Tag Archives: frykt

Ateismeprosjektet mitt: There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life

Posted on by
Reply

I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Continue reading →

We don’t run from the bear because we are afraid, we are afraid because we run from the bear

Posted on by
5

Apropos bjørner.

Frykt og angst er startstedet mitt, selve utgangspunktet og forankringen, når det kommer til min egen teoretisering om religion. Noen starte med ritualer, noen med kommunikasjon, noen med selvbevissthet. Jeg starter med frykt. Uten evne til å frykte -> ikke noe religion. Ikke fordi man frykter gud, eller noe i de baner, men enkelt og greit fordi jeg mener at frykt er en kroppslig nødvendighet og forutsetning for dannelsen av religion og religiøsitet.

Nå må jeg kanskje revurdere. Kanskje det er bjørner som er selve utgangspunktet?

Continue reading →

Fra usynlig binne til religionsteori

Posted on by
2

Et vettskremt ektepar i nordland kan (mis)brukes til å illustrere et godt poeng, sånn religionsvitenskapelig sett. I går våknet jeg til nyhetene på NRK-Hordaland. Vanligvis glir nyhetene klokken seks ubemerket forbi oppmerksomheten og inn i døsighetens ubevissthet. Nå hang jeg meg opp i det nyhetsoppleseren formidlet på velklingende nynorsk; Et ektepar hadde blitt omringet av ikke mindre enn fire bjørner. Beleiringen av ekteparet hadde holdt på i seks timer da de ble reddet ut av et Sea-king redningshelikopter – en fornøyelse som man ellers best kan sikre seg ved å misslykkes i et basehopp eller lignende. I følge NRK ”blokkerte bjørnene veien ned fra åsen, så ekteparet kom seg ingen vei. De ble sittende fast med et 15 meters stup på den ene siden og en fjellvegg på den andre”. For å holde bjørnene på avstand tente ekteparet et bål, først av mose, deretter av sine egne klær. Dette var rådet de fikk etter å ha rådslaget moren og til sist politiet (har politiet mistet troverdigheten?), Continue reading →