar datamaterialet i retning av et ”positivt” forhold mellom religiøsitet og angst – altså at intrinsic religiøsitet bidrar til mindre angst, mens extrinsic religiøsitet bidrar til å forkludre dette bildet ved å virke motsatt – at de som er extrinsic har større problemer med angst (Shreve-Neiger & Edelstein 2004:389-392).

Alt henger sammen med alt

For å koble alle disse sammen kan jeg jo føye til at Terror Management Theory har utført eksperimenter hvor forsøkspersonene har blitt delt inn i kategoriene ”intrinsic” og ”extrinsic” og foretatt eksperimentene etter terror-angrep. (Dette er gjort i artiklene “Terror Management and Religion: Evidence That Intrinsic Religiousness Mitigates Worldview Defense Following Mortality Salience.” (Jonas, Eva, and Peter Fischer) og “Coping With Terrorism: The Impact of Increased Salience of Terrorism on Mood and Self-Efficacy of Intrinsically Religious and Nonreligious People.” (Fischer, Peter, Tobias Greitemeyer, Andreas Kastenmuller, Eva Jonas, and Dieter Frey). Forskningen herfra viser at kun de med ”intrinsic” religiøsitet hadde et religiøst forsvarsverk som beskyttet de mot angsten knyttet opp til døden og/eller usikkerheten.

De som har extrinsic form for religiøsitet har altså ikke et ”like velfungerende” forsvarsverk mot dødsangsten (Jonas og Fischer) og man ser det igjen i angst-statistikken til Shreve-Neiger og Edelstein. Man ser også at man reagerer ”religiøst” etter dødelighetspåminnelser som terrorangrep (Jonas og Fischer), noe som underbygger påstanden til Norris og Inglehart om at de som bor i krigspregede området er mer religiøse enn de som bor i for eksempel fredelige Norge.

En Youtube-serie om Ernest Becker og blant annet hvorfor folk historisk sett har hatt så store problemer med å komme overens med hverandre

(Alle snuttene lengre nede)

Da jeg skulle innom Youtube og finne videoer til presentasjonen på Bergen katedralskole kom jeg over en serie med videoer av Sheldon Solomon om Ernest Becker. Sheldon Solomon er en av grunnleggerene og bakmennene bak Terror Management Theory. De to andre er Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski.

I følge dem selv startet arbeidet med denne teorien i 1983, da de etter å ha fullført sine doktoravhandlinger kom over kulturantropolog Ernest Becker (1924-1974) sin ”The Denial of Death” fra 1973 (Solomon, et al. 2004: 14). Umiddelbart mente de å ha funnet et motiv bak all merkelig oppførsel beskrevet av sosialpsykologiens adferdsparadigme og en årsak til alle skjevhetene og tendensene i tenkning beskrevet av det sosialkognitive paradigmet (Solomon, et al. 2004: 14). I deres egne fremstillinger av begeistringen de følte da de leste denne boken virker det som om de fikk en åpenbaring. Responsen de mottok da de konkretiserte Becker sine tanker og presenterte dem for ”The Society for Experimental Social Psychology” i 1984 var likevel langt fra hallelujarop og begeistring:

The American Psychologist rejected our first formal presentation of TMT with a one-line review: ”I have no doubt that these ideas are of absolutely no interest to any psychologist, alive or dead” (Solomon, et al. 2004: 15).

Forklaringen som Solomon, Greenberg og Pyszczynski hevder at de senere fikk, var at teorien aldri kunne oppnå kredibilitet i de psykologiske fagmiljøene hvis den ikke var eksperimentelt testet. Read the rest of this entry »

I dag har jeg vært på besøk på Bergen Katedralskole og holdt en presentasjon om psykologi og religion for to psykologiklasser. De deltar alle i “Holbergprisen” i skolen, og har valgt oppgaver innenfor dette temaet.

Jeg hadde ikke en rigid plan for hva som skulle presenteres, men hadde en grovskisse over aktuelle tema. Inneldningsvis ble det  litt sammensuriumsk om psykologi generelt, før det blir fokus på sosialpsykologi og eksperimenter. Deretter er det tid for det jeg selv driver mest med, nemlig Terror Management Theory, religonspsykologi og kognitiv religionsvitenskap.

