Archive for the ‘død’ tag
Angst, død, religion og ekstremisme
Det er velkjent at mange tyr til religionen i vanskelige eller usikre tider. Nå har forskere funnet vitenskapelige bevis for denne reaksjonen. (Foto: Istockphoto)I forrige uke ble tre menn pågrepet i Norge, mistenkt for å ha planlagt terrorangrep i samarbeid med det islamistiske terroristnettverket Al-Qaida. Hva kan være grunnen til at mennesker går så langt som til å skade andre for sine religiøse overbevisninger?
Les resten av artikkelen på forskning.no
Interessant artikkel om forskning på terrorisme, religion, angst, død osv på forskning.no. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og måtte kommentere. Artikkelen trer inn i et ulent terreng hvor man ser at religion skaper angst, angst skaper religion, angst skaper ekstremisme, ektremisme skaper angst osv. Dette blir litt av en sirkel.
Uncertainty Management versus Terror Management
Artikkelen presenterer både et såkalt Uncertainty Management-perspektiv, og et såkalt Terror Management-perspektiv. Problemet er at Ian McGregors perspektiv skiller seg grunnleggende fra Terror Management-perspektivet som presenteres i de to andre tekstene det refereres til; Pyszczynski et al. (2006) og Friedman & Rholes (2007). Selv mener jeg at det er mulig å se disse to teoriene i sammenheng (se kapittel 6 i Angst, død og religion), men det er forskerne bak Terror Management Theory helt uenig i – noe de har formidlet både i forskning og til meg personlig da jeg prøvde å antyde dette.
Rike versus fattige
¨Angående at “rike” land er mindre religiøse enn fattige, får en variant av denne påstanden omfattende støtte fra de verdensomspennende World Value Survey, blant annet publisert i boken Sacred and Secular av Pippa Norris og Ronald Inglehart. Her samler de data verden over og hevder å se mindre religiøsitet i post-industrialiserte land. Deres teori knytter dette opp til eksistensiell trygghet – og kan dermed støtte perspektivet til både Ian McGregor og Terror Management.
Norris og Inglehart mener også at dette med eksistensiell sikkerhet kan forklare det evinnelige paradokset med religiøsiteten i USA. Her skylder Norris og Inglehart på at velferdssystemet i USA ikke gir samme eksistensielle sikkerhet som det gjør i andre post-industrialiserte land.
Religion og angst
Det er unektelig en sammenheng mellom religion og angst, slik det presenteres i både Shreve-Neiger & Edelstein (2004) og i artikkelen på forskning.no. Dog yter ikke forskning.no-artikkelen rettferdighet til Shreve-Neiger og Edelstein. Først og fremst presentere Shreve-Neiger og Edelstein at bildet både er mangelfullt og absolutt ikke entydig. En av grunnene til manglende resultater er at forskningen ikke er gjort over lengre tidsperioder, at det er variasjon i antall variabler og at det er ofte en dårlig operasjonalisering av så vel religion og religiøsitet som angst (Shreve-Neiger & Edelstein (2004) 389-392).
De påpeker i deres metastudie at tidligere studier har vist varierende resultater: at religion fører til mindre angst, at religion fører til mer angst og til studier som ikke viser noen sammenheng mellom religion og angst. Overordnet sett er bildet at religion bidrar positivt både til fysisk og mental helse. Noen av fordelene” ved religion summeres opp i (den i mine øyne noe apologetiske) boken Handbook of Religion and Health (2001) og er for eksempel: Håp og optimisme, formål og mening med livet, høyere selvtillit, mindre ensomhet, mindre depresjon og hurtigere rekonvalesens etter depresjon, færre suicidale, færre selvmord og mindre angst (side 288). Dette bildet finner man også i “Religiosity and Mental Health: A Meta-Analysis of Recent Studies” (Hackney, Charles H., and Glenn S. Sanders), “Religion and mental health: evidence for an association” (Koenig, H. G., and D. B. Larson), “Research on Religion and Mental-Health: An Overview of empirical findings and Theoretical Issues (Levin, Jeffrey S, and Linda M Chatters) og “Should never the twain meet? Integrating models of religious personality and religious mental health.” (Maltby, John, and Liza Day)
Extrinsic versus intrinsic
Shreve-Neiger & Edelstein deler (slik det er vanlig innen mye av religionspsykologien) opp i såkalt “intrinsic” og “extrinsic” religiøsitet (fra Gordon W. Allport og Michael J. Ross), og viser hvordan “intrinsic” drar datamaterialet i retning av et ”positivt” forhold mellom religiøsitet og angst – altså at intrinsic religiøsitet bidrar til mindre angst, mens extrinsic religiøsitet bidrar til å forkludre dette bildet ved å virke motsatt – at de som er extrinsic har større problemer med angst (Shreve-Neiger & Edelstein 2004:389-392).
