Jo, men hva så Tomas Moltu?

Tomas Moltu, tidligere skolebyråd og nå leder i Krf-Bergen, er igjen ute med et innlegg i BT. Han har betimelig nok fått ekstremt mye pepper for hans kronikk hvor han tok til orde for å se på alternativer til utviklingslæren fordi utviklingslæren var problematisk for menneskers forhold til jorden, klima og miljø. I debattinnnlegget i dagens BT er han heller ikke særlig stø, og bruker mye politikerfraser for å fordekke sine egne argumenter, og for å gi et etterlatt inntrykk av at han kun har stilt kritiske spørsmål og at det burde være et ideal. Han hefter aldri med noe av den konkrete kritikken han har møtt. Men så, avslutningsvis, spør han

Så undrer jeg meg fremdeles over at ingen har prøvd å besvare spørsmålet mitt, så jeg prøver igjen. Kan utviklingslæren ha fratatt oss noe av respekten for miljøet, faunaen og artenes eksistens?

Mange som jeg har lest har svart på dette, men jeg kan gjøre det igjen; Jo, utviklingslæren kan (hypotetisk sett) ha fratatt oss noe av respekten for miljøet, faunaen og artenes eksistens! MEN (isåfall) hva så? Skal man se bort fra kunnskapsbasert fakta fordi man ikke liker konsekvensene av det? Skal man se bortifra tyngdeloven fordi man ideelt sett ønsker å fly?

Jeg tror egentlig ikke at det er utviklingslæren som er den verste synderen når det kommer til menneskets ingnoranse av klima- og miljøproblemer. Minst like troverdig er det at kristendommens antroposentriske verdensanskuelse som plasserer mennesket som herskere over natur og dyr har skylden. Men jeg tror egentlig ikke dette er årsaken til miljøproblene heller.

For det første er det mange andre mulige årsaker til at mennesket har skapt krimakrisen enn at skylden ligger hos utviklingslæren. Vi har ikke evne til å ta inn over oss problemer så langt frem i tid, vi er ansvarsfraskrivende av natur, og partiet Moltu samarbeider med i Bergen vil ikke en gang anerkjenne at det er et problem! For det andre så tror jeg ikke det er mange som sitter med dette bildet av utviklingslæren som Moltu har. Moltu mener at utvklingslæren lærer oss at alt vi gjør av skade mot naturen vil fikse seg av seg selv. Det er ikke noe vi har lært fra utviklingslæren. I hvertfall ikke jeg. Hvis man tror dette så trenger man ikke mindre opplæring i utviklingslæren men mer! Det kan godt være at dette vrangbildet av utviklingslæren har fått grobunn i miljøer som er for en mer kreasjonistisk tilnærming, men jeg tror ikke denne fortolkningen er utbredt nok i verden til å være skyld i at menensker ignorerer klimautfordringene. Og hvis så er, så hersker altså denne vranglæren av utviklingslæren i kretser som ikke anerkjenner utviklingslæren. Dermed er det altså manglende evolusjonsteoretisk kunnskap, kanskje skapt av for mye kreasjonisisk polemikk, som er skyld i problemene Moltu mener utviklingslæren skaper!

Men la oss anta at Moltu har rett i at utviklingslæren kan ha fratatt oss noe av respekten for miljøet, faunaen og artenes eksistens. Og han kan jo ha rett, det kan jo være… Mitt spørsmål da er altså: Hva så? Hva mener du at vi skal gjøre med det? Hva kan vi gjøre med det? Moltu insinuerer at det er noe feil med utviklingslæren. Slik han har forstått den er det opplagt det, men han har ikke riktig oppfatning av utviklingslæren. Evolusjonslæren sier ikke at evolusjonen har moral, mål og mening, og at evolusjonen betrakter dagens mangfold og setter alle kluter inn for å beholde det. Men la oss fortsatt spille på lag, og anta Moltu har rett også i sitt syn på hvordan man skal tolke utviklingslæren (noe som jeg mener altså ikke er riktig), og at det dermed er riktig at basert på denne tolkningen av utviklingslæren så er utviklingslæren en trussel for klima og miljø (noe som jeg mener altså ikke er riktig): Hva så? Skal man da forkaste det man antar er riktig fordi det ikke er ønskelig? Er det slik man behandler fakta i Krf? Er det dette du mener man skal gjøre i skolen? Vi liker jo ikke de potensielle konsekvensene av ubeskyttet sex med et utall fremmede, men skal vi la være å informere om dette likevel?