Her har jeg lagt ut litt referanser og lignende til en del av det vi snakket om, samt ting som kan være aktuelle. Hvis noen hadde ventet en sammenhengende  innlegg her, så får jeg beklage, dette er mest ent for å samle en del videoer og linker på ett sted. De som var på presentasjonen vil kjenne konteksten. Dere andre får bare nyte filmene…

Read the rest of this entry »

Religion easily has the greatest bullshit story ever told

Ateistiske ogranisasjoner, i forskjellige variasjoner og under forskjellige betegnelser, dukker opp som paddehatter rundtomkring. Det er slettes ikke noe nytt med ateisme, men man kan uten tvil si at det har skjedd noe markant med organiseringen, den aktive opponeringen mot religion og retorikken. I det heletatt har mange av de ateistiske organisasjonene og forkjemperne kastet seg inn i “kampen” på en “religiøs” eller “fundamentalistisk” måte. En forsonende tone er hvertfall ikke det mest fremtredende. Hin dagen besøkte jeg igjen nettsidene til Atheist Ireland og deres kamp mot den Irske blasfemiloven.

Der kom jeg over en post om 25 blasfemiske uttalelser som, hvertfall innimellom,  var morsom lesning. Den nå avdøde komikeren George Carlin var der sitert med følgende uttalelse:

Religion easily has the greatest bullshit story ever told. Think about it. Religion has actually convinced people that there’s an invisible man living in the sky who watches everything you do, every minute of every day. And the invisible man has a special list of ten things he does not want you to do. And if you do any of these ten things, he has a special place, full of fire and smoke and burning and torture and anguish, where he will send you to live and suffer and burn and choke and scream and cry forever and ever ’til the end of time! But He loves you. He loves you, and He needs money! He always needs money! He’s all-powerful, all-perfect, all-knowing, and all-wise, somehow just can’t handle money! Religion takes in billions of dollars, they pay no taxes, and they always need a little more. Now, talk about a good bullshit story. Holy Shit!

Karikert ja, men betraktelig mer interessant fra en stand-up-scene enn i en bok, slik dere kan se i denne Youtubevideoen:

I tillegg til å “filosofere” over religion, religiøsitet og gud, har han også showet om døden:

I denne sketsjen har han det morsomt på bekostning av alle eufemismene vi omgir oss med rundt døden, etter mitt skjønn for å distansere seg fra realitetene. “Nå sitter han nok i himmelen og ser ned på oss og smiler”, etc… Vel bekomme

Posted via web from Per-Arne

I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Read the rest of this entry »

Noen drømmer om å bli husket ligger knust nedenfor gravplassen ved Åsane gamle kirke i Bergen. "Angst, død og religion" handler delvis om konsekvensene av menneskets ønsker om å gjøre seg bemerket og å bli husket etter sin død

Det begynner å bli en stund siden masteroppgaven min om religionsteori og Terror Management Theory ble levert.

Dette ble gjort i seks trykte ekemplarer til studiekonsulenten på religionsvitenskap på Universitetet i Bergen. Nå har oppgaven tatt veien fra den trykte glemsel og over til det store åpne nettet. Den er nå tilgjengelig på Skepsis.no Dermed er mine religionsvitenskapelige preferanser og psykodynamiske dragninger blottlagt for en større del av allmuen. Spennende. Og takk til førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal fra NTNU og Skepsis.no (se også skepsis.no/blog/) som ikke bare har pløyet seg gjennom oppgaven, men også tatt seg bryet med å publisere den.

Skulle noen flere lese den, så er det spennende å få tilbakemeldinger. Dette kan være tilbakemeldinger om såvel reduksjonismedebatten (som det ble fokusert på i min sensur), religionsteorier, Terror Management Theory, eller kognitiv religionsvitenskap.  Skeptiske og kritiske innspill er også hjerteligst velkommen, og både det positive og negative vil hjelpe i mitt videre arbeid.

I dag jobber jeg mest med frykt, angst og antropomorfisering, spesielt rettet mot forskjeller og likheter mellom ateister og religiøse. Terror Management Theory, og spesielt deres eksperimenter, er fortsatt en viktig inspirasjon for det jeg driver med, og de eksperimentene jeg selv designer.

Påskrift i fjellet ved ulykkessted

nrk.no meldte i dag at det i forbindelse med en aksjon langs en ulykkesstrekning i Telemark har blitt sprayet “Jeg vil ikke dø” på en fjellvegg for å gjøre bilistene mer oppmerksomme før de kommer ned i det ulykkesbelastede krysset. Politiet spekulerer i om dette virker mot sin hensikt da det å snu hodet bort for å lese et budskap sprayet på en fjellvegg kanskje ikke øker fokuset på bilveien og bilene foran.

I tillegg til at bilistene kan frarøves et sekunds oppmerksomhet er det en annen grunn til at dette kan virke mot sin hensikt. Forskning på dødelighetspåminnelser og hvordan dette påvirker adferd og kognisjon viser at dette definitivt kan virke mot sin hensikt.

Read the rest of this entry »