Førvalgsgalskap

Ved stortingsvalget 2009 var jeg en ordninær menig velger. Jeg var sterkt i tvil om hva jeg skulle velge. Jeg var stort sett enig i alt som stod i Venstres program, men var lenge i tvil om jeg skulle finne meg noen andre å stemme på. Hadde jeg lest de andre programmene godt nok? Årsaken til min tvil var at Venstre gikk til valg på samarbeid med Høyre og Krf. Hvis de mente at Venstres politikk var best tjent med Krf/Høyre-samarbeid så forstod jeg kanskje ikke programmet riktig? Hadde det ikke vært for anti-Frp-garantien så hadde jeg definitivt ikke stemt Venstre. Den saken er grei. Men selv med den garantien var jeg skeptisk. Ville Venstre holde ord hvis det ble borgerlig flertall? Jeg gamblet og stemte Venstre som så mange ganger før.

Nå er samarbeidsdebatten kommet opp igjen (som om den noensinne har vært borte). Unge Venstre har tatt til orde for nettopp Frp-samarbeid. Det samarbeidet som ville gjort at jeg som velger ikke hadde stemt på Venstre i 2009 – selv om jeg var enig i alt jeg visste om Venstre. I dag stiller saken seg litt annerledes for meg personlig, og jeg vil nok stemme Venstre uansett hva de finner på av samarbeidspartnere. Jeg har også en noe mer pragmatisk innstilling til å eventuelt åpne døren for et teoretisk Frp-samarbeid.
Jeg er selvsagt skeptisk til at Venstre mister alle som faller i noenlunde samme velgerkategori som meg selv. Jeg skal forsøke å redegjøre, på litt kronglete og usammenhengende vis, for mitt resonnement her.

Når de unge vågner

Når de unge vågner

Unge Venstre vedtok i helgen en politisk uttalelse om at “Norge trenger en liberal regjering” hvor de forenklet sagt sa at Venstre burde åpne for å sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Før jeg går videre må jeg jo si at dette selvsagt er galskap, og siden det selvsagt er galskap vil vel min vurdering lengre nede i innlegget også virke som galskap. Men før røde-Larsen går til det skritt å gi delvis støtte Unge Venstres forslag, må jeg sette ting i perspektiv for meg selv. Continue reading

Reform av religionsundervisningen – én sprø måte og én god måte

Kristelig folkeparti, ved varaordfører i Oslo Aud Kvalbein,  går hardt ut mot dagens RLE-fag i skolen (Religion, livsyn og etikk) i et innlegg på verdidebatt.no, som er gjengitt i Vårt Land. RLE-faget ble opprettet etter at det foregående KRL (Kristendom, religion og livssyn) ble dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Les en god gjennomgang av hva endringene innebærer her. En del av intensjonen med faget forsvant fra læreplanene, men i praksis er det lite som er endret fra KRL-faget til RLE-faget. Det er naturligvis ikke de små endringene som Kristelig folkeparti reagerer på. Det er intensjonen. Continue reading

60° nord: episode #1: partitester og nyorientering

I juli 2009 startet jeg bloggrealityserien 59° grader nord (10° øst) om min velgervei til Stortingsvalget 2009. Det endte med at jeg stemte Venstre og senere meldte meg inn i Venstre.  I Januar 2011 er det tid for å gjøre opp status og se frem mot lokalvalget. Nå er jeg ikke en utenforstående, fortvilt og forvirret velger, nå er jeg et inneforstående, fortvilt og forvirret Venstremedlem, leder av Åsane Venstre og sjettekandidat på Bergen Venstres valgliste. Og for ikke å glemme: nummer 38 på valglisten til Hordaland Venstre.

Det vil dermed ikke bli noen ny runde med hvem jeg skal stemme, men mer en serie om hvordan vinne velgernes gunst. Det blir en slags fortsettelse av 59° grader nord, så jeg henger den i samme serie, men den må nok omdøpes til noe sånt som 60° nord (5° øst). Altså omtrent der hvor Rådhuset i Bergen ligger.

Som i alle realityserier med respekt for seg selv, så er det viktig å oppsummere hvordan det er gått i etterkant. Dette er spesielt viktig hvis det er en juleferie eller en sommerferie som skal fylles med uviktige ting på TV. Kathrine Moholt funker fint i denne rollen, og sørger for svar på spørsmål vi ikke visste vi lurte på. Men altså; i dødperioden før valgengasjementet tar virkelig til er det på tide å se seg selv i speilet. Finne seg selv og alt det derre. Og til dette skal jeg benytte både subjektive og objektive virkemidler.

For hvem er jeg nå halvannet år etter min innmeldelse i Venstre? Har jeg endret meg, har partiet endret seg? Continue reading

Krf frykter køprising gir mindre trafikk

Kristelig folkeparti frykter at køprising vil være så effektiv at den føre til at trafikken og inntektene går ned.
Kristelig folkeparti frykter at køprising vil være så effektiv at den føre til at trafikken og inntektene går ned.

Les hele nyhetssaken på nrk.no f
f
Krf vil ikke ha køprising fordi de er redd for at det virker.
AP vil derimot ha køprising, men tror ikke det vil virke.
Venstre vil ha køprising fordi det er tiltaket som har best forutsetning for å lykkes. f
f

Det virker rimelig paradoksalt når gruppeleder for Krf i bystyret, Trygve Birkeland, nå går ut og støtter utsagnet til Lisbeth Iversen om at køprising ikke kan innføres fordi det vil virke. Det er derimot prisverdig at Arbeiderpartiet ønsker køprising, men ganske betegnende når Ruth Grung og co vil ha dette tiltaket selv om de ikke tror det virker. Poenget med å innføre reguleringer i en eller annen form må vel være at man har et mål man ønsker å oppnå, og at regulering er det eneste (eller beste) virkemiddelet for å oppnå dette? At Kristelig folkeparti er i mot å ta i bruk tiltak de mener vil virke illustrerer tydelig manglende vilje. At Arbeiderpartiet vil inn å regulere folks adferd uten mål og mening er også tankevekkende. Da må jo formålet i seg selv være å regulere.

Frp og Høyre er heller ikke noe bedre. Frp er prinsipielt i mot at bilistene skal måtte betale for bruken av veiene og mener at dette skal tas over skatteseddelen – noe som betyr at personer som verken kjører eller tar buss skal bidra like mye som de som hver dag kjører alene til sentrum på jobb. Høyre på sin side har vanskeligheter med å erkjenne at det er noe problem i det heletatt og vil helst ikke gjøre noe med det uansett – trafikkutfordringene skal der løses med reguleringer av cruisetrafikken.

Venstre derimot er ikke et reguleringsparti som vil regulere for reguleringens egen del, men Venstre har den politiske viljen som skal til for å innføre nødvendige tiltak som kan være med å fjerne helseskadelig luftforurensing, redusere køproblemer og sørge for at ikke samfunnet påføres årlige forsinkelseskostnader i hundermillionersklassen.

Les også nyhetssaken “Køprising gir bedre helse”.

Det er visstnok ikke køproblemer i Bergen

“Bergen har jo ikke problemer med køer i rushtiden” (Einar Lutro, Høyre og nestleder i samferdselsutvalget)

Slik formulerte Høyres Einar Lutro seg nylig på informasjonsmøtet om Skyss og kollektivproblemene i Bergen. Og han er nestleder for samferdelsutvalget til Hordaland fylkeskommune – oppdragsgiver for Skyss. Dette forklarer med all tydelighet hvorfor ting er gått galt. Lutro reiser selv verken med buss eller bil i Bergen, men ankommer innimellom med tog. Det kan jo være en liten unnskyldning.

Han bor ikke slik til at han føler køen på kroppen hver dag. Han er ikke lastebilsjåfør som skal forsøke å komme seg fra Liaflaten til Gullgruven med varer før arbeidsdagen er over. Han skal ikke sno seg gjennom rundkjøringer og kryss i Åsane for å komme seg hjem fra jobb. Han skal ikke sitte 30 minutter i kø gjennom Sandviken til Åsane fordi ingen har kommet på at bussen kan kjøre gjennom Fløyfjellstunnelen.

Men er dette unnskyldninger nok for hans uvitenhet? Lutro kunne jo lest avisen! Har han ikke partifeller som minner han på hva som foregår utenfor, inni og mellom de syv fjell? Dessverre er Lutro ikke eneste uvitende fylkespolitiker. Akkurat ett år tidligere annonserte fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg fra Kristelig folkeparti til Bergensavisen (BA) at ingen hadde ringt henne og fortalt at det var bussproblemer i Bergen (BA 23/09-09, side 7). BA svarte på kommentatorplass dagen etterpå at “Det er overraskende at fylkesordføreren ikke har fått med seg busspassasjerenes vrede. Hun kan umulig ha lest aviser, hørt på radio eller sett fjernsyn særlig nøye”.

BA ville, sammen med alle oss andre, også være forundret over at Lutro snakket så mye om utslippene fra cruisetrafikken var høyere enn den fra bilene. Klima og miljø er viktig, men køene ved Åsane senter blir ikke mindre av at man skrur av motorene til cruiseskipene som ligger i havn i Bergen. Det er jo tydelig at Høyre tror at det er luftforurensingen som er grunnen til at man bør gjøre noe med kollektivtrafikken. Da glemmer de en svært viktig faktor, nemlig at det er et problem i seg selv at trafikkmengden er så stor som den er. Transportøkonomisk institutt slår i rapporten “Køprising i Bergen og Trondheim – et alternativ på 20 års sikt?” (2007) at de årlige forsinkelseskostnadene i Bergen er på 1,3 milliarder. Ved å unnlate å se trafikkutfordringene går Høyre glipp av et viktig poeng. Nemlig det at innsats for å løse trafikkproblemene vil gi en enorm samfunnsøkonomisk gevinst, langt bedre forhold for kollektivtrafikk og i tillegg gi oss en bedre luft å puste i på vinterstid.

Steg én er å velge stemme inn noen som bryr seg. Venstre bryr seg. Steg to er å styrke den lokale innflytelsen på den lokale kollektivtrafikken ved å la stor-Bergen ta seg av kollektivtrafikken i regionen.

Innlegget sto på trykk i Åsane Tidende 5. oktober 2010
Se innlegget på Venstres sider her.

Skolebyråder og kreasjonistisk vas « Skepsis blog

Forskning? Moltu? På hvilken planet?

To byråder for utdanning på rekke som demonstrerer så tydelig at skolevesenet har sviktet i opplæringen, og som samtidig er tydelig fiendtlige til vitenskap som ikke passer med religionen deres er litt… kjedelig.

Både for by, byregjering og for den mindre vitenskapsfiendtlige delen av partiet. Som på tross av en arv som inkluderer både Bondevik-departementets merkelige opptreden fortsatt er der. Jeg har opp gjennom årene kjent en del utmerkede og klarttenkende mennesker som av en eller annen (for mitt ateistiske øye ubegripelig) grunn har viet sin tid og sitt politiske virke til Kristelig Folkeparti. Jeg kan ikke tenke meg at noen av dem synes de er tjent med denne typen representanter.

Les hele bloggposten på skepsis.no

Jeg postet i går et litt hastig og anspent innlegg om Tomas Moltus kronikk i BT. Asbjørn Dyrendal sier som vanlig ting bedre, så få med dere denne posten.

Posted via web from Per-Arne

59 grader nord: episode #8 – the agonies and the most dramatical episode ever

To ukers ferie har på langt nær vært en eneste lang tenkepause, men valget har naturlig nok blitt gjennomtenkt og diskutert mye. Jeg har nå en favoritt. En favoritt i den forstand at jeg har funnet partiet jeg er mest enig med og liker best. En gjennomgang av nettsidene til partiene og valgomatene på nett bekrefter at jeg er mest enig med dette partiet. Partilederutspørringene på TV2, NRK og i politisk kvarter og de forskjellige debattene går også riktig vei. Sist var det en gjennomgang av hva alle partiene mente om diverse saker i Aftenpostens Innsikt, og der kommer igjen dette partiet best ut. Om ikke det var nok så scorer de også best på de sakene som betyr mest for meg, menneskesyn, innvandring og klima/miljø. Problemet er at jeg ikke er sikker på om jeg kan stemme på dette partiet. Continue reading

59° grader nord: episode #6 – apostate

Nytt dramatisk og overraskende vendepunkt i 59° nord, kanskje det mest dramatiske og overraskende i 59° nords historie! Den eneveldige presidenten av denne bloggen har blitt opprørt over siste ukens debatt og innkaller til ekstraordinær og til dels irrasjonell utvelgelse. Inn på teppet kalles Kristelig folkeparti, Rødt og Senterpartiet. Continue reading