På vei mot selvtillit

I dagens Bergen Tidende skrev jeg en kronikk om selvtillit, død, bilkjøring og høye dødstall blant unge menn:

Mens dødstallene på norske veier generelt går ned, stiger de blant ungdom. Verst er det for guttene, som står for fire av fem dødsfall blant de unge. Hvorfor ser man ikke de samme tendensene blant unge som blant voksne? Hvorfor hjelper ikke økt veistandard alle, og hvorfor påvirker ikke holdningsskapende arbeid likt?

Ett av svarene finner man i forskning som viser hvordan selvtillit og frykten for å dø påvirker muligheten for risikoadferd. Sosialpsykologisk forskning viser nemlig at i spesielle tilfeller kan informasjon om at det er livsfarlig å råkjøre faktisk føre til at enkelte tar større risiko i trafikken. Den samme forskningen viser at dette gjelder dem som knytter bilkjøring til opplevelse av mestring og selvtillit. Dette er fortrinnsvis unge menn, men tendensen i de unge mennenes statistiske disfavør forsterkes også av at unge kvinner statistisk sett ikke responderer på samme måte på frykten for å dø.

Les hele kronikken via bt.no

Les mer om Terror Management Theory på en egen side her på bloggen.

En liten kortversjon får man også i traileren til filmen Flight From Death: The Quest for Immortality som handler om Terror Management Theory:

YouTube Preview Image

En bra film, som kan lånes av meg hvis noen skulle ønske det.

Flere relevante artikler knyttet til kronikken er:

Et Terror Management Theory-perspektiv på vold, krig og menneskers frykt for å være dyr

Har meg en oppdatering på Terror Management Theory-fronten, og noen flere artikler har dukket opp. Den ene er av en for meg helt ny Terror Management Theory-figur, Matt Motyl, som er en PhD-student fra University of Virginia. Artikkelen heter ikke mindre enn: “When Animals Attack: The Effects of Mortality Salience, Infrahumanization of Violence, and Authoritarianism on Support for War” og er prepublisert på nett nå i september 2009. Matt Motyl ser ut til å ha jobbet en del sammen med Tom Pyszczynski, som er en av de tre som opprinnelig utviklet Terror Management Theory på midten av 80-tallet (de to andre var Jeff Greenberg og Sheldon Solomon). Opptreningen til Motyl skulle dermed være den beste (rent TMT-messig). Nylig har han også publisert en artikkel i boken Terrorism and Torture: An Interdisciplinary Perspective sammen med Pyszczynski kalt “The cycle of righteous destruction: a Terror Management Theory perspective on terrorist and counter-terrorist violence” (mye terror i den tittelen).

En gjennomgang av det Motyl har eksperimentert med (faglig sett, privat vet jeg ikke) tyder på at det er mye kropp, død og menneskers frykt for sin egen dyriskhet han har drevet med. Dette er en egen forskningsgren av Terror Management Theory som jeg har et litt ambivalent forhold til. Eller ambivalent er vel kanskje feil, jeg har et skeptisk-positivt-pinlig forhold til dette. Skepsisismen og pinligheten stammer fra at dette er blant den mest psykodynamiske forskningen på Terror Management Theory. Det vil si, resonnementet er av en ganske psykodynamisk karakter. Jeg ser liksom hva de viser med eksperimentene sine, men jeg kjenner at det nesten er slik at jeg må velge å tro på det eller ikke. Forresten, hvem prøver jeg å lure? Alt TMT-materiale er vel egentlig psykodynamisk fundert. Og alt krever vel egentlig litt tro

Jaja. Litt småskeptisk uansett, men positiv. Dette er nemlig forskning, som presenterer resultater ingen andre teoretiske og eksperimentelle tilnærminger enn Terror Management Theory klarer å redegjøre for. Continue reading