Innholdsforetegnelse for serien: 59 grader nord. Sesong #2
Ved stortingsvalget 2009 var jeg en ordninær menig velger. Jeg var sterkt i tvil om hva jeg skulle velge. Jeg var stort sett enig i alt som stod i Venstres program, men var lenge i tvil om jeg skulle finne meg noen andre å stemme på. Hadde jeg lest de andre programmene godt nok? Årsaken til min tvil var at Venstre gikk til valg på samarbeid med Høyre og Krf. Hvis de mente at Venstres politikk var best tjent med Krf/Høyre-samarbeid så forstod jeg kanskje ikke programmet riktig? Hadde det ikke vært for anti-Frp-garantien så hadde jeg definitivt ikke stemt Venstre. Den saken er grei. Men selv med den garantien var jeg skeptisk. Ville Venstre holde ord hvis det ble borgerlig flertall? Jeg gamblet og stemte Venstre som så mange ganger før.
Nå er samarbeidsdebatten kommet opp igjen (som om den noensinne har vært borte). Unge Venstre har tatt til orde for nettopp Frp-samarbeid. Det samarbeidet som ville gjort at jeg som velger ikke hadde stemt på Venstre i 2009 – selv om jeg var enig i alt jeg visste om Venstre. I dag stiller saken seg litt annerledes for meg personlig, og jeg vil nok stemme Venstre uansett hva de finner på av samarbeidspartnere. Jeg har også en noe mer pragmatisk innstilling til å eventuelt åpne døren for et teoretisk Frp-samarbeid.
Jeg er selvsagt skeptisk til at Venstre mister alle som faller i noenlunde samme velgerkategori som meg selv. Jeg skal forsøke å redegjøre, på litt kronglete og usammenhengende vis, for mitt resonnement her.
Unge Venstre vedtok i helgen en politisk uttalelse om at “Norge trenger en liberal regjering” hvor de forenklet sagt sa at Venstre burde åpne for å sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Før jeg går videre må jeg jo si at dette selvsagt er galskap, og siden det selvsagt er galskap vil vel min vurdering lengre nede i innlegget også virke som galskap. Men før røde-Larsen går til det skritt å gi delvis støtte Unge Venstres forslag, må jeg sette ting i perspektiv for meg selv. Continue reading