Alt henger sammen med alt
For å koble alle disse sammen kan jeg jo føye til at Terror Management Theory har utført eksperimenter hvor forsøkspersonene har blitt delt inn i kategoriene ”intrinsic” og ”extrinsic” og foretatt eksperimentene etter terror-angrep. (Dette er gjort i artiklene “Terror Management and Religion: Evidence That Intrinsic Religiousness Mitigates Worldview Defense Following Mortality Salience.” (Jonas, Eva, and Peter Fischer) og “Coping With Terrorism: The Impact of Increased Salience of Terrorism on Mood and Self-Efficacy of Intrinsically Religious and Nonreligious People.” (Fischer, Peter, Tobias Greitemeyer, Andreas Kastenmuller, Eva Jonas, and Dieter Frey). Forskningen herfra viser at kun de med ”intrinsic” religiøsitet hadde et religiøst forsvarsverk som beskyttet de mot angsten knyttet opp til døden og/eller usikkerheten.
De som har extrinsic form for religiøsitet har altså ikke et ”like velfungerende” forsvarsverk mot dødsangsten (Jonas og Fischer) og man ser det igjen i angst-statistikken til Shreve-Neiger og Edelstein. Man ser også at man reagerer ”religiøst” etter dødelighetspåminnelser som terrorangrep (Jonas og Fischer), noe som underbygger påstanden til Norris og Inglehart om at de som bor i krigspregede området er mer religiøse enn de som bor i for eksempel fredelige Norge.
Fotball og religion
Fotball har mange likhetstrekk med religion. Når man henviser til religion og religiøsitet for å si noe om fotball (eller andre kulturelle fenomen) er det som oftest for å betegne en sterk grad av engasjement, lidenskap eller altoppslukenhet. Men likhetene strekker seg lengre enn dette. På det funksjonelle plan er også fotball og religion like, da de i relativt (og overraskende) stor utstrekning tilfredsstiller de samme (ubevisste) behovene. Substansielt er det også likhetstrekk, og noen (f. eks Dag O. Hessen) vil si at også foball har sine guder. Men det er her religion og fotball skiller lag: Det er kvalitativ forskjell i rollen til fotballens guder og religioners guder, og der er forskjell på hvordan de oppfyller sin funksjon. Fotball og religion sørger også for prosessering av døden, dødeligheten og dødsangsten på kvalitativt forskjellig måte.
Fotball byr på konger, helter og guder, og er ikke bare religionssubstitutt, men religion (Dag O. Hessen i Stammens hyl)
Fotball og religion sammenlignes ofte. Denne gangen er det biologen Dag O. Hessen som sammenstiller religion og fotball i den interessante artikkelen “Stammens hyl“, og hin dagen markerte jeg min uenighet med teologen Theo Hobsons artikkel “The World Cup: a ritual that works“. Som oftest gjøres slike sammenligninger utenfor akademia, enten det er fotball, musikk eller politikk som sammenlignes med religion. Fra disse sammenligningene og de kjente frasene om “(miljøorganisasjonen) er som en religion“, eller “har et religiøst forhold til (musikk)“, kan man gjøre mange interessante betraktninger om hvordan (lek)folk ser på religion. Personlig syns jeg sammenligningene har noe for seg. Hessen lanserer i sitatet over at det er noe substansielt likt mellom fotball og religion. Det er jeg skeptisk til, men jeg er absolutt enig i at det er mange likheter funksjonalistisk sett. Selve diskusjonen er også fruktbar, da den kan lede til interessante betraktninger om både fotball og religion.
Vet de noe ikke vi vet?
“Fotball er som religion” er ment for å forklare fotball (forstått som kulturen rundt spillet fotball), utifra religion. Dette er en interessant idé for meg som religionsviter, fordi det impliserer at fotball er noe uoversiktlig og uhåndgripelig, mens religion er noe konkret og forståelig. Religion blir sett på som en referanse som det er antatt at folk forstår, mens fotball er noe som må forklares (med religion). Det verste er jo at dette er en sammenligning som folk flest forstår intuitivt. Betyr dette at “folk flest”, i motsetning til religionsviterne, vet hva religion er? Er dette en slags folkelig hån mot religionsvitenskapen? Den kognitive antropologen (og kognitiv religionsviter) Pascal Boyer har formulert det slik i Religion Explained:
If you say “I use genetic algorithms to produce computationally effecient cellular automata,” people see quite clearly that kind of thing probably requires some effort. But if you are telling them that you are in the business of “explaining religion”, they often do not see what is so complicated or difficult with that. Most people have some idea of why there is religion, what religion gives people, why they are sometimes so strongly attached to their religious belief, and so on (Side 5).
