Religion er mangfoldig. Så mangfoldig at både religionsteorier religionsdefinisjoner blir vanskelig (se for eksempel denne posten om definisjoner eller denne om definisjoner av religionsdefinisjoner). Men til tross for mangfoldet og variasjonen er ikke variajonen ubegrenset. For la oss se nærmere på hva religion ikke er. Eksemplene er nå hentet fra Pascal Boyers bok Religion Explained (The Evolutionary Origins of Religious Thought). Nærmere bestemt side 51 og 52. Han spør oss hvor sannsynlig det er at religion er bygget opp omkring følgende (fritt oversatt av meg selv): Continue reading
Tag Archives: religionsteori
Definisjon av “religionsdefinisjon”
Religionsdefinisjoner er et stadig tilbakevennende tema i denne bloggen, for religionsvitenskapsstudenter og religionsforskere. Men en ting som sjelden diskuteres er hva en religionsdefinisjon skal være. Jeg tenker ikke da på om den skal være substansiell eller funksjonalistisk, monotetiske eller polytetisk, familielikhetsbasert eller prototypebasert (eller en kombinasjon av alt). Omkring dette er det skrevet hele regnskoger. Jeg tenker heller ikke primært på formålet med religionsdefinisjoner; om det er en teoretisk øvelse eller praktisk nødvendig for eksempel for feltarbeid.
Det jeg tenker på er om en religionsdefinisjon skal definere hva religion som verdensomspennende fenomen rommer av innhold, eller skal en religionsdefinisjon definere hva det er ved religion som skiller det fra andre kulturelle fenomener?
En definisjon er definert av ordnett.no til blant annet
- setning som tjener til å angi innholdet av et begrep eller ord
- nøyaktig bestemmelse og avgrensing av et begrep
Slik jeg har lest mine hyllemetre med religionsdefiniisjonsproblematikk og annen teoretisk religionsvitenskap, oppfatter jeg det som at religionsdefinisjoner stort sett er forstått som førstnevnte og i svært liten grad som sistnevnte. Kanskje i frykt for essensialismestempelet? Religionsdefinisjoner søker slik jeg ser det i stor grad å beskrive hva religion inneholder – altså hva man kan tenke å finne tilknyttet til religiøs tro og praksis. Det er klart at en del monotetiske minimumsdefinisjoner kan fylle oppgaven til sistnevnte, men det er sjelden eksplisitt uttalt at dette er hensikten. Polytetiske definisjoner og monotetiske definisjoner med flere elementer, har derimot tilsynelatende tatt på seg oppgaven med å få til førstnevnte.
Jeg mener et slikt prosjekt alene er både relativt unødvendig, og relativt uproduktivt med hensyn både til teoretiske øvelser og praktisk anvendelse i forskning. Religionsdefinisjoner burde etter min mening (også) fokusere på å avgrense religion mot tilstøtende fenomener. Dette vil være langt mer produktivt så lenge man ikke går i fellen med å blande teori og definisjon. Egentlig mistenker jeg at mange av de som ønsker en definisjon som omfatter innholdet av religion allerede har gått i denne fellen og forsøker å implementere en religionsteori i definisjonen sin. En blanding av teori og definisjon i et tilfelle hvor man vil avgrense religion vil kunne føre til at man gir uttrykk for å ha funnet religionens universelle essens.
Men hvis man lar definisjonen avgrense religion mot noe annet, må man samtidig kunne akseptere at (de teoretiske) årsakene til religion ikke nødvendigvis ligger utelukkende i det som skiller religion fra andre kulturelle fenomener (som fotball). Det er for eksempel nemlig ikke nødvendigvis slik at religioners opphav og evolusjonære standhaftighet er å finne i dets “eksklusive” aspekter – det “karakteristisk religiøse” om man vil si det med litt essensialistiske termer. Teoretisk sett kan det som definerer (avgrenser) religion være et tilfeldig biprodukt (guder/agenter/mcia) av aspekter som religion deler med andre kulturelle fenomener – som teoretisk sett kan ha funksjonalitiske forklaringer (commitment signaling, helse osv.). Det som religion for de fleste dreier seg om (kan for eksempel være vaffelsteking, kaffekoking, basar, sang, dans osv.) og det som er årsakene til religion (commitment signaling, behov for beskyttelse etc.) er dermed ikke nødvendigvis det som avgrenser religion mot andre kulturelle fenomener – og dermed gjør religion til religion. Dermed kan man ikke (om man vil) si at religionens “essens” er det samme som religioners eksklusive eller karakteristiske domener. Eller? Er jeg på kant med lærebøkene nå?
