Fildelingsreligion: Kopimism er nå offisiell religion i Sverige

 Kopimism

File Sharing Religion: Church of Kopimism Officially Recognized In Sweden.

Mens alternative bevegelser ønsker å distansere seg fra betegnelsen religion, er det andre som kjemper for å oppnå status som religion. Fildeling (som jeg omtalte her på bloggen i april 2011 da Kopimistsamfundet hadde sendt søknad til Kammerkollegiet) er sistemann ut i rekken. Nå har de godkjent samfunnet som religion. Det høres selvsagt rart ut, og det er like rart som det høres ut. Skal vi regne med at retten baserer seg på Kopimistsamfundet religiøse selvpresentasjon, har de til grunn for sin avgjørelse lagt enten 1) en ufullstendig/sirkulær substansiell definisjon, 2) en lite avgrensende funksjonalistisk definisjon eller 3) en kombinasjon av de to foregående. Continue reading

Religion som et begrenset fenomen

Religion er mangfoldig. Så mangfoldig at både religionsteorier religionsdefinisjoner blir vanskelig (se for eksempel denne posten om definisjoner eller denne om definisjoner av religionsdefinisjoner). Men til tross for mangfoldet og variasjonen er ikke variajonen ubegrenset. For la oss se nærmere på hva religion ikke er. Eksemplene er nå hentet fra Pascal Boyers bok Religion Explained (The Evolutionary Origins of Religious Thought). Nærmere bestemt side 51 og 52. Han spør oss hvor sannsynlig det er at religion er bygget opp omkring følgende (fritt oversatt av meg selv): Continue reading

Fildeling blir religion

Itavisen – Fildeling blir religion – ITavisen.

Et nytt trossamfunn har oppstått i Sverige. De tror verken på Gud eller Satan, men på fri utveksling av informasjon som et hellig prinsipp.

Nye “artige” religioner popper opp til stadighet. Som for eksempel Maradonareligion (Iglesia Maradoniana) og Det flygende Spaghettigmonster-religion. Nå har det dukket opp et nytt felleskap i Sverige som aspirerer som religion. Det Missionerande Kopimistsamfundet kaller de seg. Og hva tror de så på? Continue reading

Fotball og religion (episode 2)

Når det kommer til å finne ut om fotball er religion, så må man vite hva religion er. Det finnes overordnet sett tre tilnærmingsmåter for å avgrense religion mot andre aspekter av tilværelsen på.

  1. funksjonalistiske definisjoner av religion
  2. substansielle definisjoner av religion
  3. en kombinasjon av substansielle og funksjonelle.

De substansielle definisjonene av religion konsentrerer seg naturlig nok om hva religion er; hva er de karakteristiske trekkene ved religion (guder, ritualer, myter, tro på liv etter døden etc.). De funksjonelle derimot, konsentrerer seg om hva religion (ubevisst) gjør for de religiøse sosialt eller psykologisk; hvilke behov dekkes gjennom ritualer, guder og myter? Begge disse typene kan inneholde ett, eller flere elementer. Kombinasjonen er selvsagt når man innlemmer både funksjonalistiske og substansielleelementer i definisjonen. Disse må nødvendigvis inneholde mer enn ett element. I tillegg kan alle disse definisjonstypene være enten monotetiske eller polytetiske. Monotetiske definisjoner krever tilstedeværelse av alle listede elementene for at noe skal kalles religion (elementene blir nødvendige), mens polytetiske definisjoner lister et sett av flere elementer hvor det er tilstrekkelig å ha noen av disse, men ikke nødvendig å ha alle eller bestemte. Se bloggpostene: Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion? og Om prototyper: Benson Saler, familielikhet, prototype-teori og exemplar approach for en grundigere diskusjon om religionsdefinisjoner.

Fotball som religion (i lys av en foreliggende definisjon)

For å se på om fotball er religion er det nærliggende å se til en av de mest kjente religionsdefinisjonene. Nemlig den til Clifford Geertz hvor han sier religion er:

(1) a system of symbols which acts to (2) establish powerful, pervasive, and long-lasting moods and motivations in men by (3) formulating conceptions of a general order of existence and (4) clothing these conceptions with such an aura of factuality that (5) the moods and motivations seem uniquely realistic. (Fra artikkelen Religion as a Cultural System  i Anthropological Approaches to the Study of Religion, 1966).

Som man ser så inneholder denne både substansielle (1, 3, 4) og funksjonelle elementer (2, 5), men den er i hovedsak funksjonalistisk da de subtansielle elementene er forankret i det funksjonelle mål.Måler man fotball opp mot denne definisjonen av religion, så er det liten tvil om at fotball (eller ) tilfredsstiller kravene til å være religion.