Vi (religionsvitere) som siden 1870 tallet har forsøkt å finne ut hva religion er, opplever at det på folkemunne i det minste er såpass klart hva religion er at man kan bruke det til å forklare noe annet (som for mange virker passelig opplagt). Mer om lekfolks oppfatning av religion en annen gang.
Funksjon og substans
I stedet for en lang diskusjon om hva religion er, hva fotball er, likhetstrekk og ulikheter så går jeg rett på to domener hvor fotball tilsynelatende har minst til felles med religion. Uavhengig av religionsdefinisjon vil en sammenligning mellom fotball og religion møte utfordringer når det gjelder guder og døden. Uten å gå for dypt inn i en religionsdefinisjonsdebatt så kan man konstatere at to karakteristiske og særegne trekk ved religion (dog verken tilstrekkelig eller nødvendig i manges øyne) er
- relasjonen til overnaturlige agenter og
- bevisst prosessering av døden
Kan fotball sies å ha de samme karakteristiske trekkene? Når det gjelder det første så sier jo Dag O. Hessen at “Fotball byr på konger, helter og guder” og at dette gjør at fotball ikke bare er et religionssubstitutt, men religion. Fotball har konger og helter, og de er absolutt idolisert og guddommeliggjort. Men de er ikke overnaturlig, og de er ikke kontraintuitive, slik religioners guder er. De har også en annen funksjon i livet til “menigheten”. Det er klart det er grensetilfeller mellom idoliserte mennesker og enkelte guddommer, men jeg mener fortsatt at selv ikke Maradonna når opp til for eksempel Mao og Stalin når det gjelder å oppfylle en slags guddommelig funksjon. Når det gjelder å prosessere døden menes det i vid forstand hvordan religion (for individene); bearbeider, behandler, dyrker, manipulerer omgår og bruker “døden”, menneskers dødelighet og dødsangsten. Her kommer fotball til kort i forhold til religion. Selvsagt har fotball en eksistensiell funksjon, de fleste aspekter av kulturen har det:
It doesn’t matter whether the cultural hero-system is frankly magical, religious, and primitive or secular, scientific, and civilized. It is still a mythical hero-system which people serve in order to earn a feeling of primary value, of cosmic specialness, of ultimate usefulness to creation, of unshakable meaning. They earn this feeling by carving out a place in nature, by building an edifice that reflects human value: a temple, a cathedral, totem pole, a skyscraper, a family that spans three generations. The hope and belief is that the things that man creates in society are of lasting worth and meaning, that they outlive and outshine death an decay, that man and his product count (Erest Becker, The Denial of Death, 1973).
Terror Management Theory har også vist hvordan en påminnelse om døden øker oppslutning om sitt lag i artikkelen “Terror management and the vicissitudes of sports fan affiliation: the effects of mortality salience on optimism and fan identification“. Til tross for dette prosesserer ikke fotball døden på samme måte som religion. For religion er dette én av dets hovedanliggende. For fotball er det en bieffekt. Religion prosesserer døden bevisst, i tillegg til at dette også foregår ubevisst. Fotball prosesserer døden kun ubevisst. Dette viser to områder hvor fotball ikke kan sies å være lik religion. Spør du meg er fotball et religionssubtitutt og ikke religion (eventuelt er religion et fotballsubstitutt?), men egentlig er dette et spørsmål om hvordan man definerer, og eventuelt operasjonaliserer, religion… det er også er spørsmål hva en religionsdefinisjon er og skal være. Er religion definert av dets karakteristiske og særegne trekk, eller skal en religionsdefinisjon gi en deskriptiv beskrivelse av religion i sin helhet og dermed inkludere en rekke elementer man klart finner innen andre aspekter av kulturen? Mer om det senere (tidenes cliffhanger?)
Posted via email from Per-Arne
Fotball og religion: “The World Cup: a ritual that works”
Reduksjonisme er ett av disse uttrykkene som (i hvertfall innen deler av humaniora) skal funke som trumfkort. Kast reduksjonistkortet, så slipper man mer debatt vedrørende enkelte forklaringsmodeller. I politikken er det for eksempel hersketeknikkortet eller rasismekortet. Jeg liker reduksjonisme, reduksjonisme er ofte nødvendig. Men nå skal jeg kaste reduksjonismekortet. Her reduserer han fotball, og religion, til noe helt annet. Greit nok det, men for min del er problemet at han tar feil. For min del ser det ikke ut som om han har peiling på verken fotball eller religion. Tilhørighet har noe med saken å gjøre, men en slags universell tilhørighet og deltakelse? Tullball. Det handler minst like mye om å avgrense tilhørigheten. Basta.