Slik det er mulig å lese Moltu så vil han ikke bare fordekke sannheten, han kan også tolkes dithen at det kunne vært en idé  å utfordre denne med kritikk med utgangspunkt i skapelsesberetninger. Og det er nok dette siste som har skapt mest rabalder. En tidligere skolebyråd som uttaler seg på en måte som kan tolkes dithen at han vil undervise i kreasjonisme og skapelsesberetningen i andre timer enn i religion og livsynsfaget. Ikke bare det, men den tidligere skolebyråden får lovord fra den nåværende skolebyråden i Bergen (Filip Rygg). Og hvis han ikke mener dette, hva mener han da? Hvilke kritikk er det Tomas Moltu ønsker å rette mot evolusjonsteorien? Hvorfor ikke rette kritikken mot evolusjonsteorien selv? Hvorfor ikke si hva du mener? Å henge seg på de høye hesters ideal om å stadig ha en kritisk synsvinkel samtidig som man ikke selv vil står for noe kritikk er en like snedig unnamanøver som alle poltikere som på vikende fronthevder de er så glad for at debatten er kommet opp, eller som alltid ønsker en debatt velkommen, selv om det er helt opplagt at de ikke er enig med debattmotstanderen, ikke ønsker debatt og strengt tatt ikke ønsker å si hva de står for.

Og tror Tomas Moltu at evolusjonsteorien ikke er utsatt for kritikk? Evolusjonsteoretiske premisser er jo stadig til diskusjon. Men det er innenfor de vitenskapelige rammene. Det er ikke kritikk mot evolusjonsteorien å hevde at jorden ble skapt for 6000 år siden, eller å hevde at utvikling ikke finner sted som konsekvens av mutasjoner, men av en allmektig, allvitende og allstedsnærværende gud. Ikke noen av de problemene som evolusjonsteorien står ovenfor vil bli løst av å putte inn en ubeviselig, uforståelig, uberegnelig og uforklarlig allmektig, allvitende og allstedsnærværende gud i forklaringsmodellen. Det bare kompliserer problemet.

Så min oppfordring går tilbake til Tomas Moltu. Jeg lurer på hva han vil med svaret på sitt eget spørsmål. Deretter lurer jeg egentlig på hva han mener. Hvorfor kan han ikke si det? Benekter han evolusjonsteoriens premisser? Er han en kreasjonist? Er han isåfall en ung-, eller gammeljordskreasjonist?

Mens Moltu ønsker mer skapelseslære inn i naturfaget og som tilleggskunnskap til utviklingslæren så vil jeg heller snu det på hodet. Jeg ser gjerne at man henter inn utviklingslæren i religion og livsynsfaget! Det er egentlig langt fra urimelig. Den kognitive og evolusjonære religionsvitenskapen har de siste 20 årene vist hvordan i evolusjonen og dets konsekvenser finner viktige bidrag til å forklare hvorfor vi tror som vi tror i dag – altså hvorfor vi er religiøs. Den kognitive og evolusjonære religionsvitenskapen kan blant annet fortelle Moltu hvorfor mennesket tror på guder, hvorfor mennesker tror at Moses delte et hav, hvorfor mennesker kan tro at noen kan gå på vann osv. Det hører vel strengt tatt hjemme i religionsundervisningen, slik det gjør i religionsvitenskapsundervisning på universitetsnivå?

Skolebyråder og kreasjonistisk vas « Skepsis blog

Forskning? Moltu? På hvilken planet?

To byråder for utdanning på rekke som demonstrerer så tydelig at skolevesenet har sviktet i opplæringen, og som samtidig er tydelig fiendtlige til vitenskap som ikke passer med religionen deres er litt… kjedelig.

Både for by, byregjering og for den mindre vitenskapsfiendtlige delen av partiet. Som på tross av en arv som inkluderer både Bondevik-departementets merkelige opptreden fortsatt er der. Jeg har opp gjennom årene kjent en del utmerkede og klarttenkende mennesker som av en eller annen (for mitt ateistiske øye ubegripelig) grunn har viet sin tid og sitt politiske virke til Kristelig Folkeparti. Jeg kan ikke tenke meg at noen av dem synes de er tjent med denne typen representanter.

Les hele bloggposten på skepsis.no

Jeg postet i går et litt hastig og anspent innlegg om Tomas Moltus kronikk i BT. Asbjørn Dyrendal sier som vanlig ting bedre, så få med dere denne posten.

