Velferdsentreprenører eller velferdsprofitører?

Dette innlegget er nummer 4 av 4 i serien 60° nord, 5° øst

Forskjellen mellom de som betrakter private barnehageeiere som velferdsprofitører og velferdsentreprenører illustrerer godt forskjellen på sosialister og liberale.

Det var kanskje små ting som gjorde at jeg en vakker dag i hine hårde dager konkluderte med at jeg var liberal og ikke sosialist. Men for å være ærlig så er det vel fortsatt slik at sosialisten i meg popper frem en gang i blant, spesielt på regntunge dager. Heldigvis hjelper det ofte med en klem, en sjokolade eller en matchvinnende perle fra Haugen i det åttifjerde, så er jeg en glad liberalist igjen.

Som liberal vil jeg jo selvsagt aldri kunne stemme Sosialistisk Venstreparti, og det er delvis med vemod jeg må konstatere at det heller ikke kan være et såkalt nummer to-parti for meg. Men sympatien med de er absolutt tilstede, vi deler et ønske om å gjøre vel for folk og fe og natur, og jeg ønsker dem alt godt i arbeidet.

Noen grunnleggende forskjeller, som i hvilken grad vi lar oss irritere over at noen tjener penger, og i hvor stor grad vi mener det er viktig å spille på lag med faktorer som motiverer mennesker til handlingene sine, forplanter seg som vesentlige forskjeller for praktisk politikk for eksempel i synet på markedsøkonomi.

Det som jeg synes godt illustrerer den (egentlig lille) lille forskjellen som skaper en avgrunn mellom meg som liberal og en sosialist er måten vi ser på personene som driver private barnehager. «Velferdsprofitører» som SV vil kalle de. «Velferdsentreprenører» som jeg synes er en mye bedre betegnelse. I dette tilfellet sliter jeg voldsomt med å akseptere den sosialistiske tilnærmingen.

Først og fremst stusser jeg jo over forakten for de som investerer penger i noe av det viktigste vi gjør i samfunnet. Burde vi ikke motivert flere til å investere penger og innsats i et område som er så viktig? Eller er det bedre at de investerer i eiendoms- og byggeprosjekter med tvilsomme kontrakter? Jeg tror jeg foretrekker en barnehageentreprenør foran en eiendomsutvikler når som helst.

Jeg klarer heller ikke å forstå at det er et problem at noen tjener penger på å drive barnehager så lenge evalueringene tilsier at kvaliteten er vel så god i de private, det koster det offentlig mindre penger, og arbeids- og pensjonsvilkårene er like gode. Penger går jo ikke til spille når det offentlige ville brukt like mye på de samme tjenestene. Dette skal jeg ikke bruke for mye tid på, les i stedet denne teksten,  men av en eller annen grunn kan private barnehage-eiere drive med samme kvalitet, samme arbeidsvilkår og bedre pensjonsvilkår samtidig som de tar ut noe utbytte. Dette har vært helt avgjørende for full barnehagedekning, og det er ingen grunn for å gå til krig mot de aktørene nå.

Her er en video fra da Trine Skei Grande debatterte dette.