Dessuten handler jo alt om døden, og alt kan reduseres til døden….
Posted via web from Per-Arne
Bursdag er ikke bare-bare
The results of the present series of studies clearly support the hypothesis that birthdays are especially stressful for former MLB players. Our studies found that more MLB players died on or shortly after their birthdays than would be expected by chance and the results could not be attributed to artifacts previously cited as the basis for this relationship
Har i helgen feiret min trettiførste bursdag. Oppdaget nå at dette med bursdag ikke bare er gele, kaker og bare-bare. Skal vi tro denne Terror Management Theory-inspirerte artikkelen er det svært skummelt med bursdager, spesielt hvis man er berømt og selvopptatt. Det viser seg nemlig at desto mer berømt (og selvopptatt) man er (for eksempel de som er kommet i Major League Baseball sin Baseball Hall of Fame) desto større sjanse er det for å dø kort tid etter egen bursdag. Er vanskelig å tro på i grunn, men sånn er det jo med mye TMT-forskning. Les hele artikkelen på informaworld.com
Posted via web from Per-Arne
My god is better than your god, and we will kick your ass to prove it: Om Ernest Becker
En Youtube-serie om Ernest Becker og blant annet hvorfor folk historisk sett har hatt så store problemer med å komme overens med hverandre
(Alle snuttene lengre nede)
Da jeg skulle innom Youtube og finne videoer til presentasjonen på Bergen katedralskole kom jeg over en serie med videoer av Sheldon Solomon om Ernest Becker. Sheldon Solomon er en av grunnleggerene og bakmennene bak Terror Management Theory. De to andre er Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski.
I følge dem selv startet arbeidet med denne teorien i 1983, da de etter å ha fullført sine doktoravhandlinger kom over kulturantropolog Ernest Becker (1924-1974) sin ”The Denial of Death” fra 1973 (Solomon, et al. 2004: 14). Umiddelbart mente de å ha funnet et motiv bak all merkelig oppførsel beskrevet av sosialpsykologiens adferdsparadigme og en årsak til alle skjevhetene og tendensene i tenkning beskrevet av det sosialkognitive paradigmet (Solomon, et al. 2004: 14). I deres egne fremstillinger av begeistringen de følte da de leste denne boken virker det som om de fikk en åpenbaring. Responsen de mottok da de konkretiserte Becker sine tanker og presenterte dem for ”The Society for Experimental Social Psychology” i 1984 var likevel langt fra hallelujarop og begeistring:
The American Psychologist rejected our first formal presentation of TMT with a one-line review: ”I have no doubt that these ideas are of absolutely no interest to any psychologist, alive or dead” (Solomon, et al. 2004: 15).
Forklaringen som Solomon, Greenberg og Pyszczynski hevder at de senere fikk, var at teorien aldri kunne oppnå kredibilitet i de psykologiske fagmiljøene hvis den ikke var eksperimentelt testet. Read the rest of this entry »
Psykologi og religion, på Bergen Katedralskole
I dag har jeg vært på besøk på Bergen Katedralskole og holdt en presentasjon om psykologi og religion for to psykologiklasser. De deltar alle i “Holbergprisen” i skolen, og har valgt oppgaver innenfor dette temaet.
Jeg hadde ikke en rigid plan for hva som skulle presenteres, men hadde en grovskisse over aktuelle tema. Inneldningsvis ble det litt sammensuriumsk om psykologi generelt, før det blir fokus på sosialpsykologi og eksperimenter. Deretter er det tid for det jeg selv driver mest med, nemlig Terror Management Theory, religonspsykologi og kognitiv religionsvitenskap.
Her har jeg lagt ut litt referanser og lignende til en del av det vi snakket om, samt ting som kan være aktuelle. Hvis noen hadde ventet en sammenhengende innlegg her, så får jeg beklage, dette er mest ent for å samle en del videoer og linker på ett sted. De som var på presentasjonen vil kjenne konteksten. Dere andre får bare nyte filmene…
Om religion og død, på stand-upvis
Religion easily has the greatest bullshit story ever told
Ateistiske ogranisasjoner, i forskjellige variasjoner og under forskjellige betegnelser, dukker opp som paddehatter rundtomkring. Det er slettes ikke noe nytt med ateisme, men man kan uten tvil si at det har skjedd noe markant med organiseringen, den aktive opponeringen mot religion og retorikken. I det heletatt har mange av de ateistiske organisasjonene og forkjemperne kastet seg inn i “kampen” på en “religiøs” eller “fundamentalistisk” måte. En forsonende tone er hvertfall ikke det mest fremtredende. Hin dagen besøkte jeg igjen nettsidene til Atheist Ireland og deres kamp mot den Irske blasfemiloven.
