Om religion og død, på stand-upvis

Religion easily has the greatest bullshit story ever told

Ateistiske ogranisasjoner, i forskjellige variasjoner og under forskjellige betegnelser, dukker opp som paddehatter rundtomkring. Det er slettes ikke noe nytt med ateisme, men man kan uten tvil si at det har skjedd noe markant med organiseringen, den aktive opponeringen mot religion og retorikken. I det heletatt har mange av de ateistiske organisasjonene og forkjemperne kastet seg inn i “kampen” på en “religiøs” eller “fundamentalistisk” måte. En forsonende tone er hvertfall ikke det mest fremtredende. Hin dagen besøkte jeg igjen nettsidene til Atheist Ireland og deres kamp mot den Irske blasfemiloven.

Der kom jeg over en post om 25 blasfemiske uttalelser som, hvertfall innimellom,  var morsom lesning. Den nå avdøde komikeren George Carlin var der sitert med følgende uttalelse:

Religion easily has the greatest bullshit story ever told. Think about it. Religion has actually convinced people that there’s an invisible man living in the sky who watches everything you do, every minute of every day. And the invisible man has a special list of ten things he does not want you to do. And if you do any of these ten things, he has a special place, full of fire and smoke and burning and torture and anguish, where he will send you to live and suffer and burn and choke and scream and cry forever and ever ’til the end of time! But He loves you. He loves you, and He needs money! He always needs money! He’s all-powerful, all-perfect, all-knowing, and all-wise, somehow just can’t handle money! Religion takes in billions of dollars, they pay no taxes, and they always need a little more. Now, talk about a good bullshit story. Holy Shit!

Karikert ja, men betraktelig mer interessant fra en stand-up-scene enn i en bok, slik dere kan se i denne Youtubevideoen:

YouTube Preview Image

I tillegg til å “filosofere” over religion, religiøsitet og gud, har han også showet om døden:

YouTube Preview Image

I denne sketsjen har han det morsomt på bekostning av alle eufemismene vi omgir oss med rundt døden, etter mitt skjønn for å distansere seg fra realitetene. “Nå sitter han nok i himmelen og ser ned på oss og smiler”, etc… Vel bekomme

Posted via web from Per-Arne

Ateismeprosjektet mitt: There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life

I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Continue reading

Angst, død og religion er nå publisert på skepsis.no

Noen drømmer om å bli husket ligger knust nedenfor gravplassen ved Åsane gamle kirke i Bergen. Angst, død og religion handler delvis om konsekvensene av menneskets ønsker om å gjøre seg bemerket og å bli husket etter sin død

Noen drømmer om å bli husket ligger knust nedenfor gravplassen ved Åsane gamle kirke i Bergen. "Angst, død og religion" handler delvis om konsekvensene av menneskets ønsker om å gjøre seg bemerket og å bli husket etter sin død

Det begynner å bli en stund siden masteroppgaven min om religionsteori og Terror Management Theory ble levert.

Dette ble gjort i seks trykte ekemplarer til studiekonsulenten på religionsvitenskap på Universitetet i Bergen. Nå har oppgaven tatt veien fra den trykte glemsel og over til det store åpne nettet. Den er nå tilgjengelig på Skepsis.no Dermed er mine religionsvitenskapelige preferanser og psykodynamiske dragninger blottlagt for en større del av allmuen. Spennende. Og takk til førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal fra NTNU og Skepsis.no (se også skepsis.no/blog/) som ikke bare har pløyet seg gjennom oppgaven, men også tatt seg bryet med å publisere den.

Skulle noen flere lese den, så er det spennende å få tilbakemeldinger. Dette kan være tilbakemeldinger om såvel reduksjonismedebatten (som det ble fokusert på i min sensur), religionsteorier, Terror Management Theory, eller kognitiv religionsvitenskap.  Skeptiske og kritiske innspill er også hjerteligst velkommen, og både det positive og negative vil hjelpe i mitt videre arbeid.

I dag jobber jeg mest med frykt, angst og antropomorfisering, spesielt rettet mot forskjeller og likheter mellom ateister og religiøse. Terror Management Theory, og spesielt deres eksperimenter, er fortsatt en viktig inspirasjon for det jeg driver med, og de eksperimentene jeg selv designer.

Holdningskampanjer mot sin hensikt

Påskrift i fjellet ved ulykkessted

Påskrift i fjellet ved ulykkessted

nrk.no meldte i dag at det i forbindelse med en aksjon langs en ulykkesstrekning i Telemark har blitt sprayet “Jeg vil ikke dø” på en fjellvegg for å gjøre bilistene mer oppmerksomme før de kommer ned i det ulykkesbelastede krysset. Politiet spekulerer i om dette virker mot sin hensikt da det å snu hodet bort for å lese et budskap sprayet på en fjellvegg kanskje ikke øker fokuset på bilveien og bilene foran.

I tillegg til at bilistene kan frarøves et sekunds oppmerksomhet er det en annen grunn til at dette kan virke mot sin hensikt. Forskning på dødelighetspåminnelser og hvordan dette påvirker adferd og kognisjon viser at dette definitivt kan virke mot sin hensikt.

Continue reading

Fra usynlig binne til religionsteori

Et vettskremt ektepar i nordland kan (mis)brukes til å illustrere et godt poeng, sånn religionsvitenskapelig sett. I går våknet jeg til nyhetene på NRK-Hordaland. Vanligvis glir nyhetene klokken seks ubemerket forbi oppmerksomheten og inn i døsighetens ubevissthet. Nå hang jeg meg opp i det nyhetsoppleseren formidlet på velklingende nynorsk; Et ektepar hadde blitt omringet av ikke mindre enn fire bjørner. Beleiringen av ekteparet hadde holdt på i seks timer da de ble reddet ut av et Sea-king redningshelikopter – en fornøyelse som man ellers best kan sikre seg ved å misslykkes i et basehopp eller lignende. I følge NRK ”blokkerte bjørnene veien ned fra åsen, så ekteparet kom seg ingen vei. De ble sittende fast med et 15 meters stup på den ene siden og en fjellvegg på den andre”. For å holde bjørnene på avstand tente ekteparet et bål, først av mose, deretter av sine egne klær. Dette var rådet de fikk etter å ha rådslaget moren og til sist politiet (har politiet mistet troverdigheten?), Continue reading