Religiøs fundamentalisme: sammenhengen med fordommer og behovet for å trekke raske slutninger (need for closure)

Religiøs “fundamentalisme” (tar ikke begrepsdiskusjonen nå) er ofte linket opp mot fordommer mot en eller flere utgrupper. Eksemplene er ikke vanskelig å finne. Nå sist var det nyhetene om en Jesus-milits som rettet skytset mot Obamaadministrasjonen og amerikanske politifolk som var regjeringens fotsoldater. Ved å drepe politifolk og bombe begravelsen skulle de på sikt ta over USA. Hvorfor er det slik?

I artikkelen: “The Role of Prejudice and the Need for Closure in Religious Fundamentalism” som nettopp er publisert i Personality and Social Psychology Bulletin sin Online first (forhåndspublisering på nett) får vi presentert et sosialspykologisk svar. De tester eksperimentelt ideen om at fundamentalisme tilbyr en opplevelse av kognitiv sikkerhet og sikre svar, og at fundamentalister beskytter seg mot trusler mot denne sikkerheten ved å ekskludere og diskriminere grupper som tilsynelatende er i konflikt med sin egen tro (sitt eget syn).

Gjennom forskning på religiøs fundamentalisme har forskere, i følge artikkelforfatterne, ganske så konsistent funnet en sammenheng mellom fundamentalisme og et behov trygge kunnskapsstrukturer og en trang til å håndtere usikkerhet. Fundamentalister (og religiøse ellers) er mer dogmatiske, intolerant for flertydighet og inkonsistens, autoritære, og har større behov for å trekke raske slutninger (need for closure) (Se artikkel for referanser, eller en fyldigere diskusjon i min masteroppgave).

Resultatene av eksperimentene viste at “fundamentalisme” (slik forskerne definerte det i sine undersøkelser) er relatert til et behov for epistemisk sikkerhet og stabilitet, og at fordommer er én metode for å beholde den sikkerheten. Når det gjelder “need for closure” var det “closed-mindedness-aspektet” av Need for Closure som predikerte fordommer.

Disse konklusjonene er ikke særlig annerledes enn det som Terror Management Theory sier og som jeg diskuterer en del i funksjonskapittelet i Angst, død og religion. Forskjellen er at Terror management Theory gjør et forsøk på å forklare hvorfor mennesket generelt har et slikt behov for epistemisk sikkerhet, og hvorfor noen har større behov enn andre.

Men altså, les artikkelen The Role of Prejudice and the Need for Closure in Religious Fundamentalism

Psykologi og religion, på Bergen Katedralskole

I dag har jeg vært på besøk på Bergen Katedralskole og holdt en presentasjon om psykologi og religion for to psykologiklasser. De deltar alle i “Holbergprisen” i skolen, og har valgt oppgaver innenfor dette temaet.

Jeg hadde ikke en rigid plan for hva som skulle presenteres, men hadde en grovskisse over aktuelle tema. Inneldningsvis ble det  litt sammensuriumsk om psykologi generelt, før det blir fokus på sosialpsykologi og eksperimenter. Deretter er det tid for det jeg selv driver mest med, nemlig Terror Management Theory, religonspsykologi og kognitiv religionsvitenskap.

Her har jeg lagt ut litt referanser og lignende til en del av det vi snakket om, samt ting som kan være aktuelle. Hvis noen hadde ventet en sammenhengende  innlegg her, så får jeg beklage, dette er mest ent for å samle en del videoer og linker på ett sted. De som var på presentasjonen vil kjenne konteksten. Dere andre får bare nyte filmene…

Continue reading

A Terror Management Analysis of the Psychological Functions of Religion

Nå sier Terror Management Theory det jeg sa (på deres vegne) for nøyaktig tre år siden i Angst, død og religion. Da kan vel jeg skryte på meg en “hva var det jeg sa?”. Må hvertfall si meg fornøyd med egen konklusjon. Ser interessant ut, men venter med nærmere analyse. Uansett en rekke nye referanser, dog litt mange upubliserte. Ser frem til å lese om svevende spirituelle, the sunny side of global warming, fantasier om å fly (inn i udødeligheten?) og sinte menn på høyre fløy (produktiviteten skal man ikke si noe på). Abstract:

From a terror management theory (TMT) perspective, religion serves to manage the potential terror engendered by the uniquely human awareness of death by affording a sense of psychological security and hope of immortality.Although secular beliefs can also serve a terror management function, religious beliefs are particularly well suited to mitigate death anxiety because they are all encompassing,rely on concepts that are not easily disconfirmed,and promise literal immortality.Research is reviewed demonstrating that mortality salience produces increased belief in afterlife, supernatural agency, human ascension from nature, and spiritual distinctions between mind and body.The social costs and benefits of religious beliefs are considered and compared to those of secular worldviews.The terror management functions of,and benefits and costs associated with, different types of religious orientation, such as intrinsic religiosity, quest, and religious fundamentalism, are then examined. Finally, the TMT analysis is compared to other accounts of religion.

Les teksten: A Terror Management Analysis of the Psychological Functions of Religion

Ateismeprosjektet mitt: There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life

I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Continue reading

Utforskning av den eksistensielle funksjonen til religion: Religiøs fundamentalisme, dødelighetspåminnelse og motstand mot medisinsk behandling

Wow, wow. Mens jeg har vært opptatt av å ta vel i mot nye studenterUniversitetet i Bergen har Terror Management Theory klart å snike seg til en publisering av en ny artikkel uten at jeg har fått det helt med meg. Ikke bare det, men artikkelen er om religion og religiøs fundamentalisme, og to av medforfatterne (Jamie Arndt og Jamie L. Goldenberg) er blant de jeg finner mest interessant i det etter hvert store korpuset av TMT-forskere. Nå har de altså publisert artikkelen Exploring the Existential Function of Religion: The Effect of Religious Fundamentalism and Mortality Salience on Faith-Based Medical Refusals i det empirisk fokuserte Journal of Personality and Social Psychology (JPSP).

JPSP er, sammen med Personality and Social Psychology Bulletin (også det empirisk fokusert) og kanskje Personality and Social Psychology Review (teoretisk og review, hvor man kan vente seg en spesialutgave om “Religiosity:
Perspectives  From Social and Personality om ikke så lenge), et av de store sosialpsykologiske tidsskriftene og er et av de stedene Terror Management Theory oftest publiseres. Vanligvis klarer jeg å holde oversikten over det meste som publiseres av TMT-relevant stoff, men denne gangen har jeg ikke klart å fange opp publiseringen som kom i august.  Jaja, ingen skade skjedd foreløpig. Continue reading

Holdningskampanjer mot sin hensikt

Påskrift i fjellet ved ulykkessted

Påskrift i fjellet ved ulykkessted

nrk.no meldte i dag at det i forbindelse med en aksjon langs en ulykkesstrekning i Telemark har blitt sprayet “Jeg vil ikke dø” på en fjellvegg for å gjøre bilistene mer oppmerksomme før de kommer ned i det ulykkesbelastede krysset. Politiet spekulerer i om dette virker mot sin hensikt da det å snu hodet bort for å lese et budskap sprayet på en fjellvegg kanskje ikke øker fokuset på bilveien og bilene foran.

I tillegg til at bilistene kan frarøves et sekunds oppmerksomhet er det en annen grunn til at dette kan virke mot sin hensikt. Forskning på dødelighetspåminnelser og hvordan dette påvirker adferd og kognisjon viser at dette definitivt kan virke mot sin hensikt.

Continue reading