Fotball og religion (episode 2)
Når det kommer til å finne ut om fotball er religion, så må man vite hva religion er. Det finnes overordnet sett tre tilnærmingsmåter for å avgrense religion mot andre aspekter av tilværelsen på.
- funksjonalistiske definisjoner av religion
- substansielle definisjoner av religion
- en kombinasjon av substansielle og funksjonelle.
De substansielle definisjonene av religion konsentrerer seg naturlig nok om hva religion er; hva er de karakteristiske trekkene ved religion (guder, ritualer, myter, tro på liv etter døden etc.). De funksjonelle derimot, konsentrerer seg om hva religion (ubevisst) gjør for de religiøse sosialt eller psykologisk; hvilke behov dekkes gjennom ritualer, guder og myter? Begge disse typene kan inneholde ett, eller flere elementer. Kombinasjonen er selvsagt når man innlemmer både funksjonalistiske og substansielleelementer i definisjonen. Disse må nødvendigvis inneholde mer enn ett element. I tillegg kan alle disse definisjonstypene være enten monotetiske eller polytetiske. Monotetiske definisjoner krever tilstedeværelse av alle listede elementene for at noe skal kalles religion (elementene blir nødvendige), mens polytetiske definisjoner lister et sett av flere elementer hvor det er tilstrekkelig å ha noen av disse, men ikke nødvendig å ha alle eller bestemte. Se bloggpostene: Religion som adapsjon eller evolusjonært biprodukt? Del 1: Finnes religion? og Om prototyper: Benson Saler, familielikhet, prototype-teori og exemplar approach for en grundigere diskusjon om religionsdefinisjoner.
Fotball som religion (i lys av en foreliggende definisjon)
For å se på om fotball er religion er det nærliggende å se til en av de mest kjente religionsdefinisjonene. Nemlig den til Clifford Geertz hvor han sier religion er:
(1) a system of symbols which acts to (2) establish powerful, pervasive, and long-lasting moods and motivations in men by (3) formulating conceptions of a general order of existence and (4) clothing these conceptions with such an aura of factuality that (5) the moods and motivations seem uniquely realistic. (Fra artikkelen Religion as a Cultural System i Anthropological Approaches to the Study of Religion, 1966).
Som man ser så inneholder denne både substansielle (1, 3, 4) og funksjonelle elementer (2, 5), men den er i hovedsak funksjonalistisk da de subtansielle elementene er forankret i det funksjonelle mål.Måler man fotball opp mot denne definisjonen av religion, så er det liten tvil om at fotball (eller ) tilfredsstiller kravene til å være religion.
- Fotball er et system av symboler.
- Fotball skaper definitivt sterke, gjennomtrengene og standhaftige (sinns)stemninger og motivasjoner hos mennesker.
- Så lenge begrepet “general order of existence” fremstår så fluffy som det gjør kan man ikke nekte for at enkelte fotballmiljø skaper/forsterker disse motivasjonene i relasjon til “a general order of existence”. Nå definerer Geertz “general order of existence” litt nærmere, og hevder at noen kan godt ha et religiøst forhold til golf, men ikke kun på bakgrunn av et lidenskapelig eller manisk forhold til golf (da kan man strengt tatt benytte begrepet lidenskap for å betegne dette). For at noen skal ha et religiøst forhold til golf, eller i vårt tilfelle fotball, hevder han at golf (fotball) også må sees på som symboler for en slags transcendent sannhet (se side 12-13). Det er en presisering, men ikke en voldsom presis en. Fotball tilfredsstiller fortsatt dette, spør du meg. Mange konstruerer sin tilværelse omkring klubben i sitt hjerte, og ser sin plass i tilværelsen som én del av den klubbens kamp for tilværelsen, seier eller kamp for å grisedenge naboklubben. Dette har implikasjoner for ens forhold til det trancendente, hvertfall ubevisst. Svært mange av de store oppgjørene innen fotballen knyttes også opp til religiøse og politiske skillelinjer i byer og land. Geertz knytter også sin forståelse av “a general order of existence” mer kostavelig til “orden – at religion må skape orden i en kaotisk tilværelse. Dette trenger ikke være bevisst, men fotball har definitivt den evnen.
