Archive for the ‘Religionsvitenskap’ tag
Mange benytter “fundamentalisme” fundamentalt feil. Her er en ny og god artikkel fra forskning.no om fundamentalisme.
Posted via email from Per-Arne
Religionsdefinisjoner er et stadig tilbakevennende tema i denne bloggen, for religionsvitenskapsstudenter og religionsforskere. Men en ting som sjelden diskuteres er hva en religionsdefinisjon skal være. Jeg tenker ikke da på om den skal være substansiell eller funksjonalistisk, monotetiske eller polytetisk, familielikhetsbasert eller prototypebasert (eller en kombinasjon av alt). Omkring dette er det skrevet hele regnskoger. Jeg tenker heller ikke primært på formålet med religionsdefinisjoner; om det er en teoretisk øvelse eller praktisk nødvendig for eksempel for feltarbeid.
Det jeg tenker på er om en religionsdefinisjon skal definere hva religion som verdensomspennende fenomen rommer av innhold, eller skal en religionsdefinisjon definere hva det er ved religion som skiller det fra andre kulturelle fenomener?
En definisjon er definert av ordnett.no til blant annet
- setning som tjener til å angi innholdet av et begrep eller ord
- nøyaktig bestemmelse og avgrensing av et begrep
Slik jeg har lest mine hyllemetre med religionsdefiniisjonsproblematikk og annen teoretisk religionsvitenskap, oppfatter jeg det som at religionsdefinisjoner stort sett er forstått som førstnevnte og i svært liten grad som sistnevnte. Kanskje i frykt for essensialismestempelet? Religionsdefinisjoner søker slik jeg ser det i stor grad å beskrive hva religion inneholder – altså hva man kan tenke å finne tilknyttet til religiøs tro og praksis. Det er klart at en del monotetiske minimumsdefinisjoner kan fylle oppgaven til sistnevnte, men det er sjelden eksplisitt uttalt at dette er hensikten. Polytetiske definisjoner og monotetiske definisjoner med flere elementer, har derimot tilsynelatende tatt på seg oppgaven med å få til førstnevnte.
Jeg mener et slikt prosjekt alene er både relativt unødvendig, og relativt uproduktivt med hensyn både til teoretiske øvelser og praktisk anvendelse i forskning. Religionsdefinisjoner burde etter min mening (også) fokusere på å avgrense religion mot tilstøtende fenomener. Dette vil være langt mer produktivt så lenge man ikke går i fellen med å blande teori og definisjon. Egentlig mistenker jeg at mange av de som ønsker en definisjon som omfatter innholdet av religion allerede har gått i denne fellen og forsøker å implementere en religionsteori i definisjonen sin. En blanding av teori og definisjon i et tilfelle hvor man vil avgrense religion vil kunne føre til at man gir uttrykk for å ha funnet religionens universelle essens.
Men hvis man lar definisjonen avgrense religion mot noe annet, må man samtidig kunne akseptere at (de teoretiske) årsakene til religion ikke nødvendigvis ligger utelukkende i det som skiller religion fra andre kulturelle fenomener (som fotball). Det er for eksempel nemlig ikke nødvendigvis slik at religioners opphav og evolusjonære standhaftighet er å finne i dets “eksklusive” aspekter – det “karakteristisk religiøse” om man vil si det med litt essensialistiske termer. Teoretisk sett kan det som definerer (avgrenser) religion være et tilfeldig biprodukt (guder/agenter/mcia) av aspekter som religion deler med andre kulturelle fenomener – som teoretisk sett kan ha funksjonalitiske forklaringer (commitment signaling, helse osv.). Det som religion for de fleste dreier seg om (kan for eksempel være vaffelsteking, kaffekoking, basar, sang, dans osv.) og det som er årsakene til religion (commitment signaling, behov for beskyttelse etc.) er dermed ikke nødvendigvis det som avgrenser religion mot andre kulturelle fenomener – og dermed gjør religion til religion. Dermed kan man ikke (om man vil) si at religionens “essens” er det samme som religioners eksklusive eller karakteristiske domener. Eller? Er jeg på kant med lærebøkene nå?
Ivan Strenski er en meget dyktig, middels godt kjent amerikansk religionshistoriker som stort sett beskjeftiger seg med teori-spørsmål og faghistorie. I de sammenhengene er han kjent som en skarp debattant, som slår like hardt mot dem som står han nærmest som han gjør mot dem som befinner seg et godt stykke unna. Det er én av de tingene som både gjør Strenski verdt å lese, og av og til gjør lesningen til en prøvelse.
Det gjelder også for hans aller siste bok Why Politics Can’t Be Freed from Religion, som jeg kjøpte mest på den eggende vrien på tittelen: At religion ikke kan fris fra politikk er jeg innforstått med, men at politikk ikke kan anses som et domene uavhengig av religion – det kunne jeg tenke meg en god analyse av før jeg ble videre overbevist. Svaret avhenger ikke minst av hva “religion” og “politikk” skal bety for noe.
Nok en leserverdig diskusjon av religionsviter Asbjørn Dyrendal på skepsis.no/blog. Få den med deg hele posten her: skepsis.no.
Posted via web from Per-Arne
Blogs have given occasion to a whole new set of conversations about religion in public life. They represent a tremendous opportunity for publication, discussion, cross-fertilization, and critique of a kind never seen before. In principle, at least, the Internet offers an opportunity to break down old barriers and engender new communities. While the promise is vast, the actuality is only what those taking part happen to make of it.
