Ateismeprosjektet mitt: There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life

I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Samtidig skal jeg fortsette å jobbe som informasjonskonsulent på UiB. Dette høres kanskje litt rart ut, da mange blander “stipendiat” (det at man blir betalt for å ta doktorgradsutdanning) med selve doktorgradsutdanning. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det annen finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år. Continue reading

Anmeldelse av Sjelens sult, en bok om religion av Bjørn Vassnes

Jeg har en stund gnuret på en anmeldelse av Sjelens sult nå. Underveis i en overraskende interessant cupfinale, før og etter en toppkamp i England og mellom en del Wii-fit-slag tok anmeldelsen form. Endelig begynner det å nærme seg slutten. Håper jeg. Planen er å sende dette inn til et tidsskrift, sannsynligvis DIN, som en “Review article”. Før jeg sender inn tar jeg gjerne i mot kommentarer. Dette kan gjøres her i bloggen eller via GoogleDocs. Continue reading

Daniel Dennett, Thomas Tweed, klatring på verdensrankingen og annet fra Universitetet i Bergen

Klatring på rankingen

Universitetet i Bergen er på vei mot verdenseliten. Dette kunne bt.no, med en ekstremt blid rektor Sigmund Grønmo i fokus, og andre medier meddele oss da britiske The Times / The Times Higher Education kunngjorde sin årlige rangering av verdens universiteter. Universitetet i Bergen havnet på 144. plass, et kraftig byks oppover etter fjorårets 227. plass.  Også Universitetet i Oslo klarte nesten å komme seg inn på topp-100, men endte på en 101. plass. Dette var et sprang på 76 plasser fra fjorårets 177. plass. Dermed er UiO fortsatt nummer1-universitetet i Norge, med UiB på andre og NTNU på tredje. De hoppet 56 plasser opp til en 270. plass på årets ranking. Universitetet i Bergen utmerker seg spesielt innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Det samfunnsvitenskapelige fakultet endte på en 107. plass og Det humanistiske fakultet på plass 116. Continue reading

Biologi forklarer ikke alt, men humaniora forklarer ingenting (?)

Hvor kommer Darwinismen til hjelp for den som vil studere den tyrkiske innflytelsen på europeisk militærmusikk på 1700 tallet, Schönbergs utvikling av tolvtoneteknikken eller Madonnas stadige og fullstendige stilskifter?

Shit, den må svi Darwin. Her har du viet livet ditt til å knekke koden om The Descent of Man og The Origin of Species, mens du egentlig kunne ha studert tyrkisk innflytelse på europeisk militærmusikk på 1700-tallet. Snakk om å drite seg ut!

Innen humaniora er det en enorm skepsis mot alle former for reduksjonisme og i særdeleshet mot evolusjonsteori, kognitiv psykologi og nevrovitenskap. Denne skepsisen mener jeg burde opphøre. Hvis man velger å se bort fra at det innenfor kognitiv-, nevrovitenskapelig- og evolusjonsteoretisk forskning er en stor mengde nyskapende og nyttig forskning, samt uutløst potensiale, så burde humaniora uansett beherske slik forskning for å kunne kritisere den, fokusere den, målrette den og definere dets interesseområde. Tar humaniora selv grep om denne forskningen slipper de at andre definerer hva som er interessant og forsker på dette – mens man selv må innta en forsvarsposisjon og forsvare seg mot noe man ikke forstår fra et litt indignert vitenskapsteoretisk ståsted.

Det er jo ekstremt enkelt, som sitatet over illustrerer, å definere et konkret og snevert interesseområde som man påstår at Darwinismen ikke hjelper til å forklare. Som etablerte forskere innenfor et hegemonisk forskningsfelt er det selvsagt opp til enhver å definere hva de selv syns er interessant. Dette gjør at hvis Darwinismen kan hjelpe en musikolog å fortelle når og hvorfor musikk oppstod en gang i tiden, hvilken funksjon musikk har i hverdagen eller hva musikk betyr i menneskets hverdag, så kan musikologen sitte seg på sin høye hest og si at “vi ikke interesserer oss for denslags – vi er interessert i musikken selv”. Dermed overlates forståelsen av musikken som et psykologisk fenomen til psykologene alene. De kan egenhendig definere hva som er interessant for dem. Dette kan medføre at musikkviteren settes på sidelinjen i den offentlige eller akademiske diskurs angående musikkens opphav og funksjon. Er det bra? Vil man forske på musikalske enkeltstående fenomener, eller vil man binde dette opp til et større teoretisk felt? Continue reading

Evolusjon, religion og gud i hodet

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes har en artig kronikk i BT 22/7-09 om Darwins Gud. Sammen med det forunderlige svaret til avdelingsoverlege dr.med Elling Ulvestad, som jeg ikke helt klarer å plassere, åpnes døren til en interessant debatt. Kanskje flere. Verken kronikken eller kommentaren er tilgjengeliggjort på bt.no ennå, men du finner kommentaren i atekst.

