per-arne.no/blogg

En bra film, som kan lånes av meg hvis noen skulle ønske det.

Flere relevante artikler knyttet til kronikken er:

• Ben-Ari, Orit Taubman, Victor Florian, and Mario Mikulincer. 1999. The Impact of Mortality Salience on Reckless Driving: A Test of Terror Management Mechanisms. Journal of Personality and Social Psychology 76 (1):35-45.
• Hirschberger, Gilad, Victor Florian, Mario Mikulincer, Jamie L. Goldenberg, and Tom Pyszczynski. 2002.Gender Differences In The Willingness To Engage In Risky Behavior: A Terror Management Perspective. Death Studies 00026 (00002):117-142.
• Jessop, Donna C., Ian P. Albery, Jean Rutter, and Heather Garrod. 2008. Understanding the Impact of Mortality-Related Health-Risk Information: A Terror Management Theory Perspective. Personality And Social Psychology Bulletin 34 (7):951-964.
• Landau, Mark J., and Jeff Greenberg. 2006. Play It Safe or Go for the Gold? A Terror Management Perspective on Self-Enhancement and Self-Protective Motives in Risky Decision Making. Personality and Social Psychology Bulletin 32 (12):1633-1645.
• Miller, Richard L., and Ryan D. Mulligan. 2002. Terror management: the effects of mortality salience and locus of control on risk-taking behaviors. Personality and Individual Differences 33 (7):1203-1214.
• Taubman Ben-Ari, Orit. 2004. Risk Taking in Adolescence: “To Be or Not to Be” Is Not Really the Question. In Handbook of Experimental Existential Psychology, edited by J. Greenberg, S. L. Koole and T. Pyszczynski. New York, London: The Guilford Press.
• Taubman Ben-Ari, Orit, Victor Florian, and Mario Mikulincer. 2000. Does a threat appeal moderate reckless driving? A terror management theory perspective. Accident Analysis & Prevention 32 (1):1-10.

Det er velkjent at mange tyr til religionen i vanskelige eller usikre tider. Nå har forskere funnet vitenskapelige bevis for denne reaksjonen. (Foto: Istockphoto)

I forrige uke ble tre menn pågrepet i Norge, mistenkt for å ha planlagt terrorangrep i samarbeid med det islamistiske terroristnettverket Al-Qaida. Hva kan være grunnen til at mennesker går så langt som til å skade andre for sine religiøse overbevisninger?

Les resten av artikkelen på forskning.no

Interessant artikkel om forskning på terrorisme, religion, angst, død osv på forskning.no. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og måtte kommentere. Artikkelen trer inn i et ulent terreng hvor man ser at religion skaper angst, angst skaper religion, angst skaper ekstremisme, ektremisme skaper angst osv. Dette blir litt av en sirkel.

Uncertainty Management versus Terror Management

Artikkelen presenterer både et såkalt Uncertainty Management-perspektiv, og et såkalt Terror Management-perspektiv. Problemet er at Ian McGregors perspektiv skiller seg grunnleggende fra Terror Management-perspektivet som presenteres i de to andre tekstene det refereres til; Pyszczynski et al. (2006) og Friedman & Rholes (2007). Selv mener jeg at det er mulig å se disse to teoriene i sammenheng (se kapittel 6 i Angst, død og religion), men det er forskerne bak Terror Management Theory helt uenig i – noe de har formidlet både i forskning og til meg personlig da jeg prøvde å antyde dette.

Rike versus fattige

¨Angående at “rike” land er mindre religiøse enn fattige, får en variant av denne påstanden omfattende støtte fra de verdensomspennende World Value Survey, blant annet publisert i boken Sacred and Secular av Pippa Norris og Ronald Inglehart. Her samler de data verden over og hevder å se mindre religiøsitet i post-industrialiserte land. Deres teori knytter dette opp til eksistensiell trygghet – og kan dermed støtte perspektivet til både Ian McGregor og Terror Management.

Norris og Inglehart mener også at dette med eksistensiell sikkerhet kan forklare det evinnelige paradokset med religiøsiteten i USA. Her skylder Norris og Inglehart på at velferdssystemet i USA ikke gir samme eksistensielle sikkerhet som det gjør i andre post-industrialiserte land.

Religion og angst

Det er unektelig en sammenheng mellom religion og angst, slik det presenteres i både Shreve-Neiger & Edelstein (2004) og i artikkelen på forskning.no. Dog yter ikke forskning.no-artikkelen rettferdighet til Shreve-Neiger og Edelstein. Først og fremst presentere Shreve-Neiger og Edelstein at bildet både er mangelfullt og absolutt ikke entydig. En av grunnene til manglende resultater er at forskningen ikke er gjort over lengre tidsperioder, at det er variasjon i antall variabler og at det er ofte en dårlig operasjonalisering av så vel religion og religiøsitet som angst (Shreve-Neiger & Edelstein (2004) 389-392).