This report surveys nearly 100 of the most influential blogs that contribute to an online discussion about religion in the public sphere and the academy. It places this religion blogosphere in the context of the blogosphere as a whole, maps out its contours, and presents the voices of some of the bloggers themselves. For those new to the world of blogs, there is an overview of what blogging is and represents (section 1). The already-initiated can proceed directly to the in-depth analyses of academic blogging (section 2), where religion blogs stand now, and where they may go in the future (sections 3 and 4).
The purpose at hand is to foster a more self-reflective, collaborative, and mutually-aware religion blogosphere. Ideally, this report will spark discussion among religion bloggers that will take their work further, while also inviting new voices from outside existing networks to join in and take part.
Posted via web from Per-Arne
Bjørn Olav Hammerstad samtaler med religionsstudenter på UiB. Foto: Silje Rognsvåg
UiB-studenter støtter Hammerstad
Religionsstudenter ved UiB er enige med Bjørn Olav Hammerstad i at det er er stort behov for mer dybdekunnskap om religion i mediene.
Av Silje Rognsvåg
Generalsekretæren i Familie og Medier har lenge etterlyst at mediene oppretter egne stillinger for religionsjournalister. Torsdag 4. mars var han en av foredragsholderne om temaet religion i media, på fagkritisk dag for studiet religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Hammerstad pekte på at samfunnet er blitt mer religiøst og at journalister bør ha kunnskap om det de skriver om.
Posted via web from Per-Arne
I dag har jeg vært på besøk på Bergen Katedralskole og holdt en presentasjon om psykologi og religion for to psykologiklasser. De deltar alle i “Holbergprisen” i skolen, og har valgt oppgaver innenfor dette temaet.
Jeg hadde ikke en rigid plan for hva som skulle presenteres, men hadde en grovskisse over aktuelle tema. Inneldningsvis ble det litt sammensuriumsk om psykologi generelt, før det blir fokus på sosialpsykologi og eksperimenter. Deretter er det tid for det jeg selv driver mest med, nemlig Terror Management Theory, religonspsykologi og kognitiv religionsvitenskap.
Her har jeg lagt ut litt referanser og lignende til en del av det vi snakket om, samt ting som kan være aktuelle. Hvis noen hadde ventet en sammenhengende innlegg her, så får jeg beklage, dette er mest ent for å samle en del videoer og linker på ett sted. De som var på presentasjonen vil kjenne konteksten. Dere andre får bare nyte filmene…
Read the rest of this entry »
Det har de siste 20 årene vært en økende interesse for teoretisering omkring religion, både i og utenfor akademia. Religionssosiologen Rodney Stark (Stark and Bainbridge 1987; Stark and Finke 2000) ledet an med sin Rational choice-tilnærming. Den kognitive religionsvitenskapen, med blant andre E. Thomas Lawson, Robert N. McCauley (Lawson and McCauley 1990) og Stewart Guthrie (Guthrie 1980, 1993) var også tidlig ute. Dette ble fulgt opp av en rekke andre teorier utover 1990- og 2000-tallet, og ikke minst en rekke historiske- (Kunin 2003; Strenski 2006; Pals 1996, 2006) og teoretiske gjennomganger (Saler 2000; Jensen 2003; Jensen and Rothstein 2000; Antes, Geertz, and Warne 2004; Segal 2006; McCutcheon 1999; Hinnels 2005; Braun and McCutcheon 2000; Flood 1999; Platvoet and Molendijk 1999; Swatos 1992) preget debatten.
Inspirert blant annet av forskere fra den kognitive religionsvitenskapen (Barrett 2004; Boyer 1994, 2001; Atran 2002), og sannsynligvis den økte interessen for religion utenfor akademia, fanget også religionsteorier interessen til forskere utenfor religionsvitenskapen som biolog Richard Dawkins (Dawkins 2006), filosof Daniel Dennett (Dennett 2006) og flere andre religionskritiske nyateister. Den økte interessen for religionsteori har siden ledet til blant annet boken Contemporary Theories of Religion. A critical Companion (Stausberg 2009) hvor 17 teorier fra de siste 20 årene har fått en kritisk gjennomgang.
For første gang er også et bredere spekter religionsforskning og religionsteoretisk arbeid presentert på norsk: I boken Sjelens sult. Jeg vil i det følgende ha en gjennomgang av denne boken, den omtalte forskningen og de presenterte teoriene. Read the rest of this entry »
I nyeste utgave av Journal of Cognition and Culture er det nå en rekke interessante artikler. Deriblant en Barrettsk jakt på det kognitivt optimale for kulturell videreformidlning av folkefortellinger: “Counterintuitiveness in Folktales: Finding the Cognitive Optimum“, og en kritisk artikkel vedrørende “Costly Signaling and the Origin of Religion” av Michael J. Murray og Lyn Moore. Jeg skal henge meg litt opp i en av forskerne bak Costly signaling-ideen om religion, nemlig Richard Sosis. Han har i samme utgave en artikkel om et av de mest grunnleggende spørsmålene innen evolusjonær religionsforskning, nemlig spørsmålet om religion er et biprodukt eller en adapsjon. Det var denne debatten jeg mente Bjørn Vassnes ikke var helt i støtet på i Sjelens sult da jeg laget utkast til anmeldelse av den i en tidligere post.
Jeg benytter, med utgangspunkt i artikkelen til Sosis, sjansen til å ta en liten diskusjon vedrørende om religion er et biprodukt eller ikke. Read the rest of this entry »
I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Read the rest of this entry »