Religion er naturlig

Vassnes skriver en kronikk som fremstår litt uten mål og mening, kanskje foruten å reklamere for boken sin, men den er både god og interessant likevel. Han presenterer ideen om at Darwin ikke har gjort gud overflødig, men at det er evolusjonen som Darwin oppdaget som har gjort gud mulig. Argumentet er egentlig veldig enkelt, og han presenterer det de første linjene. Argumentet består i at mennesker er skapt på en slik måte at de vil være religiøse uansett om det finnes en gud/guder eller ikke. Det er egentlig dette den kognitive religionsvitenskapen har putlet med siden begynnelsen på 1990-tallet (1980 hvis man regner med Stewart Guthries banebrytende artikkel jeg snakket om i denne posten). Disse forskerne har vist hvordan mennesker har en del mekanismer, tankemønstre og lignende som ved normal funksjon gjør oss tilregnelige til å være religiøse. Ja ikke bare tilregnelige – det gjør at religion er naturlig!

Debatten i gang

”Av en eller annen grunn” tenner dette Ulvestad og får han til å komme med en respons. Han gjør et lite referat og kommer med utsagnet: ”Basert på dette funnet antyder han så at gud er muliggjort gjennom menneskets evolusjon, underforstått – gud har ikke skapt mennesket, det er mennesket som har skapt gud!”. Ulvestad mener at Vassnes ikke kan konkludere med dette på bakgrunn av de data Vassnes har tilgjengelig. Det er vel sannsynligvis riktig.

Problemet er vel at Vassnes egentlig aldri foretar den konklusjonen. Han presiserer derimot at “denne forskningen avfeier på ingen måte religionen”. Det er Ulvestad som påstår at Vassnes konkluderer med dette – før Ulvestad sier at dette ikke er en holdbar konklusjon. Vassnes insinuerer i massevis, men han begir seg ikke inn på den konklusjonen.

Det er flere ting med dette som er interessant:

  • Argumentet til Vassnes i seg selv (om at religion er naturlig)
  • At argumentet stadig ”misforstås” – sannsynligvis fordi ny-ateistene bruker forskningen Vassnes referer i anti-religiøs propaganda
  • At ny-ateistene bruker dette argumentet som propaganda, og er deres ateistiske standpunkt unaturlig når religion er naturlig?
  • At argumentet også brukes til å argumentere for guds ekistens – blant annet av nevro-teologer
  • At argumentet vekker harme uansett hvilket formål det brukes til – for det gjør det alltid – og at det leder til opphetede diskusjoner Continue reading

Fra usynlig binne til religionsteori

Et vettskremt ektepar i nordland kan (mis)brukes til å illustrere et godt poeng, sånn religionsvitenskapelig sett. I går våknet jeg til nyhetene på NRK-Hordaland. Vanligvis glir nyhetene klokken seks ubemerket forbi oppmerksomheten og inn i døsighetens ubevissthet. Nå hang jeg meg opp i det nyhetsoppleseren formidlet på velklingende nynorsk; Et ektepar hadde blitt omringet av ikke mindre enn fire bjørner. Beleiringen av ekteparet hadde holdt på i seks timer da de ble reddet ut av et Sea-king redningshelikopter – en fornøyelse som man ellers best kan sikre seg ved å misslykkes i et basehopp eller lignende. I følge NRK ”blokkerte bjørnene veien ned fra åsen, så ekteparet kom seg ingen vei. De ble sittende fast med et 15 meters stup på den ene siden og en fjellvegg på den andre”. For å holde bjørnene på avstand tente ekteparet et bål, først av mose, deretter av sine egne klær. Dette var rådet de fikk etter å ha rådslaget moren og til sist politiet (har politiet mistet troverdigheten?), Continue reading