  1. Fotball er et system av symboler.
  2. Fotball skaper definitivt sterke, gjennomtrengene og standhaftige (sinns)stemninger og motivasjoner hos mennesker.
  3. Så lenge begrepet “general order of existence” fremstår så fluffy som det gjør kan man ikke nekte for at enkelte fotballmiljø skaper/forsterker disse motivasjonene i relasjon til “a general order of existence”. Nå definerer Geertz “general order of existence” litt nærmere, og hevder at noen kan godt ha et religiøst forhold til golf, men ikke kun på bakgrunn av et lidenskapelig eller manisk forhold til golf (da kan man strengt tatt benytte begrepet lidenskap for å betegne dette). For at noen skal ha et religiøst forhold til golf, eller i vårt tilfelle fotball, hevder han at golf (fotball) også må sees på som symboler for en slags transcendent sannhet (se side 12-13). Det er en presisering, men ikke en voldsom presis en. Fotball tilfredsstiller fortsatt dette, spør du meg. Mange konstruerer sin tilværelse omkring klubben i sitt hjerte, og ser sin plass i tilværelsen som én del av den klubbens kamp for tilværelsen, seier eller kamp for å grisedenge naboklubben. Dette har implikasjoner for ens forhold til det trancendente, hvertfall ubevisst. Svært mange av de store oppgjørene innen fotballen knyttes også opp til religiøse og politiske skillelinjer i byer og land. Geertz knytter også sin forståelse av “a general order of existence” mer kostavelig til “orden – at religion må skape orden i en kaotisk tilværelse. Dette trenger ikke være bevisst, men fotball har definitivt den evnen.
  4. Klarer fotball å kle sitt budskap inn i et så stort nett at…
  5. disse motivasjonene som skapes virker realistiske? Ja, det gjør de definitivt.

Jeg er kanskje ikke helt på trygg grunn, men det er hvertfall overflatisk grunn til å se på fotball som religion når man tar utgangspunkt i Geertz’ definisjon. Dette er ikke nok til å overbevise meg. Dette viser for min del at definisjonen er for lite ekskluderende. Definisjonen til Geertz har det klassiske problemet til funksjonalistiske definisjoner; den inkluderer for mye og mangler kriterier som kan skille ut hva som er særegent for religion: hva er det religion har og gjør som ikke andre kulturelle fenomen har og gjør? Geertz definisjon gir kanskje et godt bilde av religion slik religion fremstår, men den kan egentlig ikke avgrense religion mot andre fenomener. Ateisme, som skal være motsatsen til religion, ville også bli inkludert i Geertz’ definisjon – og andre funksjonalistiske definisjoner.

Sammenligningen med Clifford Geertz er gjort med tanke på at den åpner opp for at fotball kan defineres som religion. Andre definisjoner vil i langt større grad klargjøre at fotball ikke er religion. Deriblant den substansielle, monotetiske minimumsdefinisjoner som “belief in spiritual beings” (Edward Burnett Tylor) eller Melford Spiros “an institution consisting of culturally patterned interaction with culturally postulated superhuman beings” (som jeg har mye til overs for). Om fotball er religion er altså først og fremst et spørsmål om hvordan man definerer religion (og fotball). Spør du meg er det altså interessant å sammenligne fotball og religion, men det er noe galt med religionsdefinisjonen man benytter hvis sammenligningen fører til at man setter likhetstegn mellom fotball og religion.

Morgenbladet.no – Stammens hyl

Stammetilhørigheten eller gruppeidentiteten stikker dypt i oss. I et stadig større, mer globalisert og grenseløst samfunn oppstår et uuttømmelig marked for nye gruppetilhørigheter, men fotballen har også det ved seg at når det er landskamp på gang, flyttes interessefronten et nivå opp. Da kan selv Ålesund- og Molde-supportere sitte skulder ved skulder (i alle fall ganske nær) og heie på nasjonen. Og selv om klubbfotball på høyt nivå er business, kjøp og salg av en spillerstall der bare klubbnavnet har lokal forankring, så bidrar det også til det interessante paradokset at selv bergensere kan heie entusiastisk på et Brann-lag uten en eneste etnisk bergenser.