Posted via web from Per-Arne

Skaperverket er visstnok truet av evolusjonsteorien (?!)

TRUEDE SKAPNINGER: Her er mammuten Manny, dovendyret Sid og sabeltanntigeren Diego i alvorlige vanskeligheter i filmen «Istid 2

TRUEDE SKAPNINGER: Her er mammuten Manny, dovendyret Sid og sabeltanntigeren Diego i alvorlige vanskeligheter i filmen «Istid 2

Tomas Moltu, leder av KrF i Bergen, har en kronikk i gårsdagens BT hvor han på en merkelig måte forsøker å mistenkeliggjøre evolusjonsteorien ved å henvise til at den kan være farlig for vårt forhold til natur og miljø. Som introen til kronikken sier:

Evolusjonslæren kan forlede oss til å tro at livet på jorden vil overleve og videreutvikle seg på tross av klimakrisen, skriver Tomas Moltu, KrF

Han spør videre:

Er det da mulig at den vestlige verden har hatt en kollektiv forståelse om at prinsippene i evolusjonsteorien vil virke, og reparere de skader som vi påfører naturen? Og har vi gjennom skoleverket og samfunnslæren blitt opplært i å tenke at evolusjon og naturlig seleksjon igjen kan redde mangfoldet av arter på jorden?

Han påstår i kronikken at evolusjonsteorien har gitt mennesket en ukuelig tro på at evolusjonen reparerer de ødeleggelsene vi skaper. Greit nok for meg, det kan godt være. Hvordan en teori om virkeligheten påvirker folks adferd i forhold til samme virkelighet skal jeg ikke legge meg opp i her. Men at Moltu kritiserer evolusjonseorien fordi evolusjonen ikke kan fikse problemene mennesket skaper, det mener jeg er problematisk. Dette er å ta tilskuer i stedet for ball i fotballtermer, og å sparke slik som dette til evolusjonsteorien er definitivt en bommert:

Vi kan ikke lenger tro på evolusjonsteorien «fordi den er det eneste alternativet til skapertroen».

For dette er jo en absurd måte å se det på. Skaperverket er jo ikke truet av evolusjonsteorien! Det er heller ikke truet fordi evousjonsteorien er feil. Det er jo ikke evolusjonsteoriens feil at evolusjonen ikke gjør som Moltu måtte ønske?  Du kan ikke skylde på evolusjonsteorien for evolusjonens gang, og du kan ikke skylde på evolusjonsteorien for evolusjonens manglende evne til å gjenopprette menneskets ødeleggelser av naturen. Det kan du skylde på evolusjonen for (eller gud da, om du vil…). Teorien er jo bare et forsøk på å forklare hvordan utvikling foregår, den skaper jo ikke utviklingen. Så hvorfor gå til angrep på teorien?

Evolusjon med mål og mening, og kanskje litt moral?

Kanskje fordi andre tolker teorien slik Moltu gjør det? For han mener altså at evolusjonsteorien bør/kan/må tolkes på en viss måte:

Det er nærliggende for oss alle å tenke at dersom alt livet på jorden har utviklet seg fra en eneste liten spire av liv har vi lite å frykte. Artenes mangfold være sikret gjennom kraften og evnene til dette livet. Det har jo fremvist en utvikling som er utrolig. Dersom det fantastiske mangfold av liv som fyller planeten er blitt til ved tilfeldigheter, utvikling og seleksjon har vi lite å frykte for livets mangfold i fremtiden.

Jeg har ikke hørt denne ideen før. At evolusjonsteorien blir tolket og anvendt på denne måten er fremmed for meg, men det kan jo godt være at Moltu kjenner til kretser hvor slike fortolkninger florerer. Men hvem har sagt at evolusjon og naturlig seleksjon kan redde et mangfold? Hvor stammer denne ideen fra? Og er det noen som tror at evolusjonen har mening eller moral? Noen som tror at evolusjonen ser på “skaperverket” slik det er i dag, og tenker som mennesket at: “dette mangfoldet må vi beholde, og helst viderutvikle”? Dette er jo vel teleologi? Dette er jo å gi gudommelige krefter til evolusjonen. Evolusjonens “framskritt” er jo ikke nødvendigvis objektive framskritt sett fra politikere i Bergens synspunkt. Evolusjonen bryr seg ikke om hva som er “bra”. Evolusjonen er jo basert på at ting ikke går som det skal, slik at potensielt levedyktige mutasjoner oppstår. Strengt tatt kan trekk forsterke seg gjennom generasjoner uten at en gang bæreren (individet) tjener noe på det.