- Klarer fotball å kle sitt budskap inn i et så stort nett at…
- disse motivasjonene som skapes virker realistiske? Ja, det gjør de definitivt.
Jeg er kanskje ikke helt på trygg grunn, men det er hvertfall overflatisk grunn til å se på fotball som religion når man tar utgangspunkt i Geertz’ definisjon. Dette er ikke nok til å overbevise meg. Dette viser for min del at definisjonen er for lite ekskluderende. Definisjonen til Geertz har det klassiske problemet til funksjonalistiske definisjoner; den inkluderer for mye og mangler kriterier som kan skille ut hva som er særegent for religion: hva er det religion har og gjør som ikke andre kulturelle fenomen har og gjør? Geertz definisjon gir kanskje et godt bilde av religion slik religion fremstår, men den kan egentlig ikke avgrense religion mot andre fenomener. Ateisme, som skal være motsatsen til religion, ville også bli inkludert i Geertz’ definisjon – og andre funksjonalistiske definisjoner.
Sammenligningen med Clifford Geertz er gjort med tanke på at den åpner opp for at fotball kan defineres som religion. Andre definisjoner vil i langt større grad klargjøre at fotball ikke er religion. Deriblant den substansielle, monotetiske minimumsdefinisjoner som “belief in spiritual beings” (Edward Burnett Tylor) eller Melford Spiros “an institution consisting of culturally patterned interaction with culturally postulated superhuman beings” (som jeg har mye til overs for). Om fotball er religion er altså først og fremst et spørsmål om hvordan man definerer religion (og fotball). Spør du meg er det altså interessant å sammenligne fotball og religion, men det er noe galt med religionsdefinisjonen man benytter hvis sammenligningen fører til at man setter likhetstegn mellom fotball og religion.
The Invention of Religion
Morsom video, men også fascinerende at Scientologikirken reklamerer på visningssiden.
Fra nevroteologer til nyateister: En kritisk diskusjon av boken Sjelens sult
Det har de siste 20 årene vært en økende interesse for teoretisering omkring religion, både i og utenfor akademia. Religionssosiologen Rodney Stark (Stark and Bainbridge 1987; Stark and Finke 2000) ledet an med sin Rational choice-tilnærming. Den kognitive religionsvitenskapen, med blant andre E. Thomas Lawson, Robert N. McCauley (Lawson and McCauley 1990) og Stewart Guthrie (Guthrie 1980, 1993) var også tidlig ute. Dette ble fulgt opp av en rekke andre teorier utover 1990- og 2000-tallet, og ikke minst en rekke historiske- (Kunin 2003; Strenski 2006; Pals 1996, 2006) og teoretiske gjennomganger (Saler 2000; Jensen 2003; Jensen and Rothstein 2000; Antes, Geertz, and Warne 2004; Segal 2006; McCutcheon 1999; Hinnels 2005; Braun and McCutcheon 2000; Flood 1999; Platvoet and Molendijk 1999; Swatos 1992) preget debatten.
Inspirert blant annet av forskere fra den kognitive religionsvitenskapen (Barrett 2004; Boyer 1994, 2001; Atran 2002), og sannsynligvis den økte interessen for religion utenfor akademia, fanget også religionsteorier interessen til forskere utenfor religionsvitenskapen som biolog Richard Dawkins (Dawkins 2006), filosof Daniel Dennett (Dennett 2006) og flere andre religionskritiske nyateister. Den økte interessen for religionsteori har siden ledet til blant annet boken Contemporary Theories of Religion. A critical Companion (Stausberg 2009) hvor 17 teorier fra de siste 20 årene har fått en kritisk gjennomgang.