De påpeker i deres metastudie at tidligere studier har vist varierende resultater: at religion fører til mindre angst, at religion fører til mer angst og til studier som ikke viser noen sammenheng mellom religion og angst. Overordnet sett er bildet at religion bidrar positivt både til fysisk og mental helse. Noen av fordelene” ved religion summeres opp i (den i mine øyne noe apologetiske) boken Handbook of Religion and Health (2001) og er for eksempel: Håp og optimisme, formål og mening med livet, høyere selvtillit, mindre ensomhet, mindre depresjon og hurtigere rekonvalesens etter depresjon, færre suicidale, færre selvmord og mindre angst (side 288). Dette bildet finner man også i “Religiosity and Mental Health: A Meta-Analysis of Recent Studies” (Hackney, Charles H., and Glenn S. Sanders), “Religion and mental health: evidence for an association” (Koenig, H. G., and D. B. Larson), “Research on Religion and Mental-Health: An Overview of empirical findings and Theoretical Issues (Levin, Jeffrey S, and Linda M Chatters) og “Should never the twain meet? Integrating models of religious personality and religious mental health.” (Maltby, John, and Liza Day)

Extrinsic versus intrinsic

Shreve-Neiger & Edelstein deler (slik det er vanlig innen mye av religionspsykologien) opp i såkalt “intrinsic” og “extrinsic” religiøsitet (fra Gordon W. Allport og Michael J. Ross), og viser hvordan “intrinsic” drar datamaterialet i retning av et ”positivt” forhold mellom religiøsitet og angst – altså at intrinsic religiøsitet bidrar til mindre angst, mens extrinsic religiøsitet bidrar til å forkludre dette bildet ved å virke motsatt – at de som er extrinsic har større problemer med angst (Shreve-Neiger & Edelstein 2004:389-392).

Alt henger sammen med alt

For å koble alle disse sammen kan jeg jo føye til at Terror Management Theory har utført eksperimenter hvor forsøkspersonene har blitt delt inn i kategoriene ”intrinsic” og ”extrinsic” og foretatt eksperimentene etter terror-angrep. (Dette er gjort i artiklene “Terror Management and Religion: Evidence That Intrinsic Religiousness Mitigates Worldview Defense Following Mortality Salience.” (Jonas, Eva, and Peter Fischer) og “Coping With Terrorism: The Impact of Increased Salience of Terrorism on Mood and Self-Efficacy of Intrinsically Religious and Nonreligious People.” (Fischer, Peter, Tobias Greitemeyer, Andreas Kastenmuller, Eva Jonas, and Dieter Frey). Forskningen herfra viser at kun de med ”intrinsic” religiøsitet hadde et religiøst forsvarsverk som beskyttet de mot angsten knyttet opp til døden og/eller usikkerheten.

De som har extrinsic form for religiøsitet har altså ikke et ”like velfungerende” forsvarsverk mot dødsangsten (Jonas og Fischer) og man ser det igjen i angst-statistikken til Shreve-Neiger og Edelstein. Man ser også at man reagerer ”religiøst” etter dødelighetspåminnelser som terrorangrep (Jonas og Fischer), noe som underbygger påstanden til Norris og Inglehart om at de som bor i krigspregede området er mer religiøse enn de som bor i for eksempel fredelige Norge.

Religiøs “fundamentalisme” (tar ikke begrepsdiskusjonen nå) er ofte linket opp mot fordommer mot en eller flere utgrupper. Eksemplene er ikke vanskelig å finne. Nå sist var det nyhetene om en Jesus-milits som rettet skytset mot Obamaadministrasjonen og amerikanske politifolk som var regjeringens fotsoldater. Ved å drepe politifolk og bombe begravelsen skulle de på sikt ta over USA. Hvorfor er det slik?

I artikkelen: “The Role of Prejudice and the Need for Closure in Religious Fundamentalism” som nettopp er publisert i Personality and Social Psychology Bulletin sin Online first (forhåndspublisering på nett) får vi presentert et sosialspykologisk svar. De tester eksperimentelt ideen om at fundamentalisme tilbyr en opplevelse av kognitiv sikkerhet og sikre svar, og at fundamentalister beskytter seg mot trusler mot denne sikkerheten ved å ekskludere og diskriminere grupper som tilsynelatende er i konflikt med sin egen tro (sitt eget syn).

Gjennom forskning på religiøs fundamentalisme har forskere, i følge artikkelforfatterne, ganske så konsistent funnet en sammenheng mellom fundamentalisme og et behov trygge kunnskapsstrukturer og en trang til å håndtere usikkerhet. Fundamentalister (og religiøse ellers) er mer dogmatiske, intolerant for flertydighet og inkonsistens, autoritære, og har større behov for å trekke raske slutninger (need for closure) (Se artikkel for referanser, eller en fyldigere diskusjon i min masteroppgave).

Resultatene av eksperimentene viste at “fundamentalisme” (slik forskerne definerte det i sine undersøkelser) er relatert til et behov for epistemisk sikkerhet og stabilitet, og at fordommer er én metode for å beholde den sikkerheten. Når det gjelder “need for closure” var det “closed-mindedness-aspektet” av Need for Closure som predikerte fordommer.