Der kom jeg over en post om 25 blasfemiske uttalelser som, hvertfall innimellom, var morsom lesning. Den nå avdøde komikeren George Carlin var der sitert med følgende uttalelse:
Religion easily has the greatest bullshit story ever told. Think about it. Religion has actually convinced people that there’s an invisible man living in the sky who watches everything you do, every minute of every day. And the invisible man has a special list of ten things he does not want you to do. And if you do any of these ten things, he has a special place, full of fire and smoke and burning and torture and anguish, where he will send you to live and suffer and burn and choke and scream and cry forever and ever ’til the end of time! But He loves you. He loves you, and He needs money! He always needs money! He’s all-powerful, all-perfect, all-knowing, and all-wise, somehow just can’t handle money! Religion takes in billions of dollars, they pay no taxes, and they always need a little more. Now, talk about a good bullshit story. Holy Shit!
Karikert ja, men betraktelig mer interessant fra en stand-up-scene enn i en bok, slik dere kan se i denne Youtubevideoen:
I tillegg til å “filosofere” over religion, religiøsitet og gud, har han også showet om døden:
I denne sketsjen har han det morsomt på bekostning av alle eufemismene vi omgir oss med rundt døden, etter mitt skjønn for å distansere seg fra realitetene. “Nå sitter han nok i himmelen og ser ned på oss og smiler”, etc… Vel bekomme
Posted via web from Per-Arne
Ateismeprosjektet mitt: There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life
I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Read the rest of this entry »
Angst, død og religion er nå publisert på skepsis.no

Noen drømmer om å bli husket ligger knust nedenfor gravplassen ved Åsane gamle kirke i Bergen. "Angst, død og religion" handler delvis om konsekvensene av menneskets ønsker om å gjøre seg bemerket og å bli husket etter sin død
Det begynner å bli en stund siden masteroppgaven min om religionsteori og Terror Management Theory ble levert.
Dette ble gjort i seks trykte ekemplarer til studiekonsulenten på religionsvitenskap på Universitetet i Bergen. Nå har oppgaven tatt veien fra den trykte glemsel og over til det store åpne nettet. Den er nå tilgjengelig på Skepsis.no Dermed er mine religionsvitenskapelige preferanser og psykodynamiske dragninger blottlagt for en større del av allmuen. Spennende. Og takk til førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal fra NTNU og Skepsis.no (se også skepsis.no/blog/) som ikke bare har pløyet seg gjennom oppgaven, men også tatt seg bryet med å publisere den.
Skulle noen flere lese den, så er det spennende å få tilbakemeldinger. Dette kan være tilbakemeldinger om såvel reduksjonismedebatten (som det ble fokusert på i min sensur), religionsteorier, Terror Management Theory, eller kognitiv religionsvitenskap. Skeptiske og kritiske innspill er også hjerteligst velkommen, og både det positive og negative vil hjelpe i mitt videre arbeid.
I dag jobber jeg mest med frykt, angst og antropomorfisering, spesielt rettet mot forskjeller og likheter mellom ateister og religiøse. Terror Management Theory, og spesielt deres eksperimenter, er fortsatt en viktig inspirasjon for det jeg driver med, og de eksperimentene jeg selv designer.
Holdningskampanjer mot sin hensikt
nrk.no meldte i dag at det i forbindelse med en aksjon langs en ulykkesstrekning i Telemark har blitt sprayet “Jeg vil ikke dø” på en fjellvegg for å gjøre bilistene mer oppmerksomme før de kommer ned i det ulykkesbelastede krysset. Politiet spekulerer i om dette virker mot sin hensikt da det å snu hodet bort for å lese et budskap sprayet på en fjellvegg kanskje ikke øker fokuset på bilveien og bilene foran.
I tillegg til at bilistene kan frarøves et sekunds oppmerksomhet er det en annen grunn til at dette kan virke mot sin hensikt. Forskning på dødelighetspåminnelser og hvordan dette påvirker adferd og kognisjon viser at dette definitivt kan virke mot sin hensikt.