For første gang er også et bredere spekter religionsforskning og religionsteoretisk arbeid presentert på norsk: I boken Sjelens sult. Jeg vil i det følgende ha en gjennomgang av denne boken, den omtalte forskningen og de presenterte teoriene. Continue reading
Ateismeprosjektet mitt: There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life
I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Continue reading
Sjelens sult
Har mottatt Bjørn Vassnes’ bok Sjelens Sult. Bokomslaget lover at dette er: BOKA OM RELIGION ALLE BØR LESE. Den sier videre at:
Strid om hijab, blasfemi, engleskole, Snåsamannen, fatwa og selvmordsbombere har vist at religion setter sinnene i kok kanskje mer enn noen gang. Og problemet er at vi har misforstått hva religion egentlig er, og hvorfor den har slik makt over menneskesinnet, påstår Bjørn Vassnes, kjent og kontroversiell vitenskapsjournalist, i boken Sjelens Sult. Både de troende og ateistene har tatt feil, hevder han. Religion er verken Guds gave til oss, eller en gigantisk misforståelse. Religion er rett og slett en konsekvens av det å være menneske – med den psyken og den hjernen naturen har gitt oss. For første gang blir den nyeste forskningen om religion innenfor psykologi, hjerneforskning, antropologi og filosofi satt sammen til et spennende og overraskende helhetsbilde av hva religion egentlig er, og hvorfor det er så vanskelig å klare seg uten. Boken inneholder helt nødvendig kunnskap dersom vi skal leve med de utfordringene religionen gir. En bok for både ateister, troende og tvilere!
“For første gang blir den nyeste forskningen om religion innenfor psykologi, hjerneforskning, antropologi og filosofi satt sammen til et spennende og overraskende helhetsbilde av hva religion egentlig er, og hvorfor det er så vanskelig å klare seg uten“. Dette er interessant. Og dette er mitt spesialfelt – ved siden av det å kjøre sekkehjul med for mye last. Selvsagt kastet meg over boken og skal komme tilbake med en fyldigere gjennomgang av boken.
Det første som slår meg er en god fortellerstemme. Det andre er at det er lite henvisninger og en tynn litteraturliste. Det sistnevnte er litt skuffende da det er en sinnsykt stor mengde litteratur innefor feltet som ikke er referert til – og dermed sannsynligvis ikke inkludert i helhetsbildet han skal skape. Dette er kanskje pretensiøst, men jeg mener at en bok som dette bør ha en fyldig litteraturliste og gode henvisninger.
Årsaken er at en bok som tar på seg oppdraget som Vassnes har tatt på seg nødvendigvis ikke kan gå i dybden på hvert aspekt. Det er jo nødvendig og prisverdig med slike bøker, men uten henvisninger kan ikke interesserte lesere følge opp de forskjellige aspektene som vekker størst interesse. Det er også vanskelig å følge opp de argumentene og den forskningen man eventuelt ønsker å dobbelsjekke.
Uansett: Gleder meg til å gå gjennom boken og fornøyd med at dette endelig er presentert på norsk.
Fra usynlig binne til religionsteori
Et vettskremt ektepar i nordland kan (mis)brukes til å illustrere et godt poeng, sånn religionsvitenskapelig sett. I går våknet jeg til nyhetene på NRK-Hordaland. Vanligvis glir nyhetene klokken seks ubemerket forbi oppmerksomheten og inn i døsighetens ubevissthet. Nå hang jeg meg opp i det nyhetsoppleseren formidlet på velklingende nynorsk; Et ektepar hadde blitt omringet av ikke mindre enn fire bjørner. Beleiringen av ekteparet hadde holdt på i seks timer da de ble reddet ut av et Sea-king redningshelikopter – en fornøyelse som man ellers best kan sikre seg ved å misslykkes i et basehopp eller lignende. I følge NRK ”blokkerte bjørnene veien ned fra åsen, så ekteparet kom seg ingen vei. De ble sittende fast med et 15 meters stup på den ene siden og en fjellvegg på den andre”. For å holde bjørnene på avstand tente ekteparet et bål, først av mose, deretter av sine egne klær. Dette var rådet de fikk etter å ha rådslaget moren og til sist politiet (har politiet mistet troverdigheten?), Continue reading