Charles Darwin og hans ødeleggelser

Moltu har unektelig fortolket evolusjonsteorien feil, men uavhengig av det er det jo feil å angripe teorien for hvordan virkeligheten er. Det er også merkverdig å mistenkeliggjøre forskerne og akademikerne som støtter en naturvitenskapelig tilnærming til utviklingslæren, og implisitt skylde på disse for at mennesket ikke tar inn over seg klimaendringenes konsekvenser slik han gjør her:

Spørsmålet er om denne selvsikkerheten kan ha bidratt til at arter, klima og miljø er blitt rammet på det aller hardeste. Kritiske røster er blitt latterliggjort og stigmatisert. Likevel, når akademikere ikke lenger søker etter svakhetene i en så sentral teori som livets opprinnelse og utvikling, står den i fare for å miste sin vitenskapelige troverdighet.

Litt flåsete så kan man vel at ikke bare er Charles Darwin beskyldt for sosialdarwinisme og konsentrasjonsleirer, men nå må han bære ansvaret for klimakrisen…

Jeg er videre usikker på om Moltu blander flere kort her. Han angriper evolusjonslæren som om den skulle være omstridt og sier at vi bare har den som følge av at alternativene er dårligere. Men poenget er vel at evolusjonslæren handler om evolusjon, ikke om skapelse. Evolusjon er ikke hokus pokus. Evolusjonsteoriens prinsipper om at arter tilpasser og utvikler seg er observerbare. For eksempel gjennom åtte år: Flytt en Guppy til et annet sted i elven og nye trekk vokser frem i senere generasjoner (for å ta et simpelt eksempel). Hva, hvorfor og hvordan evolusjonen foregår er andre spørsmål. Noen diskuterer for eksempel om det er evolusjon på gruppenivå, eller individnivå.

Men undervisningen kan (tydeligvis) alltid bli bedre

Så hva vil Moltu? Han vil tydeligvis ha inn en annen form for utviklingslære i skolen:

Vi har samtidig ingen grunn til å tro at utviklingsteorien vil bidra positivt i møte med trusselen om artenes utryddelse eller andre miljøutfordringer. Samfunnet bør heller reise en debatt om utviklingslæren kan ha bidratt til å sette miljøet og mangfoldet av arter på jorden i fare. Vi trenger så en debatt om hvordan utviklingslæren skal undervises i skolen

Jeg for min del er sikker på at evolusjonen vil gå sin gang uavhengig om man underviser i kreasjonisme eller evolusjonsteori. Og evolusjonen vil nok definitivt ikke høre på Moltus ønsker, uansett hva han får til av undervisning i skolen! Men at vi kan ha bedre opplæring er jeg enig i. Vi kan alltid ha bedre opplæring, og evolusjonsteori bør kunne få en mye større plass i skolen. Og Tomas Moltu burde kanskje også sette seg på skolebenken og lære mer om dette.

Hjernevask

Har med både glede og gru ventet på første episode av det mye omtalte programmet Hjernevask. Fikk ikke sett det “live”, men fikk sett det i opptak i går.

Taler evolusjonspsykologiens sak, men…

Som humanist og religionsviter driver jeg jo selv og besudler meg med såkalt sosialpsykologi, samt kognitiv og evolusjonær religionsvitenskap – en gren av religionsvitenskapen som innkorporerer biologisk, evolusjonsteoretisk/psykologisk, nevrovitenskapelige og kognitiv forskning i sine forklaringsmodeller. Det er ingen tvil om at dette møter en viss motbør mange steder, og i den pågående debatten taler jeg i så måte evolusjonspsykologiens sak.  Det er derfor på sett og vis en gledens dag at noen skaper stor blest om dette spørsmålet og ikke minst taler humaniora-posisjonen midt i mot. Eller? Continue reading

Anmeldelse av Sjelens sult, en bok om religion av Bjørn Vassnes

Jeg har en stund gnuret på en anmeldelse av Sjelens sult nå. Underveis i en overraskende interessant cupfinale, før og etter en toppkamp i England og mellom en del Wii-fit-slag tok anmeldelsen form. Endelig begynner det å nærme seg slutten. Håper jeg. Planen er å sende dette inn til et tidsskrift, sannsynligvis DIN, som en “Review article”. Før jeg sender inn tar jeg gjerne i mot kommentarer. Dette kan gjøres her i bloggen eller via GoogleDocs. Continue reading

Biologi forklarer ikke alt, men humaniora forklarer ingenting (?)

Hvor kommer Darwinismen til hjelp for den som vil studere den tyrkiske innflytelsen på europeisk militærmusikk på 1700 tallet, Schönbergs utvikling av tolvtoneteknikken eller Madonnas stadige og fullstendige stilskifter?

Shit, den må svi Darwin. Her har du viet livet ditt til å knekke koden om The Descent of Man og The Origin of Species, mens du egentlig kunne ha studert tyrkisk innflytelse på europeisk militærmusikk på 1700-tallet. Snakk om å drite seg ut!

Innen humaniora er det en enorm skepsis mot alle former for reduksjonisme og i særdeleshet mot evolusjonsteori, kognitiv psykologi og nevrovitenskap. Denne skepsisen mener jeg burde opphøre. Hvis man velger å se bort fra at det innenfor kognitiv-, nevrovitenskapelig- og evolusjonsteoretisk forskning er en stor mengde nyskapende og nyttig forskning, samt uutløst potensiale, så burde humaniora uansett beherske slik forskning for å kunne kritisere den, fokusere den, målrette den og definere dets interesseområde. Tar humaniora selv grep om denne forskningen slipper de at andre definerer hva som er interessant og forsker på dette – mens man selv må innta en forsvarsposisjon og forsvare seg mot noe man ikke forstår fra et litt indignert vitenskapsteoretisk ståsted.

Det er jo ekstremt enkelt, som sitatet over illustrerer, å definere et konkret og snevert interesseområde som man påstår at Darwinismen ikke hjelper til å forklare. Som etablerte forskere innenfor et hegemonisk forskningsfelt er det selvsagt opp til enhver å definere hva de selv syns er interessant. Dette gjør at hvis Darwinismen kan hjelpe en musikolog å fortelle når og hvorfor musikk oppstod en gang i tiden, hvilken funksjon musikk har i hverdagen eller hva musikk betyr i menneskets hverdag, så kan musikologen sitte seg på sin høye hest og si at “vi ikke interesserer oss for denslags – vi er interessert i musikken selv”. Dermed overlates forståelsen av musikken som et psykologisk fenomen til psykologene alene. De kan egenhendig definere hva som er interessant for dem. Dette kan medføre at musikkviteren settes på sidelinjen i den offentlige eller akademiske diskurs angående musikkens opphav og funksjon. Er det bra? Vil man forske på musikalske enkeltstående fenomener, eller vil man binde dette opp til et større teoretisk felt? Continue reading

Kreasjonisme og Intelligent Design

Det burde jeg forutsett. Kreasjonistene ja. Der har du de igjen!

Jeg forventet reaksjoner på vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes’ kronikk den 22/7 og immunolog Elling Ulvestads respons i Bergens Tidende 27/7. Selv kommenterte jeg disse i en tidligere post om ateisme, evolusjon, nevroteologi og religion. Vassnes påstår i sin kronikk at mennesket er evolusjonært betinget til å tro på gud. Ulvestad mener at Vassnes dermed påstår at gud ikke finnes, og poengterer at Vassnes ikke kan trekke denne konklusjonen (noe det egentlig er Ulvestad som gjør). Nok om det, eller se forrige post om temaet.

Jeg som trodde det var ateistenes tur til å reagere! Jeg forventet en litt småsint nyateist, eller vitenskapsmann, som skulle reagere på Ulvestads innlegg. For Ulvestad har en del merkelige utsagn som:

Dersom vi kombinerer dette synspunktet [at mennesker er født med gudsinnstinkt] med de religiøse skapelsesberetningene, kan den religiøse med god grunn hevde overfor vitenskapen at data fra Bibelen viser, med sikkerhet, at mennesker fikk innprentet gudstroinnstinktet av gud. “For hvor skulle det ellers komme fra?” kan han spørre. Og Vassnes og vitenskapen blir svar skyldige. For vitenskapen har ingen observasjoner som underbygger opphavet, mens Bibelen derimot er full av slike observasjoner. Bare tenk på syndefallet eller overleveringen av lover på steintavlen til Moses. (min anm)

Jeg sitter igjen med et uavklart spørsmål. Mener Ulvestad dette, eller mener han at  Bibelen og kristne mener dette? Uansett så anfører han en argumentasjon som jeg trodde nyateistene kom til å respondere på, men kanskje de har sommerferie – eller kanskje de også var litt i villrede om hva Ulvestad egentlig mente å si.  Continue reading