Fotball skal føles, ikke forstås, brøles det fra Apeberget, men det er alltid verdt å spørre etter følelsenes ultimate begrunnelse. Følelser er stort sett rasjonelle i den forstand at de er retningsgivere for rasjonell adferd (i biologisk forstand), og følelser som fungerer som sosialt lim er også evolusjonært rasjonelle. Vi trenger også de sterke følelsene. Det risikofrie samfunn medfører en kollektiv lobotomering med kjedsomhet som et betydelig problem, noe som har skapt et stort marked for tilbydere av distraksjoner og substitutter. Et eller annet sted må kickene hentes fra. De kan oppsøkes ved rulettbordet, i fjellveggen, eller leves ut gjennom fellesskapet i fotballen. Vi scora, seier’n er vår.

Fotball byr på konger, helter og guder, og er ikke bare religionssubstitutt, men religion: Kirkesamfunnet Maradonian Church – The Hand of God (basert på åpenbaringen da Maradona scoret sitt berømte VM-mål «med hjelp fra Guds hånd») har 60 000 tilhengere i 54 land, og dette er ikke ironikere.

 

Et lite utdrag fra Dag O. Hessens artikkel i Morgenbladet om fotball og/som religion. Interessant. Forstår at dette krever en grundigere diskusjon. Kommer litt senere, men sånn overordnet sett: Når disse sammenligningene gjøres, er ikke som oftest benyttet som et slags mer hardslående synonym til lidenskap, engasjement og lignende?

Posted via email from Per-Arne

Om prototyper: Benson Saler, familielikhet, prototype-teori og exemplar approach

Jeg var i forrige post “Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion?” ofte innom Benson Saler. Som oftest som digresjoner underveis. Her kommer på sett og hvis en enda lengre en.

For i Conceptualizing Religion kommer Benson Saler med sin egen løsning på religionsdefinisjonsproblematikken. Her bruker han én av flere kognitive teorier om hvordan mennesket kategoriserer og konseptualiserer informasjon – til å utarbeide en fremgangsmåte for hvordan vi bør/kan kategorisere og konseptualisere religion. Ved hjelp av prototypeteori beskriver Saler hvordan mennesker oppfatter konseptet religion og hevder at forskere bør/kan ta utgangspunktet i denne oppfattelsen når en skal ut å gjøre undersøkelser. Han mener at vi på denne måten kan gjøre religion om til en analytisk kategori ved at vi ”formally acknwledge what many of us do informally”(Conceptualizing Religion: 212). Prototypeteori er utviklet av den kognitive psykologen Eleanor Rosch og blant annet presentert i artikkelen Family resemblances: Studies in the internal structure of categories fra tidsskriftet Cognitive Psychology i 1975. Hennes teori bygger på familielikhetsprinsippet til Ludwig Wittgenstein (1889-1951) (Eysenck&Keane 2005: 297), og det er dermed noe upresist å si at det var Saler som slo sammen prototypeteori og familielikhetstanken. Prototypeteori er, som for eksempel forskning på fordommer og stereotypier, basert på en forståelse av at mennesker må kognitivt økonomisere inntrykkene de mottar (Eysenck&Keane 2005: 293): Mennesker trenger å gruppere, kategorisere og konseptualisere informasjon for å begrense informasjonsmengden ned til en håndterlig mengde. Dette er også et gjennomgående trekk i sosialpsykologien og passer godt inn i perspektivet om at mennesker har en begrenset rasjonalitet (bounded rationality). Prototypeteori er én av flere teorier om hvordan mennesket kategoriserer informasjonen man mottar. Den foreslår at vi grupperer informasjonen i kategorier etter enkeltelementers tilhørighet til en prototype: Vinge + nebb = fugl, etc. Continue reading

Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion?

Som sagt i posten Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Innledning har jeg planer om å ta for meg de fem punktene i Richard Sosis’ kritiske diskusjon av religion som adapsjon (for en diskusjon om hvorfor denne debatten er viktig se Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Innledning).  De fem punktene er:

  1. Religion finnes i realiteten ikke, hvordan kan religion være en adapsjon når det ikke finnes?
  2. De psykologiske mekanismene som produserer religiøse ideer og adferd er ikke designet for å produsere religion; derfor er religion et biprodukt.
  3. Adapsjonistiske tilnærminer er bare “just-so stories“. Late som fortellinger (?) basert på sannsynliggjøring uten vilje eller mulighet til etterprøvbarhet eller falsifisering.
  4. Hvis religion var adapsjon ville alle være religiøs. Siden ikke alle er religiøs kan ikke religion være en adapsjon. (dette har jeg ikke hørt på den måten før).
  5. Religion er evolusjonært sett krevende (costly), hvordan kan det da være en adapsjon?

Jeg skal nå ta for meg nummer 1: Continue reading