En større og mindre verden

Jeg vil gjøre verden litt større, og litt mindre. Gir det mening?

Jeg hørte på politisk valgkvarter på NRK P2 at Hadja Tajik hadde vunnet den uhøytidelige slagordkonkurransen fra P2s politiske sommerportretter. «Stille krav. Stille opp» var hennes forslag. Mange dårlige var det også. Såpass dårlige at jeg dristet meg til å tenke på mitt eget.

Jeg tror jeg ville sagt at jeg ønsker å gjøre verden litt større, og litt mindre.

Kanskje treffer jeg ikke helt kriteriene for et godt slagord, men det fanger litt av hva jeg ønsker å gjøre som politiker. Jeg vil faktisk gjøre verden litt større, og litt mindre.

Jeg ønsker meg et større, åpnere, rausere og mer mangfoldig samfunn med mer internasjonalt samarbeid og handel. Vi bør rive murer, ikke bygge de. Jeg setter stor pris på økende grad av samhandling, påvirkning og gjensidighet mellom folk og stater innenfor økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Dette reduserer betydningen av avstander og statsgrenser, og jeg liker det. Jeg merker at dette er blitt stadig viktigere for meg etter Brexit, Trump, Putin og Le Pen. Gi meg heller en Emmanuel Macron eller en Justin Trudeau.

Samtidig er jeg veldig opptatt av de nærmiljøene som vi vokser opp i, jeg ønsker meg en barnehage som ser hvert enkelt barn, en skole som tilpasser seg elevenes behov og en by og bydeler hvor du kan gå eller sykle til det meste. Jeg er opptatt av nærhet til beslutninger, og ønsker å flytte makt fra stat til regioner og til kommuner og jeg ønsker meg mer nærdemokrati i byene. Jeg ønsker at hver enkelt skal ha større innflytelse over seg selv og sine omgivelser. Men selv om våre nærområder skal være nære, ønsker jeg ikke at de er smålige. Rolland, Åsane og Bergen skal være små nok til at du får den hjelpen du trenger, at du får tak i det du har bruk for og at du har innflytelse på omgivelsene, men stor nok, raus nok, åpen nok, til at det ikke betyr noe hvilke hudfarge, legning eller klær du har.

Jeg synes vi skal omfavne globaliseringen, men samtidig være opptatt av å styrke tilhørigheten og trivselen i de miljøene vi lever våre liv. Noe er kanskje oppgaver for nasjonale politikere, andre for oss lokalpolitikere. Men arbeidsdelingen til tross, så henger det sammen. Jeg liker i hvert fall å tro det. Jeg putler mye med de små tingene i politikken. Som å kreve at utbygger legger til rette for strømuttak til elbil når et utbyggingsprosjekt skal godkjennes. Eller hvordan matpausen organiseres i bergensskolen. Likevel er jeg opptatt av å mene noe om verden, og forsøke å bidra til et bedre storsamfunn.

Vi kan selvsagt kle på oss bunad og snakke om vafler, brunost og “norske” verdier som noen mener er truet. Vi kan øke tollvern, kritisere afrikansk får i kålen, melde oss ut av EØS og Schengen. Vi kan putte på en ekstra K i RLE. Vi kan se bort fra vårt felles internasjonale ansvar for klima. Vi kan ha passkontroll av alle på grensene våre. Vi kan bli flinkere til å lære de unge andre vers av nasjonalsangen. Vi kan iscenesette pilgrimsferd eller ha krav til hva folk får ha på hodet eller rundt halsen. Vi kan oppfordre lærere, naboer og venner til å angi flyktningbarn. Det er kanskje en naturlig respons for mange, men jeg får altså litt fnatt av det. Jeg vil møte nasjonalisme med mer internasjonalt samarbeid. Jeg vil møte proteksjonisme med mer frihandel. Møte smålighet med raushet.

Selvsagt kan globaliseringen medføre at noe av “vår” kultur viskes ut eller blandes, men vi kan også se kreative nyskapinger og at det lokale blomstrer og får seg et internasjonalt marked. Aldri har import-øl vært lettere å få tak i, aldri har lokale mikrobryggerier eller håndverksbryggerier laget og solgt mer og bedre øl. Det kan vi skåle i, 0og det kan vi skåle for.

Bottoms up for en litt større og litt mindre verden.

Relaterte poster i samme kategori

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *