God is attracting more debate than ever | Madeleine Bunting |

The New Atheists did not manage to dent the growth of religion across the world. Instead, they only fed our interest in it

One shelf of my bookcase is now groaning under the weight of its contents. It’s the God slot, and in the years since the publication of Richard Dawkins’s The God Delusion in 2006 and Christopher Hitchens’s God Is Not Great in 2007, there has been an addition every few weeks from enraged philosophers, theologians, historians and journalists, all trying to convince readers of the shoddiness of the New Atheists. Peter Hitchens’s Rage Against God was the latest arrival last week.

So with Easter done and the Catholic church embroiled in one of the most shaming and tumultuous periods of its history, it seems an appropriate moment to reckon on the progress of New Atheism, and take stock of this curious and – in the early 2000s entirely unpredictable – publishing phenomenon. What have all these books, these tons of paper and felled forests achieved?

Les resten via guardian.co.uk

Posted via web from Per-Arne

Nye ateismeplagg-, artikler og- symboler til salgs (kanskje noe som må forbys?)

De organiserte ateistene og nyateistene får stadig flere trekk som ofte tilskrives religion. Hva med en sommerskole for barn? Hvor “children will be taught rational scepticism and sing John Lennon’s Imagine alongside the more traditional activities of canoeing and swimming”

Men det nye er noe annet og av uskyldig karakter, men dog merkverdig og interessant. I Richard Dawkins nettbutikk kan du nå kjøpe ateist-pin, ateist-bærenett, ateist-button osv. Det mest populære er ateist-pin’en og en del bøker. Men nå (hør, hør) er det for alle som har ventet på det kommet ateist-t-skjorte, ateist-drikkeflaske og ikke minst ateist-smykke. På tide å gå mann av huse.

Men så spørs det. Kanskje slike uttryksformer må forbys på skoler eller i andre offentlige rom?

Nå skal man forby det ene og andre plagget både her og der. Selvsagt kommer dette fra hold som har andre intensjoner enn bærerens beste, og det gjelder som vanlig religiøse symboler hvis de er båret av muslimer. Men hva med kristne symboler? Hva med ateistiske symboler?

Skal man ta konsekvensen av et hijab-forbud, så bør vel man forby andre religiøse og eventuelt antireligiøse uttrykk? Eller man burde kanskje forby klær i det heletatt? Nei vent, det er påbud av en viss lengde på klærene selv frivole nordmenn vil ha (mage nei takk).

Strengt tatt kan man jo mistenke Richard Dawkins, eller andre å tvinge barna sine til å gå med ateisme-t-skjorte, ha uhellig ateismevann på ateisme-drikkeflasken sin og gå med ateisme-smykke. Eller?

Er ateisme naturlig eller unaturlig?

Tre rykende ferske artikler om ateisme er til publisering i tidsskriftet RELIGION. Artikkelen som danner grunnlaget for debatten har arbeidstittelen “Religion Is Natural, Atheism Is Not: On Why Everybody Is Both Right and Wrong” (ikke tilgjengelig ennå) og er/blir skrevet av Armin W. Geertz og Guðmundur Ingi Markússon. Denne artikkelen blir fulgt opp av et svar fra Jesse Bering kalt “Atheism is only skin deep: Geertz and Markússon rely mistakenly on sociodemographic data as meaningful indicators of underlying cognition” og et svar fra Justin Barrett kalt “The relative unnaturalness of atheism: On why Geertz and Markusson are both right and wrong“.

Begge artiklene er allerede tilgjengelig fra “article in press” seksjonen til RELIGION. Continue reading

Fra nevroteologer til nyateister: En kritisk diskusjon av boken Sjelens sult

Det har de siste 20 årene vært en økende interesse for teoretisering omkring religion, både i og utenfor akademia. Religionssosiologen Rodney Stark (Stark and Bainbridge 1987; Stark and Finke 2000) ledet an med sin Rational choice-tilnærming. Den kognitive religionsvitenskapen, med blant andre E. Thomas Lawson, Robert N. McCauley (Lawson and McCauley 1990) og Stewart Guthrie (Guthrie 1980, 1993) var også tidlig ute. Dette ble fulgt opp av en rekke andre teorier utover 1990- og 2000-tallet, og ikke minst en rekke historiske- (Kunin 2003; Strenski 2006; Pals 1996, 2006) og teoretiske gjennomganger (Saler 2000; Jensen 2003; Jensen and Rothstein 2000; Antes, Geertz, and Warne 2004; Segal 2006; McCutcheon 1999; Hinnels 2005; Braun and McCutcheon 2000; Flood 1999; Platvoet and Molendijk 1999; Swatos 1992) preget debatten.

Inspirert blant annet av forskere fra den kognitive religionsvitenskapen (Barrett 2004; Boyer 1994, 2001; Atran 2002), og sannsynligvis den økte interessen for religion utenfor akademia, fanget også religionsteorier interessen til forskere utenfor religionsvitenskapen som biolog Richard Dawkins (Dawkins 2006), filosof Daniel Dennett (Dennett 2006) og flere andre religionskritiske nyateister. Den økte interessen for religionsteori har siden ledet til blant annet boken Contemporary Theories of Religion. A critical Companion (Stausberg 2009) hvor 17 teorier fra de siste 20 årene har fått en kritisk gjennomgang.

For første gang er også et bredere spekter religionsforskning og religionsteoretisk arbeid presentert på norsk: I boken Sjelens sult. Jeg vil i det følgende ha en gjennomgang av denne boken, den omtalte forskningen og de presenterte teoriene. Continue reading