Disse konklusjonene er ikke særlig annerledes enn det som Terror Management Theory sier og som jeg diskuterer en del i funksjonskapittelet i Angst, død og religion. Forskjellen er at Terror management Theory gjør et forsøk på å forklare hvorfor mennesket generelt har et slikt behov for epistemisk sikkerhet, og hvorfor noen har større behov enn andre.

Men altså, les artikkelen The Role of Prejudice and the Need for Closure in Religious Fundamentalism

En Youtube-serie om Ernest Becker og blant annet hvorfor folk historisk sett har hatt så store problemer med å komme overens med hverandre

(Alle snuttene lengre nede)

Da jeg skulle innom Youtube og finne videoer til presentasjonen på Bergen katedralskole kom jeg over en serie med videoer av Sheldon Solomon om Ernest Becker. Sheldon Solomon er en av grunnleggerene og bakmennene bak Terror Management Theory. De to andre er Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski.

I følge dem selv startet arbeidet med denne teorien i 1983, da de etter å ha fullført sine doktoravhandlinger kom over kulturantropolog Ernest Becker (1924-1974) sin ”The Denial of Death” fra 1973 (Solomon, et al. 2004: 14). Umiddelbart mente de å ha funnet et motiv bak all merkelig oppførsel beskrevet av sosialpsykologiens adferdsparadigme og en årsak til alle skjevhetene og tendensene i tenkning beskrevet av det sosialkognitive paradigmet (Solomon, et al. 2004: 14). I deres egne fremstillinger av begeistringen de følte da de leste denne boken virker det som om de fikk en åpenbaring. Responsen de mottok da de konkretiserte Becker sine tanker og presenterte dem for ”The Society for Experimental Social Psychology” i 1984 var likevel langt fra hallelujarop og begeistring:

The American Psychologist rejected our first formal presentation of TMT with a one-line review: ”I have no doubt that these ideas are of absolutely no interest to any psychologist, alive or dead” (Solomon, et al. 2004: 15).

Forklaringen som Solomon, Greenberg og Pyszczynski hevder at de senere fikk, var at teorien aldri kunne oppnå kredibilitet i de psykologiske fagmiljøene hvis den ikke var eksperimentelt testet. Read the rest of this entry »

I dag har jeg vært på besøk på Bergen Katedralskole og holdt en presentasjon om psykologi og religion for to psykologiklasser. De deltar alle i “Holbergprisen” i skolen, og har valgt oppgaver innenfor dette temaet.

Jeg hadde ikke en rigid plan for hva som skulle presenteres, men hadde en grovskisse over aktuelle tema. Inneldningsvis ble det  litt sammensuriumsk om psykologi generelt, før det blir fokus på sosialpsykologi og eksperimenter. Deretter er det tid for det jeg selv driver mest med, nemlig Terror Management Theory, religonspsykologi og kognitiv religionsvitenskap.

Her har jeg lagt ut litt referanser og lignende til en del av det vi snakket om, samt ting som kan være aktuelle. Hvis noen hadde ventet en sammenhengende  innlegg her, så får jeg beklage, dette er mest ent for å samle en del videoer og linker på ett sted. De som var på presentasjonen vil kjenne konteksten. Dere andre får bare nyte filmene…

Read the rest of this entry »

A meta-analysis was conducted on empirical trials investigating the mortality salience (MS) hypothesis of terror management theory (TMT). TMT postulates that investment in cultural worldviews and self-esteem serves to buffer the potential for death anxiety; the MS hypothesis states that, as a consequence, accessibility of death-related thought (MS) should instigate increased worldview and self-esteem defense and striving. Overall, 164 articles with 277 experiments were included. MS yielded moderate effects (r =.35) on a range of worldview- and self-esteem-related dependent variables (DVs), with effects increased for experiments using (a) American participants,(b) college students,(c) a longer delay between MS and the DV,and (d) people-related attitudes as the DV. Gender and self-esteem may moderate MS effects differently than previously thought. Results are compared to other reviews and examined with regard to alternative explanations of TMT. Finally, suggestions for future research are offered.

Som om ikke det ikke var nok med et spesialnummer om religionsteorier, så er det nå også på vei en artikkel til Personality and Social Psychology Review som presenterer en meta-analyse av TMTs forskning de siste 20 årene, med særlig fokus på dødelighetspåminnelseseksperimentene (Mortality Salience): Two Decades of Terror Management Theory: A Meta-Analysis of Mortality Salience Research.

164 av TMTs empiriske studier med til sammen 277 eksperimenter er evaluert og analysert, og de kommer godt ut av det med r = .35, noe som er blant de øverste 25% for psykologi generelt, og øverste 20% for sosialpsykologi. Det ble plutselig mye lesning her…

Jeg maser mye om Terror Management Theory (TMT). I stedet for alt maset, kunne jeg egentlig postet denne traileren fra den anbefalingsverdige dokumentaren om de. Filmen heter Flight from Death. The Quest for Immortality, og den gir et raskt og (for) enkelt innblikk i noen av tankene bak Terror Management Theory. Read the rest of this entry »